Brått sammenbrud

[AnonymBruker]

Heisann alle på KK!

Hadde en hendelse senest i går hvor jeg gikk hjemover fra et narchspiel på morgenkvisten.

alt virket tilsynelatende normal, helt til jeg gikk forbi en kirke som sang salmer.

Nå har jeg riktignok ikke tredd foten min inn i en kirke på 8 år, men denne gangen tok jeg sjansen og gikk inn.

 

Jeg setter meg ned ved siden av et skotsk par, hører på salmene.. og brått får jeg et emosjonelt sammenbrudd uten å vite helt hvorfor.

jeg må nok ha grått i minst 30-40 minutter non-stop, hvor det eneste jeg sa var "unnskyld". Damen ved siden av meg holdt rundt meg under det hele sammenbruddet, noe som jeg er ekstremt takknemlig for.

Men lurer egentlig på om noen andre her på forumet har opplevd noe lignende?

Hva betyr det? Er det noen jeg bør snakke med o.l? 

Anonymkode: 992ae...d58

[gjest 321]

Kanskje du har noen ting du ikke har fått sørget ordentlig over eller bearbeidet enda?
Og at disse minnene strømmet tilbake da du var i kirken. Kirken er jo som regel et veldig følelsesladet sted, så mange har store emosjonelle opplevelser der som setter spor (selv om man ikke er religiøs) som begravelser, bryllup, barnedåp etc.

Jeg ville kanskje tenkt gjennom om jeg hadde noen ting som ikke var ordentlig bearbeidet? Så kanskje du faktisk trenger å prate med noen om disse tingene.

[AnonymBruker]

Så flink kirke som kunne synge.

Fra spøk til gele:

Som vedkommende over her sier, kan det være ting du har godt og båret på som gjør at du reagerte så sterkt. Jeg har hatt det som deg og kan fremdeles ikke gå i kirken på julaften uten å få klump i halsen og tårer i øynene når det blir sunget salmer. Det har noe med at de kjære, som du har hatt rundt deg, er godt bort og at savnet blir ekstra stort i slike settinger.

Anonymkode: 99fac...05e