Mamma falt om rett foran øynene mine

[AnonymBruker]

Hei. Ikveld opplevde jeg noe som gjorde meg mildt sagt livredd. Moren min har vært oppegående og fin hele dagen, men når hun gikk forbi meg på kjøkkenet begynte hun plutselig å lage rare lyder. Hørtes nesten ut som hun ropte au, hun krøkte seg og lagde rare bevegelser før hun falt om på gulvet. Jeg ropte og skrek, livredd for å miste mammaen min. Jeg er 20 år og lillesøster på 15 år var hjemme ilamme. Vi har tidligere mistet faren vår til hjerneblødning. Det tok meg to sekunder å ringe ambulansen, mens jeg løp ut etter hjelp. Der stod to naboer som hjalp oss med glede. Jeg var helt ifra meg og klarte ingenting. Livredd for å miste min eneste forelder. Nå ligger mamma på observasjon på sykehuset. Blir sjekket for epilepsi siden hun hadde store kramper etterpå. Hun husker absolutt ingenting! I starten og to timer etterpå husket hun ikke dato eller årstall, men hun husket sin egen bursdag. Hun kunne ikke si det var fredag. Hun virker helt oppegående, men jeg klarer ikke få ro i sjela. Jeg tør ikke dra fra henne, vil ikke dra på jobb. Tør ikke la henne være alene hjemme når hun endelig kommer hjem. Er så utrolig redd for at noe skal skje også er ingen av oss hjemme. Er det noen som har noen tips til meg? Det var helt forferdelig å se henne slik foran meg. Jeg var bare en halv meter unna henne når det skjedde. Jeg så alt sammen og føler meg traumatisert. Jeg er hjemme nå med kjæresten og lillesøster. Vi snakker om tinh og koser oss, men med en gang jeg tenker over situasjonen høres jeg lydene og ser alt om igjen. Jeg er så fortvilet...

Anonymkode: 1e6fa...52c

[Testosteron]

Så lenge hun er på sykehuset er hun i gode hender, og legene vil informere henne om hva som skjedde i dag og hva hun må gjøre for å unngå lignende i framtiden. Snakk med moren din når hun kommer hjem igjen

[Drikkeflaska]

Kanskje du kunne få snakket med en lege eller sykepleier som behandler moren din og få snakket om hvordan du opplevde det og hva du bekymrer deg for? Bare be om en liten samtale? 

[AnonymBruker]

Du kan nå trøste deg med at hun er i gode hender:) Nå skriver du litt usammenhengende(forståelig nok!), men det høres ut som et epilepsi anfall. Det hadde min far en gang, hørte ham rope, så deisa han i gulvet, krampet/spasmet, og jeg løp for å ringe ambulansen(jeg var 16 og visste ikke hva epilepsi var en gang, jeg trodde han kvaltes). Han våknet før ambulansen kom og kunne heller ikke gjøre rede for når han var født, hvem jeg var(som satt i en dam av tårer helt i fra meg Hvem er dette hysteriske kvinnfolket liksom??). Men det hele endte nå med at det ikke var noe farlig og han har ikke diagnose med epilepsi i dag. Det var såvidt jeg forstod er dette noe hvem som helst kan få i løpet av livet uten at det er snakk om noen diagnose. Så det trenger ikke være verre enn det:) 
Men om du uroer deg, ring og snakk med en av sykepleierene/legen:)

Anonymkode: 4b2a1...2f3

[spinelli]

Syns det er litt rart at ingen tar seg av deg og søsteren din oppi dette.. Tror du kan spørre om å få snakke med noen fagfolk på avdelingen der moren din er? Det er jo fælt å sitte igjen med sånne inntrykk  Syns du skal prøve å ta dine følelser på alvor, sånn at det ikke henger igjen i deg.

 

Syns for øvrig du var veldig flink og handlet helt riktig <3 Lykke til.

[AnonymBruker]

Du kan nå trøste deg med at hun er i gode hender:) Nå skriver du litt usammenhengende(forståelig nok!), men det høres ut som et epilepsi anfall. Det hadde min far en gang, hørte ham rope, så deisa han i gulvet, krampet/spasmet, og jeg løp for å ringe ambulansen(jeg var 16 og visste ikke hva epilepsi var en gang, jeg trodde han kvaltes). Han våknet før ambulansen kom og kunne heller ikke gjøre rede for når han var født, hvem jeg var(som satt i en dam av tårer helt i fra meg Hvem er dette hysteriske kvinnfolket liksom??). Men det hele endte nå med at det ikke var noe farlig og han har ikke diagnose med epilepsi i dag. Det var såvidt jeg forstod er dette noe hvem som helst kan få i løpet av livet uten at det er snakk om noen diagnose. Så det trenger ikke være verre enn det:) 
Men om du uroer deg, ring og snakk med en av sykepleierene/legen:)

Anonymkode: 4b2a1...2f3

Jeg har ingen erfaring med epilepsi og ble livredd. Husket selv da faren min datt i gulvet pga hjerneblødning og ble selvfølgelig helt ifra meg da det skjedde. Hun var bevisstløs med kramper i 8 minutter, helt fra jeg ringte ambulansen til de kom :-( 

Anonymkode: 1e6fa...52c

[AnonymBruker]

Syns det er litt rart at ingen tar seg av deg og søsteren din oppi dette.. Tror du kan spørre om å få snakke med noen fagfolk på avdelingen der moren din er? Det er jo fælt å sitte igjen med sånne inntrykk  Syns du skal prøve å ta dine følelser på alvor, sånn at det ikke henger igjen i deg.

 

Syns for øvrig du var veldig flink og handlet helt riktig <3 Lykke til.

Ja jeg skulle ønske noen kunne satt seg ned med oss, spesielt da vi ikke hadde med oss noen voksenpersoner. I tillegg til at vi satt på sykehuset i tre timer uten at noen kom bort til oss :/ Vi begge var livredde og så for oss det verste, det at vi skulle miste moren vår også. Tusen takk for det! Gikk veldig slag i slag alt sammen. Ja kan kanskje få snakket med de imorgen. Tusen takk <3

Anonymkode: 1e6fa...52c

[AnonymBruker]

Hvordan går det med denne? 

Anonymkode: 23672...9ce

[tussi680]

Hei, jeg har epillepsi og disse anfallene er forskjellige fra person til person. Kan berolige deg at om det er denne sykdommen så hadde jeg et akkurat makant et aller første gang jeg fikk det. Husker ingenting,  bare i små glimt, så virker som det er epillepsi.. Men nå er hun på sykehuset og du kan roe deg i første omgang, men jeg vil du skal kontakte sykehuset og snakke med lege og sykepleier om alt du lurer på/ er redd for.