Gå til innhold

Min far er alkoholiker og vi trenger hjelp...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei alle dere snille mennesker som jeg vet finnes på KG, jeg trenger litt (mye) hjelp. 

For å gjøre en lang historie kort: 

Min far har lenge slitt med alkoholproblemer. 
I min barndom var han en god far som var glad i en fest, men etter at min mor reiste fra oss (meg og to yngre søsken) ble skillene mellom hverdag og fest svakere og svakere. Han jobbet også mye så jeg hadde hovedansvaret hjemme fra jeg var 15år. 
Etterhvert flyttet jeg til en annen by for å studere, og han kunne ikke lenger holde lånet på huset vi vokste opp i, så han og mine to yngre søsken (da 19 og 15 år)  flyttet til en leilighet. 

Når den yngste fylte 19 flyttet hun også vekk for å studere og det var bare min far og bror (nå godt voksen) som bor igjen sammen.

Min bror har alltid vært konfliksky og stille, og etterhvert bor de to sammen i samme leilighet uten egentlig å snakke så mye sammen i det hele tatt. Min far drikker bare mer og mer, og for to år siden mister han også jobben. (grunnet nedskjæringer). Dette var nok siste dråpen for etter dette har det sklidd helt ut.

Han sitter bare inne og er kjempe deprimert og drikker og drikker og drikker. Ikke interessert i å finne ny jobb, ikke interessert i å gjøre noen ting som helst. Han har hatt et par uker her og der hvor han har klart å holde seg edru, men det har alltid sklidd ut igjen. Min bror har opplevd å komme hjem til en far som sitter dritings i stua og gråter, samtidig som han skriker at han ikke vil leve lengre. I tillegg til at han har hatt flere episoder der min far er blitt så dårlig at ambulansen er blitt tilkalt. Jeg har så dårlig samvittighet for at min bror har måttet gå igjennom dette.. :(

I sommer ble de kastet ut av leiligheten da min far ikke greide å betale husleia i tide ( han har også lånt flere tusen kroner av meg til nettopp dette formålet, det har nok gått til alkohol, men det ønsker jeg ikke å fokusere på her). 
Min bror fant seg ny leilighet for seg selv (endelig for hans del!), men min far orker ikke en gang lete. 
Han meldte seg endelig på avrusning, og var inne en uke mens min bror flyttet ut alt av den gamle leiligheten, men startet å drikke igjen nesten med en gang han kom ut igjen. 

Når sover han på sofaen i den nye leiligheten til min bror, og har i følge ham sittet oppe hele natten og drukket øl... 
Min bror er nå utslitt og jeg vil så gjerne hjelpe men jeg sitter selv i en annen by med en liten baby på under et halvt år (som forøvrig ikke har truffet bestefaren sin ennå), så jeg kan dessverre ikke bare reise dit på ubestemt tid... :( 
Jeg har billetter til en reise opp i Januar, men det er jo lenge til nå... 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og det er så leit å frustrerende, har grått nok netter over det her. 
Hadde virkelig håpet det skulle ordne seg litt når han meldte seg på frivillig avrusning, men nei... 

 

Hva kan jeg gjøre?
Han kan ikke bli boende hos min bror, det er verken plass fysisk eller psykisk.. 
Har hørt noe om at man har krav på bostedshjelp i Norge, hvem kontakter jeg da? 
Kan jeg få ham tvangsinnlagt?

Hjelp! :( 

Anonymkode: 3321a...844

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jobbet litt med rusavvenning og det er dessverre slik at han må ville det selv for at det skal gå..

Ventelister offentlig er veldig lange og ofte trekker de seg før de får komme inn.

Fra min erfaring er den beste måten faktisk å stille ultimatum.. det er utrolig vanskelig for dere som pårørende, men sjeldent noe annet fungerer.

 

Dvs at dere må stille krav til ham om total avhengighet og vilje til behandling, hvis ikke vil dere ikke ha noe med ham å gjøre/melde ifra til arbeidsplassen/ fortelle til noen han ikke vil skal vite.. dere må finne det alternativet dere vet vil være størst tap for ham og bruke det.

Hardt og brutalt, jeg vet... men det er det som oftest fungerer. Og dere som barn må stå i det.. 

Private klinikker er dyre, men noen har feks AKAN avtale eller en forsikring som kan dekke. 

Dette er tøft og vanskelig, og jeg håper dere får hjelp.

Ett tips er og å ringe feks hjelpetelefon for pårørende så vil dere få god veiledning og tips fra mennesker med lang erfaring innen avhengighetsproblematikk.

 

 

Masse lykke til <3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, jeg setter pris på det.

Jeg vet jo at han må ville det selv for å bli edru, og håper at babyen min kan fungere som en motivator for ham, det er hans første barnebarn og jeg vurderer å si noe sånt som at han ikke får ha noe kontakt med ham om han ikke greier å holde seg edru... 

Blir nok å ringe hjelpetelefonen i løpet av helgen, kan kanskje hjelpe å bare få noen å prate litt med.. 

- TS 

Anonymkode: 3321a...844

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar den her som anonym. 

Jeg har opplevd mye av det samme som deg. Min far var alltid glad i en dram fra jeg ble født til jeg ble 18. De var ikke uvanlig at han satt i gyngestolen å koste seg med cognac , øl og historierbøker om kveldene. Men han drakk seg aldri full på de 18 årene så noen sperrer var det.

Men det forandret seg når vi flyttet til en leilighet i sentrum av byen. Da begynte han fly på byen å komme hjem sørpefull. Det skjedde hyppigere og hyppigere. Til slutt måtte jeg og mor flytte ut for det ble for voldsomt. 

Da begynte han drikke enda mer. Vi prøvde høre rundt om han kunne få psykiatrisk hjelp eller bli tvangsinnlagt til avrusning men det fikk vi beskjed om ikke var mulig med mindre han selv innser at han har et problem han ønsker hjelp til å løse.

Men i hans øyne ble alkohol forbruket bagatellisert og han brukte stadig flere og flere løgner for å dekke over hvor mye han egentlig drakk. 

Han mistet jobben pga dette og da begynte regningene hope seg opp. En dag bulket han bilen og fikk regning på 20 000kr i reperasjon. Det var penger han ikke hadde så han spurte om han kunne låne av meg, men jeg gikk på uføre så jeg hadde heller ikke disse summene.

Et par dager senere kom en prest på døren min.

I ettertid sliter jeg voldsomt for han var det flotteste, varmeste, smarteste og mest kunnskapsrike mennesket jeg har kjent i hele mitt liv (når han var edru), og han var også min bestevenn. Det knuste meg å se alkoholen rive ned et så sterkt menneske , for det var han før kong alkohol overtok. Fysisk robust og kraftig , muskuløs , høy var han helt til jeg fylte 18 år så visnet det hen og han ble svakere og svakere.

Nå 2 år senere er det jeg som har utviklet et alkohol problem som jeg ikke greier løse. Nå er det jeg som drikker meg sørpefull hver helg

Anonymkode: ce637...925

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, jeg setter pris på det.

Jeg vet jo at han må ville det selv for å bli edru, og håper at babyen min kan fungere som en motivator for ham, det er hans første barnebarn og jeg vurderer å si noe sånt som at han ikke får ha noe kontakt med ham om han ikke greier å holde seg edru... 

Blir nok å ringe hjelpetelefonen i løpet av helgen, kan kanskje hjelpe å bare få noen å prate litt med.. 

- TS 

Anonymkode: 3321a...844

For det første; IKKE våg å tro at han blir edru pga et barnebarn som bor i en annen by. Ikke tenk tanken engang. Du kommer til å bli så skuffet og bitter, bare glem den tanken med en eneste gang. 

 

Din stakkars bror er den jeg har mest medlidenhet med, og den du må støtte nå. Uansett hvor hard han velger/klarer å være mot sin far. Rent praktisk sett, finnes det kommunale leiligheter og din far bør settes på venteliste. 

Anonymkode: a040a...e2f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en håpløs situasjon. Men det finnes hjelp å få. Dere må også redde dere selv, du og din bror. (Ta på din egen oksygenmaske før dere hjelper andre.) Selv går jeg i Alanon som er en organisasjon for pårørende/familien til alkoholikere. Der vil du få mye hjelp og støtte. Det er en undergruppe av AA.

Hører på måten du snakker på, at du er det som kalles medavhengig. Dette om at han vil endre seg når han får høre at han ikke får se barnebarnet sitt hvis han drikker. De aller fleste i din situasjon tror at hvis man bare gjør slik og slik/sier sånn og sånn, så vil alkoholikeren endre seg til det bedre. Men det er en blindvei. Alt dette vil du lære mer om i Alanon. Google det og du finner forhåpentligvis en lokal gruppe nær der du bor. Du kan også finne noen å snakke med på Helsetelefonen. Det er i alle fall en start. Ønsker deg alt godt i tiden som kommer.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei ts. Føler virkelig med dere. Det er tøft og tungt å være pårørende til alkoholiker/ rusmisbruker. 

Jeg er selv samboer med en alkoholiker - tørrlagt sådan, men veien hit vi er idag har vært hard og tung. Han begynte også å drikke i det små, og det utviklet seg til at han drakk daglig på slutten. Han ville ikke innrømme at han hadde et alkoholproblem før jeg sa at jeg ikke orket dette lenger, og at jeg ville flytte fra han. 

Min samboer hadde nesten mistet kontakten med barna sine. Han hadde trukket seg vekk fra venner (han viste jo innerst inne at han hadde alkoholproblem, og dette ville han ikke vise til noen) Han fikk ikke lenger bli med meg og ungene på ting eller besøk da jeg ikke ville ha med en beruset mann. Dette gjorde da at han satt hjemme og drakk mer for å døyve sin egen medlidenhet.

Som sagt så hadde han nesten mistet kontakten med barna sine, han hadde ingen kontakt med venner, jeg var på vei ut av forholdet, og det eneste han da ville hatt igjen var jobben og sertifikatet. Dette fortalte jeg han, og sa samtidig at hvis han fortsatte så ville det ikke gå lang tid før han mistet både jobb og sertifikat også, og da ville han ikke ha noe igjen som betydde noe for han. 

Den dagen jeg fortalte at jeg kom til å gå fra han, spurte jeg også om han følte at han hadde et alkoholproblem. Da innrømmet han at han hadde det, og han var frustrert for dette. Jeg spurte om jeg skulle hjelpe han å komme i behandling, og dette ville han. Han visste ikke selv hvordan han skulle gripe fatt i problemet. Jeg hadde noen hektiske dager der jeg var i kontakt med et behandlingssenter, vi fikk komme til et møte med de på dagen, og han var lagt inn til behandling i løpet av 4-5 dager. I løpet av disse dagene prøvde han selvsagt å utsette innleggelsen, men jeg var hard og sa at enten så la han seg inn eller så kunne ikke jeg være hjemme lenger, at jeg måtte dra på dagen, da denne situasjonen gjorde meg syk. Han la seg inn. Det var under frivillig tvang, men det er det de fleste gjør.

Han la seg inn på en privat klinikk der behandlingstiden er ca 8 uker. Behandlingen koster ca 100 000,- men min samboer har som sagt jobb, og arbeidsplassen har et AKAN program, og har forsikringer som dekker behandlingen. Samboer måtte bare betale en egenandel på 1000,- 

Det er ca 2 år siden min samboer ble tørrlagt, og han har ikke tatt tilbakefall på denne tiden. Han går på to AA møter i uken, og føler at det hjelper han mye. Han har også fått et nettverk der. Han har også kommet inn i arbeidsgruppen på det ene stedet, og tar de oppgavene alvorlig. 

Nå hadde jeg endel pressmidler å komme med, og samboer hadde endel å miste, så da hjalp det å presse på. Når det gjelder din pappa, så ser det ut til at det eneste pressmiddelet dere kan bruke er å si at han vil miste dere hvis han ikke slutter. Han må få konsekvenser, og noe som svir. Det er veldig viktig at dere holder det dere sier, for eller så finner han fort ut at det bare er tomme trusler dere kommer med. Din bror kan kaste han ut. Ja jeg vet at det høres brutalt ut, men hvilke valg har dere egentlig? Dere er nødt til å tenke på dere selv oppi dette, og dere må velge deres egne liv og deres barn. 

Anonymkode: e78cf...595

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også si at det ikke finnes noen lettvint vei for å bli tørrlagt. Han blir ikke tørr av å få en egen kommunal leilighet. Det vil kanskje gjøre vondt værre å bo i et område med flere likesinnede. 

En annen ting er at det ikke er enkelt for han å få kommunal hjelp nå i disse dager - dessverre :( 

Anonymkode: e78cf...595

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå 2 år senere er det jeg som har utviklet et alkohol problem som jeg ikke greier løse. Nå er det jeg som drikker meg sørpefull hver helg

Anonymkode: ce637...925

Hvorfor gjør du det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gjør du det?

fordi jeg sliter. ikke det at alkohol kan løse noen problemer men det kan bedøve det

Anonymkode: ce637...925

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fordi jeg sliter. ikke det at alkohol kan løse noen problemer men det kan bedøve det

Anonymkode: ce637...925

Du er i ferd med å gå den samme veien som din far, og du vet at du må oppsøke hjelp!

Til TS: I føste omgang, hjelp din bror med å få mannen ut av huset. Snakk med de i hjelpetelefonen om hva som kan gjøres for din far!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...