Hvor mye bidrar du som stemor?

[AnonymBruker]

Vi har ett barn hver på 4 og 5 år, begge er her 50%. Vi gjør begge de samme tingene med begge to, det er jo mest praktisk og føles mest naturlig siden de er omtrent like gamle. (F.eks. han leverer begge i bhg, dusjer begge, jeg ordner mat til dem, finner klær til dem, legger dem for å nevne noe.)

Jeg gjør desidert mest, men synes egentlig det bare er koselig. Men det blir jo ikke så mye ekstra jobb når de er på omtrent samme alder, er her samtidig og går i samme bhg. Drømmesituasjon egentlig.

Anonymkode: 26ac2...fca

[frustrert70]

Vi har ett barn hver på 4 og 5 år, begge er her 50%. Vi gjør begge de samme tingene med begge to, det er jo mest praktisk og føles mest naturlig siden de er omtrent like gamle. (F.eks. han leverer begge i bhg, dusjer begge, jeg ordner mat til dem, finner klær til dem, legger dem for å nevne noe.)

Jeg gjør desidert mest, men synes egentlig det bare er koselig. Men det blir jo ikke så mye ekstra jobb når de er på omtrent samme alder, er her samtidig og går i samme bhg. Drømmesituasjon egentlig.

Anonymkode: 26ac2...fca

I TS sitt tilfelle er det jo ikke bare å hjelpe til, der er jo mannen borte kveld etter kveld og hun sitter omtrent alene med ansvaret. Jeg hjelper også til her i huset, men å være alene hjemme hver eneste kveld mens samboer er ute blir ikke aktuelt! 

[AnonymBruker]

I TS sitt tilfelle er det jo ikke bare å hjelpe til, der er jo mannen borte kveld etter kveld og hun sitter omtrent alene med ansvaret. Jeg hjelper også til her i huset, men å være alene hjemme hver eneste kveld mens samboer er ute blir ikke aktuelt! 

Jeg har ikke uttalt meg om TS sitt tilfelle, jeg svarte på spørsmålet "Hvor mye bidrar du som stemor?" Svaret er mye, men jeg nevner også at det ikke er mye ekstra jobb siden de er på samme alder (altså at det ikke blir helt sammenlignbart). De tingene jeg gjør for bonusbarnet gjør jeg jo likevel for mitt eget barn, så da blir det jo bare gjort i samme slengen liksom...

Anonymkode: 26ac2...fca

[galmamma]

Hvorfor tvinges disse barna til en 50/50 ordning når far helt åpenbart ikke har evner eller vilje til å prioritere samværet med sine barn?

Før han fikk samboer - da stilte besteforeldre/slekt opp, nå er det samboeren som skal ta ansvaret. Da forstår ikke jeg hvorfor barna skal være hos far 50% av tiden, det er jo ikke far som har savmæret. For meg virker det da som at eneste grunnet er at mor for all del ikke skal ha hovedomsorgen. Far skal være "likestilt" i fht barna, men i praksis er han egentlig ikke interessert i det. Han er mest opptatt av sine greier, men skal utad framstå som en ansvarlig pappa, fordi han har barna 50%.

Som stemor hadde jeg overhode ikke funnet meg i dette - nettopp fordi fars barn = fars ansvar. Er han ikke villig til å ta det ansvaret, så må samværsordningen endres, han kan ikke bare ture fram og overlate ansvaret til andre.

 

Det er jo dette jeg har prøvd å få frem. Regner med at det KUN er økonomi og stolthet som er grunnen til at far ønsker 50/50. Barna er i alle fall ikke grunnen i dette tilfellet.

[Sol-2]

Men hvorfor skal barna være hos far dersom han ikke skal være sammen med de.. er det greit at stemor legger de hver kveld for eksempel? fordi far er på jobb/trening?

Nei, det synes jeg ikke. Som jeg skrev så synes jeg det er greit innimellom. Det hender også at jeg skal på noe om kvelden om mannen legger sine stebarn. Jeg synes det går en fin linje der, og i TS sitt tilfelle mener jeg at mannen må ta seg litt sammen å bidra mer. 

 

[Sølvi88]

Han velger ikke å jobbe kvelder selv. Før jeg flyttet inn stilte familien opp (besteforeldre og tanter) og passet ungene når han var på jobb. Føler det er rart hvis de skal komme å passe på ungene når han er vekk, og jeg likevel befinner meg i huset. Jeg kan jo ikke bare stikke av heller da jeg har mitt eget barn å ta meg av.

Anonymkode: 8ce9d...236

Ok, da forstår jeg. Men har ikke barna det bedre hos mor da da?

De har annenhver uke nå? Men da skal jo barna i hovetsak være med far og ikke alle andre den uka. Har han ikke tid til å ta seg av barna så mener jeg faktisk at de har det bedre hos mor, og evt far annenhver helg eller noe slikt. Jeg er for 50/50 ordninger i de fleste tilfeller, men når det er snakk om små barn så må faktisk far ta seg tid til denne ordningen eller si den fra seg.

Og jeg synes du er snill som tar deg av de, jeg hadde nok forventet det på et sett og vis også når du har eget barn. Viktig og ikke forskjellsbehandle osv. Men ikke hver dag, dette er faktisk fars ansvar. At du stiller opp innimellom når endene ikke møte er greit. Men ikke hver dag. Det er ikke kun ditt ansvar, får inntrykk av at det var veldig beleilig å få dame i hus for far, som kunne avlaste hans familie. Har han noen gang tatt ansvar for disse barna egentlig?

[Sølvi88]

Jeg forstår ikke hvorfor man velger å bli sammen med en mann som har barn fra før, hvis man ikke skal bidra i forhold til det barnet. Hvordan skal barnet føle seg som en del av familien hvis bare far, og ikke fars eventuelt nye kone gjør noe. Hos oss så reiser mannen med jobben innimellom, da er fortsatt barna hos oss, og jeg får mer tid til alle alene. Dette skjer ikke ofte, men jeg synes det er godt å få tid til å fortsette å bygge gode relasjoner til dem når mannen ikke er hjemme. 

Jeg tror du misforsto hele problemet til TS..

[Sol-2]

Jeg tror du misforsto hele problemet til TS..

Da beklager jeg. Jeg skrev tidligere hva jeg bidro med, men beklager hvis siste innlegg ikke levde opp til det det blir spurt om.

[Sølvi88]

 

Da beklager jeg. Jeg skrev tidligere hva jeg bidro med, men beklager hvis siste innlegg ikke levde opp til det det blir spurt om.

Ikke vet jeg   men hvis du skrev til TS så virker det mer som dette for meg:

Jeg forstår ikke hvorfor man velger å bli sammen med en mann som har barn fra før, hvis man ikke skal bidra i forhold til det barnet. Stemor bidrar mer enn far gjør. Hvordan skal barnet føle seg som en del av familien hvis bare far, og ikke fars eventuelt nye kone gjør noe. Det er omvendt: Hvordan skal barna føle seg som en del av familien når bare stemor, og ikke deres ordentlige far gjør noe.. Hos oss så reiser mannen med jobben innimellom, da er fortsatt barna hos oss, og jeg får mer tid til alle alene. Dette skjer ikke ofte, men jeg synes det er godt å få tid til å fortsette å bygge gode relasjoner til dem når mannen ikke er hjemme. 

Supert at du stiller opp for stebarna dine!  

[AnonymBruker]

Ts her!

Takk for mange gode og reflekterende svar. Mange av dere treffer spikeren på hodet... Ang. Det å gå ned på samvær er ikke mor interessert i, da hun har satt i gang med enda ett kull barn som krever sitt. Det er ofte vi må stille opp i mors uker også. Da er det ofte mannen bytter om på vakter for å bidra for ungene sine. Dette vet jeg inne helt om jeg er komfortabel med... Føler på en måte at mor kan han hjelpe, men i ukene hans får JEG klare meg selv.

At jeg gidder.... Men når man har falt for noen er det veldig vanskelig å gi slipp for noe sånt. Ungene blir jo eldre med åra... Må bare satse på at det blir bedre etter hver

Anonymkode: 8ce9d...236

[AnonymBruker]

Inne=ikke

ts

Anonymkode: 8ce9d...236

[Sunstone]

Jeg ville helt klart hatt en som TS til stemor for mine barn. Det høres ut som en god kjernefamilie som barna er trygge på. Forstår ikke dere som ikke deltar i barnas hverdag! Ser dere da for dere et livslangt forhold med gode relasjoner til barna? Barna er tross alt det viktigste i livet til mammaer og pappaer, så ingenting er viktigere enn at kjæresten er villig til å være en del av livet deres også. (For de aller fleste). Velger du en mann med barn, velger du også barnet. 

Syns du gjør en god jobb ts, er helt sikker på at han setter pris på deg. Men ta en prat med han, og spør om han kan vise det i blant!:)

[Gjest Rux]

Jeg har ingen barn selv, men er stemor til to jenter på 12 og 14. Vi har bodd sammen i halvannet år, og de er her hver tredje uke.
Jeg skjønner godt at du kan føle det er en utakknemlig jobb å være stemor, det har jeg følt på selv flere ganger på tross av at ting fungerer ganske så greit her. Selv syns jeg ting har bedret seg i løpet av det siste halvåret, mye fordi jentene begynner å vise at de setter pris på meg og alt jeg gjør for dem. Jeg bidrar minst like mye som faren, om ikke mer. Jeg står opp sammen med dem om morgenen og lager matpakker osv, og det er oftest jeg som kjører dem på skolen fordi det passer med tiden jeg reiser til jobb, mens far begynner en time senere. Når jeg kommer hjem fra jobb hjelper jeg dem med lekser, spesielt den yngste da hun trenger mye støtte pga lese og skrivevansker. Jeg lager middagen. Aktiviteter er såpass nærme at de kan gå, men er det noe spesielt bytter jeg og far på alt ettersom hva som passer. Men jentene kan også ringe meg mens de er hos mor og spørre om jeg kan kjøre de forskjellige steder dersom ikke mor har mulighet. Det syns jeg er helt i orden.

Jeg har som sagt følt at det er en utakknemlig jobb og at det faktisk kan være litt vondt å stille opp hele tiden uten å egentlig ha noe jeg skulle sagt på de store tingene, men samtidig er jeg så glad i jentene at det er greit likevel. Nå som de har blitt flinkere til å vise at de setter pris på meg (uten at det noen gang har vært noe tema altså) så er det bare koselig. Det kan ikke beskrives hvor glad jeg ble når 12åringen hadde laget et stort lerret med tekst på til meg i bursdagsgave "Du er den beste bonusmoren i verden! Jeg håper du skal være bonusmoren min for alltid" Eller når 14åringen skriver sms en helg jeg var bortreist mens de var her; "Jeg savner deg verdens beste bonusmamma! Elsker deg!" 

Det jeg tror gjør at ting fungerer såpass godt her er at vi alle, både mor, far og jeg, har en god tone og snakker åpent om alt. Vi spiser middager sammen alle sammen og feirer bursdager sammen osv. Mor har vært åpen og inkluderende ovenfor meg fra starten av, og det ser barna. Jeg og far har også en veldig fin åpenhet oss i mellom, jeg vet at jeg kan si fra til han om ting jeg føler og tenker, og han tar seg ikke nær av det selv om jeg klager på ting som har med barna hans å gjøre. Jeg har sagt helt fra starten av at det er hans barn og at jeg forventer at han tar ansvar for dem selv om jeg er her, jeg er ikke her som barnevakt. Det respekterer han, og dermed er det mitt valg og ønske at jeg kjører til skolen og gjør lekser med dem. Jeg tror det er nøkkelen til en fungerende familie med bonusbarn/bonusforeldre. Barna merker om du gjør ting med dem fordi du ønsker det eller fordi du må. Jeg elsker bonusbarna mine og er kjempe stolt over å få være en så stor del av livet dems som det jeg er, og jeg er veldig takknemlig for at min familie (inkludert mammaen) fungerer så godt.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er bare litt interessert i å høre hvor mye dere stemødre der ute bidrar til stebarna deres😊 Skrive gjerne også alder på barna, antall, hvor ofte de er hos dere og hvor lenge dere har bodd sammen som en familie.

Jeg og min samboer har bodd sammen i snart ett år, og jeg føler jeg ble kastet rett inn i en stemorsrolle som kan være veldig overveldende noen ganger. Jeg har ett barn på 3 og han har to på 8 og 11. Vi har dem 50/50, mitt barn er hos far annenhver helg.

Siden far jobber turnus er jeg mye alene med ungene. Står opp med dem hver morgen, hjelper de yngste med å lage matpakke og frokost. Jeg lager middag, vasker klær, hjelper til med lekser, kjører til/fra trening når mannen jobber sent. 

I tillegg trener mannen/driver på med hobbyer to-tre kvelder for uka. Utenom de kveldene jobber han stort sett senvakter. Så da ender jeg opp med å må "legge" alle ungene de kveldene.

Mannen prøver så godt han kan å vise takknemlighet, men stort sett får jeg en sliten og sur mann hjem sent på kvelden etter ungene er lagt. Da er det lite tid for å være kjærester, så jeg føler ikke jeg får noen "belønning" for innsatsen jeg legger i denne familien.

Er dette vanlig "innsats" av stemor i andre familier? 

Anonymkode: 8ce9d...236

Du gjør all jobben og han er borte fra hjemmet og også trener? Kvinner lærer aldri...

Anonymkode: 4bd4d...737

[galmamma]

Ts her!

Takk for mange gode og reflekterende svar. Mange av dere treffer spikeren på hodet... Ang. Det å gå ned på samvær er ikke mor interessert i, da hun har satt i gang med enda ett kull barn som krever sitt. Det er ofte vi må stille opp i mors uker også. Da er det ofte mannen bytter om på vakter for å bidra for ungene sine. Dette vet jeg inne helt om jeg er komfortabel med... Føler på en måte at mor kan han hjelpe, men i ukene hans får JEG klare meg selv.

At jeg gidder.... Men når man har falt for noen er det veldig vanskelig å gi slipp for noe sånt. Ungene blir jo eldre med åra... Må bare satse på at det blir bedre etter hver

Anonymkode: 8ce9d...236

Da skjønner jeg litt mer.. Om mor ikke er interessert i å ha barna mer så er det jo veldig synd i dem Bra at de har deg som stiller opp da. Men når får du trent/dra på besøk?

[AnonymBruker]

Da skjønner jeg litt mer.. Om mor ikke er interessert i å ha barna mer så er det jo veldig synd i dem Bra at de har deg som stiller opp da. Men når får du trent/dra på besøk?

Jeg prioriterer å tilbringe tid med barnet mitt. Trene får jeg gjort hvis jeg har fritimen mellom skole og jobb (i barnehagetiden) 

Ellers så har jeg en fast aktivitet en dag for uka, hvor da samboeren min passer datteren min annenhver uke, hvis han ikke jobber senvakt. 

 

Ts

Anonymkode: 8ce9d...236

[regine]

Jeg ville helt klart hatt en som TS til stemor for mine barn. Det høres ut som en god kjernefamilie som barna er trygge på. Forstår ikke dere som ikke deltar i barnas hverdag! Ser dere da for dere et livslangt forhold med gode relasjoner til barna? Barna er tross alt det viktigste i livet til mammaer og pappaer, så ingenting er viktigere enn at kjæresten er villig til å være en del av livet deres også. (For de aller fleste). Velger du en mann med barn, velger du også barnet. 

Syns du gjør en god jobb ts, er helt sikker på at han setter pris på deg. Men ta en prat med han, og spør om han kan vise det i blant!:)

Alt dette er helt greit, men det innebærer faktisk IKKE at stemor skal "ta over" ansvaret for ungene når de er hos far. Og det er det TS gjør, og det er det en del av oss reagerer på. Å være del av hverdagen til barna er ikke det samme som å ta ansvar for det meste av matlaging, rydding, kjøring, lekselesing, pass, legging etc. Dette burde det være en selvfølge at FAREN gjorde, i 90% av tiden. At stemor er med, som i at hun er tilstede, at hun innimellom gjør det ene eller andre, helt fint, også at hun kan stille som barnevakt av og til - men det er altså ikke hennes ANSVAR.

Det som er gjennomgående i tråder her inne er at stemor får/tar dette ansvaret nærmest umiddelbart når hun flytter sammen med far og barn. Og jeg fatter verken at kvinner lar seg bruke som hushjelp og barnepasser, eller at fedrene ikke er mer interesserte i sine barn. Som jeg har skrevet før så er det tydelig at mange menn vil ha barna halve tiden for prestisjens skyld, samtidig som de veldig gjerne vil slippe den daglige oppflølgingen. Og det slipper de, pga dumme damer som flytter sammen med de og aksepterer argumentet om at "vil du ha mannen så tar du hele pakka". Ja, det gjør du, men "hele pakka" betyr ikke at du må være gratis hushjelp og barnepike.

For å komme med et eksempel andre veien: Min mann ble stefar da vi flyttet sammen. Han har et godt forhold til mine barn, men han har aldri hatt ansvaret for den daglige driften slik TS åpenbart har. Selvsagt har han hjulpet meg, men ansvaret for barn har vært mitt. Mannen min har alltid vist at han tar "hele pakka", men aldri om han hadde godtatt (eller jeg hadde krevd) at han skulle være gratis hushjelp og barnepasser.

[Majott]

Alt dette er helt greit, men det innebærer faktisk IKKE at stemor skal "ta over" ansvaret for ungene når de er hos far. Og det er det TS gjør, og det er det en del av oss reagerer på. Å være del av hverdagen til barna er ikke det samme som å ta ansvar for det meste av matlaging, rydding, kjøring, lekselesing, pass, legging etc. Dette burde det være en selvfølge at FAREN gjorde, i 90% av tiden. At stemor er med, som i at hun er tilstede, at hun innimellom gjør det ene eller andre, helt fint, også at hun kan stille som barnevakt av og til - men det er altså ikke hennes ANSVAR.

Det som er gjennomgående i tråder her inne er at stemor får/tar dette ansvaret nærmest umiddelbart når hun flytter sammen med far og barn. Og jeg fatter verken at kvinner lar seg bruke som hushjelp og barnepasser, eller at fedrene ikke er mer interesserte i sine barn. Som jeg har skrevet før så er det tydelig at mange menn vil ha barna halve tiden for prestisjens skyld, samtidig som de veldig gjerne vil slippe den daglige oppflølgingen. Og det slipper de, pga dumme damer som flytter sammen med de og aksepterer argumentet om at "vil du ha mannen så tar du hele pakka". Ja, det gjør du, men "hele pakka" betyr ikke at du må være gratis hushjelp og barnepike.

For å komme med et eksempel andre veien: Min mann ble stefar da vi flyttet sammen. Han har et godt forhold til mine barn, men han har aldri hatt ansvaret for den daglige driften slik TS åpenbart har. Selvsagt har han hjulpet meg, men ansvaret for barn har vært mitt. Mannen min har alltid vist at han tar "hele pakka", men aldri om han hadde godtatt (eller jeg hadde krevd) at han skulle være gratis hushjelp og barnepasser.

Må klappe i hendene for dette innlegget!