Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

Bra innlegg! Jeg sitter her og gråter.
Fram til nå i livet, så har forhold (med andre enn han) føltes SÅ mye enklere. Er man ikke forelsket og lykkelig og har kjemi, så gjør man det slutt. En dumpet meg og jeg fikk kjærlighetssorg, mens den andre var det jeg som dumpet, pga manglende lidenskap og kjemi.

Nå er det altså jeg som er veldig forelsket, og han gir uttrykk for (later som?) at han elsker meg. Eller han elsker meg, men ikke nok til å være trofast og snill mot meg. Likevel, så vil ingen av oss egentlig gjøre det slutt, men jeg er likevel tvunget til å ta avgjørelsen. Makes sense?!

Han er helt annerledes enn andre gutter jeg har vært sammen med! Når jeg har møtt gutter som har villet være singel/pule rundt/ikke er forelsket i meg, så har de gjort det slutt. Har de villet være sammen med meg, så har de holdt seg trofaste.

Og nå, i en alder av over 30, så er jeg blitt så sinnssykt forelsket som jeg aldri før har vært. Mon tro om det er det at han aldri har vært HELT følelsesmessig tilstede, som gjør at jeg føler meg så innmari forelska?
 

Man blir "veldig forelsket" i menn som slår seg av og på hele tiden slik som kjæresten din gjør. Det blir så mye spenning og drama, og det forveksles med lidenskap fordi alt føles så intenst. Ekte kjærlighet er å være i et stabilt forhold med noen som behandler deg bra hver eneste dag. Dette her er bare et hekt.

Anonymkode: e26b8...46c

[AnonymBruker]

TS, hva ville du ha svart denne dama? http://forum.kvinneguiden.no/topic/990865-vurderer-å-avslutte-samboerskap/#comment-17427236

 

Jeg tror ikke på at du er så forelska i han x'en din (ja, kaller han for det nå). Jeg tror du er mer avhengig av han. Du leter etter unnskyldninger for å gå tilbake til han på samme måte som en alkoholiker leter etter unnskylder for å ta seg en dram.

 

Tro meg, du kommer til å ha det såååå mye bedre uten han.

Anonymkode: f3767...075

[Gjest Superc]

Min kjæreste hadde one night-stand med ei jente på byen. Jeg fikk vite det gjennom felles kjente, men typen blånektet og løy helt til alle fakta var på bordet og det ikke var mulig å lyve mer.

Han hadde også sendt jenta en sms dagen etter, men uten å prøve å møtes igjen.

Nå sier han at han angrer veldig og bare elsker meg. Jeg elsker han og vil slett ikke bli singel.. Men tanken på et så stort svik.. Hva gjør jeg? 

nå har jeg ikke lest alle svarene, men svarer likevel. 

En gang utro,alltid utro.de finner bare nye smartere måter å ordne det på. Eks meg selv, vert sammen med samboer i 8 år, han var utro på byen, jeg tilgav. Så fikk vi vårt første barn, allt fint og idyllisk. Gravid på nytt, han var stupforelsket i kollega, og jobbet mye overtid. Blånektet helt til parpsykologen (som jeg tvang han til å bli med på for å fremdeles være en familie) dro det ut av han,at jo han var head over heels for denne dama. Ba han bytte jobb for å kunne fortsette forholdet.

Allt var fint i 3 år,helt til nå på søndag.. Jeg var på tidligvakt og skulle hjem å hente noe. Sambo trodde jeg kom hjem på kvelden. Jeg hadde ytterdøra ulåst da jeg gikk-den var låst da jeg kom. Låste meg inn,der lå sko i gangen, jakka i stuen,min samboer med ereksjons midt i stua og damen lå gjemt i fosterstilling under dyna i sofaen. I vårt hus,vår sofa,og ungenes ting liggende.Atter en kollega. 

Nå er det slutt,hev han ut,og ser meg aldri tilbake. Aldri om jeg tilgir utroskap igjen. 

Mitt råd er, funn deg noe bedre:)

[lillsunshine]

Kjære TS. 

Jeg har ikke lest alle sidene her, men jeg har fått med meg ganske mye og jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg var også hodestups forelsket i en som behandlet meg dårlig og slet med løsrive meg fra han. Jeg klamret meg altfor mye til håp og naivitet, håpet på at ting skulle forandre seg. Hvorfor gjorde jeg det, selv om jeg samtidig visste at jeg var en idiot? Fordi jeg var overbevist om at han var den eneste som kunne gjøre meg lykkelig. Som deg, hadde jeg aldri før kjent på en sånn forelskelse og var helt overbevist om at han var den eneste jeg ville ha. Jeg vet hvordan det føles, og denne følelsen overskygget alt det som var feil med han. 

Samtidig slet jeg utrolig med selvtilitten og spurte meg stadig hva jeg som var galt med meg. Humøret svingte fra å være dypt ulykkelig over måten han behandlet meg på, når han var av og på, til ekstrem lykkefølelse når vi var sammen. Følelsene var hele tiden i stadig berg- og dalbane og dette gikk utover fokus på livet ellers og studiene. For min del var vi aldri skikkelig sammen, vi bare datet, veldig lenge. Men jeg ville såklart at vi skulle bli sammen. Han var usikker og be hele tiden om at vi måtte se det an. Jeg ville ofte og flere ganger trekke meg ut, jeg gav han ultimatum om enten eller, men han klarte alltid å lokke meg tilbake med alt mulig. Være sjarmerande og søt. Snakket vi om det ansikt til ansikt skulle han som din, alltid prøve å holde meg fast å være "kjærlig". Jeg godtok hele tiden å bli behandlet dårlig. Jeg gikk med på det også fordi jeg selv var overbevist om at det var min feil at han var usikker. Han var manipulerende og la alltid skylda over på meg. Særlig om jeg påpekte hans dårlige oppførsel, så la han fokuset og skylden over på meg. Ingenting var noengang hans feil, han kunne ikke innrømme feil. Han visste hvordan han såret meg, men holdt det gående og brydde seg bare om seg selv til syvende og sist. Jeg følte meg utrolig lite verdt. 

I ettertid har jeg innsett at han sannsynligvis er narssisist, han har iallfall mange narssistisk trekk. Til syvende og sist, han brydde seg ikke om mine følelser, kun seg selv og det var ikke noe jeg kunne forandre. Uansett hva han er og ikke, var oppførselen hans uakseptabel og det samme gjelder han her også. Han er ekstremt egoistisk, lyver, sårer deg og prøver å manipulere deg. Du vil gjerne se det beste i han fordi du har så sterke følelser for han. Han har tæret på selvtilitten din ved å behandle deg dårlig og derfor lar du deg så lett manipulere tilbake. Om han kommer til å være utro igjen? Høyst sannsynlig ja. Folk kan forandre seg, men sannsynet er stort for at han vil gjøre akkurat det han vil, fordi han bryr seg mer om seg selv enn deg. Måten han opptrer på manifiserer seg ikke bare ved utroskap, men generelt hvordan du blir verdsatt i et forhold og det er ikke bra. Som du sier, sliter du veldig med selvtilitten og det er et varseltegn. Du vil også slite med å kunne stole på han i fremtiden og hjernen din vil gå på høygir på grunn av det, du vil sannsynligvis ikke klare å slappe av og det er rett og slett ikke verdt det.

Det gjør ekstremt vondt, særlig siden en har disse sterke følelsene. Jeg var et vrak når jeg endelig klarte å samle mot til å løsrive meg fra han. Jeg gråt, sov dårlig, hadde konsentrajonsproblemer, var skikkelig nedfor og alt det der. Samtidig var jeg var heldig sånn sett, fordi han gjorde  delvis jobben for meg ved å begynne å date en ny dame og jeg slapp kampen der og da med å måtte avvise alle hans forsøk på å dra meg tilbake. Jeg hadde likevel på følelsen at det ikke kom til å vare (det ville nemlig ikke vært første gangen han kom tilbake etter å ha datet en annen dame), så jeg bestemte meg for å kutte alle bånd. Jeg slettet han fra alle medier. Jeg ønsker han ikke i livet mitt mer. Nå er det slutt mellom han og damen og han driver å prøve å ta kontakt, men jeg avviser alle forsøk, for jeg er så ferdig med hele fyren!

Som meg er du nok redd for å gi slipp fordi du er overbevist om at disse sterke følelsene ikke kommer til å forsvinne og at du aldri vil føle noe lignende igjen. Tro meg, du vil det og du kommer over det. Det var i slutten av august at jeg løsrev meg fra min fyr, det var noen vanskelige uker der jeg slet med å akseptere det, men sakte men sikkert forsvant alle disse sterke følelsene og jeg begynte å se han for det han var og det eneste jeg føler nå er en slags avsky for at jeg ville ha han. Jeg vet nå at jeg med sikkerhet aldri vil gå tilbake til han, uansett hva han skulle si og gjøre. 

Nå dater jeg en fantastisk mann som behandler ekstremt bra. Han er alt annet en egoistisk. Han er generøs og jeg får så mye selvtilitt av å være med han. Det føles bra. Jeg føler ingen sjalusi eller noen form for usikkerhet som jeg hele tiden gjorde med han andre og det er så godt å være følsesmessig stabil og kunne fokusere på det gode forholdet og det andre i livet. Nå som jeg er her vil jeg ikke tilbake i det destruktive forholdet og jeg har nå vanskelig å forstå hvorfor jeg ville være i deet. En mann skal ikke styre livet mitt og gjøre meg ulykkelig. Det er livet for kort til. 

Du må bestemme deg for å gjøre det samme. Du må gå inn for det og løsrive deg fra han. Så må du akseptere at det ikke er han som skal gjøre deg lykkelig og at du kommer til å finne noen som du vil ha det bra med og vil få et godt forhold med. Det kommer ikke til å bli lett, særlig siden han vil gjøre alt i sin makt for å manipulere deg. Husk hele tiden på hvordan han har behandlet deg og ikke fall for spillet han. 

 

Endret 10. desember 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

nå har jeg ikke lest alle svarene, men svarer likevel. 

En gang utro,alltid utro.de finner bare nye smartere måter å ordne det på. Eks meg selv, vert sammen med samboer i 8 år, han var utro på byen, jeg tilgav. Så fikk vi vårt første barn, allt fint og idyllisk. Gravid på nytt, han var stupforelsket i kollega, og jobbet mye overtid. Blånektet helt til parpsykologen (som jeg tvang han til å bli med på for å fremdeles være en familie) dro det ut av han,at jo han var head over heels for denne dama. Ba han bytte jobb for å kunne fortsette forholdet.

Allt var fint i 3 år,helt til nå på søndag.. Jeg var på tidligvakt og skulle hjem å hente noe. Sambo trodde jeg kom hjem på kvelden. Jeg hadde ytterdøra ulåst da jeg gikk-den var låst da jeg kom. Låste meg inn,der lå sko i gangen, jakka i stuen,min samboer med ereksjons midt i stua og damen lå gjemt i fosterstilling under dyna i sofaen. I vårt hus,vår sofa,og ungenes ting liggende.Atter en kollega. 

Nå er det slutt,hev han ut,og ser meg aldri tilbake. Aldri om jeg tilgir utroskap igjen. 

Mitt råd er, funn deg noe bedre:)

Huff, hvordan klarte du og fortsette med han når han var forelska i ei anna?

Var han utro med henne og? Dvs at du tilga han to ganger før den siste? Må jo ha vært flere ganger?

Huff, at du klarte...

Anonymkode: 70625...bd9

[fisk31]

nå har jeg ikke lest alle svarene, men svarer likevel. 

En gang utro,alltid utro.de finner bare nye smartere måter å ordne det på. Eks meg selv, vert sammen med samboer i 8 år, han var utro på byen, jeg tilgav. Så fikk vi vårt første barn, allt fint og idyllisk. Gravid på nytt, han var stupforelsket i kollega, og jobbet mye overtid. Blånektet helt til parpsykologen (som jeg tvang han til å bli med på for å fremdeles være en familie) dro det ut av han,at jo han var head over heels for denne dama. Ba han bytte jobb for å kunne fortsette forholdet.

Allt var fint i 3 år,helt til nå på søndag.. Jeg var på tidligvakt og skulle hjem å hente noe. Sambo trodde jeg kom hjem på kvelden. Jeg hadde ytterdøra ulåst da jeg gikk-den var låst da jeg kom. Låste meg inn,der lå sko i gangen, jakka i stuen,min samboer med ereksjons midt i stua og damen lå gjemt i fosterstilling under dyna i sofaen. I vårt hus,vår sofa,og ungenes ting liggende.Atter en kollega. 

Nå er det slutt,hev han ut,og ser meg aldri tilbake. Aldri om jeg tilgir utroskap igjen. 

Mitt råd er, funn deg noe bedre:)

uff, begynte nesten å gråte da jeg leste dette innlegget 😥 Føler med deg! Hva er galt med sånne drittsekker? Regner med det er sex og kjønnsdriftene som driver dem - de vil jo ha en stabil partner også. Du har virkelig vært gjennom mye, også å takle det at han ble forelsket i en annen... 

Hvordan går det med deg? Sender en klem ihvertfall og gode tanker 🌸 Tøft av deg, og rett og rimelig at du kastet han ut!

Tipper at En gang utro, alltid utro" stemmer. Nå har jo "min" vært kun 1 gang som jeg vet om fysisk - men din kar startet jo på samme måte, på byen.. Hvordan fant du det ut den første gangen?

Lurer på om noen nøyer seg med å være utro kun 1 gang, og det er det? I mitt tilfelle kom det så raskt og uventet! Sammen i 2 år, og kun bodd sammen i 1 år.. Trodde gikk bra med oss egentlig... 😥

[fisk31]

TS, hva ville du ha svart denne dama? http://forum.kvinneguiden.no/topic/990865-vurderer-å-avslutte-samboerskap/#comment-17427236

 

Jeg tror ikke på at du er så forelska i han x'en din (ja, kaller han for det nå). Jeg tror du er mer avhengig av han. Du leter etter unnskyldninger for å gå tilbake til han på samme måte som en alkoholiker leter etter unnskylder for å ta seg en dram.

 

Tro meg, du kommer til å ha det såååå mye bedre uten han.

Anonymkode: f3767...075

kondomer, kontaktannonser og elskerinne... Jeg ville svart at denne dama må komme seg vekk! Fortere enn svint! 👊

På en måte er dette tilfellet verre enn mitt, da. Min har kun vært fysisk utro EN gang Ila vårt forhold, som jeg vet om. Og ikke hatt forhold over tid, tror jeg. Så for Å la tvilen komme han til gode: det KAN ha vært 1 fylletabbe - men jeg vet jo ikke....

[AnonymBruker]

Ja - "hun som slapp av å bli skadet av drittsekken?" mener du eller? Ja. Å i det hele tatt ha behov for chatting med eksflammer sier sitt, mener nå jeg.
Du - hvorfor kan ikke du bare gå fra mannen din, du også? Dere har jo barn, men dere kan jo samarbeide for å gi barnet en god oppvekst? Du virker også som en snill og super dame, som fortjener så mye bedre enn dette! Så han har vært utro FLERE GANGER, og OVER TID?
Har han også lovet dypt og hellig at han aldri skal gjøre det igen? Men så gjort det likevel?

NÅR JEG SER TING utenfra, så ser jo det som alle andre ser: Menn som er utro og fisker etter andre damer enn sin partner, bør dumpes ASAP! Jeg vet! Det er bare så vanskelig når man står midt oppi det! Og særlig for dere som har barn, det skjønner jeg.

Send meg gjerne en PM hvis du vil

Ja, si det. Pr nå så har jeg ikke et halvt godt svar på hvorfor jeg ikke går. Jeg har levd med dette i 10 år, det er nok grunnen. 7 januar 2016 er det 10 år siden jeg fikk vite om den verste utroskapen.(Den var så grov at jeg ikke kan snakke om det her) Siden har livet vært tøft.

Men det er jo jeg som ikke går, så jeg kan ikke klage sånn sett heller. Ingen i min nære krets vet det, kun han og jeg. Eventuelt de som vet hvordan han er.

Jeg mente forresten at for drittsekken(din denne gangen) er hun dama som slapp unna. Derfor vil hans kanskje alltid søke tilbake til henne for feks chat. Om du skjønner hva jeg mener.

Jeg skulle gjerne sendt deg en Pm, men jeg tør ikke!

Håper du får en strålende helg Drit i drittsekken, se framover hvor godt livet nå skal bli!

 

Anonymkode: c4b0d...96d

[AnonymBruker]

Til deg anonym over, jeg levde i et sånt forhold i 12 år (!!!) for jeg kom meg unna.
Første gang han var fysisk utro (som jeg vet om) var jeg gravid med førstemann, etter ca 2 år sammen. Deretter var det MYE chatting og flørting og lyving i årevis før jeg på nytt tok han i fysisk utroskap. Og hvem vet hvor mange det ikke har vært imellom de to episodene?
Da jeg ENDELIG klarte å rive meg løs etter utroskapsavsløring nr 3 (etter 12 år) slet jeg lenge. Kanskje han kan forandre seg, kanskje det er meg det er noe med, er jeg for kontrollerende osv osv osv.

NEI, han kan og vil ALDRI forandre seg. Han lovte hver gang bot og bedring, men fortsatt med lyving og chatting med andre i det skjulte. Og jeg tilga. Og gråt og ba. Og tilga.

Nå har det gått et halvt år, og jeg har det BRA! For første gang på lenge lenge kan jeg endelig puste ut og slappe av. Sove godt hver natt og ikke ha den gnagende klumpen i magen hele tiden.

Så jeg har (som de fleste andre her) bare ett råd: KOM DERE UNNA!

 

Anonymkode: 4c5aa...400

[fisk31]

Så trist å lese!!!! 😓 idiotiske mannfolk! Må jo være noe galt med dem, mangler jo ikke empati for andre?

Er det håp for dem som har hatt ONS en gang, om at de kan skjerpe seg? Eneste grunn til at jeg spør, er at fysisk forelskelse fortsatt river i kroppen.

[Lauge]

Så trist å lese!!!! 😓 idiotiske mannfolk! Må jo være noe galt med dem, mangler jo ikke empati for andre?

Er det håp for dem som har hatt ONS en gang, om at de kan skjerpe seg? Eneste grunn til at jeg spør, er at fysisk forelskelse fortsatt river i kroppen.

For å si det sånn; det KAN være håp for et forhold etter et ONS, men kun ved visse betingelser. La han alle kortene på bordet? Viste han anger? Jobbet han hardt med deg for å hjelpe deg over sorgen, og viste forståelse? Er han ellers en grei fyr? Tror du, TS, ville fått et nei på alle disse spørsmålene, spesielt da på den siste; NEI denne fyren er ikke snill og grei ellers. Han har flørtet med masse jenter før han hoppet i seng med ei. Han sa han var singel!

[AnonymBruker]

Hvis du går tilbake til denne fyren nå kommer han til å bruke mot deg for evig og alltid hvordan du kjøpte leilighet bak ryggen hans, og bli ildsint om du bringer opp utroskapen! Vær så snill, gå fra ham! Du får det SÅ mye bedre uten ham

Anonymkode: a1706...392

[AnonymBruker]

Kjære deg, kan du virkelig se for deg å bli gammel med denne fyren? Slik han oppfører seg etter to (2!!!) år, hvordan kommer han til å være de neste 60-70 årene?? Nei, han er ikke verdt det. Finn en fyr som er god nok for deg! Det er IKKE for sent å snu og starte på nytt, vesle deg.

Anonymkode: a1706...392

[Lauge]

Broren min var lykkelig sammen med ei fantastisk jente i sju år (de møttes på ungdomsskolen) og var hverandres første, kan man si. De klaffet på alle måter, og den ene var ikke uten den andre. De bestemte seg for å skille lag når de skulle studere etter videregående, da de visste at de hadde helt forskjellige planer for fremtiden. Det var både vondt og godt å se hvordan de tilbringte sin siste sommer sammen, vel vitende om at de mest trolig ikke ville finne tilbake til hverandre i voksen alder. Nå er de begge voksne og har hver sine familier, og snakker innimellom med hverandre. De avsluttet ting flott mellom seg, og er nå hverandres bestevenner fra de to vidt forskjellige plassene de bor.

TS, når DISSE TO greide å skille lag, greier du å gå fra denne tøffelen du er sammen med. 

[AnonymBruker]

Så trist å lese!!!! 😓 idiotiske mannfolk! Må jo være noe galt med dem, mangler jo ikke empati for andre?

Er det håp for dem som har hatt ONS en gang, om at de kan skjerpe seg? Eneste grunn til at jeg spør, er at fysisk forelskelse fortsatt river i kroppen.

Jeg tror det er på tide at du bare aksepterer at det er mange sånne mannfolk der ute, som oppfører seg som drittsekker og vil ha i pose og sekk. Du må slutte å forsøke å forstå dem ihel, for det vil du aldri klare.

Og NEI, det er ikke håp om at han vil skjerpe seg, fyren har flørtet, chattet med damer, vært mye på byen, sier han er SINGEL. og hopper til sengs med ei dame med en gang han får muligheten, går til og med inn for å få muligheten. Han er tatt med buksene nede og det er kjipt, men så fort han får overtalt deg til å tilgi er han igang igjen. Han har garantert gjort mye du ikke vet også!

Hallo, dere har vært kjærester i 2 år, ingen barn og han er allerede utro, har vært det lenge. DET burde få bjellene til å ringe hos deg.....!!

Anonymkode: fba57...c7d

[AnonymBruker]

Ikke for å være skikkelig kvass med deg, fisk31, men i morgen er det en måned siden du startet tråden. Hadde du gått fra ham da du fikk høre om det, hadde du mest trolig vært over ham nå. Jo lenger du venter jo lengre kommer du til å gå rundt og ha det vondt!

Anonymkode: a1706...392

[AnonymBruker]

Hvordan går det, TS?

Anonymkode: a1706...392

[fisk31]

Det går greit med meg.. Eller, veldig opp og ned, humøret skifter når man har kjærlighetssorg. Jeg overtar min nye leilighet om en uke allerede! Blir skremmende & spennende. Har vært mye borte siste dagene, men ser han iblant når jeg er hjemom. Han prøver meg til å overtale å bli sammen igjen, vi kan jo bare leie ut den nye boligen, sier han. Er fortsatt litt svak for han, men vet dere hva?

Han hoppet i dusjen, og jeg falt for fristelsen til å sjekke hans faceboook-meldinger. Ville vite om han allerede er i gang. Han hadde skrevet til en jente med stooore pupper: Hallå, hvordan går det med deg?

Sikkert en han har holdt på med Mens vi har vært sammen, han har ingen jenteVenner, har han alltid sagt. Dette så ut som en skikkelig bimbo, så faktisk litt billig / seksuell ut... For all del, kan godt hende han bare var "hyggelig" altså men!!

folkens: jeg var faktisk aldri vært sjalu og kontrollerende. Dere tror meg sikkert ikke, og jeg virker jo helt paranoid og psykisk forstyrret, men: Det er han som har gjort meg sånn. Ville vite om han allerede sjekket nye muligheter, eller hva han egentlig drev med. 

Tankevekkende innlegg dere kommer med! Hvert eneste synspunkt settes pris på, jeg er imponert! Han påstår hardnakket at han ALDRI har gjort dette før- det jeg har håndfast bevis på er: en Ons med melding dagen etter, samt chatting med eksflamme. Men han har vært MYE på byen også, men sier han Aldri er på sjekkern, men bare har det gøy med gutta. Jeg vil helst lukke øynene og HÅPE at det ikke er mer enn hva jeg vet om, men!

Om en uke flytter jeg altså inn og skal starte opp for meg selv.. Trist juletid! Familien hans er helt supre og jeg skulle gjerne ha beholdt alt sammen.... Han var innom istad og sa på eget initiativ, at han hadde utrolig dårlig samvittighet for alt som hadde skjedd. Med deeeee angrende øynene. 

Endret 11. desember 2015 av fisk31

[AnonymBruker]

Dette går bra, du er så utrolig sterk!

Anonymkode: a1706...392

[AnonymBruker]

Helt klart at det er lov å være sjalu når man opplever at typen er utro. Du er IKKE en sjalu og kontrollerende type bare fordi du har vanlige menneskefølelser.

Anonymkode: a1706...392