Tilgi utroskapen hans?

[fisk31]

Vet du hva? Nå har du fått en drøss med svar fra en drøss damer som mener det samme. Vi mener det samme uansett hvor mange eksempler og "hva tror dere om dette?" du kommer med. Du vet hva vi tenker! Nå er det faktisk helt opp til deg. 

Unnskyld at jeg er litt krass, men du kverner og kverner på de samme tingene. Du vet jo hva vi tenker, og jeg tror du veit hva du mener sjøl og. 

Ja, jeg gjør det og kverner, sorry, ser den. En del av prosessen her. Store valg vet du. Eksempelet over er jeg likevel nysgjerrig på hva dere synes om.
Grunnen til dette er: Hvis dette OGSÅ er over streken og en form for utroskap, så er jo gjentakelsesfaren MEGET stor. Men jeg har vært inne på tanken om: er jeg paranoid? Er det bare av nygjerrighet at han gjør sånne ting på nettet, uten at han ville ha truffet noen?

Han har vært slem mot meg også, helt klart- likevel setter jeg altså utroskapen i fremste rekke, som første grunn til å gjøre det slutt. PLUSS lyvingen. Vet ikke hvorfor, men DER er streken nådd for meg, skjønner?

Vet hva jeg mener om handlingene hans: det er IKKE greit å være utro eller sende melding til jenter du har hatt sex med, eller å lyve.

Så hvorfor det er vanskelig å gå er jo: hva om han ALDRI gjør det samme igjen?

Endret 10. desember 2015 av fisk31

[kisskissbangbang]

Ja, jeg gjør det og kverner, sorry, ser den. En del av prosessen her. Store valg vet du. Eksempelet over er jeg likevel nysgjerrig på hva dere synes om.
Grunnen til dette er: Hvis dette OGSÅ er over streken og en form for utroskap, så er jo gjentakelsesfaren MEGET stor. Men jeg har vært inne på tanken om: er jeg paranoid? Er det bare av nygjerrighet at han gjør sånne ting på nettet, uten at han ville ha truffet noen?

Dere vet....

Det er helheten som gjør at han ikke er en særlig alright fyr. Hver for seg er ikke ting så alvorlige, satt i system gjør det ham usympatisk og egoistisk, og til en mann du ikke vurde bruke mer tid på. 

[daemonia]

Jeg tror fortsatt at du har det bedre uten ham. Og jeg mener fremdeles at du ikke skal treffe ham alene flere ganger for han har for mye makt over deg fortsatt. 

Du plager deg selv med å legge så mye tanker ned i dette her. Slutt med det. For din egen skyld. 

[fisk31]

Nå skrev han en slik melding: "Jeg er glad i deg, og vil støtte deg uansett hva du velger å gjøre".

DA begynte jeg å gråte.

[kisskissbangbang]

Nå skrev han en slik melding: "Jeg er glad i deg, og vil støtte deg uansett hva du velger å gjøre".

DA begynte jeg å gråte.

Og det sier han helt til han skjønner at du står på ditt, da prøver han andre metoder igjen. Sinne, likegyldighet ... du vet jo dette, du har jo sett det de siste dagene. 

[AnonymBruker]

Så hvorfor det er vanskelig å gå er jo: hva om han ALDRI gjør det samme igjen?

Det vil du jo aldri kunne vite, med mindre du er en spåkone og kan se inn i fremtiden på magisk vis.

Siden du sliter sånn med å gå, så synes jeg at du burde ta han tilbake og tilgi ALT sammen!

Neste gang han gjør dette, så kanskje da det synker inn hos deg at forholdet er, og har vært, håpløst.

I mellomtiden så kan du leve sammen med han i konstant usikkerhet om "har han endelig forandret seg,eller?", og gjerne lage 5-6 tråder om din usikkerhet og mangel på tillit til han.

Anonymkode: 2d943...63f

[fisk31]

Det vil du jo aldri kunne vite, med mindre du er en spåkone og kan se inn i fremtiden på magisk vis.

Siden du sliter sånn med å gå, så synes jeg at du burde ta han tilbake og tilgi ALT sammen!

Neste gang han gjør dette, så kanskje da det synker inn hos deg at forholdet er, og har vært, håpløst.

I mellomtiden så kan du leve sammen med han i konstant usikkerhet om "har han endelig forandret seg,eller?", og gjerne lage 5-6 tråder om din usikkerhet og mangel på tillit til han.

Anonymkode: 2d943...63f

Bra innlegg! Jeg sitter her og gråter.

Fram til nå i livet, så har forhold (med andre enn han) føltes SÅ mye enklere. Er man ikke forelsket og lykkelig og har kjemi, så gjør man det slutt. En dumpet meg og jeg fikk kjærlighetssorg, mens den andre var det jeg som dumpet, pga manglende lidenskap og kjemi.

Nå er det altså jeg som er veldig forelsket, og han gir uttrykk for (later som?) at han elsker meg. Eller han elsker meg, men ikke nok til å være trofast og snill mot meg. Likevel, så vil ingen av oss egentlig gjøre det slutt, men jeg er likevel tvunget til å ta avgjørelsen. Makes sense?!

Han er helt annerledes enn andre gutter jeg har vært sammen med! Når jeg har møtt gutter som har villet være singel/pule rundt/ikke er forelsket i meg, så har de gjort det slutt. Har de villet være sammen med meg, så har de holdt seg trofaste.

Og nå, i en alder av over 30, så er jeg blitt så sinnssykt forelsket som jeg aldri før har vært. Mon tro om det er det at han aldri har vært HELT følelsesmessig tilstede, som gjør at jeg føler meg så innmari forelska?
 

[AnonymBruker]

Uffda - vondt å høre... Du er sikkert ikke den grå musa selv om det føles sånn, fordi.Det er så rart med disse gutta. De velger seg OSS som sine livspartnere (jeg mener, du er mor til hans barn, så du må jo bety utrolig mye for han, for han kunne jo bare ha valgt noen andre). Likevel klarer de ikke å holde fingrene av fatet! Merkelig. Kanskje det er kun spenning/bekreftelse, som en hobby at det er moro liksom? Jeg skjønner det ikke.

Hva synes du konkret om denne Facebook-chattingen jeg snakket om? Det var snakk om ei jente han hadde datet i 2 uker, og for lenge siden....

(Det er ikke viktig i denne sammenhengen, men sier noe om hva slags type han er, kanskje (eller om jeg overreagerer).

Jeg er nok alt for farget av min egen historie til å være den rette til å gi deg svar. For meg er det alt for kjent denne chattingen. At de har datet i kun to uker er for meg "hun som slapp unna" . Men jeg tror ikke jeg er den riktige til å svare altså. Mannen min viste hvilken type han var, også med sms og chatting!

Mannen min er en snill far, en grei ektemann med tanke på alt i huset etc. Men han er ikke kjæresten min, han har tråkket på meg fra vi ble sammen. Det er så mange han har vært utro med, også over tid. Så jeg skulle ønske jeg hadde styrken din, som sagt tidligere! Masse lykke til! Vit at det sitter ei i dette lange landet og heier på deg.

Hilsen hun som skrev lenger oppe.

Anonymkode: c4b0d...96d

[a l'orange]

Mon tro om det er det at han aldri har vært HELT følelsesmessig tilstede, som gjør at jeg føler meg så innmari forelska?
 

Jeg tror det er det. Jeg har fulgt hele denne tråden, sånn litt i rykk og napp, men aldri svart før nå. Det som slår meg er at du virker som du er nokså blind for de tingene andre ser med største klarhet.

Jeg har tenkt at din måte å reagere på denne mannen bærer preg av at dere er så pass ulike og at du ikke riktig forstår ham. Og at dette henger nært i sammen med hvorfor du føler deg så forelsket i akkurat ham. Det blir litt som et mor og sønn-forhold, hvor det blir din oppgave å forstå handlingene hans, hva han trenger, og gi ham omsorg. Selv om det medfører at du må sette deg selv til side.

Mye av dette: "Men, hvorfor gjør han det slik? Hvorfor gjør han det ikke slik?"

Man kan f.eks. sammenligne det med et forhold som er omvendt, et slags far og datter-forhold hvor det er han som stiller opp for deg på denne måten, eller som de forholdene du beskriver du har vært i før hvor dere høres mer likeverdige ut (mor og far-forhold, som jo regnes som det mest attråverdige i vårt samfunn).

Så hva er det som gjør at du blir så hektet på mor og sønn-relasjonen? Har du vokst opp med å ta vare på dine foreldre eller søsken? Det er ingen skam å like det man liker. Men, jeg tror det kan være lurt å tenke litt over hvilke ting man hekter på. Da har man mulighet til å finne ut av hva som gir den største følelsesmessige gevinsten for begge - samtidig som man muligens klarer å holde seg unna rent nedbrytende forhold. Slik som det du befinner deg i nå.

 

[Ansjosen]

Jeg klarer ikke å tro at du er så innmari forelska. Jeg tror du fortsatt er litt satt ut av at "en sånn type ville ha meg". Og at det kanskje er sterkere enn hvor forelsket du faktisk er.

Nå gjetter jeg vilt her, men kan det stemme at du er en av de som aldri ble mobbet, men som heller aldri var "kul" på ungdomsskolen og videregående?  Du klarte deg helt fint, men han sykt kule som bare sjekka opp de fineste damene, han du sikla på kontinuerlig i 3 år, han så deg aldri?

Det virker på det du skriver nemlig litt som at du er stoltere av å "vise fram" typen enn du er av å ha typen med deg fordi du føler deg så bra -sammen- med han. Jeg elsker samboeren min fordi jeg føler meg fantastisk sammen med han, fordi sammen med han så kjenner jeg egenverdi. Sammen med han driter jeg i hvordan andre folk velger å leve sine liv bare de er lykkelige. Folk har mer penger enn oss og mange er finere enn både han og meg (lite modellpotensiale her i gården ;)). Men det er ikke så farlig for han er min tier og jeg hans. Før jeg møtte han kunne jeg likevel lett gjort det du gjorde; finni ham som potensielt tilsvarte "han kuleste" og blitt fra meg av glede over at han valgte meg. At jeg på kjøpet hadde fått det du har fått tviler jeg ikke på. Redselen for å ikke være bra nok, overkompenseringen, "snillheten" for å bevise at han aødri burde forlate meg.

Sett utenfra er alt det over helt absurd, men når man står mist oppi det, ja da er det høyst reellt og hjerte kjennes som det skal briste ved tanken på at "drømmen" glipper. Men det er ikke egentlig Ansjosen anno 2015 sin drøm. Det er drømmen til den noe yngre Ansjosen, den uaikre 17 år gamle jenta vi aldri helt blir kvitt sin drøm. 

Så med mindre du føler deg som en bedre deg sammenmed han og ikke bare som en livredd kvinne som føler hun månrettferdiggjøre at han vil være med deg syns jeg det er på tide å våkne opp, kvitte seg med fisk17 og bli den flotte kvinnen du helt sikkert var for 2 år siden

[fisk31]

Jeg har fulgt hele denne tråden, sånn litt i rykk og napp, men aldri svart før nå. Det som slår meg er at du virker som du er nokså blind for de tingene andre ser med største klarhet.

Jeg har tenkt at din måte å reagere på denne mannen bærer preg av at dere er så pass ulike og at du ikke riktig forstår ham. Og at dette henger nært i sammen med hvorfor du føler deg så forelsket i akkurat ham. Det blir litt som et mor og sønn-forhold, hvor det blir din oppgave å forstå handlingene hans, hva han trenger, og gi ham omsorg. Selv om det medfører at du må sette deg selv til side.

Mye av dette: "Men, hvorfor gjør han det slik? Hvorfor gjør han det ikke slik?"

Så hva er det som gjør at du blir så hektet på mor og sønn-relasjonen? Har du vokst opp med å ta vare på dine foreldre eller søsken? Det er ingen skam å like det man liker. Men, jeg tror det kan være lurt å tenke litt over hvilke ting man hekter på. Da har man mulighet til å finne ut av hva som gir den største følelsesmessige gevinsten for begge - samtidig som man muligens klarer å holde seg unna rent nedbrytende forhold. Slik som det du befinner deg i nå.

 

Helt klart! Spennende innlegg dere poster. Jeg følte på endel avvisning i barndommen. Vil ikke fortelle alt her, men jeg tror at kanskje: han her er jo til tider avvisende, men så er jeg "plutselig bra nok" igjen. Den varm-kald-greia. I tillegg er jeg en snill person som vil alle vel, og som ofte tar meg av andre og har mye empati (husker venner har beksrevet meg slik en gang).
Ja, han og jeg er veldig ulike! Han er: partyløve, livlig, lite empatisk, kritisk til vennene mine osv.
Jeg er: rolig, stille, "ordentlig", positiv til alle nye jeg møter, pliktoppfyllende.

Jeg klarer ikke å tro at du er så innmari forelska. Jeg tror du fortsatt er litt satt ut av at "en sånn type ville ha meg". Og at det kanskje er sterkere enn hvor forelsket du faktisk er.

Nå gjetter jeg vilt her, men kan det stemme at du er en av de som aldri ble mobbet, men som heller aldri var "kul" på ungdomsskolen og videregående?  Du klarte deg helt fint, men han sykt kule som bare sjekka opp de fineste damene, han du sikla på kontinuerlig i 3 år, han så deg aldri?

Sett utenfra er alt det over helt absurd, men når man står mist oppi det, ja da er det høyst reellt og hjerte kjennes som det skal briste ved tanken på at "drømmen" glipper. Men det er ikke egentlig Ansjosen anno 2015 sin drøm. Det er drømmen til den noe yngre Ansjosen, den uaikre 17 år gamle jenta vi aldri helt blir kvitt sin drøm. 

Så med mindre du føler deg som en bedre deg sammenmed han og ikke bare som en livredd kvinne som føler hun månrettferdiggjøre at han vil være med deg syns jeg det er på tide å våkne opp, kvitte seg med fisk17 og bli den flotte kvinnen du helt sikkert var for 2 år siden

Jeg følte litt på avvisning og kjipe ting i barndommen, men da jeg ble ungdom, fikk jeg litt draget på gutta Fikk endel komplimenter, men noen syntes jeg var veldig stille og sjenert som person. Så jeg har aldri vært noe midtpunkt, det stemmer. Men jeg har egentlig hatt kjærester som mange ville ha sagt er kjekkere enn nåværende:) Vet ikke hva som gjør at akkurat han HER har så innmari grep på meg. Han er en mye mer utadvendt og livlig type enn meg, det er helt sikkert.
Takk - jeg føler også at jeg var en mye mer opplagt person for 2 år siden!

[fisk31]

Jeg er nok alt for farget av min egen historie til å være den rette til å gi deg svar. For meg er det alt for kjent denne chattingen. At de har datet i kun to uker er for meg "hun som slapp unna" . Men jeg tror ikke jeg er den riktige til å svare altså. Mannen min viste hvilken type han var, også med sms og chatting!

Mannen min er en snill far, en grei ektemann med tanke på alt i huset etc. Men han er ikke kjæresten min, han har tråkket på meg fra vi ble sammen. Det er så mange han har vært utro med, også over tid. Så jeg skulle ønske jeg hadde styrken din, som sagt tidligere! Masse lykke til! Vit at det sitter ei i dette lange landet og heier på deg.

Hilsen hun som skrev lenger oppe.

Anonymkode: c4b0d...96d

Ja - "hun som slapp av å bli skadet av drittsekken?" mener du eller? Ja. Å i det hele tatt ha behov for chatting med eksflammer sier sitt, mener nå jeg.

Du - hvorfor kan ikke du bare gå fra mannen din, du også? Dere har jo barn, men dere kan jo samarbeide for å gi barnet en god oppvekst? Du virker også som en snill og super dame, som fortjener så mye bedre enn dette! Så han har vært utro FLERE GANGER, og OVER TID?
Har han også lovet dypt og hellig at han aldri skal gjøre det igen? Men så gjort det likevel?

NÅR JEG SER TING utenfra, så ser jo det som alle andre ser: Menn som er utro og fisker etter andre damer enn sin partner, bør dumpes ASAP! Jeg vet! Det er bare så vanskelig når man står midt oppi det! Og særlig for dere som har barn, det skjønner jeg.

Send meg gjerne en PM hvis du vil

[AnonymBruker]

*klipp*

Så hvorfor det er vanskelig å gå er jo: hva om han ALDRI gjør det samme igjen?

Ja, men det spørsmålet har utallige kvinner før deg spurt seg selv. "Hva om han ALDRI slår igjen?", "hva om han ALDRI drikker seg dritings igjen?", "hva om han ALDRI er slem mot meg igjen".

Slike spørsmål kan du altså ikke stille, fordi du kan ikke forutse fremtiden. Du kan oppsummere det han har gjort mot deg, hvordan han har oppført seg og hva han gjør nå. Helt ærlig, hvis du tar ALL erfaringen din i betrakning, tror du virkelig han hadde endret seg? Nei. "You always want what you can't have". 

Du har gjort det riktige! Når litt tid har passert, så vil du se tilbake og være takknemlig for at du gikk, TRO MEG!

Anonymkode: 13d8f...df1

[a l'orange]

fisk31 skrev (På 10.12.2015 den 15.23):

Jeg følte på endel avvisning i barndommen. Vil ikke fortelle alt her, men jeg tror at kanskje: han her er jo til tider avvisende, men så er jeg "plutselig bra nok" igjen. Den varm-kald-greia.

Nettopp! Den varm-kald-greia.

Du skal ikke måtte behøve å legge ut om alle ting her, men jeg vil anbefale deg å snakke med noen som har god greie på hvordan foreldre/barn-relasjon gjerne "sitter i" når man i voksen alder velger en partner. Jeg tipper at dette mystiske ved mannen påvirker deg mer enn at du synes han er så fysisk tiltalende.

Kanskje det går an å finne en som du faktisk må slite litt mer for å få varm enn du måtte med dine tidligere flammer, men uten at du må finne deg i de kalde periodene?

For denne anonyme brukeren har farlig rett:

AnonymBruker skrev (På 10.12.2015 den 15.28):

Ja, men det spørsmålet har utallige kvinner før deg spurt seg selv. "Hva om han ALDRI slår igjen?", "hva om han ALDRI drikker seg dritings igjen?", "hva om han ALDRI er slem mot meg igjen".

Anonymkode: 13d8f...df1

Absolutt alle jeg vet som har sluttet å slå, drikke, og være slemme - de gjorde det først etter å ha mistet alt (noe de gjorde fordi de slo, drakk og var slemme).

Endret 9. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Fisk31, jeg må nesten spørre; hva får deg til å tenke at din type og deres forhold er annerledes, og at dere har mer sjans på at alt skal ordne seg enn alle de som har skrevet til deg at de opplevde det strikt motsatte når de var i nøyaktig samme posisjon? Hva venter du egentlig på? Eneste måten for deg å få det bedre på er å kutte kontakt med denne fyren asap.

Anonymkode: a1706...392

[fisk31]

Fisk31, jeg må nesten spørre; hva får deg til å tenke at din type og deres forhold er annerledes, og at dere har mer sjans på at alt skal ordne seg enn alle de som har skrevet til deg at de opplevde det strikt motsatte når de var i nøyaktig samme posisjon? Hva venter du egentlig på? Eneste måten for deg å få det bedre på er å kutte kontakt med denne fyren asap.

Anonymkode: a1706...392

det er vel fordi man håper når man er forelsket 😰

[AnonymBruker]

det er vel fordi man håper når man er forelsket 😰

Du håper at en manipulerende drittsekk vil ha deg? Litt av en selvfølelse du må ha....

Anonymkode: fba57...c7d

[AnonymBruker]

Han er og blir en idiot. 

Anonymkode: ea975...8e9

[AHO]

TS, jeg opplevde også utroskap en gang tidligere, hvor min eks hadde ONS med ei felles venninne av oss. Det som fikk meg til å gå på dagen, var hvordan han oppførte seg før og etter at han ble avslørt(og selvfølgelig at han greide å beise over ei venninne). Jeg synes denne "flotte, vakre mannen" du beskriver for oss, er direkte feig, uansvarlig og barnslig, hvor han lever i sin egen ego-boble. Jeg tror han er så innmari klar over hva du fremdeles føler for han, og han spiller alle kortene sine på det. 

Jeg tror sjansen er rimelig stor for at hvis du velger å gå tilbake til han, så vil du slite deg selv ut psykisk imens han står bak deg og hjelper til. Du vil være konstant usikker, overanalysere alt han gjør og alt han sier, og gjerne som en skrev tidligere; legge ut flere tråder her på KG for å få bekreftelse fra andre damer om at vi også synes det han gjør er galt. Det vil være en konstant ond sirkel hvor du får oppmuntringer og råd til å dumpe fjotten, men så finner du ut at "han er ikke så ille likevel". 

Kjærlighetssorg gjør vondt, enkelt og greit. Eneste kuren jeg har funnet hittil er vin og venninner(og mamma). 

Du virker som ei flott jente TS, og det ser ut som om du har mye kjærlighet å gi. Enhver mann som hadde hatt en så hengiven dame er heldig. Håper bare du innser det og møter en som fortjener det du har å tilby, og får sjansen til å gi det samme til deg. Tror du da vil først innse hvordan et sunt og rikt forhold kjennes. 

[Lauge]

TS, om ikke veldig lenge vil det være en ny tråd på KG om ei som har opplevd at typen er utro og generelt også behandler henne som dritt. Hvem er du da; den som forteller henne at du opplevde det samme men valgte å "tilgi", og nå er det vanskeligere for deg å forlate ham enn noensinne og du er barnløs og ulykkelig / evt. har barn men han er ute og fester igjen og du vet ikke om han har blitt med ei ny hjem? Eller vil du være den som forteller hvor vanskelig det var å sette ned foten og gå, og nå er du sammen med en fantastisk fyr som respekterer deg, og dere har en liten datter sammen?