Tilgi utroskapen hans?

[fisk31]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei ts,

jeg skrev til deg tidligere da du var midt i bruddet. Der nevnte jeg det jeg vil nevne nå igjen. Du er veldig opptatt av å vite om han er ekte glad i deg. Til det vil jeg si at det første jeg tenker er at han ikke er glad nok i seg selv. Og folk som ikke er glade i seg selv er gjerne selvdestruktive, samt at de svinger følelsesmessig i sine relasjoner til andre. Dop er også med på å forsterke dette.

Du nevner og at han misliker jobben sin, og da er jo rus i helgene en form for flukt ifra livet han lever og den han er.

Jeg blir litt oppgitt over folk her som kaller han søppel...Han er et menneske, på godt og vondt, og jeg tror åpenbart han sliter. Vi er alle sammensatte, noen mer enn andre. Ingenting er sort hvitt, og det vet jeg at du også har en evne til å forstå.

Han har dypere problemer.

Jeg vil si at dersom du skal gå videre med denne mannen, må han selv ønske å få hjelp til det han sliter med. Dvs også rusavvenning. Tror det er en viktig faktor her. Rus fører mye kjipt med seg, bl.a sinneutbrudd, generelt svingende humør, aggresjon osv. Tror rus styrer han mer enn både du og han er klar over og NEI, jeg tror ikke han er ferdig med rus. Jeg sier heller ikke at det er rett til å bruke det som en unnskyldning, men han må innse at han er avhengig. Han bruker det som en flukt til å komme bort ifra seg selv, det han sliter med, som kan være alt ifra lav selvfølelse,  til å være selvdestruktiv, bryte seg selv ned, som rus gjør. Rus kan også tukle med empatien. Mange rusmisbrukere mister empatien med andre, de har nok problemer selv som de må ta hånd om før de klarer å føle med andre. 

Jeg vil tippe han har en skjør indre struktur som er flyktig, fordi han har et vanskelig forhold til seg selv. Dette tar tid å jobbe med. Å bli glad i seg selv. Noe sier meg at han kanskje ikke ble sett som barn, evt at han følte seg annerledes, men ble ikke sett for den han er, evt at han vokste opp bortskjemt, uetn at det han foretok seg fikk konsekvenser, evt uten grenser. Grenser er med på å sette rammer, som gjør at man føler at noen bryr seg om deg. Har man vokst opp uten grenser, kan man føle mangel på kjærlighet ifra de som skal være nære omsorgspersoner. Forholdet man har til seg selv starter veldig tidlig, i spebarnsalder. Det kan være mange ting her, noen er også bare født mer komplekse om du vil. Men ofte er selvkjærlighet knyttet til omsorgen/ evt mangel på omsorg man fikk som barn.

Du skal ikke forandre han. Han må skjønne at han trenger hjelp selv ellers vil han garantert fortsette i samme sporet.

Du må selv ta et valg om du vil fortsette med han, men hadde jeg vært deg hadde jeg sagt klart ifra at han måtte ta tak i sitt avhengighetsproblem for det har man når han har tatt dop nesten hver helg i mange år, sterke stoffer! Det hadde vært nr én for meg. Psykolog som har avhengighet som sitt fag. Han trenger uansett psykolig siden han også sliter med selvmordstanker. Dette forsterker også rusen, derfor MÅ han kutte den først. Den er rota til mange av problemene. 

Man kan aldri stole på en rusmisbruker. 

Nå sier jeg ikke at alle problemene forsvinner hvis han blir rusfri, men det hadde vært interessant å se om du hadde opplevd noen endring. Men det er selvsagt opp til deg. Jeg tror han er ekte glad i deg, men at han som sagt har et vanskelig forhold til seg selv, og dermed "drar deg ned i gjørma si", om du vil, når han er nede.

Du ser også ut til å trenge hjelp med selvbildet ditt da du er så avhengig av å få bekreftelser ifra han. Som om hans bekreftelser styrker selvbildet ditt. Du burde ha bra selvbilde uansett hvordan han er imot deg, hvordan han behandler deg. Så jeg leser det som at du er et lett "trekkpapir" for han...ei han kan manipulere når han har den kjipe siden sin. Han bryter seg selv ned med dop, som igjen gjør han mer ustabil, irritabel, upålitelig, som igjen går ut over deg og din selvfølelse. Utgangspuktet var hans dårlige forhold til seg selv, som baller på seg som en ond spiral. Du må finne styrken i deg selv igjen! For uansett hvordan han er ( du kan ikke gjøre noe med han og/eller hans valg ), så har du et ansvar for deg selv oppi det her. Hva du ønsker å gjøre videre må være opp til deg, men håper dette kan gi deg noen tanker.

Anonymkode: 70625...bd9

Det er nok mye riktig her også! Ja han har helt klart store problemer. Han bør nok til rus-avvenning, men påstår at han har klart å slutte for egen maskin. Og nekter å snakke mer om rusbruken. Det er også et faresignal synes jeg. Ja, jeg tror nok rus kan føre til mangel på empati og følsomhet for andre...

Helt enig med deg: hvis vi skulle satset på forholdet, måtte han få hjelp med dette. Det vil han ikke ha. Han har sagt han er redd for konsekvensene av hjelpen, at kanskje han blir innlagt.. Så han ser vel selv at han har store problemer.

Jeg vet at han hadde det vanskelig i barndommen, og det er nok mye riktig i det du skriver her. Lurer på om han hadde store behov for bekreftelser siden han var utro og chattet med eksflammer?

Selvbildet mitt er ikke så bra nei... Eller, jeg har jo hatt flere kjærester før han, så jeg vet jo at jeg har valgmuligheter som alle andre. Men nå ble jeg så forelsket...
Takk for et godt innlegg!

Noe av det som gjør meg litt bekymret for meg selv, er at jeg har mistet livsglede.. Orker ikke trene, vaske eller være sosial. Det går selvsagt bedre nå enn det gjorde for 3-4 måneder siden - men at jeg fortsatt har det ille, bekymrer meg litt... Tips?

 

[AnonymBruker]

Jeg har fulgt med på denne tråden en stund og skrevet tidligere. Jeg har opplevd noe lignende som deg for et par, tre år tilbake. Her var det ikke rus innblandet (så vidt jeg vet). Men jeg var sammen med en som behandlet meg som dritt. Litt som med deg, mye festing, var opp og ned i humøret, kunne la være å gi lyd fra seg i noen dager når han var bortreist, var hemmelighetsfull og fikk meg alltid til å tvile veldig på meg selv. Han klarte å vri alle kranglene vi hadde til at det var min feil. Han sa jeg var sjalu, kontrollerende, masete, sur osv. Jeg trodde til slutt på det selv og selvtilliten min var på bånn. Men av en eller annen grunn var følelsene mine for denne mannen veldig sterke. Til slutt kom det frem at han hadde spilt et dobbeltspill og hatt to kjærester  nesten hele tiden. Hun var like lurt som meg og det var hun som til slutt hadde funnet det ut og kontaktet meg.

Jeg pratet mye med henne og vi fant ut hvilket sykt spill han hadde holdt på med i så lang tid. Han var en ekspert på løyner og manipulasjon. Det skumleste er at etter alt dette så tok han kontakt igjen et par måneder etter alt hadde kommet frem. Sendte mail og til og med brev. (jeg hadde blokka han fra alt annet). Han fikk meg nesten til å synes synd på han. han angret så fælt, han elsket meg ville starte familie osv. Han skulle gjøre alt godt igjen. Han sa at han hadde ødelagt seg selv med å være en drittsekk.Kom med en drøss av unnskyldninger. Jeg gikk med på å møte han noen ganger fordi han gav uttrykk for at han ville ta sitt eget liv. Vi hadde litt kontakt en periode, men jeg var fast bestemt på å ikke involvere meg noe mer enn det. MEN det jeg har funnet ut i ettertid er at han fremdeles er i et forhold med hun andre!! Han driver på akkurat som han gjorde. Hun har blokket meg og han har klart å manipulere henne til å gi han en ny sjanse. Likevel kontakter han meg jevnlig og senest for en måned siden. Han skriver om hvor mye han bryr seg om meg fremdeles osv. Hun vet sikkert ingenting og regner med at hun hadde fått et nytt sjokk hvis hun fikk vite at han fremdeles går bak ryggen hennes. Mine single venninner kommer stadig over han på Tinder også..Dama hans bor i en annen by. Jeg har ofte hatt lyst å kontakte henne igjen og fortelle henne hva som foregår. Men jeg føler at hvis hun har tilgitt han etter alt han gjorde i utgangspunktet så klarer han vel å manipulere seg ut av dette også. Hun har på en måte fått en stor sjanse til å gå.  Håper hun finner ut at fyren ikke har forandret seg før det kan bli unger ut av det  Burde jeg ha sagt i fra? Ville dere ha gjort det? (skal ikke kuppe tråden altså, men om du har noen synspunkter på hva som blir riktig) jeg vet ikke..Jeg vil i hvert fall IKKE ha noe mer å gjøre med den eklingen. Men det irriterer meg selvfølgelig at han fremdeles klarer å komme seg unna med spillet sitt. Nå har jeg det bedre enn jeg noen gang har hatt og er sammen med den mest fantastiske mannen jeg har møtt. Han behandler meg så bra og jeg blir helt rørt av å tenke på hvor bra jeg fikk det når jeg klarte å komme meg vekk fra grepet til eksen. Jeg er meg selv igjen og er veldig lykkelig:)

Det ble mye..men det blusset opp i tankene mine når jeg hører hva du går igjennom. Poenget mitt er i hvert fall at jeg vil anbefale på det sterkeste å kutte all kontakt med denne mannen. Jeg tror du kaster vekk noen av dine beste år av livet og du har enda mulighet til å finne noen som er bra og starte familie med. Hvis du VIRKELIG ikke klarer å glemme han må du gi han et kjempe ultimatum. Han må kutte HELT ut dop og få profesjonell hjelp for problemene sine. Du må merke en forandring i form av handling (det spiller ingen rolle hva han sier og lover) med det samme og dere må være helt åpne med hverandre hele tiden. Kanskje også gå til parterapi en stund. Hvis han ønsker å få deg tilbake slik han sier og elsker deg, så går han med på dette med det samme. Opplever du tendenser til at det sklir tilbake i samme spor er det faktisk INGEN sjanse for at han kommer til å forandre seg. Du risikerer med stor sannsynlighet og bli såra igjen og det blir kanskje enda vanskeligere enn det er nå en stund. Men da har du i hvert fall gitt det en siste sjanse og du kan være helt sikker på at det aldri blir dere. Kutte han ut for godt! Ps: om du velger å gi det en sjanse så ikke flytt sammen eller tenk på barn før det har gått en laaang stund uten noen feiltrinn fra hans side.

Uansett, Jeg håper sånn at dette ender bra for deg:) 

Anonymkode: 5986a...b5c

[fisk31]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fulgt med på denne tråden en stund og skrevet tidligere. Jeg har opplevd noe lignende som deg for et par, tre år tilbake. Her var det ikke rus innblandet (så vidt jeg vet). Men jeg var sammen med en som behandlet meg som dritt. Litt som med deg, mye festing, var opp og ned i humøret, kunne la være å gi lyd fra seg i noen dager når han var bortreist, var hemmelighetsfull og fikk meg alltid til å tvile veldig på meg selv. Han klarte å vri alle kranglene vi hadde til at det var min feil. Han sa jeg var sjalu, kontrollerende, masete, sur osv. Jeg trodde til slutt på det selv og selvtilliten min var på bånn. Men av en eller annen grunn var følelsene mine for denne mannen veldig sterke. Til slutt kom det frem at han hadde spilt et dobbeltspill og hatt to kjærester  nesten hele tiden. Hun var like lurt som meg og det var hun som til slutt hadde funnet det ut og kontaktet meg.

Jeg pratet mye med henne og vi fant ut hvilket sykt spill han hadde holdt på med i så lang tid. Han var en ekspert på løyner og manipulasjon. Det skumleste er at etter alt dette så tok han kontakt igjen et par måneder etter alt hadde kommet frem. Sendte mail og til og med brev. (jeg hadde blokka han fra alt annet). Han fikk meg nesten til å synes synd på han. han angret så fælt, han elsket meg ville starte familie osv. Han skulle gjøre alt godt igjen. Han sa at han hadde ødelagt seg selv med å være en drittsekk.Kom med en drøss av unnskyldninger. Jeg gikk med på å møte han noen ganger fordi han gav uttrykk for at han ville ta sitt eget liv. Vi hadde litt kontakt en periode, men jeg var fast bestemt på å ikke involvere meg noe mer enn det. MEN det jeg har funnet ut i ettertid er at han fremdeles er i et forhold med hun andre!! Han driver på akkurat som han gjorde. Hun har blokket meg og han har klart å manipulere henne til å gi han en ny sjanse. Likevel kontakter han meg jevnlig og senest for en måned siden. Han skriver om hvor mye han bryr seg om meg fremdeles osv. Hun vet sikkert ingenting og regner med at hun hadde fått et nytt sjokk hvis hun fikk vite at han fremdeles går bak ryggen hennes. Mine single venninner kommer stadig over han på Tinder også..Dama hans bor i en annen by. Jeg har ofte hatt lyst å kontakte henne igjen og fortelle henne hva som foregår. Men jeg føler at hvis hun har tilgitt han etter alt han gjorde i utgangspunktet så klarer han vel å manipulere seg ut av dette også. Hun har på en måte fått en stor sjanse til å gå.  Håper hun finner ut at fyren ikke har forandret seg før det kan bli unger ut av det  Burde jeg ha sagt i fra? Ville dere ha gjort det? (skal ikke kuppe tråden altså, men om du har noen synspunkter på hva som blir riktig) jeg vet ikke..Jeg vil i hvert fall IKKE ha noe mer å gjøre med den eklingen. Men det irriterer meg selvfølgelig at han fremdeles klarer å komme seg unna med spillet sitt. Nå har jeg det bedre enn jeg noen gang har hatt og er sammen med den mest fantastiske mannen jeg har møtt. Han behandler meg så bra og jeg blir helt rørt av å tenke på hvor bra jeg fikk det når jeg klarte å komme meg vekk fra grepet til eksen. Jeg er meg selv igjen og er veldig lykkelig:)

Uansett, Jeg håper sånn at dette ender bra for deg:) 

Anonymkode: 5986a...b5c

Hei! Jeg ville ha sagt fra, var jeg deg! Alle fortjener å vite sannheten. Jeg er glad jeg avslørte utroskapen til han jeg var sammen med. Hvis ikke kunne jeg ha kastet bort mange flere år på denne mannen, og kanskje han hadde vært utro flere ganger... Hvem vet?!

Følesene mine svinger sånn! I dag er jeg skikkelig sinna, fremfor lei meg. Å flytte sammen og kjøpe bolig slik vi gjorde, er faktisk en stor avgjørelse og forpliktelse! Fortsatt er det papirarbeid knyttet til det, skatteoppgjøret vi måtte snakkes om, etc. Etter 1 1/2 år gikk han og var utro mot meg! Jeg var intetanende, og hadde gitt han all min kjærlighet, og jeg satset virkelig på oss to. Jeg hadde solgt leiligheten min, som jeg var så glad i, for å kjøpe sammen med han, og investerte min egenkapital der. Jeg har tapt masse oppsparte penger, og etter han var utro, tok jeg bare den første boligen jeg fant. Måtte ut fra huset med minnene om den utro mannen. Jeg sitter igjen med store tap, og mye mindre enn jeg hadde før jeg traff han, jeg har mistet både verdighet og økonomi.

Etter at det første og verste sjokket har lagt seg, kommer gjerne sinnet. Hvordan kunne han gjøre noe sånt mot meg? Det er jo ufattelig grusomt gjort? Det var han som tok initiativet til å flytte sammen - han kunne holdt tilbake, om han hadde tenkt å ikke være seriøs.
Flere tanker / erfaringer?

I dag er jeg så sint at det nesten frister å sende han en melding om hvilke summer jeg har tapt på dette bruddet. Men jeg holder meg til Null Kontakt, selvfølgelig- hjelper jo ikke å snakke med han om dette....

Det beste er vel at han tror jeg lever lykkelig og har gått videre?

Tusen takk for lykkeønskninger, det trenger jeg!

 

Endret 4. mai 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

46 minutter siden, fisk31 skrev:

Hei! Jeg ville ha sagt fra, var jeg deg! Alle fortjener å vite sannheten. Jeg er glad jeg avslørte utroskapen til han jeg var sammen med. Hvis ikke kunne jeg ha kastet bort mange flere år på denne mannen, og kanskje han hadde vært utro flere ganger... Hvem vet?!

Følesene mine svinger sånn! I dag er jeg skikkelig sinna, fremfor lei meg. Å flytte sammen og kjøpe bolig slik vi gjorde, er faktisk en stor avgjørelse og forpliktelse! Fortsatt er det papirarbeid knyttet til det, skatteoppgjøret vi måtte snakkes om, etc. Etter 1 1/2 år gikk han og var utro mot meg! Jeg var intetanende, og hadde gitt han all min kjærlighet, og jeg satset virkelig på oss to. Jeg hadde solgt leiligheten min, som jeg var så glad i, for å kjøpe sammen med han, og investerte min egenkapital der. Jeg har tapt masse oppsparte penger, og etter han var utro, tok jeg bare den første boligen jeg fant. Måtte ut fra huset med minnene om den utro mannen. Jeg sitter igjen med store tap, og mye mindre enn jeg hadde før jeg traff han, jeg har mistet både verdighet og økonomi.

Etter at det første og verste sjokket har lagt seg, kommer gjerne sinnet. Hvordan kunne han gjøre noe sånt mot meg? Det er jo ufattelig grusomt gjort? Det var han som tok initiativet til å flytte sammen - han kunne holdt tilbake, om han hadde tenkt å ikke være seriøs.
Flere tanker / erfaringer?

I dag er jeg så sint at det nesten frister å sende han en melding om hvilke summer jeg har tapt på dette bruddet. Men jeg holder meg til Null Kontakt, selvfølgelig- hjelper jo ikke å snakke med han om dette....

Det beste er vel at han tror jeg lever lykkelig og har gått videre?

Tusen takk for lykkeønskninger, det trenger jeg!

 

Du er altfor opphengt i ham, så det eneste som vil hjelpe deg videre er å ta deg en skikkelig fest og finn deg noen og ha sex med rett og slett, da vil du etter hvert få eksen på avstand.

Anonymkode: fba57...c7d

[fisk31]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er altfor opphengt i ham, så det eneste som vil hjelpe deg videre er å ta deg en skikkelig fest og finn deg noen og ha sex med rett og slett, da vil du etter hvert få eksen på avstand.

Anonymkode: fba57...c7d

Jeg har gjort det også, men hjalp ikke det heller... Siden jeg har hatt så følelser for han, så er det dessverre ikke så enkelt /
fristende med andre... Enda.... Men jeg kommer nok dit etter hvert.

Mulig det hadde vært lettere hvis han ikke hadde prøvd å få meg tilbake og sagt han var så lei seg....

Men takk for tipset! Jeg bør absolutt fokusere litt på fest og flørting fremover

Endret 4. mai 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, fisk? 

Anonymkode: 579e2...54b

[AnonymBruker]

@fisk31

Anonymkode: f3767...075

[AnonymBruker]

Hei ts, har du kommet deg bort fra denne mannen eller er dere sammen?

Anonymkode: 70625...bd9

[fisk31]

Hei. Vi er ikke sammen, og jeg vil helst legge dette temaet bak meg. Tusen takk til alle som svarte meg her inne, veldig mye god hjelp fikk jeg her!  Uvurderlig.

Hvis noen lurer, så skrev jeg et lite innlegg i en annen tråd om tiden og prossesen etter utroskap for min del:

 

Endret 5. oktober 2016 av fisk31

[Juniper]

På 5.10.2016 den 19.41, fisk31 skrev:

Hei. Vi er ikke sammen, og jeg vil helst legge dette temaet bak meg. Tusen takk til alle som svarte meg her inne, veldig mye god hjelp fikk jeg her!  Uvurderlig.

Hvis noen lurer, så skrev jeg et lite innlegg i en annen tråd om tiden og prossesen etter utroskap for min del:

 

Det har vært litt av et år for deg! 

[fisk31]

33 minutter siden, Juniper skrev:

Det har vært litt av et år for deg! 

Ja. Jeg anbefaler ingen å bli sammen med en manipulator. 
Tusen takk for mange gode råd, du flotte @Juniper og andre fantastiske folk her inne. 

[Hjertestein]

❤️❤️❤️

Du er sterk. Glad å høre du sto på ditt og vil nå få muligheten å møte ekte kjærlighet. All lykke til deg i ditt liv❤️

[fisk31]

10 timer siden, Hjertestein skrev:

❤️❤️❤️

Du er sterk. Glad å høre du sto på ditt og vil nå få muligheten å møte ekte kjærlighet. All lykke til deg i ditt liv❤️

Tusen takk for lykkeønskninger! Det håper jeg også ❤️
Fortsatt føles det langt dit, da svik og vonde opplevelser setter en støkk i deg, så jeg er ikke den mest aktive når det gjelder dating og slikt. Men en dag, håper jeg at den rette mannen kommer Håper det ikke vil bli vanskelig å stole på andre, nå da...
Noen med erfaringer der?

Husker at i denne tråden var det mange som kritiserte meg for å bruke tid på å komme meg ut, og trodde jeg aldri kom til å gå. Det er lett å si utenfra - men ikke når man selv står i situasjonen, med følelser. Husk det

 

Endret 7. oktober 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

4 timer siden, fisk31 skrev:

Tusen takk for lykkeønskninger! Det håper jeg også ❤️
Fortsatt føles det langt dit, da svik og vonde opplevelser setter en støkk i deg, så jeg er ikke den mest aktive når det gjelder dating og slikt. Men en dag, håper jeg at den rette mannen kommer Håper det ikke vil bli vanskelig å stole på andre, nå da...
Noen med erfaringer der?

Husker at i denne tråden var det mange som kritiserte meg for å bruke tid på å komme meg ut, og trodde jeg aldri kom til å gå. Det er lett å si utenfra - men ikke når man selv står i situasjonen, med følelser. Husk det

 

Forstår godt at du bruker tid på dette. De som hopper på en ny med en gang kan ikke ha mye substans...

Kan jeg spørre om du har noe kontakt med han idag?

Anonymkode: 70625...bd9

[fisk31]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår godt at du bruker tid på dette. De som hopper på en ny med en gang kan ikke ha mye substans...

Kan jeg spørre om du har noe kontakt med han idag?

Anonymkode: 70625...bd9

Takk for det:-)

Det var en lang periode der vi hadde sporadisk kontakt, jeg klarte ikke helt å gi slipp, og han ville ha meg tilbake. Han har hele tiden sagt at han vil dét, men vet ikke om det er for de rette grunnene... Han har vel mistet tryggheten sin.

Når han ikke fikk det som han ville ble han fryktelig sinna, og kom med alle slags ukvemsord. Da brøt jeg kontakten fullstendig, blokkerte overalt, og klarte å holde det i 3 måneder.

Her om dagen ringte han igjen (fra skjult nr, jeg forsto vel at det var han, men greide ikke la være å svare). Sa han så gjerne ville ha meg tilbake. Jeg spurte han hva han synes om bruddet, og om han syntes det var rett, sånn i ettertid. Han svarte:
"Siden vi kranglet så mye var det kanskje greit å få det litt på avstand, men jeg tenker deg og savner deg hver dag. Vil så gjerne ha deg tilbake".

Jeg synes det var et tvetydig svar - hva tenker dere? Mulig han skulle vise stolthet og, siden jeg blokket han i flere måneder. Men en som hadde elsket noen, ville nok mer desperat sagt at "fy søren, jeg mistet den som betydde alt for meg, kom tilbake" eller noe?

Det er dager der jeg skulle ønske han aldri hadde gjort de grusomme tingene mot meg, og jeg har fortsatt ikke kommet over han helt. Men jeg forstår at jeg ikke kan ta han tilbake - det han har gjort mot meg er altfor grovt.

I tillegg virker det som om han fortsatt sliter med rus og psyke; han sier ting som slett ikke er normale, og man kan ikke satse på en sånn mann.

Endret 7. oktober 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

4 minutter siden, fisk31 skrev:

Takk for det:-)

Det var en lang periode der vi hadde sporadisk kontakt, jeg klarte ikke helt å gi slipp, og han ville ha meg tilbake. Han har hele tiden sagt at han vil dét, men vet ikke om det er for de rette grunnene... Han har vel mistet tryggheten sin.

Når han ikke fikk det som han ville ble han fryktelig sinna, og kom med alle slags ukvemsord. Da brøt jeg kontakten fullstendig, blokkerte overalt, og klarte å holde det i 3 måneder.

Her om dagen ringte han igjen (fra skjult nr, jeg forsto vel at det var han, men greide ikke la være å svare). Sa han så gjerne ville ha meg tilbake. Jeg spurte han hva han synes om bruddet, og om han syntes det var rett, sånn i ettertid. Han svarte:
"Siden vi kranglet så mye var det kanskje greit å få det litt på avstand, men jeg tenker deg og savner deg hver dag. Vil så gjerne ha deg tilbake".

Jeg synes det var et tvetydig svar - hva tenker dere? Mulig han skulle vise stolthet og, siden jeg blokket han i flere måneder. Men en som hadde elsket noen, ville nok mer desperat sagt at "fy søren, jeg mistet den som betydde alt for meg, kom tilbake" eller noe?

Det er dager der jeg skulle ønske han aldri hadde gjort de grusomme tingene mot meg, og jeg har fortsatt ikke kommet over han helt. Men jeg forstår at jeg ikke kan ta han tilbake - det han har gjort mot meg er altfor grovt.

I tillegg virker det som om han fortsatt sliter med rus og psyke; han sier ting som slett ikke er normale, og man kan ikke satse på en sånn mann.

Vær forsiktig, tenk på deg selv.

Du er i en veldig sårbar posisjon hvor du kan få "håp" men lett bli skuffet over det han gjør mot deg. Jeg tror rett og slett skaden er for stor nå, at du har det bedre sånn som du har det nå. 

Jeg prøvde å gi han sjanse på sjanse, men endte bare opp med å bli skuffet hele tiden. Skulle heller bare latt det være...

Anonymkode: 37f8e...4c7

[Smily :-*]

På 12.11.2015 den 11.23, fisk31 skrev:

Min kjæreste hadde one night-stand med ei jente på byen. Jeg fikk vite det gjennom felles kjente, men typen blånektet og løy helt til alle fakta var på bordet og det ikke var mulig å lyve mer.

Han hadde også sendt jenta en sms dagen etter, men uten å prøve å møtes igjen.

Nå sier han at han angrer veldig og bare elsker meg. Jeg elsker han og vil slett ikke bli singel.. Men tanken på et så stort svik.. Hva gjør jeg? 

Nei, ikke tilgi han.

du er alt for go for han

klem til deg!🌹🌹

[jentasomgikk]

 

Endret 14. oktober 2016 av jentasomgikk