Ulykkelig forelsket :(

[AnonymBruker]

Har truffet en mann siden begynnelsen av mars,som jeg er hodestups forelsket i.Han behandler meg som en prinsesse, og viser med både handling og ord at han er veldig glad i meg og ikke kun er ute etter en ting. siden juni har det utviklet seg mer for hver uke og vi var på to ferier sammen i sommer og jeg merker at jeg har aldri hatt det så fint med noen før, han tok initiativ til begge reisene, så jeg kan jo stole på at han koser seg i mitt selskap også. I slutten av september var det en hendelse ute på byen som gjorde at jeg viste frem min mest sjalu side, dagen etter hadde jeg en ekstremt vond magefølelse som viste seg å stemme, og da vi snakket over telefonen sa han at han ikke var forelsket i meg, han sa han var veldig glad i meg, men han hadde ikke de følelse for å ta det til neste nivå sa han.

Jeg ble såklart knust, og vi avtalte å møtes et par dager senere for vi var begge enige om at dette ikke burde bli tatt over telefon. Da vi møttes hentet han meg og hadde vær og kjøpt alt  av favorittsmågodtet mitt, favoritt brownie og leid yndlingsfilmen min. Kvelden var akkurat som vanlige kvelder vi har hatt og han oppførte seg veldig kjæresteaktig mot meg og tok ikke opp før sent på kvelden av vi måtte snakke om oss. Vi er begge veldig konfliktskye, men hadde trodd han skulle være mye kaldere. Da sa han ingenting om følelser , men at han bare ikke ville være i et forhold og han ville ikke binde seg nå. Jeg var såklart svak og sa jeg uansett ville fortsette med det vi har.

Så siden den kvelden for snart to mnd siden har vi vært mer sammen enn vi noensinne har vært, og han behandler meg fremdels som en kjæreste både hjemme og ute i offentligheten. På bursdagen min en uke etter dette feiret han med meg og alle venen mine og tok virkelig helt av for å ordne en fantastisk kveld for meg. Vi har til og med bestilt oss en weekend tur i februar. Er vi utenfor døren holder han alltid hånden min og kysser meg offentlig. Vi varierer alltid hva vi gjør, det er ikke slik at vi kun sitter hjemme hos han. Vi drar ofte ut og spiser,går turer,kino osv.  Jeg forstår det bare ikke, han sender meg så miksede signaler og jeg går med et konstant håp om at han en dag skal si at han vil at det skal være oss to. Jeg har konstant vondt i magen og er redd for at han skal dra med seg noen hjem fra byen, eller dra på date med noen. Men så prøver jeg å berolige meg selv med at han bruker det meste av fritiden sin med meg, ellers forteller  han meg som regel alltid hva han har av planer. Han er helt ekstrem når det kommer til sosiale medier og adder folk om de bare såvidt har hilst en gang, det går for både gutter og jenter. Men når jeg var med han på søndag forslo han at vi skulle treffes onsdag denne uken, for han sa at på fredag var det årlig guttemiddag og tirsdag kunne han ikke. Når jeg dro derifra begynte jeg å stusse over at han sa ikke kunne, og ikke hva han skulle. Jeg noier nå for at han skal treffe noen. Og jeg kommer til å gå med klump i magen til i morgen kveld, for så å stalke aktiviteten han på sosiale medier, og evt skrive noe til han på facebook for å få bekreftet at han ikke er på date eller er hjemme med en jente. 

 

Er det noe håp for at dette kan gå veien? Eller høres det helt håpløst ut? Grunnen for at jeg ikke turte å la han gå når vi hadde praten er fordi jeg ikke klarer se for meg en hverdag uten han

 

 

Anonymkode: 396f8...9ac

[Gjest Mythic]

Dette høres da bare helt fjernt ut. Han sier han ikke vil ha et forhold til deg, men det du beskriver er da et forhold. Hvis han skal holde alle muligheter åpne, mens du bare tar i mot han med åpne armer hver gang, så blir du regelrett utnyttet. At han holder på sånn med deg, mens han samtidig sier han ikke vil være sammen med deg og kan drive med andre, så er det utrolig dårlig gjort. Vil du virkelig ha det sånn? Hva med å ta tilbake kontrollen over eget liv, og ikke bare la alt være opp til han?

[AnonymBruker]

Nei, såklart vil jeg ikke ha det sånn, og jeg vet at det høres helt fjernt ut. Men jeg klarer bare ikke å forstå hvordan han kan være så mye med meg og være så intim uten at han har følelser. Hver eneste gang jeg tenker at jeg skal trekke meg unna er det som at han merker det, og kontakter meg med et forslag om å gjøre noe som han vet jeg vil. 

Forrige helg hadde jeg faktisk avtalt en date med en som virket veldig bra, men det endte med at jeg avlyste med den nye en time før pga at han kontaktet meg og ga fra seg noen søte ord før han selv skulle ut på byen :/

Anonymkode: 396f8...9ac

[Gjest nicecar]

For meg så virker det som om han på en måte holder deg på gress. Han har sagt at han ikke vil ha noe forhold, men ettersom du har sagt at du fortsatt vil møte han så møter han deg fordi han koser seg i ditt selskap, samtidig som han får dyrket egoet sitt. Og derfor kan du på en måte ikke bli lei deg hvis han treffer noen - dere er jo ikke sammen.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å bare kutte han helt ut istedenfor å kaste bort tiden din på en som sier det rett som det er at han ikke vil ta det til neste nivå. Du vil etterhvert ende opp med å såre deg selv mer og mer.

Kommer han tilbake så kan du gi det en sjanse, gjør han ikke det, så var det dessverre nok ikke ment to be.

[Gjest Gjest_Misbetta]

Stakkars. Virker som det tærer på deg, og det kan jeg forstå.

Har hatt en "lignende" opplevelse. Vi begynte å holdte på oktober i fjor. Først bare seksuelt men gikk ikke lange tiden før vi oppførte oss som kjærester. Han holdt hånden min når vi var ute, han kysset meg offentlig, jeg fikk møte alle hans venner - tilogmed hele familien hans(!). Han hilste på mine venner og min familie... Det gikk vel en månedstid - nærmere to måneder da jeg fortalte om mine følelser for han, og jeg fikk svar tilbake at han hadde følelser for meg - bare ikke klar for forhold... Kjente det knøyt seg i magen min og jeg ble trist... MEN jeg spurte han da om vi ikke i det minste kunne være "eksklusive" og det godtok han. Han lovde å ikke ha sex med andre så lenge vi holdt på...
Tiden gikk, og jeg ble ikke akkurat mindre forelsket.... eller mindre trist.. Jeg var trist veldig ofte fordi jeg tenkte så mye på hele situasjonen - jeg ville jo ha han.. Men jeg ville ikke gi han et ultimatum heller... Jeg bestemte meg for å la situasjonen gå sin gang og svare alle med at nei, vi var ikke kjærester - ja jeg var singel. (Tro meg, jeg hadde nevnt til han ganske mange ganger at jeg ville være kjæresten hans... men han var jo aldri klar)

Så kom slutten av mai - vi hadde da holdt på i 6 måneder... Da ei venninne inviterte meg på bursdagsfest.. Under på dette arrangementet sto det noe lignende som "Kjærester får lov til å bli med" - jeg fortalte han om festen å spurte om han ville bli med - ja det ville han gjerne sa han. Jeg spurte da min venninne om han kunne være med - ja selvføgelig sier henne, fordi han hadde hun jo allerede hilst på...ganske mange ganger..
Jeg forklarer han at jeg hadde spurt venninnnen min, og ja han fikk lov til å bli med.
Han svarer da: "Ja, sto jo at kjærester får lov til å bli med?"
Jeg: "Ja, men du er jo ikke kjæresten min?"
Han: "^Åneei.."samtidig som han himler med øynene
Jeg: "Det er jo dine ord!"
Han: "Nei, det er ikke mine ord?"
Jeg: "Jo for du har sagt ifra minst femten ganger nå at du ikke er klar for forhold, og at vi ikke er kjærester"
.... Så ble det helt stille i bilen... klein stillhet.. men jeg satt egentlig bare å smilte.. etter halvtime greier jeg endelig å presse ut: "Jammen.. er vi kjærester da?"
han: "Ja.."
Jeg: "Altså, skal jeg be venninna mi lage kake?" (hun hadde sagt tre måneder i forveien at om vi kom til å bli kjærester skulle hun bake en kake" Han: "Ja"..
Så ble sittende å smile ganske lenge.. Tok opp temaet dagen etterpå - på 30års brylluppsdagen til foreldrene hans.. Ja, han var seriøs, og ja han var endelig klar for et forhold.. :-) Da hadde jeg ventet 6mnd på han, selv om MANGE mente jeg burde forlatt han for lenge siden..
 

Endret 16. november 2015 av Misbetta

[Gjest]

(...)

Jeg forklarer han at jeg hadde spurt venninnnen min, og ja han fikk lov til å bli med.
Han svarer da: "Ja, sto jo at kjærester får lov til å bli med?"
Jeg: "Ja, men du er jo ikke kjæresten min?"
Han: "^Åneei.."samtidig som han himler med øynene
Jeg: "Det er jo dine ord!"
Han: "Nei, det er ikke mine ord?"
Jeg: "Jo for du har sagt ifra minst femten ganger nå at du ikke er klar for forhold, og at vi ikke er kjærester"
.... Så ble det helt stille i bilen... klein stillhet.. men jeg satt egentlig bare å smilte.. etter halvtime greier jeg endelig å presse ut: "Jammen.. er vi kjærester da?"
han: "Ja.."
Jeg: "Altså, skal jeg be venninna mi lage kake?" (hun hadde sagt tre måneder i forveien at om vi kom til å bli kjærester skulle hun bake en kake" Han: "Ja"..
Så ble sittende å smile ganske lenge.. Tok opp temaet dagen etterpå - på 30års brylluppsdagen til foreldrene hans.. Ja, han var seriøs, og ja han var endelig klar for et forhold.. :-) Da hadde jeg ventet 6mnd på han, selv om MANGE mente jeg burde forlatt han for lenge siden..
 

Søtt

[AnonymBruker]

Stakkars. Virker som det tærer på deg, og det kan jeg forstå.

Har hatt en "lignende" opplevelse. Vi begynte å holdte på oktober i fjor. Først bare seksuelt men gikk ikke lange tiden før vi oppførte oss som kjærester. Han holdt hånden min når vi var ute, han kysset meg offentlig, jeg fikk møte alle hans venner - tilogmed hele familien hans(!). Han hilste på mine venner og min familie... Det gikk vel en månedstid - nærmere to måneder da jeg fortalte om mine følelser for han, og jeg fikk svar tilbake at han hadde følelser for meg - bare ikke klar for forhold... Kjente det knøyt seg i magen min og jeg ble trist... MEN jeg spurte han da om vi ikke i det minste kunne være "eksklusive" og det godtok han. Han lovde å ikke ha sex med andre så lenge vi holdt på...
Tiden gikk, og jeg ble ikke akkurat mindre forelsket.... eller mindre trist.. Jeg var trist veldig ofte fordi jeg tenkte så mye på hele situasjonen - jeg ville jo ha han.. Men jeg ville ikke gi han et ultimatum heller... Jeg bestemte meg for å la situasjonen gå sin gang og svare alle med at nei, vi var ikke kjærester - ja jeg var singel. (Tro meg, jeg hadde nevnt til han ganske mange ganger at jeg ville være kjæresten hans... men han var jo aldri klar)

Så kom slutten av mai - vi hadde da holdt på i 6 måneder... Da ei venninne inviterte meg på bursdagsfest.. Under på dette arrangementet sto det noe lignende som "Kjærester får lov til å bli med" - jeg fortalte han om festen å spurte om han ville bli med - ja det ville han gjerne sa han. Jeg spurte da min venninne om han kunne være med - ja selvføgelig sier henne, fordi han hadde hun jo allerede hilst på...ganske mange ganger..
Jeg forklarer han at jeg hadde spurt venninnnen min, og ja han fikk lov til å bli med.
Han svarer da: "Ja, sto jo at kjærester får lov til å bli med?"
Jeg: "Ja, men du er jo ikke kjæresten min?"
Han: "^Åneei.."samtidig som han himler med øynene
Jeg: "Det er jo dine ord!"
Han: "Nei, det er ikke mine ord?"
Jeg: "Jo for du har sagt ifra minst femten ganger nå at du ikke er klar for forhold, og at vi ikke er kjærester"
.... Så ble det helt stille i bilen... klein stillhet.. men jeg satt egentlig bare å smilte.. etter halvtime greier jeg endelig å presse ut: "Jammen.. er vi kjærester da?"
han: "Ja.."
Jeg: "Altså, skal jeg be venninna mi lage kake?" (hun hadde sagt tre måneder i forveien at om vi kom til å bli kjærester skulle hun bake en kake" Han: "Ja"..
Så ble sittende å smile ganske lenge.. Tok opp temaet dagen etterpå - på 30års brylluppsdagen til foreldrene hans.. Ja, han var seriøs, og ja han var endelig klar for et forhold.. :-) Da hadde jeg ventet 6mnd på han, selv om MANGE mente jeg burde forlatt han for lenge siden..
 

Det var en fin slutt å høre om ☺️ Kan jo håpe, men jeg har en så utrolig vond magefølelse når det kommer til at han treffer andre jenter  ikke vet jeg når han skulle ha fått tid til det, men jeg ville ikke blitt overrasket  jeg får se ann morgendagen, og jeg tenker jeg kontakter han rundt 21-22, og sjekker hvordan han svarer meg, og om jeg merker noe mistenkelig vurderer jeg å bare spørre han rett ut. Det må da være innafor? Jeg vil ikke ha sex med noen som har vært med noen dagen før meg:(

Anonymkode: 396f8...9ac

[Gjest Gjest_Misbetta]

Det var en fin slutt å høre om ☺️ Kan jo håpe, men jeg har en så utrolig vond magefølelse når det kommer til at han treffer andre jenter  ikke vet jeg når han skulle ha fått tid til det, men jeg ville ikke blitt overrasket  jeg får se ann morgendagen, og jeg tenker jeg kontakter han rundt 21-22, og sjekker hvordan han svarer meg, og om jeg merker noe mistenkelig vurderer jeg å bare spørre han rett ut. Det må da være innafor? Jeg vil ikke ha sex med noen som har vært med noen dagen før meg:(

Anonymkode: 396f8...9ac

Jeg hadde en utrolig vond magefølelse hele veien selv.. Men har dere snakket om "regler" da? Kan jo hende han skulle noe helt annet enn å møte andre kvinnfolk.. Kanskje han ville ha en dag alene? Hadde spurt rett ut jeg.. Skjønner veldig godt at du ikke vil ha sex med han om han har pult noen dagen før.. Det er så turn off.

[Teethgrinding]

(...) Da hadde jeg ventet 6mnd på han, selv om MANGE mente jeg burde forlatt han for lenge siden..
 

Sorry, men er det bare jeg som syns denne fyren hørtes helt sinnsykt idiot ut? Jeg mener ikke å være et rasshøl her, jeg er sikker på at han er en fin kjæreste nå, men ærlig talt da jenter; er dette oppførsel dere aksepterer? Hvor keen var du for at du la vekk all din integritet i bare håpet på at det endelig skulle 'bli noe' ordentlig? Hvorfor satte du ikke ned foten og sa at enten får han ta hele pakka ellers får'n ikkeno? Det forundrer meg genuint. Det høres ut som du inntok en ganske æreløs posisjon under datingfasen der all makt lå i hands hender. Det er ikke sunt. Makten bør ideelt sett være fordelt noe jevnere enn som så. Det må da vel ha vært emosjonelt ganske tøft å stå der og hevde at du er singel mens alle dine nære venner helt åpenbart ser at du er på alvorlig dealern med en fyr? 

Du er antakeligvis en sterkere person enn meg, for jeg hadde blitt fly forbanna over å bli behandlet så respektløst. Jeg hadde satt ned foten og pælma vedkommende på hodet ut med pikkpakket sitt tett påfølgende i bakhodet dersom noen våget å behandle meg slik. Det er uakseptabelt.

[AnonymBruker]

Nei, vi har ikke det etter snakken i september. Men jeg tenker at når han bruker så mye tid med meg, og har en svært hektisk jobb så forstår jeg ikke hvor han skulle fått tiden eller behovet for å treffe andre fra. Det er kun nå jeg virkelig har begynt å stresse for det.

Jeg føler at jeg mister meg selv helt av dette, jeg er avhengig av at ting er bra mellom oss for å kunne være i stand til å ha normalt humør en dag.

Om mistanken min stemmer og han er med noen andre i kveld, hvordan burde jeg gjøre det fremover med å evt avlyse onsdag når vi har avtalt å treffes? Jeg kan jo ikke si at jeg vet han var med noen utifra min snoking, da virker jeg jo gal.

Når jeg våknet i dag så jeg at han hadde likt et 30 uker gammelt bilde på instagramkontoen til hun jeg mistenker at han skal treffe (hun har kommentert på et av hans bilder og to facebook innlegg den siste uken). Så det er veldig sannsynlig at det er det som er tilfellet. Men det som er mest sårende er at denne jenta er alt han sier at han misliker, ved første øyekast trodde jeg hun var en stripper. Og det er ikke sjalusien som snakker, jeg kler meg ikke som en nonne selv, men jeg vet grensen mellom classy og trashy.

 

Ugg, dette blir en slitsom dag :/

Anonymkode: 396f8...9ac

[AnonymBruker]

Syns det blir feil å la det bare gå en vei, og si at han er idioten. Du har noen sjalu sider, som han kanskje ikke takler helt og får litt panikk og heller vil ta det derifra? 

Anonymkode: d0035...8c7

[AnonymBruker]

Jeg pleier å være veldig flink til å skjule sjalusien min, og jeg legger som regel alltid all frustrasjon vekk når jeg er med han og konsentrerer meg om å kun gi fra meg gode vibber. Det er faktisk kun den ene gangen for et par mnd siden hvor han så den sjalu siden min.

Anonymkode: 396f8...9ac

[Egraf]

Altså det høres virkelig ut som at han bruker deg. Han får jo hele pakken av deg, sex, trygghet, osv, men uten forpliktelser. Han har muligheten til å hooke opp med en annen, uten dårlig samvittighet. Imens du holder ut bare ford du håper at en eller annen gang så vil han innse at han elsker deg allikevel. Noe som høres usannsynlig ut, ut i fra hva du skriver her. 

Tror dere bør ta en ny prat om hvor dere står. Det er sikkert lurt å sette noen klare grenser, slik at du ikke lar han leke med følelsene dine. Spør han rett ut om hva han planlegger å gjøre med deg, og om det er noen følelser involvert. De er ingen grunn til å utsette å finne ut av ting, selv om du kanskje er redd for hva svaret blir. Det er virkelig ikke sunt å pine seg selv på denne måten. Et slikt opplegg som dere har som "liksomkjærester" kan fungere, men da må dere begge være på samme bølgelengde. Og det er i hvert fall ikke noen god ide, hvis den ene er trofast, og den andre ligger med andre. 

[Egraf]

Nei, vi har ikke det etter snakken i september. Men jeg tenker at når han bruker så mye tid med meg, og har en svært hektisk jobb så forstår jeg ikke hvor han skulle fått tiden eller behovet for å treffe andre fra. Det er kun nå jeg virkelig har begynt å stresse for det.

Jeg føler at jeg mister meg selv helt av dette, jeg er avhengig av at ting er bra mellom oss for å kunne være i stand til å ha normalt humør en dag.

Om mistanken min stemmer og han er med noen andre i kveld, hvordan burde jeg gjøre det fremover med å evt avlyse onsdag når vi har avtalt å treffes? Jeg kan jo ikke si at jeg vet han var med noen utifra min snoking, da virker jeg jo gal.

Når jeg våknet i dag så jeg at han hadde likt et 30 uker gammelt bilde på instagramkontoen til hun jeg mistenker at han skal treffe (hun har kommentert på et av hans bilder og to facebook innlegg den siste uken). Så det er veldig sannsynlig at det er det som er tilfellet. Men det som er mest sårende er at denne jenta er alt han sier at han misliker, ved første øyekast trodde jeg hun var en stripper. Og det er ikke sjalusien som snakker, jeg kler meg ikke som en nonne selv, men jeg vet grensen mellom classy og trashy.

 

Ugg, dette blir en slitsom dag :/

Anonymkode: 396f8...9ac

Det høres ut som at du gjør ting mye vanskeligere enn det trenger å være. Enten så vet du allerede at det aldri kommer til å bli dere to, og da må du enten sette klare grenser i denne greia dere har nå, slik at du ikke blir mer såret enn du trenger. Eller så dropper du han, går videre, og finner deg en som faktisk vil være sammen med deg.

Hvis du derimot fremdeles er usikker på hva han vil med deg, så er det så enkelt som at dere må snakke sammen og få klarhet i ting. Det har ingenting for seg å pine deg selv med Facebook-stalking. 

[AnonymBruker]

Oversikriften taler for seg selv. Du er ulykkelig. For å finne lykken din må du kutte ut det som gjør deg ulykkelig. 

Anonymkode: 514d9...45c

[AnonymBruker]

Nettopp. Jeg føler jeg vet hva svaret blir, vet jo at han ikke vil gi fra seg friheten når han ikke er forelsket. Men det lille håpet nekter å forsvinne, det virker som at han gir meg fler og fler små hint om at det kan bli oss når vi er sammen. Det er vel for å holde på meg da tenker jeg :/

Ja, er ulykkelig nå faktisk. Før var det alltid bra når jeg var med han, men i det siste har jeg vonde tanker selv når jeg er med han.

Men burde jeg kontakte han i 21-tiden i kveld for å sjekke? Jeg vet jeg kommer til å gjøre det uansett, så trenger noen tips til noe jeg kan skrive som han kan måtte bruke litt tid på å svare rundt. Kanskje noe angående hjelp til skole?

Og hvordan burde jeg evt avlyse onsdag, uten å si noe om at jeg tror han var med noen eller virke bitter.

Jeg vil prøve å trekke meg unna og være så kald som mulig, vertfall frem til eksdamensperioden er over. Og se hvordan han reagerer, når jeg ikke er pusete tilbake og kommer løpende for alt han foreslår. Han vil merke at noe er galt, så jeg er spent på reaksjonen.

Anonymkode: 396f8...9ac

[AnonymBruker]

Sorry, men er det bare jeg som syns denne fyren hørtes helt sinnsykt idiot ut? Jeg mener ikke å være et rasshøl her, jeg er sikker på at han er en fin kjæreste nå, men ærlig talt da jenter; er dette oppførsel dere aksepterer? Hvor keen var du for at du la vekk all din integritet i bare håpet på at det endelig skulle 'bli noe' ordentlig? Hvorfor satte du ikke ned foten og sa at enten får han ta hele pakka ellers får'n ikkeno? Det forundrer meg genuint. Det høres ut som du inntok en ganske æreløs posisjon under datingfasen der all makt lå i hands hender. Det er ikke sunt. Makten bør ideelt sett være fordelt noe jevnere enn som så. Det må da vel ha vært emosjonelt ganske tøft å stå der og hevde at du er singel mens alle dine nære venner helt åpenbart ser at du er på alvorlig dealern med en fyr? 

Du er antakeligvis en sterkere person enn meg, for jeg hadde blitt fly forbanna over å bli behandlet så respektløst. Jeg hadde satt ned foten og pælma vedkommende på hodet ut med pikkpakket sitt tett påfølgende i bakhodet dersom noen våget å behandle meg slik. Det er uakseptabelt.

Det er jo ikke enkelt å finne en mann som er seriøs. Og da må man satse på de halvseriøse og håpe på det beste. 

Anonymkode: d61e4...44a

[Gjest Gjest_Misbetta]

Sorry, men er det bare jeg som syns denne fyren hørtes helt sinnsykt idiot ut? Jeg mener ikke å være et rasshøl her, jeg er sikker på at han er en fin kjæreste nå, men ærlig talt da jenter; er dette oppførsel dere aksepterer? Hvor keen var du for at du la vekk all din integritet i bare håpet på at det endelig skulle 'bli noe' ordentlig? Hvorfor satte du ikke ned foten og sa at enten får han ta hele pakka ellers får'n ikkeno? Det forundrer meg genuint. Det høres ut som du inntok en ganske æreløs posisjon under datingfasen der all makt lå i hands hender. Det er ikke sunt. Makten bør ideelt sett være fordelt noe jevnere enn som så. Det må da vel ha vært emosjonelt ganske tøft å stå der og hevde at du er singel mens alle dine nære venner helt åpenbart ser at du er på alvorlig dealern med en fyr? 

Du er antakeligvis en sterkere person enn meg, for jeg hadde blitt fly forbanna over å bli behandlet så respektløst. Jeg hadde satt ned foten og pælma vedkommende på hodet ut med pikkpakket sitt tett påfølgende i bakhodet dersom noen våget å behandle meg slik. Det er uakseptabelt.

Det kan nå være at du har et poeng, men for meg så virket karen perfekt, og jeg ville ikke gå glipp av dette. Var kjempe forelsket.

Men ja, det var dager der ting var ekstremt tøft, og dager der alt var perfekt. 😅

[Gjest Gjest_Misbetta]

Nettopp. Jeg føler jeg vet hva svaret blir, vet jo at han ikke vil gi fra seg friheten når han ikke er forelsket. Men det lille håpet nekter å forsvinne, det virker som at han gir meg fler og fler små hint om at det kan bli oss når vi er sammen. Det er vel for å holde på meg da tenker jeg :/

Ja, er ulykkelig nå faktisk. Før var det alltid bra når jeg var med han, men i det siste har jeg vonde tanker selv når jeg er med han.

Men burde jeg kontakte han i 21-tiden i kveld for å sjekke? Jeg vet jeg kommer til å gjøre det uansett, så trenger noen tips til noe jeg kan skrive som han kan måtte bruke litt tid på å svare rundt. Kanskje noe angående hjelp til skole?

Og hvordan burde jeg evt avlyse onsdag, uten å si noe om at jeg tror han var med noen eller virke bitter.

Jeg vil prøve å trekke meg unna og være så kald som mulig, vertfall frem til eksdamensperioden er over. Og se hvordan han reagerer, når jeg ikke er pusete tilbake og kommer løpende for alt han foreslår. Han vil merke at noe er galt, så jeg er spent på reaksjonen.

Anonymkode: 396f8...9ac

Send melding å spør hva han har gjort i dag? Og om dagen har  vært fin? 

[Gjest Minesveiper]

Sorry, men er det bare jeg som syns denne fyren hørtes helt sinnsykt idiot ut? Jeg mener ikke å være et rasshøl her, jeg er sikker på at han er en fin kjæreste nå, men ærlig talt da jenter; er dette oppførsel dere aksepterer? Hvor keen var du for at du la vekk all din integritet i bare håpet på at det endelig skulle 'bli noe' ordentlig? Hvorfor satte du ikke ned foten og sa at enten får han ta hele pakka ellers får'n ikkeno? Det forundrer meg genuint. Det høres ut som du inntok en ganske æreløs posisjon under datingfasen der all makt lå i hands hender. Det er ikke sunt. Makten bør ideelt sett være fordelt noe jevnere enn som så. Det må da vel ha vært emosjonelt ganske tøft å stå der og hevde at du er singel mens alle dine nære venner helt åpenbart ser at du er på alvorlig dealern med en fyr? 

Du er antakeligvis en sterkere person enn meg, for jeg hadde blitt fly forbanna over å bli behandlet så respektløst. Jeg hadde satt ned foten og pælma vedkommende på hodet ut med pikkpakket sitt tett påfølgende i bakhodet dersom noen våget å behandle meg slik. Det er uakseptabelt.

Tenker det samme. Dette er oppførsel man kun går med på når man er hodestups forelsket og virkelig ønsker at den andre personen skal være god.

Når mann og kvinne er gjensidig forelsket er det ikke slik at man må tvinge den andre til å gå inn i et forhold, det skjer mer eller mindre av seg selv. Jeg ble forelsket i en som ikke ville ha forhold og jeg sa det som det var. Hvis ikke det kommer til å skje noe mer her så er det best om vi går hvert til vårt. Det var selvfølgelig tungt, for man er jo glad i personen, men å kaste vekk tiden man  har på en person som ikke kommer til å gi en det en vil ha er bare ikke smart. Man utsetter bare det uengåelige med å ikke sette foten ned og si at nok er nok. 

Endret 17. november 2015 av Minesveiper