Flytte med barnet - samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Noen som har flyttet til andre siden av landet med barnet etter samlivsbrudd for å bo nærmere egen familie/venner? Hvordan få det til å fungere?

Anonymkode: b1420...087

[Gjest Castielz]

Noe av det mest hensynsløse og egoistiske du kan gjøre, så lenge det ikke er snakk om vold eller kriminalitet fra den andre foreldren, eller at begge flytter.

[AnonymBruker]

La ungen bli med faren sin og flytt hjem til din egen familie, dersom det er det du ønsker. Den ene forelderen bør aldri skilles fra barnet sitt uvillig.

Anonymkode: a29a0...930

[AnonymBruker]

Tilfellet her er at begge foreldre en enige om at mor bør ha barnet, og det er far som ønsker å bryte. Så far skilles absolutt ikke uvillig fra barnet, noe som er veldig sårt. Bruddet kom brått på og jeg er skuffet over at det ikke er et sterkere ønske om samvær fra hans side. Derfor er behovet stort for å flytte tilbake til familie som kan gi mer støtte. Jeg og barnet har lenge hatt lyst til at vi alle 3 skal flytte nærmere besteforeldre og onkler/tanter, men sånn det er nå vil ikke far være med men heller komme seg ut av "A4-fella".

Spør om andre har erfaringer med å bo langt unna den andre forelderen, om det kan fungere. Dette er absolutt ingen lett avgjørelse, hadde jeg vært egoistisk og hensynsløs hadde jeg ikke opprettet en slik tråd i fortvilelse og håp om at det kan finnes en løsning. 

Anonymkode: b1420...087

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres helt rimelig ut. Mye bedre å vokse opp i nærheten av familie og venner enn en far som ikke er særlig interessert. Barn MÅ faktisk ikke ha to foreldre i livene sine som skal gå på bekostning av all annen familie som kunne vært bedre forbilder og omsorgspersoner.

Anonymkode: 79dad...d51

[Rosalie]

Noe av det mest hensynsløse og egoistiske du kan gjøre, så lenge det ikke er snakk om vold eller kriminalitet fra den andre foreldren, eller at begge flytter.

Jepp. Det viktigste for barnet er god og jevnlig kontakt med begge foreldrene, noe man frarøver barnet når man velger å flytte langt (det gjelder både bostedsforelder og samværsforelder).

[Gjest Castielz]

Jepp. Det viktigste for barnet er god og jevnlig kontakt med begge foreldrene, noe man frarøver barnet når man velger å flytte langt (det gjelder både bostedsforelder og samværsforelder).

Vel, nå har TS oppklart hennes grunnlag i en senere post, der det viser seg at barnefar ikke er særlig interessert i samvær, så da er det helt fair å flytte dit hun får mer støtte, mener jeg.

[Cashbah]

Vel, nå har TS oppklart hennes grunnlag i en senere post, der det viser seg at barnefar ikke er særlig interessert i samvær, så da er det helt fair å flytte dit hun får mer støtte, mener jeg.

Betyr det at han er enig i at barnet hans skal bo på andre siden av landet?

[AnonymBruker]

Jeg tok med meg barnet og flyttet flere timer bort fra både min og fars familie (pluss far). Dette var da et barn i barneskolealder, og vi flyttet pga min utdanning. Har ikke opplevd noe problem med det, far er like lite engasjert i samvær som han var da vi bodde nærmere. Fars familie og jeg har fortsatt god kontakt. 

Anonymkode: d3be7...27b

[AnonymBruker]

Betyr det at han er enig i at barnet hans skal bo på andre siden av landet?

Hvilken rolle spiller det? Om far ikke ønsker å ha særlig mye samvær med barnet så må da mor få velge hva som er det beste for seg og barnet uavhengig av hva far mener. Han kan da ikke mene de skal bo i nærheten uten å delta i livet til barnet, da får han slippe de "fri" og la de leve slik de ønsker. 

 

Anonymkode: d3be7...27b

[Cashbah]

Hvilken rolle spiller det? Om far ikke ønsker å ha særlig mye samvær med barnet så må da mor få velge hva som er det beste for seg og barnet uavhengig av hva far mener. Han kan da ikke mene de skal bo i nærheten uten å delta i livet til barnet, da får han slippe de "fri" og la de leve slik de ønsker. 

 

Anonymkode: d3be7...27b

Hva betyr særlig mye samvære? 1x/uken, 1x hver andre helg?

[AnonymBruker]

Bare flytt. Du trenger ikke bli boende der om du ikke vil bare pga at han kanskje vil ha samvær av og til. Du trenger støtte og folk rundt deg, og om han ikke vil bo så langt unna får han flytte etter dere. Slik jeg ser de er det beste løsning for alle tre.

Anonymkode: 727da...4c8

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvorfor du er fortvilet over å skulle flytte fra en barnefar som ikke ønsker samvær med barnet sitt. Har han ikke samvær, og han ikke ønsker det er det bare å flytte.
Men jeg misstenker at han har samvær med barnet, men at du har mest, og at det er derfor du er fortvilet. Og har han samvær med barnet synes jeg det er helt feil å ta i fra både han og barnet mulighet til en relasjon. Det er hans barn også.

Anonymkode: be833...5a7

[Peter007]

Tilfellet her er at begge foreldre en enige om at mor bør ha barnet, og det er far som ønsker å bryte. Så far skilles absolutt ikke uvillig fra barnet, noe som er veldig sårt. Bruddet kom brått på og jeg er skuffet over at det ikke er et sterkere ønske om samvær fra hans side. Derfor er behovet stort for å flytte tilbake til familie som kan gi mer støtte. Jeg og barnet har lenge hatt lyst til at vi alle 3 skal flytte nærmere besteforeldre og onkler/tanter, men sånn det er nå vil ikke far være med men heller komme seg ut av "A4-fella".

Spør om andre har erfaringer med å bo langt unna den andre forelderen, om det kan fungere. Dette er absolutt ingen lett avgjørelse, hadde jeg vært egoistisk og hensynsløs hadde jeg ikke opprettet en slik tråd i fortvilelse og håp om at det kan finnes en løsning. 

Anonymkode: b1420...087

Selv om begge foreldrene er enige om at barnet skal bo hos mor, er det dermed ikke sagt at barnet ikke skal ha samvær. Litt samvær er bedre enn ikke noe samvær.

Det er omdiskutert hvor vidt det er strid med barneloven å flytte slik som forespeilet her. Dette med bakgrunn i at barna ikke får samvær. Begge foreldrene plikter nemlig til at samvær som er det beste for barna i utgangspunktet skal finne sted. Jeg leser du skiver om far "Så far skilles absolutt ikke uvillig fra barnet, noe som er veldig sårt". Her skriver du om far og ikke om barnet, (Dette er TS. oppfatning- det hele kan være et spill fra far, eller hennes oppfatning.)

I dag er det ikke i strid med barneloven, men hvordan det blir vet en ikke. Forslag nå i høst til endringer i barneloven har tatt opp dette temaet. Nettopp for å sikre barnets beste. Slik det er i dag er det ofte mors beste. Argumenter mot en mer lik rolle for mor og far er ofte mishandling ovs. Dette er svært dårlige argumenter, da de fleste fedre ikke bedriver mishandling av sine barn eller barnets mor. Det er rett og slett "toskete" å stoppe en lovendring som forbedrer barns samvær-vilkår. Det er mulig å lage unntak i  de tilfeller det tilkommer mishandling. Dette er sjelden for alle barna som opplever samlivsbrudd.

Barnelova

§ 42.Barnet sin rett til samvær. 

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

 

Ut fra: Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. 

Er det omdiskutert hvor vidt dagens ordning er i strid med BARNLOVA.

Mange ser på en flytting langt bort fra den andre forelder som et brudd på barns rettigheter.Flytting på denne måten som nevnt her i tråden bør vurderes nøye, og det bør foreligge særskilte grunner til at slik flytting skjer.

Endret 20. november 2015 av Peter007

[Peter007]

.

 

Endret 20. november 2015 av Peter007

[Rotemor]

Hvem som vil skilles har ingen relevans for samværsordningen. Vi er da frie til å være sammen med hvem vi vil.

[Rotemor]

Jeg synes det høres helt rimelig ut. Mye bedre å vokse opp i nærheten av familie og venner enn en far som ikke er særlig interessert. Barn MÅ faktisk ikke ha to foreldre i livene sine som skal gå på bekostning av all annen familie som kunne vært bedre forbilder og omsorgspersoner.

Anonymkode: 79dad...d51

Jeg mener at en vonbroten part sine uttalelser om slikt ikke kan tillegges særlig vekt. ...

[AnonymBruker]

Noen som har flyttet til andre siden av landet med barnet etter samlivsbrudd for å bo nærmere egen familie/venner? Hvordan få det til å fungere?

Anonymkode: b1420...087

Hva er det du egentlig lurer på? Hva er det du skal ha til å fungere?
Det må jo være samværet mellom far og barnet du mener. En far du sier ikke vil ha samvær. Har barnet samvær med far så ikke flytt til en helt annen kant av landet. 
Du har faktisk tatt et valg når du får barn og bosetter deg på en helt annen kant av landet enn der du har vokst opp og har familie og venner. Barnet har krav på en far.

Anonymkode: be833...5a7

[Rosalie]

Vel, nå har TS oppklart hennes grunnlag i en senere post, der det viser seg at barnefar ikke er særlig interessert i samvær, så da er det helt fair å flytte dit hun får mer støtte, mener jeg.

Nåvel. I det innlegget virker TS veldig bitter. Så jeg tviler på at fremstillingen er særlig objektiv. Dessuten vil det å flytte langt ødelegge alle muligheter for at barn og far vil kunne få et godt og nært forhold. Svært mange samværsforeldre utvikler stor interesse for barna sine etter at bruddet har fått satt seg og minimumssamvær er godt i gang.

[AnonymBruker]

Noen som har flyttet til andre siden av landet med barnet etter samlivsbrudd for å bo nærmere egen familie/venner? Hvordan få det til å fungere?

Anonymkode: b1420...087

Eh...av hensyn til det planlagte og ønskede barnet fra begges side så bosetter man seg da i samme nabolag og inngår en 50/50-avtale! 

Anonymkode: 63994...594