Å videreformidle skryt, selvskryt.

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig ikke fan av selvskryt, men ser at en del brukere på KG driver med det, hvor de videreformidler skryt de har fått i det virkelige liv. Det er egentlig ikke det tråden handler om, men hvor bokstavelig man tar skrytet. Jeg er selv i en omgangskrets hvor vi gir mye skryt til hverandre og selv om vi mener skrytet vi gir så tar vi selvsagt litt i.

Jeg tror ikke at jeg er like bra som skrytet jeg får høre og jeg tror ikke at de som gir meg skrytet synes jeg er så spesiell som de sier. Men her på forumet virker det nesten sånn, man videreformidler skrytet av seg selv som om det var en objektiv vurdering og ikke delvis ment for å få personen til føle seg bedre. Det høres jo også bedre ut å si "Du er den den smarteste jeg kjenner" enn "Du er blant de 10prosent smarteste jeg kjenner"

Flere som tenker det samme når de leser andres videreformidling av skryt eller er jeg helt på bærtur?

Anonymkode: 3ea5f...50c

[Gjest supernova_87]

Jeg er enig med det at jeg selv ikke tar skrytet jeg får helt bokstavlig, men det handler mest om min egen usikkerhet, og at noen tydelig overdriver, jeg får ikke tillit til dem eller det de sier da. 

Jeg vet derimot med meg selv at skrytet jeg gir til mine venner er ærlig. Sier jeg til noen at de er den smarteste jeg kjenner, så er nok det riktig. Jeg er kanskje mer enn normalt opptatt av å si det helt ærlige, og derfor blir kanskje skrytet deretter. Det er ikke ærlig å si "du er den smarteste jeg kjenner" når det man mener er at "det du sa nå var utrolig smart" eller "du er blant de 10 smarteste personene jeg kjenner". Jeg sier heller nøyaktig, og tror at mine venner dermed tror mer på skrytet, siden det er nøyaktig. Men subjektiv opplevelse gjør at det å si "du er den beste jeg veit" blir ærlig for flere mennesker, på ulike tidspunkt. Men det å gi unøyaktig skryt på ting som er en nokså nøyaktig greie, slik som "smarthet" eller det å være attraktiv, eller å være flink til å male eller å synge fint, det synes jeg egentlig er å være en litt dårlig venn. Men det er bare meg da, jeg vil heller at vennene mine sier "du synger rævva, sorry å drepe drømmen din" enn at de lar meg kaste vekk tid på noe. Hvis noen kun sier noe positivt om meg og mine evner for å få meg til å føle meg bedre, det er bare piss. Det er vel nok av sanne, faktiske positive ting de kan si for å muntre meg opp? Man trenger ikke å lyve til vennene sine. 

Når noen videreformidler selvskryt så videreformidler de jo det man har hørt, og hvis de ikke trekker fra pga de tror det egentlig er litt mildere det som er sant, så får vel bare du (de som hører på) trekke fra selv. Du vet jo også om kilden til skrytet. 

Endret 12. november 2015 av Rainstorm

[AnonymBruker]

Jeg er enig med det at jeg selv ikke tar skrytet jeg får helt bokstavlig, men det handler mest om min egen usikkerhet, og at noen tydelig overdriver, jeg får ikke tillit til dem eller det de sier da. 

Jeg vet derimot med meg selv at skrytet jeg gir til mine venner er ærlig. Sier jeg til noen at de er den smarteste jeg kjenner, så er nok det riktig. Jeg er kanskje mer enn normalt opptatt av å si det helt ærlige, og derfor blir kanskje skrytet deretter. Det er ikke ærlig å si "du er den smarteste jeg kjenner" når det man mener er at "det du sa nå var utrolig smart" eller "du er blant de 10 smarteste personene jeg kjenner". Jeg sier heller nøyaktig, og tror at mine venner dermed tror mer på skrytet, siden det er nøyaktig. Men subjektiv opplevelse gjør at det å si "du er den beste jeg veit" blir ærlig for flere mennesker, på ulike tidspunkt. Men det å gi unøyaktig skryt på ting som er en nokså nøyaktig greie, slik som "smarthet" eller det å være attraktiv, eller å være flink til å male eller å synge fint, det synes jeg egentlig er å være en litt dårlig venn. Men det er bare meg da, jeg vil heller at vennene mine sier "du synger rævva, sorry å drepe drømmen din" enn at de lar meg kaste vekk tid på noe. Hvis noen kun sier noe positivt om meg og mine evner for å få meg til å føle meg bedre, det er bare piss. Det er vel nok av sanne, faktiske positive ting de kan si for å muntre meg opp? Man trenger ikke å lyve til vennene sine. 

Takk for svar. Synes det er forskjell på å ta litt i skryt og å si "du er den beste" når man kanskje om man skulle rangert hadde satt personen på topp 5 prosent og å si "du er den beste" når man mener at personen er "ræva". Det første hadde jeg ikke blunket over, det siste hadde jeg følt meg ukomfortabel med å si. 

Samme med "du er smart". Om du hadde sagt det til meg hadde jeg tolket det som blir du spurt om jeg er smart, ja eller nei så hadde du sagt ja.  Jeg tolker det ikke som om du skulle ramset om de personene som du ser på som smarte så hadde jeg vært på den lista, ser for meg at den hadde vært mye tynnere enn alle du mener er smarte om du blir spurt. Synes mange tar ting som mer enn det er.

Blir litt lei meg når du sier at du ikke tar skrytet til deg fordi du er usikker på deg selv. Det er ikke meningen at personer som er usikre på seg selv skal føle seg enda mer usikre på om skrytet de får er ment seriøst.  Er man usikker på seg selv så tar man sikkert skrytet man får mindre seriøst enn det faktisk er ment og ikke omvendt. Kanskje er dere heller ikke like heldige med omgangskretsen heller og at deres bekjente/venner ikke forteller dere alt skrytet de faktisk tenker inni hodet.

Jeg kommer som jeg skrev fra en litt annen omgangskrets hvor man er ganske flink til å gi skryt og gjerne tar litt i og at skrytet er så "over the top" at man skjønner at det ikke er ment bokstavelig. 

TS

Anonymkode: 3ea5f...50c

[Gjest supernova_87]

Takk for svar. Synes det er forskjell på å ta litt i skryt og å si "du er den beste" når man kanskje om man skulle rangert hadde satt personen på topp 5 prosent og å si "du er den beste" når man mener at personen er "ræva". Det første hadde jeg ikke blunket over, det siste hadde jeg følt meg ukomfortabel med å si. 

Samme med "du er smart". Om du hadde sagt det til meg hadde jeg tolket det som blir du spurt om jeg er smart, ja eller nei så hadde du sagt ja.  Jeg tolker det ikke som om du skulle ramset om de personene som du ser på som smarte så hadde jeg vært på den lista, ser for meg at den hadde vært mye tynnere enn alle du mener er smarte om du blir spurt. Synes mange tar ting som mer enn det er.

Blir litt lei meg når du sier at du ikke tar skrytet til deg fordi du er usikker på deg selv. Det er ikke meningen at personer som er usikre på seg selv skal føle seg enda mer usikre på om skrytet de får er ment seriøst.  Er man usikker på seg selv så tar man sikkert skrytet man får mindre seriøst enn det faktisk er ment og ikke omvendt. Kanskje er dere heller ikke like heldige med omgangskretsen heller og at deres bekjente/venner ikke forteller dere alt skrytet de faktisk tenker inni hodet.

Jeg kommer som jeg skrev fra en litt annen omgangskrets hvor man er ganske flink til å gi skryt og gjerne tar litt i og at skrytet er så "over the top" at man skjønner at det ikke er ment bokstavelig. 

TS

Anonymkode: 3ea5f...50c

Men hvorfor skal du tolke det som at du er av de personene jeg ser på som smarte, hvis jeg ikke gjør det? Hvis jeg har sagt at "du er smart" så mener jeg nettopp det. Det var som det jeg sa, det jeg sier det mener jeg fullt og helt, men da kan jeg ikke drive å si ting som jeg ikke mener, da får ikke det tyngde når jeg sier noe positivt. Men da vet du jo til gjengjeld at jeg mener det akkurat sånn som jeg har sagt det! Hvorfor tenker du det er bedre at jeg sier noe over-the-top og du vet at det er nettopp over-the-top og alle vet at det er over-the-top, enn at jeg sier det akkurat som det er, og du kan glede deg over komplimentet fullt og helt? Jeg tenker at det da er lettere å nedvurdere seg selv, at man tenker at det var mer overdrevet enn det kanskje var, om du skjønner? 

Det går litt inflasjon i ordene på en måte, når man driver å sier ting over-the-top hele tiden. Men nytten og verdien av de blir jo egentlig ikke større. 

Ja, det er kjipt med folk som er usikre, men sånn er det, og du skal ikke bli lei deg for at jeg skrev det. 
Du har nok rett i at usikre mennesker tar skryt mindre seriøst enn det faktisk er ment, og kritikk mer seriøst enn det faktisk er ment. Men det handler ikke (for min del i alle fall) om at jeg er uheldig med vennekretsen, de er de beste!  

Det å gi komplimenter til mennesker man ikke synes noe positivt om det skjønner jeg ikke. Det er jo det man beskriver som "å være falsk", og man vil jo ikke være falsk!