Leve gjennom jobben?

[AnonymBruker]

Jeg skal ta et valg ang. studie, og kjenner at jeg har lyst å virkelig gjøre en forskjell gjennom jobben. Derfor tenker jeg å ta en menneskerelatert jobb. Men i tillegg til å genuint ønske å gjøre en forskjell, merker jeg en ting: jeg forbereder meg på å kunne "leve gjennom jobben". Altså; jeg vil gjerne ha barn engang, men en må vel ha noe å gjøre når de blir eldre og ikke er 100% avhengig av deg mer, og jeg har familie jeg er glad i men jeg har ikke så mye venner og her jeg bor er det vanskelig å få venner, og når jeg har studert osv har jeg egentlig aldri passa inn. Derfor føler jeg at for å gi mer mening til livet mitt enn fjellturer og hobbyer (og tid med familie da) så må jeg gjøre det gjennom jobben, og i en alder av 23 føles det greit. Synes dere det her høres helt søkt ut eller er det flere som skjønner hva jeg mener?
Leser overalt at man "skal ha en balanse, jobben skal ikke bety alt" men jeg har ikke de greiene som så mange snakker om, og jeg trives ganske bra alene altså så det her er ikke en "Hvordan få venner"-spalte, men om man kan gjøre det på den måten jeg snakker om og typ "leve gjennom jobben" uten å angre seg noe forferdelig

Takknemlig for svar

Anonymkode: 6c0af...768

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. Jobben er viktig for meg. Det er der jeg "leker" meg med utfordringer og der jeg får belønning ved å se fremgang i tingene jeg jobber med. Jeg blir sliten av for mye sosial omgang og er glad i å jobbe selvstendig og konsentrert. Du må finne en balanse, men det er du som vekter hva som er viktigst. Å være sosial med familie og venner når man blir sliten av det (altså for mye sosialt) er ikke bra det heller. Finn det du brenner for og bruk tid på det. Jeg kan ikke få barn, så min fremtid ligger i jobben. 

Anonymkode: 6c64c...8d0