Tilgi utroskapen hans?

[Dollie]

4 timer siden, fisk31 skrev:

Update. Jeg dro innom for å hente noen ting, og vi tok en prat. Snakket litt om rusingen hans, og dette kom frem: han ruser seg cirka 2 ganger i måneden på fest (jeg tipper mer, da han fester mer enn dette). Det går i amfetamin, kokain og MDMA (Ecstasy). Noen meninger / erfaringer om dette?
Dette har han også holdt hemmelig for meg i de 2,5 årene vi har vært sammen! Sier noe om han dette også vel? Han har ruset seg mer det siste året (samme året som vi valgte å flytte sammen og etablere oss). Samtidig vært supersparsom med vår økonomi.

Han sier han savner meg, og får panikkanfall, orker ikke mer uten meg og trenger meg. Jeg er fortsatt forelsket, så det er jo vanskelig. De vakre øynene hans...

Jeg sa ellers ja til å ta en øl med en kar jeg kom i prat med på fest. Virket som en skikkelig og bunnsolid kar med en god jobb og sunne interesser (etter hva jeg vet). Han ville gjerne møte meg igjen, men jeg var liksom i tvil... Føles så tidlig å date, når hjertet fortsatt elsker han "trouble-makeren" her. Han jeg tok øl med virket som den typen som alle BURDE falle for. Dette minte meg igjen på hvor sterk tiltrekning eksen har på meg, og hvor mye lidenskap og kyss osv. jeg føler for eksen. Og til alle: DET er grunnen til lang tråd og vanskelige avgjørelser.

 

Ja, enig! Var du fortsatt forelsket? Isåfall så vet jeg hvor mye det sliter...Går det bra med deg?
For en drittsekk du var sammen med!!

Vær sterk @fisk31, dette klarer du ☺️😃 Det tar selvfølgelig litt tid, men du kommer til å finne en ordentlig mann! En "voksen" mann som ruser seg, er i mone øyne ikke noe å samle på 😊

Jeg mistet alt av følelser så fort jeg fikk vite det. Det han hadde gjort, bare viste at han ikke var den jeg trodde. Jeg skulle gjerne visst hvorfor han var utro,men det kommer jeg aldri til å få svar på. 

Er vel ca 9 mnder siden jeg fikk vite det, og jeg er enda ikke klar for å date. Er ferdig med eksen, men ikke det han gjorde mot meg, hvis det gir noe mening 😊

[AnonymBruker]

Det er utrolig hvor fort det snur fra "herregud, jeg elsker han og han er alt jeg vil ha" til "herregud, hva så jeg i han der" 
TRUST ME ON THIS. Hold ut. Du fortjener noe så utrolig mye bedre.

Stor klem <3

Anonymkode: 20842...7a9

[AnonymBruker]

6 timer siden, fisk31 skrev:

Joda, men det med tiltrekning er så vanskelig.. Synes på en måte ikke han var den typen jeg føler lidenskap for, selv om han virker som en stabil fyr og interessert i meg (foreløpig). Det har skjedd meg før også, typisk at jeg faller for litt sånn "bad guys".
Jeg skal til Coach, og har innsett at jeg trenger nok profesjonell hjelp.

Er bare å begynne å ringe rundt til psykologer.

Men hvorfor i alle dager oppsøker du fyren og har kontakt med han?? Slutt med det!! Er det noe mer i leiligheten du må ha nå så må du sørge for å hente ALT på samme tid, sammen med noen andre! Og så blokkerer du denne fyren overalt der han kan blokkeres.

Anonymkode: 229fa...bd8

[fisk31]

Ja, jeg har vært der for siste gang nå, ihvertfall alene. Et par ting til å hente der, men tar med noen/ drar dit når han ikke er der. Du har selvfølgelig rett 😊

Takker igjen for mange gode råd! Sitter nå i mitt nye hjem. Føles litt rart og ensomt, og det rareste av alt er:

jeg kjente jo ikke fyren i det hele tatt, jo! Hvem er han, og hvor naiv er jeg?! Hadde jeg egentlig kjæreste i disse 2,5 årene??

[a l'orange]

fisk31 skrev (På 4.1.2016 den 9.42):

Hvor har jeg sagt at jeg gir pokker i innholdet? Og at jeg skal tilbake? Jeg var innom for å hente noen ting og tok en prat med han, og krevde å få vite hva mer han hadde holdt skjult for meg. Jeg har, ved hjelp av forumet, gått til det skrittet å kjøpe egen bolig og FLYTTE innenfor 2 måneders periode. Å lete etter svar, ligger i min natur. Har jo vært så opptatt av denne karen i flere år, at sannheten vil vites.

Til den andre AB: ja, jeg må ta ting langsomt. Han andre fortjener egentlig ikke å bruke for mye tid på ei jente som egentlig ikke er helt ferdig med sin eks. Han virket som en flott fyr ja, men kanskje ikke helt den typen jeg faller for... Pokker, at det skal være så innviklet.

AnonymBruker skrev (På 4.1.2016 den 9.54):

TS, ikke bry deg om de som tydelig uttrykker irritasjon her. Det er ikke akkurat noen som har bedt dem om å ta del i tråden din. Bruk AKKURAT den tiden du trenger på å komme deg gjennom dette! Enkelte forstår ikke hvor vanskelig det kan være å bryte ut av et forhold. Jeg synes ikke du har vært spesielt sutrete, du lagde jo denne tråden nøyaktig fordi du blant annet trengte å lette på trykket, og da kan disse surpompene her inne holde seg for seg selv! Stå på!

Anonymkode: a1706...392

AnonymBruker skrev (På 4.1.2016 den 10.40):

Feil! Vi vet så inderlig godt hvor tøft og vanskelig det kan være og nettopp derfor vet at fokuset må være fremover, på fremtiden  og på TS selv og ikke drittfyren. Er å gjøre Ts en bjørnetjeneste å bygge opp under svar på meningsløsheter. Ts bør søke profesjonell hjelp ellers er hun i fare for å gå  tilbake  (en potensiell bra fyr "var nok ikke hennes type"), eller finner en annen som kan tråkke på henne. Fyr deg opp Ts og se fremover! La det gå en f i deg og tenk at nå kan endelig det gode livet ditt starte!

Anonymkode: 14f83...b78

Jeg må nesten si meg enig med siste anonyme bruker her. Det å bygge opp svar på meningsløsheter er faktisk å gjøre deg en bjørnetjeneste, TS.

Du sier at det ligger i din natur å lete etter svar. Det du ikke ser, er at denne delen av din natur, er til skade for deg selv. Du klarer ikke behandle verken deg selv slik du bør behandle deg selv (godt) eller behandle fyren din slik han bør behandles (ta avstand fra ham) fordi du er hektet på dette med å finne svar. Og vær ærlig nå, det du mener når du sier svar, er ikke svar på saker som har med deg å gjøre, er det vel? Nei, du er kun opptatt av svar på hvorfor han er som han er. Det er din hekt, på samme måten som fyren din er hektet på å ruse seg og oppføre seg idiotisk. Jada, det kan godt tenkes at dette er noe dere begge kommer dere ut av en gang i fremtiden, når motivasjonen er der. Og jada, det kan være nyttig å bruke tid på ting. Og jada, du er flink som har fått kommet deg ut og inn i ny leilighet.

Det jeg ikke helt ser vits med nå lengre, er dette med å skulle fortsette å spekulere. For du gjør det, og det er ikke sunt. Det å spekulere, å tenke, å pønske, er en del av depressiv måte å leve på. Man er på mange måter berøvet fra den friheten som ligger i det å være klar i hodet, muligheten til å gjøre det som gagner en selv, muligheten til å ha det virkelig bra.

Det du gjør med tråden her inne nå, er at du fortsetter å dykke ned i et annet menneske (fyren din) og glemmer den viktigste personen (deg). Igjen. Og igjen.

Disse sunne tingene er det mer sannsynlig at du vil nærme deg, dersom du snakker med noen som har peiling på psykologi, og muligens også en coach. Som tar hensyn til DEG. Til din hverdag. Til din historie. Til din fremtid.

 

Det blir en litt krass morgen-melding det her, men jeg tror du etterhvert vil forstå at de som er harde, de som sier at du bør ta mer hensyn til deg, og mindre til ham, faktisk egentlig både vil deg vel, og vet litt om hvordan du får det bra

Endret 9. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Den 4.1.2016 at 9.25, fisk31 skrev:

PS: er RIZLA rullepapir noe som brukes til å innta stoffer som MDMA, kokain eller amfetamin?

Fant det hjemme hos oss, og typen og kompisen røyker ikke. (Merkelig: han er imot sigaretter, og er opptatt av sunn mat og trening, men festdop er liksom greit?) Tror IKKE det er til hasj. Han sier han ikke røyker hasj lenger (tror han snakker sant der, da dette ville være mye mer "uskyldig" enn MDMA og det andre.

Jeg har prøvd MDMA ett par ganger, begge gangene rullet vi lett inn i dopapir og svelgte det som en pille. Å droppe det kalte vi det. Begynner å bli en del år siden nå da.

Kokain og amfetamin har jeg kun snortet, altså brukt f.eks en opprulla seddel. Kakket med vanlig bankkort. Man kan også bruke en såkalt 'Bullet'. Den doserer. Mange måter å gjøre det på.
Pleide å bruke 3 stk rizzla evt big ben rullepapir for å lage jointer.

 

Doppbruk kan når som helt gi en store psykiske varige men, man vet aldri når det kicker inn. Og ang MDMA og amfetamin så bruker man av serotininlagret sitt, det er happy-hormonet vårt. Så om han har hatt veldig humørsvingninger så vet du nå det som kan være en av grunnene til det.

Anonymkode: f3767...075

[AnonymBruker]

Hvordan går det, Fisk?

Anonymkode: e26b8...46c

[fisk31]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det, Fisk?

Anonymkode: e26b8...46c

Heisann! Status nå: Jeg bor i ny leilighet og jobber med å komme meg videre, og har ikke hatt mer kontakt med han. Kjenner kjærlighetssorgen, da jeg var veldig forelsket.
Har fortsatt mange spørsmål i hodet, og det ene er egentlig: har jeg levd med en narkoman hele tiden? Eller er det bare partydop iblant? Hvor lenge har det holdt på? (Jeg mener, er vel svært få som begynner med dop når de nærmer seg 30?)

Han sa det var 2 ganger i måneden, kanskje var det mye mer. Han traff kompiser og var sent ute minst 2-3 ganger i uka, kanskje var det dop alltid involvert disse gangene. Eller kanskje ikke.
Han var blakk, alltid sliten og blek, med store humørsvingninger. Han visste at jeg er motstander av dop. I visse miljøer er det jo veldig vanlig, han kunne jo ha funnet seg ei jente som er mer lik han selv? Jeg føler meg lurt og utnyttet - og fratatt 2 av mine beste år, der jeg hadde hatt sjansen til å heller treffe en seriøs mann. (Som sagt så ble dette jevnlig / iblant benyttet på fest: kokain, MDMA og amfetamin. Vet at fleinsopp, LSD og hasj også er prøvd ut tidligere).

Som en av dere så fint formulerte det: Jeg har jo oppdaget at kjæresten jeg delte livet med, basically er en fremmed. Og jeg er en som leter etter svar, men som en annen her formulerte det, kanskje får jeg aldri disse svarene.
 

Jeg sa til han: "Jeg er ikke sint for hva du har brukt, men liker ikke at du skjuler ting for meg. Er bekymret for deg".
Han: "Slapp av, jeg trenger ikke hjelp for dop. Er ikke avhengig. Jeg så på det som noe uskyldig jeg kunne holde for meg selv. Du trenger ikke å vite alt, og det ville bare blitt mas".
Provoserende! En må kunne være åpen med kjæresten sin!? Holde sånt hemmelig i over 2 år?!

Jeg er til en viss grad enig med deg @a l'orange i at det ville ha vært lurt for meg å legge bort temaet litt. Dessverre er jeg nok litt for opptatt av dette, sånn er jeg, og lets face it, her er det mange temaer jeg har måttet gå gjennom. Mange fine svar er fått i denne,  overveldende har det vært. Takk til AB over, som ga et nyttig svar om at dopbruk når som helst kan gi varige, psykiske men.

Endret 7. januar 2016 av fisk31

[Ulla Ullsokk]

Bra jobba! Masse lykke til! Du har skaffet deg en haug nyttig livserfaring som kan brukes når du minst venter det!

Men forhåpentlig aldri på en mann du er i forhold med! Lev livet ditt, du kommer til å treffe en super mann!

[fisk31]

11 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Bra jobba! Masse lykke til! Du har skaffet deg en haug nyttig livserfaring som kan brukes når du minst venter det!

Men forhåpentlig aldri på en mann du er i forhold med! Lev livet ditt, du kommer til å treffe en super mann!

Tusen takk! Ja - jeg håper virkelig at jeg aldri igjen møter en mann av dette "kaliberet"!
Husker at du også ga noen gode svar angående dopbruken, @Ulla Ullsokk  
Jeg er bare så sykt nysgjerrig på om han kanskje har vært "halvnarkoman" over mange år (vet at han prøvde endel gjennom oppveksten også), eller om han bare gjør dette på fester, og selv om det blir flere ganger i måneden, klarer seg bra med det? Vanskelig for andre å gjette, men du hadde jo litt peiling, hva tror du?

[AnonymBruker]

5 timer siden, fisk31 skrev:

Heisann! Status nå: Jeg bor i ny leilighet og jobber med å komme meg videre, og har ikke hatt mer kontakt med han. Kjenner kjærlighetssorgen, da jeg var veldig forelsket.
Har fortsatt mange spørsmål i hodet, og det ene er egentlig: har jeg levd med en narkoman hele tiden? Eller er det bare partydop iblant? Hvor lenge har det holdt på? (Jeg mener, er vel svært få som begynner med dop når de nærmer seg 30?)

Han sa det var 2 ganger i måneden, kanskje var det mye mer. Han traff kompiser og var sent ute minst 2-3 ganger i uka, kanskje var det dop alltid involvert disse gangene. Eller kanskje ikke.
Han var blakk, alltid sliten og blek, med store humørsvingninger. Han visste at jeg er motstander av dop. I visse miljøer er det jo veldig vanlig, han kunne jo ha funnet seg ei jente som er mer lik han selv? Jeg føler meg lurt og utnyttet - og fratatt 2 av mine beste år, der jeg hadde hatt sjansen til å heller treffe en seriøs mann. (Som sagt så ble dette jevnlig / iblant benyttet på fest: kokain, MDMA og amfetamin. Vet at fleinsopp, LSD og hasj også er prøvd ut tidligere).

Som en av dere så fint formulerte det: Jeg har jo oppdaget at kjæresten jeg delte livet med, basically er en fremmed. Og jeg er en som leter etter svar, men som en annen her formulerte det, kanskje får jeg aldri disse svarene.
 

Jeg sa til han: "Jeg er ikke sint for hva du har brukt, men liker ikke at du skjuler ting for meg. Er bekymret for deg".
Han: "Slapp av, jeg trenger ikke hjelp for dop. Er ikke avhengig. Jeg så på det som noe uskyldig jeg kunne holde for meg selv. Du trenger ikke å vite alt, og det ville bare blitt mas".
Provoserende! En må kunne være åpen med kjæresten sin!? Holde sånt hemmelig i over 2 år?!

Jeg er til en viss grad enig med deg @a l'orange i at det ville ha vært lurt for meg å legge bort temaet litt. Dessverre er jeg nok litt for opptatt av dette, sånn er jeg, og lets face it, her er det mange temaer jeg har måttet gå gjennom. Mange fine svar er fått i denne,  overveldende har det vært. Takk til AB over, som ga et nyttig svar om at dopbruk når som helst kan gi varige, psykiske men.

Har du vært hos coachen? Bestilt time hos psykolog?

Anonymkode: 229fa...bd8

[a l'orange]

fisk31 skrev (På 7.1.2016 den 10.20):

Jeg er til en viss grad enig med deg @a l'orange i at det ville ha vært lurt for meg å legge bort temaet litt. Dessverre er jeg nok litt for opptatt av dette, sånn er jeg, og lets face it, her er det mange temaer jeg har måttet gå gjennom. Mange fine svar er fått i denne,  overveldende har det vært. Takk til AB over, som ga et nyttig svar om at dopbruk når som helst kan gi varige, psykiske men.

Det er så bra, så! Jeg har aldri ment at dette er svart / hvitt, og det er opp til deg å avgjøre hva som er rett for deg.

For nærmere en måned siden kom jeg med innleggene (nederst) og jeg synes ikke de er verken forenklende, lettvinte, eller det minste surpomp-aktige slik denne brukeren antyder:

a l'orange skrev (På 5.1.2016 den 6.51):

TS, ikke bry deg om de som tydelig uttrykker irritasjon her. Det er ikke akkurat noen som har bedt dem om å ta del i tråden din. Bruk AKKURAT den tiden du trenger på å komme deg gjennom dette! Enkelte forstår ikke hvor vanskelig det kan være å bryte ut av et forhold. Jeg synes ikke du har vært spesielt sutrete, du lagde jo denne tråden nøyaktig fordi du blant annet trengte å lette på trykket, og da kan disse surpompene her inne holde seg for seg selv! Stå på!

Anonymkode: a1706...392

Her er de første, vi var da på side 29-31:

a l'orange skrev (På 10.12.2015 den 15.10):

Jeg tror det er det. Jeg har fulgt hele denne tråden, sånn litt i rykk og napp, men aldri svart før nå. Det som slår meg er at du virker som du er nokså blind for de tingene andre ser med største klarhet.

Jeg har tenkt at din måte å reagere på denne mannen bærer preg av at dere er så pass ulike og at du ikke riktig forstår ham. Og at dette henger nært i sammen med hvorfor du føler deg så forelsket i akkurat ham. Det blir litt som et mor og sønn-forhold, hvor det blir din oppgave å forstå handlingene hans, hva han trenger, og gi ham omsorg. Selv om det medfører at du må sette deg selv til side.

Mye av dette: "Men, hvorfor gjør han det slik? Hvorfor gjør han det ikke slik?"

Man kan f.eks. sammenligne det med et forhold som er omvendt, et slags far og datter-forhold hvor det er han som stiller opp for deg på denne måten, eller som de forholdene du beskriver du har vært i før hvor dere høres mer likeverdige ut (mor og far-forhold, som jo regnes som det mest attråverdige i vårt samfunn).

Så hva er det som gjør at du blir så hektet på mor og sønn-relasjonen? Har du vokst opp med å ta vare på dine foreldre eller søsken? Det er ingen skam å like det man liker. Men, jeg tror det kan være lurt å tenke litt over hvilke ting man hekter på. Da har man mulighet til å finne ut av hva som gir den største følelsesmessige gevinsten for begge - samtidig som man muligens klarer å holde seg unna rent nedbrytende forhold. Slik som det du befinner deg i nå.

a l'orange skrev (På 10.12.2015 den 15.50):

Nettopp! Den varm-kald-greia.

Du skal ikke måtte behøve å legge ut om alle ting her, men jeg vil anbefale deg å snakke med noen som har god greie på hvordan foreldre/barn-relasjon gjerne "sitter i" når man i voksen alder velger en partner. Jeg tipper at dette mystiske ved mannen påvirker deg mer enn at du synes han er så fysisk tiltalende.

Kanskje det går an å finne en som du faktisk må slite litt mer for å få varm enn du måtte med dine tidligere flammer, men uten at du må finne deg i de kalde periodene?

For denne anonyme brukeren har farlig rett:

Absolutt alle jeg vet som har sluttet å slå, drikke, og være slemme - de gjorde det først etter å ha mistet alt (noe de gjorde fordi de slo, drakk og var slemme).

a l'orange skrev (På 12.12.2015 den 14.25):

Fyren er en dust. Jo fortere du klarer å se bort fra hele han, jo fortere vil du få det bedre i hele deg. Og det er det du må fokusere på nå: DEG. Det er den personen du må behandle pent nå: DEG. Det er dette mennesket du skylder å ha fokus på nå: DEG

Det viktigste forholdet du noen sinne kommer til å være i, er forholdet du har til deg selv. Det er det forholdet du fremfor alt på denne jord må passe på. Dersom den lille jenta, eller den opprørske tenåringen, eller den voksne kvinnen, eller den gamle damen inni deg ikke har det bra, så er det ditt ansvar å passe på at hun får det bra. Du kan selvfølgelig la henne leke med andre mennesker, men dersom de sårer henne, er det ditt ansvar å ta henne med deg bort fra situasjonen. Passe på hjertet hennes. Sørge for at hun ikke blir utsatt for slemminger. Verne om henne.

Dessuten er det å kunne verne om seg selv et svært godt grunnlag å ha, når du en gang får barn. Da vil du automatisk vite hva du gjør, når noen truer dem. Du tar dem under armen og går.

Du spurte et sted i tråden, jeg husker ikke helt hvor så det får bli etter hukommelsen, om hvordan du ville ha taklet den situasjonen du er i, dersom du selv hadde hatt bedre selvfølelse. Jeg fikk aldri svart deg da, men jeg kan huske at jeg tenkte:

Dersom du hadde hatt bedre selvfølelse, hadde du mest sannsynlig ikke en gang blitt kjæreste med denne fjompenissen. Du ville mest sannsynlig stilt deg selv spørsmålet "Er dette her noe å trakte etter?" eller "Er denne mannen bra nok for meg?" lenge før. Kanskje den gangen han ble sint og tok det ut på deg? Kanskje den gangen han kom med en tvetydig kommentar, og du forstod at han egentlig gjorde det for å flytte fokus fra at han selv var urimelig, og over på noe som kunne være galt med deg? Kanskje den gangen han prioriterte kompisene sine forran deg for n'te gang? Eller kanskje en gang du bare merket at alt skurret, og det gikk opp for deg at dere rett og slett ikke var bra for hverandre.

Fyren er en dust. Jo fortere du klarer å se bort fra hele han, jo fortere vil du få det bedre i hele deg. Og det er det du må fokusere på nå: DEG. Det er den personen du må behandle pent nå: DEG. Det er dette mennesket du skylder å ha fokus på nå: DEG

Poenget mitt er at man er ikke nødvendigvis støttende eller surpomp, man kan være både støttende og likevel komme med harde ord innimellom.

Og jeg synes nok muligens det er på tide å virkelig skille seg av med denne fyren, til det beste for deg selv. Men du skal ha for at du ordner de praktiske ting nokså perfekt "bak ryggen på oss", mens du heller tar ut sorgen her inne slik at det er det vi ser.

Endret 9. desember 2020 av a l'orange

[Ulla Ullsokk]

5 timer siden, fisk31 skrev:

Tusen takk! Ja - jeg håper virkelig at jeg aldri igjen møter en mann av dette "kaliberet"!
Husker at du også ga noen gode svar angående dopbruken, @Ulla Ullsokk  
Jeg er bare så sykt nysgjerrig på om han kanskje har vært "halvnarkoman" over mange år (vet at han prøvde endel gjennom oppveksten også), eller om han bare gjør dette på fester, og selv om det blir flere ganger i måneden, klarer seg bra med det? Vanskelig for andre å gjette, men du hadde jo litt peiling, hva tror du?

Jeg skal ikke påberope meg peiling, har bare lest endel om syntetisk dop og snakket med en kompis som har jobbet med sånt. Det er skikkelig skumle greier, altså! Jeg tror absolutt tror han har holdt på MYE mer enn du aner! Tipper du bare har fått overflaten. Ute til sent med kompiser 2-3 ganger i uka? Mange symtomer som humørsvingninger og panikkangst? Skeptisk! Riktignok kan man ødelegge hjernen etter EN gangs bruk hvis man er uheldig. Men hans lange historie med testing av alt... Enda mer skeptisk! Tipper du ganske sikkert kan si at han er narkoman, ja, men selvsagt mener han ikke det selv.

Det beste som har skjedd deg er at du kom deg bort fra denne mannen! Jeg vet du ikke kjenner det i magen nå, men tro meg: når du ser tilbake på dette kommer du å se det med enda klarere øyne enn du har nå, og kjenne på frykten av det som kunne ha vært. Og lettelsen for at det ikke gikk sånn for din del. Du var sterk og tok ansvar! 

Jeg tipper vi kan si med sikkerhet at du hadde blitt utsatt for vold med tid og stunder. Jeg kjenner en ung jente som var sammen med en fyr som tok MDMA og han virket helt ok i hverdagen, men ble slemmere og slemmere og til slutt nærmest farlig, og hun fryktet å gjøre det slutt fordi han var så skummel, men det løste seg med at hun dro for å studere i utlandet dagen etter at hun slo opp. 

 

 

 

 

 

[fisk31]

19 timer siden, a l'orange skrev:

Det er så bra, så! Jeg har aldri ment at dette er svart / hvitt, og det er opp til deg å avgjøre hva som er rett for deg.

For nærmere en måned siden kom jeg med innleggene (nederst) og jeg synes ikke de er verken forenklende, lettvinte, eller det minste surpomp-aktige slik denne brukeren antyder:

Poenget mitt er at man er ikke nødvendigvis støttende eller surpomp, man kan være både støttende og likevel komme med harde ord innimellom.

Og jeg synes nok muligens det er på tide å virkelig skille seg av med denne fyren, til det beste for deg selv. Men du skal ha for at du ordner de praktiske ting nokså perfekt "bak ryggen på oss", mens du heller tar ut sorgen her inne slik at det er det vi ser

Hurra for det!

Jeg synes du har kommet med mange flotte innlegg som jeg har satt veldig stor pris på! Ja, man trenger harde ord innimellom. Ja, jeg burde virkelig skille av med han, stoppe alle tanker om han, men hjertet og kroppen sliter virkelig med dette. Vi hadde veldig mye fysisk kontakt (da er det ikke sex jeg tenker på, fremst) og leste en gang at da er det ekstra vanskelig å bryte. Savner all kosen, rett og slett. Sorgen har slett ikke blitt bedre, i dag f.eks. har jeg en veldig tøff dag. Vi pleide ofte å kose oss hjemme på fredagskvelden (han var ikke ute HVER helgekveld, men ofte) og det savner jeg veldig. De praktiske tingene får jeg så god hjelp til av venner og familie, så de har egentlig ordnet seg:) Jeg fant jo en leilighet veldig fort.

Jeg sitter igjen med en tomhet må jeg si. Har ofte følt meg ubetydningsfull for han. Om han går fint videre etter bruddet og evt finner seg en ny dame raskt, kommer jeg nok til å bli såret da også. Må jo innrømme det.

 

15 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg skal ikke påberope meg peiling, har bare lest endel om syntetisk dop og snakket med en kompis som har jobbet med sånt. Det er skikkelig skumle greier, altså! Jeg tror absolutt tror han har holdt på MYE mer enn du aner! Tipper du bare har fått overflaten. Ute til sent med kompiser 2-3 ganger i uka? Mange symtomer som humørsvingninger og panikkangst? Skeptisk! Riktignok kan man ødelegge hjernen etter EN gangs bruk hvis man er uheldig. Men hans lange historie med testing av alt... Enda mer skeptisk! Tipper du ganske sikkert kan si at han er narkoman, ja, men selvsagt mener han ikke det selv.

Det beste som har skjedd deg er at du kom deg bort fra denne mannen! Jeg vet du ikke kjenner det i magen nå, men tro meg: når du ser tilbake på dette kommer du å se det med enda klarere øyne enn du har nå, og kjenne på frykten av det som kunne ha vært. Og lettelsen for at det ikke gikk sånn for din del. Du var sterk og tok ansvar! 

Jeg tipper vi kan si med sikkerhet at du hadde blitt utsatt for vold med tid og stunder. Jeg kjenner en ung jente som var sammen med en fyr som tok MDMA og han virket helt ok i hverdagen, men ble slemmere og slemmere og til slutt nærmest farlig, og hun fryktet å gjøre det slutt fordi han var så skummel, men det løste seg med at hun dro for å studere i utlandet dagen etter at hun slo opp. 

Tusen takk for nyttig svar! Min magefølelse sier meg det samme, at han har nok holdt på MYE mer enn jeg aner. Han har god jobb og alt det der, men er mye sint, sur og deprimert på hjemmebane, men fungrerer utmerket utad med andre. Jeg plages med å ha oppdaget at han som jeg har git av hele meg til i 2,5 år, egentlig er som en fremmed for meg. Jeg kjenner han ikke, ikke hans tanker og følelser. Jeg var stormforelsket, og han følte ikke det samme tilbake, tydeligvis.

Kanskje kan noe tilskrives narkotika, jeg aner ikke. Kanskje blir følelsene og egoismen mer tydelig når man bruker dette.

Uff- det du skriver der er virkelig en tankevekker, altså! Jeg tror det samme kanskje - synes mot slutten at dette ble mer og mer skummelt... Så er nok ganske sikkert at jeg gjorde det rette - skulle ønske bare at disse følelsene kunne gå over!

[Juniper]

Bassert på det du sier nå så bør du presse igjennom et oppgjør for leiligheten ASAP. 

Han skal ikke få sitte der og ruge på din egenkapital!

Han skal heller ikke få prute ned prisen. 

Hvis han protesterer så krev salg på det åpne markedet. 

Du må bare få blitt ferdig med det her. 

Det er to ting. Det ene er narkomane og økonomi. Det andre er det følelsesmessige for deg. 

[fisk31]

3 minutter siden, Juniper skrev:

Bassert på det du sier nå så bør du presse igjennom et oppgjør for leiligheten ASAP. 

Han skal ikke få sitte der og ruge på din egenkapital!

Han skal heller ikke få prute ned prisen. 

Hvis han protesterer så krev salg på det åpne markedet. 

Du må bare få blitt ferdig med det her. 

Det er to ting. Det ene er narkomane og økonomi. Det andre er det følelsesmessige for deg. 

Oppgjøret er godt i gang Prisen ble helt grei, måtte sette den ned litt, men da gikk det raskere, så alt bør være i boks innen en ukes tid nå.

Jeg vet ikke om han er narkoman, altså, men kanskje han er noe midt imellom? Det kan jo forklare både "lån" av fellespenger, sinneutbrudd, osv. Kanskje også det at han har virket så likegyldig til meg??
Men igjen, siden han ikke er åpen og ærlig om ting, så vet man ALDRI. Han kan ha vært "halvnarkoman" i helgene gjennom mange år. Han kan ha et veldig kontrollert forbruk som eskalerte litt i det siste (i beste fall). Han kan ha gjemt piller hjemme som jeg ikke så (jeg tror ikke han tok stoff hjemme, men vet jo aldri).

En ting er sikkert. Han brukte amfetamin som "unnskyldning" for utroskap. Senere sa han angret veldig, skulle bli bedre på alt, og gjøre alt for meg. Så ser jeg at han har brukt amfetamin etter dette også. Det samme stoffet som gjorde at han tok dumme valg og var utro, ifølge ham selv.
Da angrer man ikke særlig mye, altså?!

[Juniper]

29 minutter siden, fisk31 skrev:

Oppgjøret er godt i gang Prisen ble helt grei, måtte sette den ned litt, men da gikk det raskere, så alt bør være i boks innen en ukes tid nå.

Jeg vet ikke om han er narkoman, altså, men kanskje han er noe midt imellom? Det kan jo forklare både "lån" av fellespenger, sinneutbrudd, osv. Kanskje også det at han har virket så likegyldig til meg??
Men igjen, siden han ikke er åpen og ærlig om ting, så vet man ALDRI. Han kan ha vært "halvnarkoman" i helgene gjennom mange år. Han kan ha et veldig kontrollert forbruk som eskalerte litt i det siste (i beste fall). Han kan ha gjemt piller hjemme som jeg ikke så (jeg tror ikke han tok stoff hjemme, men vet jo aldri).

En ting er sikkert. Han brukte amfetamin som "unnskyldning" for utroskap. Senere sa han angret veldig, skulle bli bedre på alt, og gjøre alt for meg. Så ser jeg at han har brukt amfetamin etter dette også. Det samme stoffet som gjorde at han tok dumme valg og var utro, ifølge ham selv.
Da angrer man ikke særlig mye, altså?!

Veldig, veldig enig i det siste! 

Bra oppgjør og sånt ordner seg. Selv om det er synd at han prøver å lure penger av deg. 
Jeg tror fortsatt at du hadde fått mer om det var salg på det åpne markedet, men det ville jo trolig kostet en del mer "krig". 

 

[fisk31]

1 time siden, Juniper skrev:

Veldig, veldig enig i det siste! 

Bra oppgjør og sånt ordner seg. Selv om det er synd at han prøver å lure penger av deg. 
Jeg tror fortsatt at du hadde fått mer om det var salg på det åpne markedet, men det ville jo trolig kostet en del mer "krig". 

 

Ja.. Han sa forresten nylig at nå skulle han aldri ta dop mer igjen, men hvem vet... Det er det sikkert mange som bare sier...?

[Juniper]

1 minutt siden, fisk31 skrev:

Ja.. Han sa forresten nylig at nå skulle han aldri ta dop mer igjen, men hvem vet... Det er det sikkert mange som bare sier...?

Han sier jo så mye rart at det spiller egentlig ingen rolle hva som velter ut av han. 

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal tenke på noe av det han sier..Han lyver jo hele veien. Det er tydeligvis veldig enkelt for han å lyve om det meste. Så klart han sier at han verken skal være utro eller bruke dop mer. Skal tro hva mer han har løyet om opp gjennom tiden. Når den verste kjærlighetssorgen har lagt seg tror jeg du kommer til å være sjeleglad fordi du kom deg vekk fra han. At du IKKE fikk barn med han. Han kunna ødelagt livet ditt. Vær stolt over hvor fort du klarte å komme deg vekk! dop, agrisjon, pengesnylting, løyner, trakassering og utroskap. Han er oppskriften på drittsekk. Ingen fortjener å være i et sånt forhold. Håper følelsene dine snart spiller på lag med deg, slik at du ikke kaster vekk mer vondt for han der. Lykke til!

Anonymkode: 5986a...b5c