Nevøen min slår.

[Gjest Piraten]

I går var jeg barnevakt for nevøene og niesen min i noen timer. De er verdens herligste og jeg er kjempeglad i de og stolt av å være onkelen deres. Han eldste sliter veldig med sinne og slåing. Han slår småsøsknene sine, andre barn og voksne. Han kan eksplodere ut i sinne og foreldrene vet dette, og har prøvd å hjelpe han men de vet nesten ikke hva mer de kan gjøre. Ser nesten ut som søsteren min har gitt opp. Han kan ikke fortsette sånn og jeg vil gjerne hjelpe han/de. Foreldrene har to andre og ta seg av også, og jeg ser hvor sliten de er. I går så gikk han ut og skulle til en venn uten lov, og jeg tvang han inn igjen. Foreldra som hadde gitt streng beskjed om at han skulle være hjemme å gjøre lekser. Han klikket fullstendig og skrek ut mye stygt til meg og søsknene sine. Han hatet oss. Han skulle gjøre alt mulig med oss. Jeg passet på at han holdt seg unna søsknene og jeg prøver å roe han ned. Jeg er en trent kar og tåler mye, men han er sterk nevøen min også. Han klarte å sparke til meg i magen alt han hadde, med skoen på. Det var så vondt, men latet som ingenting. Jeg måtte bøye meg litt ned, og jeg så han ble litt redd. Jeg klarte å roe han ned og han gjorde leksene til slutt. Jeg hjalp han med det jeg kunne, men han klarte det meste selv. Smart unge. 

I dag har jeg fortsatt vondt i magen der han sparket, og jeg har følt meg uggen. Det kan være på grunn av en liten forkjøling som er på vei. Uansett kan ikke gutten holde på sånn. Noen tips til hvordan vi kan få roet han mer ned og få han til å forstå at slåing og spark ikke er greit? Hva mer kan foreldrene gjøre? Jeg kan ikke så mye med barn. Jeg skal passe de på søndag også og kjenner jeg gruer meg. Føler meg råtten som tenker sånn for jeg er så glad i de. 

Endret 13. november 2015 av Piraten

[Fluttershy]

Jeg ville snakket med fastlegen, og gjerne fått en henvisning til bup. Både for hjelp til og finne ut av hvorfor han blir så sint, og hvorfor han blir fysisk, men ikke minst for og få litt veiledning og verktøy til hvordan man skal håndtere det.

[The Kitten]

Hvor gammel er han?

[Gjest Piraten]

Takk for svar. De skal snakke med noen igjen. Han er snart 10 år. Jeg hadde virkelig ikke lyst å passe de i dag så jeg sa jeg var opptatt. Jeg vet det var slemt gjort, men jeg gruer meg alltid til å passe han alene. De andre to går fint. Søsteren min ble fornærmet for at jeg ikke kunne. Jeg vil liksom ikke si grunnen for da blir hun lei seg. 

[Fluttershy]

Takk for svar. De skal snakke med noen igjen. Han er snart 10 år. Jeg hadde virkelig ikke lyst å passe de i dag så jeg sa jeg var opptatt. Jeg vet det var slemt gjort, men jeg gruer meg alltid til å passe han alene. De andre to går fint. Søsteren min ble fornærmet for at jeg ikke kunne. Jeg vil liksom ikke si grunnen for da blir hun lei seg. 

Det kan jeg godt forstå at du ikke ønsket! Det er vanskelig nok og håndtere når det er ens eget barn, og det blir ikke noe enklere når det ikke er det en gang.

Det er klart at det helt sikkert er ett sårt tema hos din søster! Samtidig vet hun jo godt hvordan situasjonen er selv også. Jeg tenker at det gjerne er bedre og være ærlig med henne enn og finne på unnskyldninger, hvis det er ett spørsmål som kommer opp ofte. Selvfølgelig legge det frem på en så fin måte som mulig. Selv om det er sårt og vanskelig er det kanskje godt for de og kunne snakke om også? Og se at de nærmeste tør og være ærlige, og ikke går på tå-hev rundt en? Jeg vet ikke, det er bare noen tanker, men du kjenner de selvfølgelig best!
 

Jeg tenker ihvertfall at det er viktig at de får hjelp! Det er ufattelig slitsomt og ha ett barn man føler man ikke håndterer. Jeg snakker av erfaring, da vi har lignende problematikk her i hjemmet i perioder. Man føler seg mislykket, man er flau i det offentlige, man går på nåler og venter på neste utbrudd, man har vondt langt inn i hjerteroten fordi man forstår at barnet ikke har det bra! For enn så vanskelig det er for foreldrene, så er det helt sikkert aller vanskeligst for gutten. Ingen barn ønsker og være sint, oppfarende og voldelige!

[Gjest Blomsterert]

I går var jeg barnevakt for nevøene og niesen min i noen timer. De er verdens herligste og jeg er kjempeglad i de og stolt av å være onkelen deres. Han eldste sliter veldig med sinne og slåing. Han slår småsøsknene sine, andre barn og voksne. Han kan eksplodere ut i sinne og foreldrene vet dette, og har prøvd å hjelpe han men de vet nesten ikke hva mer de kan gjøre. Ser nesten ut som søsteren min har gitt opp. Han kan ikke fortsette sånn og jeg vil gjerne hjelpe han/de. Foreldrene har to andre og ta seg av også, og jeg ser hvor sliten de er. I går så gikk han ut og skulle til en venn uten lov, og jeg tvang han inn igjen. Foreldra som hadde gitt streng beskjed om at han skulle være hjemme å gjøre lekser. Han klikket fullstendig og skrek ut mye stygt til meg og søsknene sine. Han hatet oss. Han skulle gjøre alt mulig med oss. Jeg passet på at han holdt seg unna søsknene og jeg prøver å roe han ned. Jeg er en trent kar og tåler mye, men han er sterk nevøen min også. Han klarte å sparke til meg i magen alt han hadde, med skoen på. Det var så vondt, men latet som ingenting. Jeg måtte bøye meg litt ned, og jeg så han ble litt redd. Jeg klarte å roe han ned og han gjorde leksene til slutt. Jeg hjalp han med det jeg kunne, men han klarte det meste selv. Smart unge. 

I dag har jeg fortsatt vondt i magen der han sparket, og jeg har følt meg uggen. Det kan være på grunn av en liten forkjøling som er på vei. Uansett kan ikke gutten holde på sånn. Noen tips til hvordan vi kan få roet han mer ned og få han til å forstå at slåing og spark ikke er greit? Hva mer kan foreldrene gjøre? Jeg kan ikke så mye med barn. Jeg skal passe de på søndag også og kjenner jeg gruer meg. Føler meg råtten som tenker sånn for jeg er så glad i de. 

Jeg syns det er litt rart at de ikke har tatt kontakt med fagfolk her,for den voldelige oppførselen er ikke ok i det hele tatt,og noe galt må det være.Tenker også at han blir så sint ellers også,feks på skolen,og da er det veldig merkelig at ingen har tatt tak i dette.Gutten har det ikke bra.Snakk ordentlig med søsteren din,hun må ikke resignere,gutten må få hjelp.