Dårlig psykolog!(?)

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være en hobbypsykolog og en psykolog. 
Det er fint å lese seg opp på sine egne diagnoser, det er fint å vite hvordan ting henger sammen. Men, det er forskjell på å si "jeg leste på google at det er sånn og sånn jeg har, så jeg må gjøre det og det". Og å vite at man har angst, og at du vet at det og det er symptomer på angst, og at det å vite om de forskjellige behandlingsmetodene og si "du, jeg leste om xxx, kanskje det kunne funke for meg?". Det er jo positivt, og de fleste psykologen anbefaler vell pasientene om å lese seg opp på sin egen diagnose. 

Det går ei grense et sterd, og i hovedinnlegget så høres det ut som at TS vet alt, fordi h*n har lest seg opp på det. Jeg vet ikke hvem TS er, hvor mye TS har lest seg opp på etc. Så mitt svar er generelt, og skrevet uti fra den setningen om at TS har lest seg opp på dette på fritiden, fordi TS er interessert i det faget. 
Men så klart, man kan fint tro at depresjonen er verst, når psykologen tror at angsten er verst (altså hva hemmer deg mest i hverdagen). Eller det å vite at en viss type situasjoner er verst og trengs mer arbeid, mens psykologen mener det er noe heeelt annet. En psykolog skal høre på pasienten, hobbypsykolog eller ei. 
Det å gå inn til psykolog og si "jeg vet ikke" til alle spørsmål er bortkastet tid og energi, for begge parter. 

Det å ha litt selvinnsikt er bra, og man kommer langt ved å se og innrømme ting som du trenger hjelp med. 
Det å ha en viss aning over sin egen diagnose er også bra. 

Men det å gå inn til en psykolog og tro at du er like flink i faget som han, fordi du har googlet "angst" et par ganger. Det går ikke, det å leke hobbypsykolog og tro at du er flinkere enn de du søker hjelp til, det går ikke. Da må du altså slutt å leke hobbypsykolog og fokusere på å være en pasient og samarbeide med psykologen. 
 

Det er det FRYKTELIG mange pasienter som gjør. Selv om det er fullstendig banalt det pasienten sier er det viktig å ta det seriøst og heller forklare på en ordentlig måte at disse forestillingene ikke stemmer. 

Jeg tolker det ikke dithen at TS svarer "jeg vet ikke" på alle spørsmålene til sykepleieren og er av den oppfatning at hun er like god i faget. Det virker heller ikke som TS vet alt, men at hun har en formening om hennes egne plager, noe som er helt vanlig blant pasienter. Pasienter søker opp på nettet etter mulige diagnoser og behandlingstiltak da det er så lett tilgjengelig. Dette må helsepersonell møte på en real måte. 

Anonymkode: d255a...bbe

[AnonymBruker]

Slik blir det når man ansetter sykepleiere til å gjøre jobben til psykologer. Det er billigere vettu, så da er det ikke så nøye om pasientene må lide! 

Ikke et vondt ord om sykepleiere, men de har ikke samme kompetansen som psykologer. Dessuten ser det ut til at skjemavelde er i ferd med å ta for mye over.

Jeg synes du skal spørre om du kan få noen andre. Ellers så får du bare slutte og prøve å finne en psykolog med avtale (evt betale alt selv om du er rik nok).

Anonymkode: 45e3e...41a

[AnonymBruker]

Jeg opplevde akkurat det samme en gang, dog av en psykolog på et dps. Dette er mange år siden. Det ble gjort et stort nummer av min sosiale angst og det var slike skjemaer og ta kekart ver hva man føler, tenker og handler og ulike alternativer. Sånn er kognitiv terapi, det kan bli veldig skjematisk og mekanisk.

Det viste seg at jeg hadde en langt alvorligere diagnose, flere faktisk. Jeg har best erfaring med spesialisert behandling for personlighetsforstyrrelse, samt privatpraktiserende psykologspesialist eller psykiater med refusjonsrett som jobber mer psykodynamisk, ikke koognitivt. Jeg føler også relasjonen man får til behandler er veldig viktig for å få utbytte av behabdlingen, og det kan bli vanskelig å få en god relasjon når skjemaene er i veien hele tiden. 

Håper du finner en behandling som passer deg bedre.

Anonymkode: 2f9da...292

[Gjest snoopy_93]

Da jeg fikk mine diagnoser hos psykolog fylte jeg ut skjema kanskje to ganger og resten var veldig relatert til øvelser jeg skulle gjøre osv. Nå som jeg går hos en annen psykolog som er mer på "ut i arbeid"-fronten så føler jeg at jeg får MYE mer hjelp enn jeg noen gang har fått. Nå spør hun dirrekte hvordan jeg er i div situasjoner, hva jeg gjør (i forhold til trygghetsstrategier) og hvordan jeg reagerer på ting osv. Så etter hun opp en slags plan på øvelser jeg burde gjøre neste gang jeg er i en situasjon som er relevant. 

Det går også i "Hvordan har det gått siden sist?" "Hva har du opplevd?" "Har du fått trent på "tigeren" i forhold til grubling?" osv. Så forteller jeg hvordan det har gått, hva jeg ønsker å trene mer på osv. 

Hadde blitt tussete av mye papir "arbeid" i en slik setting.. Greit nok å kartlegge hvor en er nå i forhold til da man startet, men om det er det samme hver eneste time hadde jeg ikke giddet fordi jeg ikke hadde fått noe ut av det.

[Gjest Uhumskheter]

Hun høres akkurat ut som min! Jeg har hatt tre. Det er som om psyk.sykepleiere har fått en manual som de følger til punkt og prikke alle sammen, for alt er helt likt med masse skjemaer og tankekart.

Men det som er positivt, er at de jobber som team. Men en psykolog så har du gjerne kun en psykolog. Men med psyk.sykepleier får du et helt team som samarbeider.

[AnonymBruker]

Dette er dessverre min erfaring også. Det er mangel på psykologer, så da ansetter de sykepleiere på DPS. Mange er sikkert flinke, men det er ikke til å komme fra at en psykolog har en mye lengre og spesialisert utdanning. Gikk til sykepleier lenge, ble ikke bedre, snarere tvertimot. Så flyttet hun, fikk ved en tilfeldighet psykolog, og vips! Da skjønte jeg hva ordentlig behandling og terapi var. Sykepleieren var ikke kvalifisert til å hjelpe meg ihvertfall

Anonymkode: 2d17e...c6f

[Gjest takinova]

ajarRun skrev (På 19.11.2015 den 13.51):

Hvorfor i allverden har du en sykepleier? De er jo glorifiserte vaskehjelper. Få deg en skikkelig psykolog. Selvsagt kan du bytte dersom hun er inkompetent. 

Og hva er en familieterapeut da?