AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #1 Skrevet 19. november 2015 Jeg har det siste halvåret gått til psykolog pga. angst. Dette er gjennom det offentlige, og hun er vel strengt tatt ikke psykolog (hun er spesialsykepleier).Siden jeg startet i terapi har jeg hatt en jevnt over dårlig følelese overfor denne dama. Jeg skjønner at man i starten må fylle ut skjemaer og tester, men dette har vært et skjemahysteri hele veien. Hver gang er det nye skjemaer som skal krysses ut, og jeg ser ikke meningen med det lenger. Hun framstår som svært snever i sin tankegang, og jeg føler hun har plassert meg i en psykologisk "bås" som hun nå baserer alle timene sine på. Hver gang tar hun fram det samme tankekartet som hun bruker på andre pasienter, og hun vil kun snakke om det hun selv synes er relevant for "båsen" hun har puttet meg i. Hun snakker ofte om automatiske negative tanker, noe jeg tror kan være nyttig. Men hun spør meg alltid hva jeg føler på nytt og på nytt helt til jeg svarer det som passer inn i tankekartet hennes over automatiske negative tanker. Og når jeg fyller ut skjemaer takler hun veldig dårlig at jeg har avgitt "motstridende" svar, og mener at dette ikke passer inn for diagnosen hun har satt på meg. Jeg er personlig interessert i psykologi og hvordan hjernen fungerer, og leser derfor en del på fritiden om dette. Derfor føler jeg kanskje ekstra på at hun ikke vil snakke om det jeg tror er viktig. Jeg har flere ganger sagt hva jeg tror om min diagnose, men hun hører ikke på meg. Men kanskje tar jeg helt feil? Hva er deres erfaringer med å gå til psykolog? Skal jeg bare godta den "behandlingen" hun har bestemt seg for? Har jeg for høye forventninger? Anonymkode: 05483...e52
minister-mio Skrevet 19. november 2015 #2 Skrevet 19. november 2015 Hun er psykolog, men ikke psykolog? Og hun har satt diagnose?dette høres rart ut, men kan du ikke bytte? 2
Gjest ISeeYouCreep Skrevet 19. november 2015 #4 Skrevet 19. november 2015 (endret) . Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤
ajarRun Skrevet 19. november 2015 #5 Skrevet 19. november 2015 Hvorfor i allverden har du en sykepleier? De er jo glorifiserte vaskehjelper. Få deg en skikkelig psykolog. Selvsagt kan du bytte dersom hun er inkompetent. 2 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #6 Skrevet 19. november 2015 Dårlig psykolog, wom ikke er en psykolog, egentlig, eller vanskelig pasient? Pasient som egentlig ikke er pasient, men hobbypsykolog? Her er litt å reflektere over. Anonymkode: 24e9c...b8f 4
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #7 Skrevet 19. november 2015 Vedkommende du går til er ikke psykolog. Hun er spesialsykepleier, antakeligvis spesialisert seg innenfor psykatri. Det er viktig å erkjenne denne forskjellen da sykepleiere på langt nær har den samme dybdekunnskapen som psykologer (eller psykiatere). Sykepleiere er kompetente de også og kan bidra til mye viktig arbeid, men bakgrunnen har svært mye å si for hvordan man nærmer seg og behandler en pasient. Det er selvsagt individforskjeller også. Ettersom du ikke er fornøyd med vedkommende du går til vil nok ikke samtalene ha noe særlig stor nytteverdi for deg. Det er viktig at samtalene er pasientrettet. Dette virker jo til å være rettet mot skjemaene, i hvertfall i følge din oppfatning. Dersom jeg skulle ha oppsøkt noen ville jeg definitivt ha oppsøkt enten en psykolog eller en psykiater. Anonymkode: d255a...bbe 2
Gjest ISeeYouCreep Skrevet 19. november 2015 #8 Skrevet 19. november 2015 (endret) . Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #9 Skrevet 19. november 2015 Hun er psykolog, men ikke psykolog? Og hun har satt diagnose?dette høres rart ut, men kan du ikke bytte?TS her. Legen sa jeg skulle gå til psykolog på DPS, men havnet hos en spesialsykepleier som holder til på samme avdeling som psykologene. Slik jeg forstår det har hun flere pasienter enn meg. Hun sa at diagnosen var satt i samarbeid med et team eller noe lignende. Anonymkode: 05483...e52
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #10 Skrevet 19. november 2015 Dårlig psykolog, wom ikke er en psykolog, egentlig, eller vanskelig pasient? Pasient som egentlig ikke er pasient, men hobbypsykolog? Her er litt å reflektere over. Anonymkode: 24e9c...b8fEn sykepleier er ikke en psykolog. De aller fleste pasienter har egne tanker om egne plager, og for de aller fleste er det viktig for dem å fortelle om dette. Som helsepersonell er det viktig å lytte selv om det pasienten sier ikke nødvendigvis er riktig. Anonymkode: d255a...bbe 2 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #11 Skrevet 19. november 2015 Og et tips, slutt å leke hobbypsykolog. La en skikkelig psykolog ta seg av den biten. En kirurg operer ikke på seg selv Det som er så komplisert med angst og psykiske ting er at ting er ikke bare svart-hvit. Du kan ende opp med å bli blendet av det du leser og lærer. Du ødelegger for deg selv. Placebo er sterkt og kan ødelegge mye også. Så legg hobbypsykologen på hyllen og vær pasient, og la en psykolog være psykolog. Pasienter sitter gjerne med ulike forestillinger og bekymringer om egne plager. Som helsepersonell er viktig å ikke ignorere dette. Det er viktig å lytte og avkrefte disse forestillingene (dersom de ikke stemmer) på en ordentlig og ryddig måte. Dette som TS skriver er faktisk ganske vanlig blant pasienter, både pasienter med fysiske plager og pasienter med psykiske plager. Det er viktig å ta bukt på problemet og ikke bare feie det under teppet. Anonymkode: d255a...bbe 2
Gjest chisandra Skrevet 19. november 2015 #12 Skrevet 19. november 2015 Hvorfor kaller du henne psykolog når hun egentlig er sykepleier?
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #13 Skrevet 19. november 2015 Jeg ville gått til fastlegen og fått henvisning til psykolog. Hvorfor går du ikke til fastlegen og får henvisning til en psykolog?Psykolog og sykepleie er jo to forskjellige utdanninger, og sykepleier driver ikke med terapi eller diagnotisering så vidt jeg vet. Anonymkode: 0207d...f35
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #14 Skrevet 19. november 2015 Hvorfor kaller du henne psykolog når hun egentlig er sykepleier?TS her. Dette er vel en dårlig vane fra min side. Jeg kaller henne sikkert psykolog fordi det er det jeg ble "lovet" av fastlegen og det er den rollen hun skal forsøke å fylle. Anonymkode: 05483...e52 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #15 Skrevet 19. november 2015 Pasienter sitter gjerne med ulike forestillinger og bekymringer om egne plager. Som helsepersonell er viktig å ikke ignorere dette. Det er viktig å lytte og avkrefte disse forestillingene (dersom de ikke stemmer) på en ordentlig og ryddig måte. Dette som TS skriver er faktisk ganske vanlig blant pasienter, både pasienter med fysiske plager og pasienter med psykiske plager. Det er viktig å ta bukt på problemet og ikke bare feie det under teppet. Anonymkode: d255a...bbeSom helsepersonell siiter en og på en unik kunnskap pasienten i dette tilfellet ikke innehar. Hvem vet da best hvilken type behandling som kan gagne pasienten, pasienten selv eller helsepersonellet? psykiatriske sykepleiere jobber ikke selvstendig, men i team på DPS. Der er og lege som er faglig ansvarlig. Lege og team har vurdert hvem som skal være pasienten/ts sin behandler. Det er frivillig å gå til psykiatrisk psykepleier og på DPS. Er ikke ts fornøyd med opplegget er det normalt å si i fra, eller gå tilbake til fastllegen og be om henvisning utenfor DPS. Hvordan skal denne psykiatriske sykepleieren vite at ts er svært misfornøyd med henne og behandlingen ts får? Ts sin behandler sitter neppe og leser og følger opp pasienter via kg. Vi har og bare fått ts sin fremstilling av saken, behandlingsinstitusjonens versjon vet ingen av oss. Anonymkode: 24e9c...b8f 4
Gjest chisandra Skrevet 19. november 2015 #16 Skrevet 19. november 2015 TS her. Dette er vel en dårlig vane fra min side. Jeg kaller henne sikkert psykolog fordi det er det jeg ble "lovet" av fastlegen og det er den rollen hun skal forsøke å fylle. Anonymkode: 05483...e52Få deg en henvisning til en ordentlig psykolog.
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #17 Skrevet 19. november 2015 Hvorfor kaller du henne psykolog når hun egentlig er sykepleier?dette. Behandleren din er psykiatrisk sykepleier. Ikke psykolog. Sannsynligvis prøver hun seg på kognitiv terapi. Alle DPS-er har sykepleiere, sosionomer og vernepleiere med tilleggsutdanning som behandlere. Det begrunnes med at det er viktig med tverrfaglighet. Realiteten er vel at det er billigere med sykepleiere enn med psykologer. Anonymkode: 49596...c17 4
Gjest ISeeYouCreep Skrevet 19. november 2015 #18 Skrevet 19. november 2015 (endret) AnonymBruker skrev (På 19.11.2015 den 14.04): Pasienter sitter gjerne med ulike forestillinger og bekymringer om egne plager. Som helsepersonell er viktig å ikke ignorere dette. Det er viktig å lytte og avkrefte disse forestillingene (dersom de ikke stemmer) på en ordentlig og ryddig måte. Dette som TS skriver er faktisk ganske vanlig blant pasienter, både pasienter med fysiske plager og pasienter med psykiske plager. Det er viktig å ta bukt på problemet og ikke bare feie det under teppet. Anonymkode: d255a...bbe . Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #19 Skrevet 19. november 2015 Som helsepersonell siiter en og på en unik kunnskap pasienten i dette tilfellet ikke innehar. Hvem vet da best hvilken type behandling som kan gagne pasienten, pasienten selv eller helsepersonellet? psykiatriske sykepleiere jobber ikke selvstendig, men i team på DPS. Der er og lege som er faglig ansvarlig. Lege og team har vurdert hvem som skal være pasienten/ts sin behandler. Det er frivillig å gå til psykiatrisk psykepleier og på DPS. Er ikke ts fornøyd med opplegget er det normalt å si i fra, eller gå tilbake til fastllegen og be om henvisning utenfor DPS. Hvordan skal denne psykiatriske sykepleieren vite at ts er svært misfornøyd med henne og behandlingen ts får? Ts sin behandler sitter neppe og leser og følger opp pasienter via kg. Vi har og bare fått ts sin fremstilling av saken, behandlingsinstitusjonens versjon vet ingen av oss. Anonymkode: 24e9c...b8fJeg har aldri hevdet at pasienten vet mer om diagnosesetting og behandling enn helsepersonell. Tvert imot. Det eneste jeg påpeker er at det er mange pasienter som sitter med egne forestillinger og bekymringer om sine egne plager som de gjerne har lyst til å fortelle om. Selv om det ikke nødvendigvis er riktig bør helsepersonell lytte slik at pasienten føler seg hørt og da heller avkrefte disse forestillingene på en redelig måte. En god del av kommunikasjonen foregår nonverbalt. Det handler om å lese pasienten. Kroppsstilling, mimikk etc. kan fortelle svært mye om pasientens tanker selv om pasienten ikke sier det rett ut. Sterk misnøye, usikkerhet og lignende er ikke så vanskelig å tolke. Det er likevel ikke all helsepersonell som legger særlig mye vekt på det. Da kan det selvsagt være vanskelig å forstå pasientens misnøye når man selv ikke sier det. Men hvor mange pasienter er det egentlig som sier det rett ut at man er misfornøyd? Det er ikke mange, og det er derfor den nonverbale kommunikasjonen er så viktig. Anonymkode: d255a...bbe 2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2015 #20 Skrevet 19. november 2015 NasseNøff, det var overhodet ikke meningen å påstå i hovedinnlegget at jeg "vet alt". Jeg vet virkelig ikke alt, og møtte spesialsykepleieren med stor nysgjerrighet og ydmykhet for faget. Det var først etterhvert at ting begynte å skurre. Jeg håper virkelig ikke at jeg fremstår som en pretensiøs know-it-all.TS. Anonymkode: 05483...e52
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå