Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

16 minutter siden, michaeline__07 skrev:

Kanskje du bare skal tilgi det siden du (forståelig nok) tar det så hardt. Prøv heller å jobbe med forholdet.  Dessverre så svarer nok alt for mange: "dump han", men når du sørger og syntes at dette er så vanskelig så ville jeg tilgitt det. 

Gratulerer med å gi det dårligste rådet i historien. Har du lest gjennom tråden eller? "Jobbe med forholdet"? Det er jo som å be TS kjøre hue sitt inn i en gressklipper.

Anonymkode: 848c6...070

[Caelyn]

Jeg tror fortsatt at du hadde hatt god nytte av å snakke med en fra Psykisk Helseteam i din kommune. De er der for å lytte til deg, kanskje gi deg noen tanker, hjelpe deg til å klare å se ting klarere eller på en annen måte. Evt som din mentale søppelbøtte

Psykisk Helseteam er en kommunal tjeneste, det er  et lavterskeltilbud,  så du trenger IKKE henvisning. Ikke koster det noe heller. 

Lykke til

[fisk31]

2 timer siden, seriouslyforreal skrev:

Denne fyren kommer til å ta knekken på deg. Du spør hva han vil med deg, jeg tror han vil ha kontroll over deg. Og det har han jo allerede, bare se hvor jævlig han har behandlet deg, hvor uattraktiv han er i alle andres øyne - du holder fremdeles fast på håpet om at han plutselig skal gå fra å være en drittsekk til å bli et godt menneske, og kommer deg ikke videre i livet ditt. 

Går du tilbake til ham kommer følgende til å skje: han fortsetter med dop, festing og flørting med andre damer bak ryggen din. Du kommer til å ta ham i det en brøkdel av gangene, og hver gang vil du tenkte "dette var ille, men ikke ille nok" eller "han har jo vært så grei de siste ukene" etc. Han kommer til å snu det hele rundt og få deg til å føle skyld og utilstrekkelighet som følge av HANS gjerninger. Det har han jo gjort mange ganger allerede. Denne dynamikken vil fortsette å bryte ned selvbildet ditt, som allerede er ganske tynnslitt. Helt til han plutselig en dag ikke trenger deg mer. For en dag går han lei og du blir dumpa. Og da vil du slite mye mer enn du gjør nå, selv om du sikkert ikke tror det er mulig.

Vær så snill, vær god mot deg selv. Du har brukt all tiden din med han på å være god mot han, bra nok for han, hjelpe han, bekymre deg for han, utslette deg selv for han. Gjør det samme for deg selv i stedet!

Ja, det kan godt hende at han bare vil ha kontroll... er bare så vanskelig å sette seg inn i! For mennesker med et vanlig følesesliv - vi vil være sammen med mennesker fordi vi er glad i dem, hvis ikke gjør vi det slutt.. Så som tidligere nevnt i tråden, jeg har jo nesten vært redd han kan ha psykopatiske trekk / personlighetsforstyrrelse...

Nå er det jo den lille sjansen at han kan forandret seg. Men ja, det hadde vært veldig trist hvis det ender med opp at jeg blir dumpa (for en yngre f.eks, han er jo yngre enn meg også). Tror ikke han ville ha hatt så mange skrupler der, hvis han fant noen han anså som bedre.. Og du har helt rett, det ville ha vært Worst case scenario for meg. Takk for at dere er obs og gir meg gode synspunkter!

Mange vil nok bli sint over at jeg fortsatt tenker på denne fyren, men følelser gjør blind...

Ja- jeg har gjort veldig mye for han! Ble med han til fastlegen, trøstet, gjorde virkelig så godt jeg kunne for å være en god kjæreste for han - og så "takker" han meg ved å være utro og slem!
 

 

 

Endret 2. mai 2016 av fisk31

[fisk31]

1 time siden, michaeline__07 skrev:

Kanskje du bare skal tilgi det siden du (forståelig nok) tar det så hardt. Prøv heller å jobbe med forholdet.  Dessverre så svarer nok alt for mange: "dump han", men når du sørger og syntes at dette er så vanskelig så ville jeg tilgitt det. 

Jeg skjønner at du gir dette rådet. For siden jeg sørger og er så opphengt i dette (og ikke lett går videre), er det jo tydelig at jeg har masse følelser for fyren. Og jeg må jo innrømme at: hadde jeg kunnet stole på han, så hadde jeg nok gått tilbake til han også... Tenker så mye på han! Er bare livredd for at dette kan ende stygt, dersom jeg gjør det..

[fisk31]

28 minutter siden, Caelyn skrev:

Jeg tror fortsatt at du hadde hatt god nytte av å snakke med en fra Psykisk Helseteam i din kommune. De er der for å lytte til deg, kanskje gi deg noen tanker, hjelpe deg til å klare å se ting klarere eller på en annen måte. Evt som din mentale søppelbøtte

Psykisk Helseteam er en kommunal tjeneste, det er  et lavterskeltilbud,  så du trenger IKKE henvisning. Ikke koster det noe heller. 

Lykke til

Dette har jeg gjort - og hatt 2 veldig gode samtaler der, anbefales! Nå er psykologen jeg går til sykemeldt, og det er litt kjipt... så da blir det noen uker uten samtalehjelp....

Psykisk Helseteam er et veldig bra tilbud. Hun jeg snakket med, fokuserte endel på at min eks er en rusmisbruker, og at det er vanskelig å leve med slike. Han tar som nevnt partydop i helgene (ikke er det hver helg heller, men jeg vet ikke)... og har gjort dette i 4-5 år. Hun mente jeg burde tenke veldig nøye over at, da er han faktisk en rusmisbruker! Og de har stort sett lagt seg til en livsstil som er manipulativ, med mye løgner og kynisme. Ikke at dette er en direkte grunn til utroskap, og man kan ikke skylde på rus. Men hun mente at et forhold til en med hans årelange karriere med rusmisbruk, ville være veldig vanskelig. Og at dette måtte jeg tenke veldig nøye over, sammen med utroskapen... 2 ting som viser at han ikke er til å stole på.... Og at om han så slutter for egen hjelp, så er tilbakefall veldig vanlig (og kokain veldig vanedannende).

Nå sier han altså at han ikke har rusa seg siden mars... kjenner at jeg ikke aner om det er løgn eller sannhet!

Alt er så trist.. Alle venninner er rundt meg er i ferd med å gifte seg, få barn, osv. Trist å være den som livet står stille for, med sorg og det hele....

[michaeline__07]

5 timer siden, fisk31 skrev:

Jeg skjønner at du gir dette rådet. For siden jeg sørger og er så opphengt i dette (og ikke lett går videre), er det jo tydelig at jeg har masse følelser for fyren. Og jeg må jo innrømme at: hadde jeg kunnet stole på han, så hadde jeg nok gått tilbake til han også... Tenker så mye på han! Er bare livredd for at dette kan ende stygt, dersom jeg gjør det..

Da ville jeg ikke gått tilbake til han - jeg ville dog søk og fått faglig hjelp for å gå sånn å ha det så vanskelig pga et menneske det burde du ikke finne deg i ovenfor deg selv. Det er jo ingen vits å gå tilbake til han hvis du aldri tilgir han. Selv har jeg aldri opplevd det (som jeg vet i allefall), så det er litt vanskelig for utenforstående å si. Som nevnt: de fleste hadde nok bedt deg om å dumpe han (her inne vel og merke). Jeg ville hørt med en som kan noe om dette (rent faglig sett).

Endret 2. mai 2016 av michaeline__07
la til et ord pga en skrivefeil

[AnonymBruker]

Vet du hva fisk..nå må du ta deg seriøst sammen. Ser du ikke selv at du er direkte hekta på han fordi du ikke fikk han helt og holdent?  Det er masser av litteratur der ute du burde lese om det. Han manipulerer deg ennå, og du faller for det. Seriøst, det her ser du selv.

Det du må gjøre er å slutte å dyrke sorgen over at ditt glansbilde av han bare var fantasi og holde deg helt unna han. Altså, blokker over alt og tving tankene over på noe annet når du tenker på han. Og NULL kontakt. Å holde på sånn du gjør nå er bare seigpining.

Nei, han har ikke forandret seg. Han manipulerer deg. Snap out of it! 

Anonymkode: 6ba05...e8e

[fisk31]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva fisk..nå må du ta deg seriøst sammen. Ser du ikke selv at du er direkte hekta på han fordi du ikke fikk han helt og holdent?  Det er masser av litteratur der ute du burde lese om det. Han manipulerer deg ennå, og du faller for det. Seriøst, det her ser du selv.

Det du må gjøre er å slutte å dyrke sorgen over at ditt glansbilde av han bare var fantasi og holde deg helt unna han. Altså, blokker over alt og tving tankene over på noe annet når du tenker på han. Og NULL kontakt. Å holde på sånn du gjør nå er bare seigpining.

Nei, han har ikke forandret seg. Han manipulerer deg. Snap out of it! 

Anonymkode: 6ba05...e8e

Ja jeg er nok det, uff... Det var jo jeg som gjorde det slutt, men sant som du sier, jeg fikk han ikke helt og holdent. Siden han var utro, sjekket opp en annen, ikke henga seg helt til meg, osv. Planen hans var vel å få i pose og sekk, og at jeg ikke skulle oppdage noe, men.

skjønner fortsatt ikke motivasjonen til dem som manipulerer, og hvordan de kan ha det gøy med å gjøre noe sånt..

du har helt rett, null kontakt og å holde meg helt unna er tingen, men har vist seg å være vanskelig (jeg skjønner ikke Hvorfor det skal være så hardt). Og klart det blir vanskeligere når han prøver å få meg til å tro at han er glad i meg. Eks på melding han sender: "jeg er virkelig lei meg for det jeg har gjort. Savner deg hver dag, glad i deg"

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, noen vil vite hvordan det går?

Jeg sliter enda. Har bodd 4 måneder i egen leilighet. Må innrømme at det har vært noen ganger der jeg har sprukket og dratt til han... Vi har IKKE blitt sammen igjen, selv om han sier at han vil. Har fortsatt følelser for han, men hvordan kan jeg stole på han etter dette? Han sier at han ALDRI ville ha gjort samme tabben og vært utro mot meg igjen, og også at han holder seg unna dop i helgene. (VEL - han innrømte at han brukte kokain i mars, og det er ikke akkurat så lenge siden!?). Det er jo veldig vanskelig å stole på han, så jeg vet ikke om dette med mars er sant, heller.

Jeg ser han jo ikke akkurat ofte, men han gir inntrykk av at han lever et roligere liv, vil ha meg tilbake, og ikke sjekker damer lenger. At nå vil han satse alt på oss, og påstår han ønsker seg barn. Han ønsker seg et A4-liv sier han, kan jo være manipulasjon, jeg vet ikke...

Hva tror dere? Er det sjans for at han kan ha forandret seg? Hva ville dere gjort?

Jeg ville i teorien aldri gått tilbake, og er sterkt imot rus og utroskap. Men følelsene for han er der fortsatt.

De få gangene vi har møttes (vet noen vil dømme meg her, men det er ikke så lett..) har han iblant være grei, andre ganger vist litt bisarr oppførsel. Han er blitt rasende hvis jeg har sagt noe han ikke liker (dersom jeg snakker om dop f.eks.) og har også truet / sagt at han ønsker å ta livet sitt. Men dersom vi blir sammen igjen, skal han ikke gjøre det. (Crazy, jeg vet..)

Sprøtt- ja, men likevel vanskelig. Følelser altså. Jeg greide å blokkere han, og det var lenge vi ikke hadde kontakt, men så kontaktet han meg (via mail) og sa at han savnet meg så fælt. Og sier han har tenkt på meg hver dag i disse månedene. Sånt er vanskelig å ikke falle for når man selv fortsatt har følelser.

Som dere vet har jeg i perioder datet litt, men jeg synes det er utrolig vanskelig å falle for noen andre enn han, eller åpne meg for noen andre.
Innspill?

Anonymkode: 4417b...608

Og der ga jeg opp kjenner jeg...

Anonymkode: 108fa...171

[fisk31]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og der ga jeg opp kjenner jeg...

Anonymkode: 108fa...171

Ja, jeg skjønner det... Ville bare si at følelser er irrasjonelle, og at jeg tror man må ha vært i samme situasjon selv, for å forstå det helt... Jeg har vært mye sterkere bestemt i perioder, men nå ble jeg litt i tvil igjen dessverre..

[Gjest AnonGangerTo]

Nå må du for svarte slutte med å tenke at han har forandret seg på noe som helst måte! Slutt med å ha dette søppelet i livet ditt!! Ja, han er søppel! Hvorfor vil ikke du se at han er det? 

[AnonymBruker]

Hei Fisk, jeg har lest mye på tråden din tidligere, og  skjønner at det er veldig vanskelig. Det virker som du ikke ikke får til helt å bryte med han på en måte. Jeg har ikke vært i din situasjon, men har vært og er delvis enda, veldig hekta på en mann som ikke er bra for meg. Jeg har slitt veldig mye med det, men vi bodde ikke sammen. Tilslutt forsto jeg at jeg må ut av det for ikke å ødelegge meg selv. Jeg har tenkt å lese boka "Hekta på et håp om kjærlighet". Har du hørt om den? Det står også mye om dette på Hektablogg, som beskriver veldig godt opplevelsene mange har i et destruktivt forhold. Kan anbefale deg å lese der, for det er virkelig til hjelp til å forstå mer om hvorfor man reagerer som man gjø og til hva man kan gjøre for å komme seg ut av det. Den har vært til hjelp for meg, så kanskje det også kan hjelpe deg?

Anonymkode: c585f...cdf

[daemonia]

Du fikk utrolig mange oppvekkere på ekstremt kort tid, så jeg forstår at det er vanskelig å gå videre sånn helt plutselig. Jeg skjønner godt at det tar tid. 

Men det du må se nå er at han gjør jo fortsatt akkurat det samme som han gjorde tidligere. Han spiller på følelsene dine, og forteller deg alt det du vil høre. Han kjenner deg såpass dessverre. Han vet hvilke knapper han skal trykke på. 
Men hvis han hadde tatt seg sammen så hvorfor var han helt ødelagt etter 2 dager med alkohol som du fikk opp på Snap? Han som er såpass vant med både det ene og det andre burde tålt mer enn noen få øl på kvelen for seg selv, og en kjapp tur innom fest. Det der henger ikke sammen på noe vis. Han glatter over. Og som jeg sa tidligere i dag; Han har innrømmet ett tilfelle av narkotikabruk i mars. Du har sett det allerede at han innrømmer bare en liten brøkdel av hva som faktisk er realiteten. 

Du vil få det mye bedre om du bare fjerner ham totalt. Du må ta et valg om å slette mailer med en gang de kommer, ikke svare på SMS. Ikke ta turen bort til ham. Allier deg med en venninne og avtal at når du føler for å gi etter, så kommer du til henne i stedet. Eller ringer henne. Eller gå til familie. Hva som helst, bare du ikke nærmer deg ham. Han ødelegger psyken din, og du har utrolig lang vei å gå fortsatt før du har bygget opp selvtilliten din. Du fortjener mye bedre enn han her. Du tror det kanskje ikke. Fordi han har på ett eller annet vis bevist for deg at det er det beste du kan få. Du har et glansbilde av ham som du klamrer deg til. Men det er så langt fra virkeligheten som du kan komme! Dette er ikke liv laga. 

Som andre her sa; vil du at barna dine skal ha en slik far? Leve i en sånn usikkerhet med fyll, fest, og et temperament som slår ut i full blomst for en liten bagatell eller feil ordvalg? Det er omsorgssvikt.... 

Jeg synes du skal holde deg til hva psykologen har sagt. Tenk på det. Hvordan han har vennet seg til å ty til løgner, manipulasjon, og irritasjon for å trekke deg ned. 

Du har allerede tatt det største steget, og det var utrolig tøft gjort av deg! Men nå må du gjøre resten av jobben. Ikke svar ham mer. Ikke bruk tid sammen med ham. Du får ingenting ut av det annet enn enda mer tankespinn, tvil, sorg, og forsterket kjærlighetssorg. Du får bare mer av det negative. Gjør noe positivt for deg selv og kutt ALL kontakt nå. 

Jeg heier fortsatt på deg

 

[seriouslyforreal]

3 timer siden, fisk31 skrev:

Ja, det kan godt hende at han bare vil ha kontroll... er bare så vanskelig å sette seg inn i! For mennesker med et vanlig følesesliv - vi vil være sammen med mennesker fordi vi er glad i dem, hvis ikke gjør vi det slutt.. Så som tidligere nevnt i tråden, jeg har jo nesten vært redd han kan ha psykopatiske trekk / personlighetsforstyrrelse...

Nå er det jo den lille sjansen at han kan forandret seg. Men ja, det hadde vært veldig trist hvis det ender med opp at jeg blir dumpa (for en yngre f.eks, han er jo yngre enn meg også). Tror ikke han ville ha hatt så mange skrupler der, hvis han fant noen han anså som bedre.. Og du har helt rett, det ville ha vært Worst case scenario for meg. Takk for at dere er obs og gir meg gode synspunkter!

Mange vil nok bli sint over at jeg fortsatt tenker på denne fyren, men følelser gjør blind...

Ja- jeg har gjort veldig mye for han! Ble med han til fastlegen, trøstet, gjorde virkelig så godt jeg kunne for å være en god kjæreste for han - og så "takker" han meg ved å være utro og slem!
 

 

 

Mange blir nok sinte av å lese at du fremdeles er "fanget" av denne mannen, men du må ikke bry deg om det. Jeg kan ikke definitivt si at han har en personlighetsforstyrrelse, men han virker ikke helt normal akkurat. Og du, som mange andre, har blitt gjort til et offer ved å være i et slikt forhold. For personer som ikke har opplevd lignende situasjoner selv eller ikke har kompetanse på psykisk helse vil det virke helt uforståelig at du sliter med å bryte båndene du har til ham.  Jeg har vært i et slikt forhold, og fikk høre det samme fra venner. Mot slutten turte jeg ikke fortelle andre om tingene han gjorde, fordi jeg skammet meg over at jeg fortsatte i forholdet når jeg åpenbart burde gått, og trosset alle rådene jeg fikk. Og i mitt tilfelle endte det med at jeg ble dumpet. Jeg følte meg helt desperat da det skjedde. Jeg hadde jo investert så mye i forholdet vårt, gått gjennom så mye vondt for at vi skulle være sammen, og jeg hadde så sterke følelser for ham. I løpet av de siste 6 mnd vi hadde sammen hadde jeg blitt mer og mer nedfor, jeg presterte ikke på jobb, var mindre sosial,  og tok dårligere vare på meg selv som følge av det. Jeg var ikke lenger det trofeet jeg en gang var, og ble dermed kastet til side for andre ting. Samtidig, når jeg ser tilbake på det er jeg takknemlig for at han dumpet meg. Det var kanskje det beste han gjorde for meg gjennom hele forholdet vårt. Da hadde jeg ikke noe annet valg enn å legge det bak meg. Det tok tid, men har lært meg veldig mye. Jeg skjønner jo nå at han absolutt ikke var mannen i mitt liv, selv om følelsene var så sterke. Han hadde elendige verdier og behandlet meg utrolig dårlig. Hva skal jeg med det, liksom? Ved hjelp av tid og timer hos psykolog har jeg blitt meg selv igjen, og samtidig blitt sterkere enn jeg var før jeg møtte ham. En dag vil du også føle det sånn. Bare du greier å fri deg fra han

[AnonymBruker]

Hei ts,

jeg skrev til deg tidligere da du var midt i bruddet. Der nevnte jeg det jeg vil nevne nå igjen. Du er veldig opptatt av å vite om han er ekte glad i deg. Til det vil jeg si at det første jeg tenker er at han ikke er glad nok i seg selv. Og folk som ikke er glade i seg selv er gjerne selvdestruktive, samt at de svinger følelsesmessig i sine relasjoner til andre. Dop er også med på å forsterke dette.

Du nevner og at han misliker jobben sin, og da er jo rus i helgene en form for flukt ifra livet han lever og den han er.

Jeg blir litt oppgitt over folk her som kaller han søppel...Han er et menneske, på godt og vondt, og jeg tror åpenbart han sliter. Vi er alle sammensatte, noen mer enn andre. Ingenting er sort hvitt, og det vet jeg at du også har en evne til å forstå.

Han har dypere problemer.

Jeg vil si at dersom du skal gå videre med denne mannen, må han selv ønske å få hjelp til det han sliter med. Dvs også rusavvenning. Tror det er en viktig faktor her. Rus fører mye kjipt med seg, bl.a sinneutbrudd, generelt svingende humør, aggresjon osv. Tror rus styrer han mer enn både du og han er klar over og NEI, jeg tror ikke han er ferdig med rus. Jeg sier heller ikke at det er rett til å bruke det som en unnskyldning, men han må innse at han er avhengig. Han bruker det som en flukt til å komme bort ifra seg selv, det han sliter med, som kan være alt ifra lav selvfølelse,  til å være selvdestruktiv, bryte seg selv ned, som rus gjør. Rus kan også tukle med empatien. Mange rusmisbrukere mister empatien med andre, de har nok problemer selv som de må ta hånd om før de klarer å føle med andre. 

Jeg vil tippe han har en skjør indre struktur som er flyktig, fordi han har et vanskelig forhold til seg selv. Dette tar tid å jobbe med. Å bli glad i seg selv. Noe sier meg at han kanskje ikke ble sett som barn, evt at han følte seg annerledes, men ble ikke sett for den han er, evt at han vokste opp bortskjemt, uetn at det han foretok seg fikk konsekvenser, evt uten grenser. Grenser er med på å sette rammer, som gjør at man føler at noen bryr seg om deg. Har man vokst opp uten grenser, kan man føle mangel på kjærlighet ifra de som skal være nære omsorgspersoner. Forholdet man har til seg selv starter veldig tidlig, i spebarnsalder. Det kan være mange ting her, noen er også bare født mer komplekse om du vil. Men ofte er selvkjærlighet knyttet til omsorgen/ evt mangel på omsorg man fikk som barn.

Du skal ikke forandre han. Han må skjønne at han trenger hjelp selv ellers vil han garantert fortsette i samme sporet.

Du må selv ta et valg om du vil fortsette med han, men hadde jeg vært deg hadde jeg sagt klart ifra at han måtte ta tak i sitt avhengighetsproblem for det har man når han har tatt dop nesten hver helg i mange år, sterke stoffer! Det hadde vært nr én for meg. Psykolog som har avhengighet som sitt fag. Han trenger uansett psykolig siden han også sliter med selvmordstanker. Dette forsterker også rusen, derfor MÅ han kutte den først. Den er rota til mange av problemene. 

Man kan aldri stole på en rusmisbruker. 

Nå sier jeg ikke at alle problemene forsvinner hvis han blir rusfri, men det hadde vært interessant å se om du hadde opplevd noen endring. Men det er selvsagt opp til deg. Jeg tror han er ekte glad i deg, men at han som sagt har et vanskelig forhold til seg selv, og dermed "drar deg ned i gjørma si", om du vil, når han er nede.

Du ser også ut til å trenge hjelp med selvbildet ditt da du er så avhengig av å få bekreftelser ifra han. Som om hans bekreftelser styrker selvbildet ditt. Du burde ha bra selvbilde uansett hvordan han er imot deg, hvordan han behandler deg. Så jeg leser det som at du er et lett "trekkpapir" for han...ei han kan manipulere når han har den kjipe siden sin. Han bryter seg selv ned med dop, som igjen gjør han mer ustabil, irritabel, upålitelig, som igjen går ut over deg og din selvfølelse. Utgangspuktet var hans dårlige forhold til seg selv, som baller på seg som en ond spiral. Du må finne styrken i deg selv igjen! For uansett hvordan han er ( du kan ikke gjøre noe med han og/eller hans valg ), så har du et ansvar for deg selv oppi det her. Hva du ønsker å gjøre videre må være opp til deg, men håper dette kan gi deg noen tanker.

 

Anonymkode: 70625...bd9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonGangerTo skrev:

Nå må du for svarte slutte med å tenke at han har forandret seg på noe som helst måte! Slutt med å ha dette søppelet i livet ditt!! Ja, han er søppel! Hvorfor vil ikke du se at han er det? 

Folk som kaller andre for søppel, bør gå inn i seg selv...

Anonymkode: 70625...bd9

[AnonymBruker]

1 time siden, fisk31 skrev:

Ja jeg er nok det, uff... Det var jo jeg som gjorde det slutt, men sant som du sier, jeg fikk han ikke helt og holdent. Siden han var utro, sjekket opp en annen, ikke henga seg helt til meg, osv. Planen hans var vel å få i pose og sekk, og at jeg ikke skulle oppdage noe, men.

skjønner fortsatt ikke motivasjonen til dem som manipulerer, og hvordan de kan ha det gøy med å gjøre noe sånt..

du har helt rett, null kontakt og å holde meg helt unna er tingen, men har vist seg å være vanskelig (jeg skjønner ikke Hvorfor det skal være så hardt). Og klart det blir vanskeligere når han prøver å få meg til å tro at han er glad i meg. Eks på melding han sender: "jeg er virkelig lei meg for det jeg har gjort. Savner deg hver dag, glad i deg"

Vet du hva, det er ett forsøk fra han på å manipulere deg. Tenk hvor mye enklere livet hans var når han hadde deg støtt ved sin side samtidig som han holdt på som han gjøre. IKKE bit på. Det får du ikke lov til. Tenk på alt det vonde han gjorde mot deg med vilje. Ja han gjorde faktisk det, med vilje. Hva har du gjort for å fortjene noen som vil deg vondt? Du fortjener bedre, mye bedre. Og det vet du.

Og sånne klissete meldinger kan enhver lire av seg. Det betyr ingenting. Eksen min lyktes nesten å drepe meg. Og det var ikke måte på hvor hardt den mannen jobbet for å få meg til å komme tilbake. Det er bare ord. Ord kan ikke slette fortiden. Ord kan derimot manipulere deg til å få tvil. 

Ikke la deg manipulere. Kutt han helt ut NÅ. Det er den eneste måten du kommer deg videre så du kan få det livet du fortjener.

Anonymkode: 6ba05...e8e

[fisk31]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei Fisk, jeg har lest mye på tråden din tidligere, og  skjønner at det er veldig vanskelig. Det virker som du ikke ikke får til helt å bryte med han på en måte. Jeg har ikke vært i din situasjon, men har vært og er delvis enda, veldig hekta på en mann som ikke er bra for meg. Jeg har slitt veldig mye med det, men vi bodde ikke sammen. Tilslutt forsto jeg at jeg må ut av det for ikke å ødelegge meg selv. Jeg har tenkt å lese boka "Hekta på et håp om kjærlighet". Har du hørt om den? Det står også mye om dette på Hektablogg, som beskriver veldig godt opplevelsene mange har i et destruktivt forhold. Kan anbefale deg å lese der, for det er virkelig til hjelp til å forstå mer om hvorfor man reagerer som man gjø og til hva man kan gjøre for å komme seg ut av det. Den har vært til hjelp for meg, så kanskje det også kan hjelpe deg?

Anonymkode: c585f...cdf

Helt riktig - jeg sliter nok med et sånn "hekt", og jeg har lest boka, og det er mange gode tips der. Uff - så til tross for kunnskap og mange gode råd, så er det altså så vanskelig å bryte ut... Denne lange tråden er nok et eksempel på hvordan det kan bli i sånne destruktive forhold.. Man får ikke den kjærligheten og 100 % tryggheten man ønsker - bare i glimt innimellom - og derfor blir man hektet på de gode følelsene man noen ganger får, og om håpet som man lengter etter.
Håper det går bedre med din situasjon?

 

[fisk31]

13 timer siden, daemonia skrev:

Du fikk utrolig mange oppvekkere på ekstremt kort tid, så jeg forstår at det er vanskelig å gå videre sånn helt plutselig. Jeg skjønner godt at det tar tid. 

Men det du må se nå er at han gjør jo fortsatt akkurat det samme som han gjorde tidligere. Han spiller på følelsene dine, og forteller deg alt det du vil høre. Han kjenner deg såpass dessverre. Han vet hvilke knapper han skal trykke på. 
Men hvis han hadde tatt seg sammen så hvorfor var han helt ødelagt etter 2 dager med alkohol som du fikk opp på Snap? Han som er såpass vant med både det ene og det andre burde tålt mer enn noen få øl på kvelen for seg selv, og en kjapp tur innom fest. Det der henger ikke sammen på noe vis. Han glatter over. Og som jeg sa tidligere i dag; Han har innrømmet ett tilfelle av narkotikabruk i mars. Du har sett det allerede at han innrømmer bare en liten brøkdel av hva som faktisk er realiteten. 

Du vil få det mye bedre om du bare fjerner ham totalt. Du må ta et valg om å slette mailer med en gang de kommer, ikke svare på SMS. Ikke ta turen bort til ham. Allier deg med en venninne og avtal at når du føler for å gi etter, så kommer du til henne i stedet. Eller ringer henne. Eller gå til familie. Hva som helst, bare du ikke nærmer deg ham. Han ødelegger psyken din, og du har utrolig lang vei å gå fortsatt før du har bygget opp selvtilliten din. Du fortjener mye bedre enn han her. Du tror det kanskje ikke. Fordi han har på ett eller annet vis bevist for deg at det er det beste du kan få. Du har et glansbilde av ham som du klamrer deg til. Men det er så langt fra virkeligheten som du kan komme! Dette er ikke liv laga. 

Som andre her sa; vil du at barna dine skal ha en slik far? Leve i en sånn usikkerhet med fyll, fest, og et temperament som slår ut i full blomst for en liten bagatell eller feil ordvalg? Det er omsorgssvikt.... 

Jeg synes du skal holde deg til hva psykologen har sagt. Tenk på det. Hvordan han har vennet seg til å ty til løgner, manipulasjon, og irritasjon for å trekke deg ned. 

Du har allerede tatt det største steget, og det var utrolig tøft gjort av deg! Men nå må du gjøre resten av jobben. Ikke svar ham mer. Ikke bruk tid sammen med ham. Du får ingenting ut av det annet enn enda mer tankespinn, tvil, sorg, og forsterket kjærlighetssorg. Du får bare mer av det negative. Gjør noe positivt for deg selv og kutt ALL kontakt nå. 

Jeg heier fortsatt på deg

 

Takk for nok et velskrevet innlegg, og for at dere her inne forstår meg så godt! <3
Ja, det var mange oppvekkere på en gang av den du trodde skulle være din nærmeste. Jeg visste han var humørsyk og at han ikke alltid ga meg den oppmerksomheten jeg synes man bør få i et forhold. MEN, jeg ante ikke at han kunne være utro OG drev med dop! Ingen ting kan forberede deg på et sånt sjokk..
Ja, han spiller på følelsene mine... Sannsynligvis fester han i vei og ruser seg (hva vet vel jeg), men å lyve uten skrupler er han vant til... Og mars er ikke lenge siden (han lovte, lenge FØR mars, at han skulle bli rusfri, det blir ikke mere nå...) Som du sier - han innrømmer gjerne LITT, men bare en brøkdel...

Mange gode tips her! For, ja man får det bedre om man fjerner han totalt. For tid er jo det eneste som kan fjerne disse følelsene av savn og kjærlighetssorg... Tid der man ikke er i nærkontakt med personen.. For når man har vært forelsket og ser den personen, og hører pene ord osv, så er det ikke lett...

Jeg har alliert meg med en venninne nå. At hvis jeg blir fristet til å svare, så skal jeg ringe henne istedet. Takk for tipset! Du sier mye bra; drømmen om et glansbilde av han, og at man tror man ikke kan få bedre, det er nok riktig.

Nei, jeg ville ikke ha en slik far til evt barn... Jeg nevnte det for han en gang, og da sa han: men hvis vi får barn, forandrer alt seg. Da skal jeg selvfølgelig ikke ruse meg, være ofte på byen. Og jeg blir ikke så fort sint, for det kan jeg ikke hvis vi får barn. Vanskelig å tro på en totalforandring altså...

Ja, nå må jeg gjøre resten av jobben, og det er tøft... Savner kos og (det jeg trodde var kjærlighet), og det føles bare skummelt å kaste seg ut i dating og singelliv...

Takk for at du heier på meg! <3

 

[fisk31]

14 timer siden, seriouslyforreal skrev:

Mange blir nok sinte av å lese at du fremdeles er "fanget" av denne mannen, men du må ikke bry deg om det. Jeg kan ikke definitivt si at han har en personlighetsforstyrrelse, men han virker ikke helt normal akkurat. Og du, som mange andre, har blitt gjort til et offer ved å være i et slikt forhold. For personer som ikke har opplevd lignende situasjoner selv eller ikke har kompetanse på psykisk helse vil det virke helt uforståelig at du sliter med å bryte båndene du har til ham.  Jeg har vært i et slikt forhold, og fikk høre det samme fra venner. Mot slutten turte jeg ikke fortelle andre om tingene han gjorde, fordi jeg skammet meg over at jeg fortsatte i forholdet når jeg åpenbart burde gått, og trosset alle rådene jeg fikk. Og i mitt tilfelle endte det med at jeg ble dumpet. Jeg følte meg helt desperat da det skjedde. Jeg hadde jo investert så mye i forholdet vårt, gått gjennom så mye vondt for at vi skulle være sammen, og jeg hadde så sterke følelser for ham. I løpet av de siste 6 mnd vi hadde sammen hadde jeg blitt mer og mer nedfor, jeg presterte ikke på jobb, var mindre sosial,  og tok dårligere vare på meg selv som følge av det. Jeg var ikke lenger det trofeet jeg en gang var, og ble dermed kastet til side for andre ting. Samtidig, når jeg ser tilbake på det er jeg takknemlig for at han dumpet meg. Det var kanskje det beste han gjorde for meg gjennom hele forholdet vårt. Da hadde jeg ikke noe annet valg enn å legge det bak meg. Det tok tid, men har lært meg veldig mye. Jeg skjønner jo nå at han absolutt ikke var mannen i mitt liv, selv om følelsene var så sterke. Han hadde elendige verdier og behandlet meg utrolig dårlig. Hva skal jeg med det, liksom? Ved hjelp av tid og timer hos psykolog har jeg blitt meg selv igjen, og samtidig blitt sterkere enn jeg var før jeg møtte ham. En dag vil du også føle det sånn. Bare du greier å fri deg fra han

Du har så rett! Det virker uforståelig for andre at vi sliter sånn med å bryte båndene - men for de som har vært der selv, så vet dere hva jeg snakker om... Veldig verdifullt for meg å lese innleggene deres her på forumet Takk!

Ja- på en måte var du nok "heldig" om han valgte å gå, så du ikke brukte mer tid på det der... Jeg sitter jo der med dette valget siden "han vil ha meg tilbake", og det kan være vanskelig å stå imot, også kaster man bort enda mere tid.. Men følelsesmessig er det svært vanskelig uansett! Jeg kjenner meg igjen i det å bli mer nedfor, ikke prestere på jobb, og tok mindre vare på meg selv... Deres innlegg er så verdifulle for meg!


Elendige verdier og behandle meg dårlig, det stemmer på min eks også... Psykologen sa noe til meg, som jeg tok til meg: Dette er en mann med dårlige verdier. Uansett hvordan du er, så vil en ålreit mann ikke være utro / oppføre seg på den måten der og lyve uten skrupler. Dopbruken tyder også på dårlige verdier.
(En bra mann som "bare" tvilte på forholdet, ville ha gjort det slutt, eller hendelsene ville ha utspilt seg på en annen måte).

Så bra at det går bedre med deg! Tid + psykolog er nok en god oppskrift. Likevel: vondt å tenke på at disse mennene skal stjele tid fra oss, og få oss til å føle oss dårlige!