Hvor mye bidrar du som stemor?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er bare litt interessert i å høre hvor mye dere stemødre der ute bidrar til stebarna deres😊 Skrive gjerne også alder på barna, antall, hvor ofte de er hos dere og hvor lenge dere har bodd sammen som en familie.

Jeg og min samboer har bodd sammen i snart ett år, og jeg føler jeg ble kastet rett inn i en stemorsrolle som kan være veldig overveldende noen ganger. Jeg har ett barn på 3 og han har to på 8 og 11. Vi har dem 50/50, mitt barn er hos far annenhver helg.

Siden far jobber turnus er jeg mye alene med ungene. Står opp med dem hver morgen, hjelper de yngste med å lage matpakke og frokost. Jeg lager middag, vasker klær, hjelper til med lekser, kjører til/fra trening når mannen jobber sent. 

I tillegg trener mannen/driver på med hobbyer to-tre kvelder for uka. Utenom de kveldene jobber han stort sett senvakter. Så da ender jeg opp med å må "legge" alle ungene de kveldene.

Mannen prøver så godt han kan å vise takknemlighet, men stort sett får jeg en sliten og sur mann hjem sent på kvelden etter ungene er lagt. Da er det lite tid for å være kjærester, så jeg føler ikke jeg får noen "belønning" for innsatsen jeg legger i denne familien.

Er dette vanlig "innsats" av stemor i andre familier? 

Anonymkode: 8ce9d...236

[AnonymBruker]

Det er nok vanlig ja, er jo ikke så mange andre måter å løse det på. Er selv stemor på det 14. året og vet at det kan føles som en utakknemlig jobb til tider. Men her har vi ett felles barn, så det ville vært veldig unaturlig for meg å behandle stesønnen min annerledes enn hans lillebror. Uansett så synes jeg du burde lufte tankene dine for samboeren din, helst når ingen av dere er slitne og sinte. 

Anonymkode: 796e6...8ae

[AnonymBruker]

Jeg gjør akkurat det samme for mine stebarn som for mine egne barn! De store kampene/avtales mellom foreldrene og stebarna, småkamper som rydding av rom osv tar jeg like gjerne med mine stebarn som egne barn. De første årene var litt tøff pga barna kom fra to hjem som skulle smelte sammen til et hjem, i dag fungerer vi veldig, veldig bra. Lite krangling, lite diskusjoner, mye glede og felles kos. I dag er stebarna 18 og 20, mine egne barn omtrent det samme. 

Kunne tidligere føle at jeg var mer hushjelp, kokk og sjåfør uten å få noen fnugg for takknemlighet, i dag er de såpass voksne at de vet å sette pris på det jeg gjør. 

Jeg er oppriktig glad i stebarna mine, liker å være sammen med dem, og det gleder meg at vi fungerer så bra sammen. 

Anonymkode: 24410...267

[AnonymBruker]

Ts her.

Godt å høre😊 Må vel bare ta tiden til hjelp her også. Mye trassi g, grensetesting og diskusjoner her også. Jeg synes det er vanskelig å håndtere de store, da jeg ikke har noen erfaring med så store barn. Samboeren min sliter like mye med å håndtere dem, men det er tross alt hans eget kjøtt og blod. Jeg har ikke kommet dithen at jeg føler de er mine. Jeg prøver å behandle dem som mine egne, men når følelsen i grunnen ikke er der, er det vanskelig.

Anonymkode: 8ce9d...236

[AnonymBruker]

Her får far ta ansvar selv ja!! JO, jeg gjør mye, men du er jo barnevakt på fulltid slik at han får være ungkar Jeg har regler på at far MÅ være til stede de ukene barna er hos oss. Jeg skal ikke være en grunn til at de får se pappan sin mindre, var det første jeg sa når det var snakk om å flytte inn!

Hva er visten med at hans barn er hos dere dersom far er borte hele tiden???

 

Anonymkode: 304d1...e12

[AnonymBruker]

Vi bidrar ca likt. Har aldri tenkt på haver min rolle eller hans. Begge to stiller opp når det trengs.

 

Anonymkode: 37208...65d

[AnonymBruker]

Her får far ta ansvar selv ja!! JO, jeg gjør mye, men du er jo barnevakt på fulltid slik at han får være ungkar Jeg har regler på at far MÅ være til stede de ukene barna er hos oss. Jeg skal ikke være en grunn til at de får se pappan sin mindre, var det første jeg sa når det var snakk om å flytte inn!

Hva er visten med at hans barn er hos dere dersom far er borte hele tiden???

 

Anonymkode: 304d1...e12

Ts her. 

Han lever ikke som noen ungkar fordi. Han bidrar mye når han er hjemme. Men han må jo jobbe på kveldene, ellers går ikke økonomien opp. Det at han trener ganger alle til syvende og sist. Han trives bedre og får bedre helse. 

Anonymkode: 8ce9d...236

[AnonymBruker]

Ts her. 

Han lever ikke som noen ungkar fordi. Han bidrar mye når han er hjemme. Men han må jo jobbe på kveldene, ellers går ikke økonomien opp. Det at han trener ganger alle til syvende og sist. Han trives bedre og får bedre helse. 

Anonymkode: 8ce9d...236

Men da er det jo bedre for barna om de er mer hos moren sin?? Det virker jo ikke som at han har tid til barna pga. det økonomiske.

Anonymkode: 304d1...e12

[Alan Smithee]

Ts her. 

Han lever ikke som noen ungkar fordi. Han bidrar mye når han er hjemme. Men han må jo jobbe på kveldene, ellers går ikke økonomien opp. Det at han trener ganger alle til syvende og sist. Han trives bedre og får bedre helse. 

Anonymkode: 8ce9d...236

Kan han ikke trene på formiddagen de dagene han har kveldsvakt? Da får han truffet egne barn etter skoletid, og får tatt hensyn til egen helse samtidig.

[AnonymBruker]

Jeg bidrar overhodet ikke, bortsett fra at jeg er normalt hyggelig og deltar i samtaler og måltider. Barna er her annenhver uke.

Hans barn og hans ansvar!

Anonymkode: 7841b...20c

[AnonymBruker]

Ts her.

De har hatt 50/50 i 6 år nå, og det har funket med mye hjelp fra besteforeldre og tanter. Kan ikke endre samvære bare for at jeg har kommet i bildet! Det blir det ramaskrik av her inne på KG🙈

 

Han trener organisert trening, så det er nok ikke han som bestemmer at det skal trenes på kvelden.

Anonymkode: 8ce9d...236

[AnonymBruker]

Jeg bidrar overhodet ikke, bortsett fra at jeg er normalt hyggelig og deltar i samtaler og måltider. Barna er her annenhver uke.

Hans barn og hans ansvar!

Anonymkode: 7841b...20c

Men hva gjør du da, hvis mannen er borte en ettermiddag. Ungene kommer hjem fra skolen med våte klær, er sultne, må gjøre lekser ett. Venter du til mannen kommer hjem?? Jeg tenker at jo mer jeg får unna med tanke på det praktiske rundt ungene, jo mindre arbeid må han få unna når han kommer sent hjem, og jo mer tid har vi til å være kjærester....  

 

Ts

Anonymkode: 8ce9d...236

[Sølvi88]

 

 

Men hva gjør du da, hvis mannen er borte en ettermiddag. Ungene kommer hjem fra skolen med våte klær, er sultne, må gjøre lekser ett. Venter du til mannen kommer hjem?? Jeg tenker at jo mer jeg får unna med tanke på det praktiske rundt ungene, jo mindre arbeid må han få unna når han kommer sent hjem, og jo mer tid har vi til å være kjærester....  

 

Ts

Anonymkode: 8ce9d...236

I dette tilfellet tror jeg det er det så enkelt at far ikke har fåt en ekstra hjelper i hus, han må fortsatt komme hjem etter jobb, slik han kom hjem etter jobb før dama flytta inn. Sånn hadde det også blitt i mitt tilfelle. Selv om jeg flytter inn kan ikke han begynne å jobbe mer eller være ute mer på kveldene. Han har jo like stort ansvar for sine barn før jeg flytter inn som etter jeg flytter inn. Men jeg skal ikke flytte inn da, vi har det fint hver for oss. Selvfølgelig hadde jeg hjulpet til med et og annet, men barna er jo fortsatt hans barn og hans ansvar. Han har jo ikke akkurat ansatt en barnevakt eller au pair, han har fått seg kjæreste.

Til TS: Hva gjorde mannen før du flyttet inn og hvorfor har det evt forandret seg?

Endret 19. november 2015 av Sølvi88

[AnonymBruker]

Jeg har en og han har to. Barna hans er hovedsakelig hans ansvar, og det samme gjelder meg. Dette gjelder da treninger/kamper/møter osv.

I det daglige så lager jeg mest middag, vasker klærne til alle. Han passer/følger opp hvis jeg må jobbe og jeg passer/følger opp hvis han må jobbe. Skal barna hit og dit mens den andre passer, så avtaler vi/sier fra om det på forhånd. 

Barna er 12,14,17. 

Anonymkode: be3ad...52c

[AnonymBruker]

Vi har barnet her annenhver helg. Før bidro jeg på lik linje som han, om ikke mer. I dag har jeg lagt det aller meste av ansvar på han. Hans barn, hans ansvar. 

Hvorfor snudd mening? Jeg orker ikke. Når barnet var mindre var hun en egen personlighet.  Nå begynner hun å bli som sin mor, og jeg takler ikke hvordan mor har endret hele barnet til å bli spydig, egoistisk og annerledes enn den nydelige jenta jeg møtte for 4 år siden. 

Relasjonen er omtrent borte og jeg sliter med å i det hele tatt late som om jeg liker å være med henne. Om noen har råd, kom gjerne med dem, for jeg synes det er veldig synd  

Økonomisk bidrar vi likt (ikke medregnet bidrag da, men klær osv som hun trenger). 

Anonymkode: 613f1...6c2

[Gjest Nanne70]

Du skriver trening/hobbyer - hva med at han bruker mindre tid på hobbyvirksomhet når barna er der, da? Eller gjør det på andre tider av dagen, slik at han kan bidra mer på ettermiddag/kveld? Og kan ikke han kjøre barna på trening de kveldene han ikke jobber?

Du sier at dere sliter med grensesetting osv. - kan det være en idè at dere setter av tid til et "familiemøte" og blir enige om noen enkle "husregler"? Far må f.eks. få barna til å forstå at når de er hos dere så er det deres regler som gjelder - uavhengig av hva som gjelder hos mor - og når han ikke er hjemme, så er det du som bestemmer. Her er det selvsagt viktig at du og barnas far er enige hva som gjelder og er konsekvente i forhold til det.

Barna på 8 og 10 er gamle nok til å hjelpe til hjemme, f.eks. med borddekking og middagslaging og hvem vet - kanskje de vil trives med å delta her?

Det er ellers også viktig å høre på hva barna sier, om sine følelser, ønsker og behov. I den sammenhengen kan jeg fortelle en liten anekdote fra når stedatteren min var liten. I en periode ble hun fryktelig frustrert og sint hver gang vi sa "nei" eller måtte være strenge. Til slutt satte vi oss ned og spurte om hun fikk til å forklare oss hva det var, og da kom det fram at hun var så lei seg for at hun aldri fikk bestemme noe! Hun opplevde det som veldig urettferdig (hun var vel 4 år). Vi løste saken med at hun fikk bestemme hva vi skulle ha til middag to av dagene i fars samværsuker, mer skulle det faktisk ikke til.

Lykke til

[Sol-2]

Her i huset gjør jeg ingen forskjell på mine, dine eller våre barn. Alle er likestilt. Mannen gjør heller ingen forskjell, vi er like glad i alle barna og for at familien skal fungere mener jeg at det ikke skal gjøres forskjeller. Mannen jobber mer enn meg, det gir meg mulighet til å være mer hjemme med barna. Jeg får gjort lekser og lagd middag til dem før han kommer hjem. Kveldsaktiviteter deler vi på, utfra hva som passer best for oss. Det er ikke han som skal ta " sine" og jeg "mine", hos oss er alle våre.

[AnonymBruker]

Men hva gjør du da, hvis mannen er borte en ettermiddag. Ungene kommer hjem fra skolen med våte klær, er sultne, må gjøre lekser ett. Venter du til mannen kommer hjem?? Jeg tenker at jo mer jeg får unna med tanke på det praktiske rundt ungene, jo mindre arbeid må han få unna når han kommer sent hjem, og jo mer tid har vi til å være kjærester....  

 

Ts

Anonymkode: 8ce9d...236

Klarer de ikke å gjøre noen ting selv, disse ungene? Må de kles av og mates, klarer de ikke å gjøre lekser selv?

Anonymkode: 018da...8bd

[AnonymBruker]

Jeg har to barn og samboeren har tre barn. Vi har bodd sammen i snart et år og alle barna er mellom 7-13 år gamle. Vi har barna ca 50/50 nå. Samboeren jobber skift, men han har altså bare barna når det passer sånn noenlunde med jobb. Det er ikke noe vits i at barna hans er hos oss når han jobber sent, da ser han dem uansett ikke og de kan like gjerne være med mammaen sin. 

 

Det jeg derimot stiller opp på er å få alle på skolen når han jobber tidlig (han drar før noen av oss står opp), jeg tar dem imot når de kommer hjem. Jeg setter noen av dem igang med lekser, lager middag. Samboeren tar sine barn til aktiviteter, med mindre noe krasjer. Vi lever som en familie der begge hjelper til med alle barna, men vi tar fortsatt mest ansvar for egne barn. Ellers hjelper jeg naturligvis hans barn i seng hvis han er opptatt med feks en av dem. 

Anonymkode: 5d8ed...a0b

[AnonymBruker]

I dette tilfellet tror jeg det er det så enkelt at far ikke har fåt en ekstra hjelper i hus, han må fortsatt komme hjem etter jobb, slik han kom hjem etter jobb før dama flytta inn. Sånn hadde det også blitt i mitt tilfelle. Selv om jeg flytter inn kan ikke han begynne å jobbe mer eller være ute mer på kveldene. Han har jo like stort ansvar for sine barn før jeg flytter inn som etter jeg flytter inn. Men jeg skal ikke flytte inn da, vi har det fint hver for oss. Selvfølgelig hadde jeg hjulpet til med et og annet, men barna er jo fortsatt hans barn og hans ansvar. Han har jo ikke akkurat ansatt en barnevakt eller au pair, han har fått seg kjæreste.

Til TS: Hva gjorde mannen før du flyttet inn og hvorfor har det evt forandret seg?

Han velger ikke å jobbe kvelder selv. Før jeg flyttet inn stilte familien opp (besteforeldre og tanter) og passet ungene når han var på jobb. Føler det er rart hvis de skal komme å passe på ungene når han er vekk, og jeg likevel befinner meg i huset. Jeg kan jo ikke bare stikke av heller da jeg har mitt eget barn å ta meg av.

Anonymkode: 8ce9d...236