Redd for fremtiden

[Stineee]

Hei! Jeg sitter nå i skrivende stund å skammer meg for at jeg ikke dro på skolen idag. Når jeg la meg igår kveld var jeg bestemt på at "I morgen skal jeg på skolen", Jeg våknet, kledde på meg, spiste frokost og gikk etterhvert bortover mot bussplassen. Nesten ved bussplassen snudde jeg og følte at jeg ikke klarte mer. Jeg snudde og gikk hjem igjen, la meg i sengen min og gråt. Jeg vil så gjerne på skolen, jeg vil så gjerne bli ferdig med VG2, ta studiekompetansen også ta fatt på en lærerutdanning. dette er drømmen, men sånn det ser ut nå er jeg redd for at jeg ikke klarer det. Jeg er redd jeg ikke består VG2 og om jeg så gjør at jeg tar et friår og ikke kommer meg tilbake på skolen. Jeg er 17 år (18 om to måneder),og føler meg utslitt. Jeg vet det høre latterlig ut. Det værste er at jeg ikke tørr og snakke om det med noen. Har snakket med kjærsten min, men han ser kanskje ikke alvoret i det (forståelig).  Jeg føler at om jeg snakker med noen om det at de vil tenke at det bare er fordi jeg ikke gidder. Jeg gidder jo, jeg vil så gjerne, men klarer ikke. Jeg sover lite om nettene, fordi jeg tenker så mye. Det er ikke det at jeg har det så fælt med alt og at jeg tenker vonde tanker, saken er at jeg er så forbanna kontrollfreak at når jeg legger meg tenker jeg på ALT, alt i fra hva jeg spiste til middag for to uker siden til hva jeg ønsker meg til jul om 3 år. Når jeg legger meg har jeg tid til og tenke. Jeg klarer rett og slett ikke slutte å tenke på ting. Selv om dette ikke er vonde tanker er det veldig slitsomt. Har jeg for eksempel planlagt en halloween fest med familien klarer jeg ikke slutte å tenke på den og planlegge ting. Jeg er så kontrollfreak at jeg må tenke 3 ganger igjennom alt, og kanskje teste ut et par ganger også. Det er så slitsomt. Men, problemet er at med så lite søvn så gå det utover utdanningen min. Jeg kommer meg ikke på skolen, og om jeg så gjør så er jeg så trøtt og sliten at jeg ikke får noe nyttig ut av det uansett. På skolen har jeg heller ikke venner. Jeg er helt alene, noe jeg også ser på som positivt. Jeg ønsker ikke kontakt med mennesker jeg ikke er trygg på. Jeg er tryggest hjemme, jeg unngår og gå ut av huset. Jeg er hjemme, på skolen og i stallen. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg er utslitt og tørr ikke gå ut av huset mitt lenger. Har nå innsett at dette er noe jeg trenger hjelp med men vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Noen som har noe tips eller lignende historier de vil dele? Setter pris på hyggelige og oppmuntrende kommentarer. Hilsen jente, 17år

[AnonymBruker]

Dette er som å høre om meg selv, da jeg var 17. Du må ta tak i dette med en gang. De er kontrollen og grublingen som er problemet ditt, og det har du også skjønt selv. Bestill time hos fastlegen og be om henvisning til psykolog. Du må lære deg å endre tankemønsteret ditt. All denne grublingen er ikke godt for noe. Det eneste du faktisk har kontroll på er her og nå. Det som skjedde i går er over og det som skjer i morgen blir som det blir. For all del, det er greit å planlegge, men det vil garantert dukke opp ting du ikke har kontroll på eller kommer til å få kontroll på. Du bruker energien din helt feil og sliter deg ut. Har du hørt om "flinke piker" som møter veggen? Du er en av dem. Dette er det mulig å få god hjelp for, men du må våge å miste kontrollen litt og ikke holde på med ting som likevel ikke blir perfekt. Du må med andre ord lære deg å gi litt faen. Det er befriende når du får det til. 

Ikke for å skremme deg, men om du ikke gjør noe med dette nå er det en sjans for at dette bare vil forverre seg. Selv slet jeg i over 10 år før jeg begynte på høyere utdanning. 

Anonymkode: ea1ff...f23

[Stineee]

Dette er som å høre om meg selv, da jeg var 17. Du må ta tak i dette med en gang. De er kontrollen og grublingen som er problemet ditt, og det har du også skjønt selv. Bestill time hos fastlegen og be om henvisning til psykolog. Du må lære deg å endre tankemønsteret ditt. All denne grublingen er ikke godt for noe. Det eneste du faktisk har kontroll på er her og nå. Det som skjedde i går er over og det som skjer i morgen blir som det blir. For all del, det er greit å planlegge, men det vil garantert dukke opp ting du ikke har kontroll på eller kommer til å få kontroll på. Du bruker energien din helt feil og sliter deg ut. Har du hørt om "flinke piker" som møter veggen? Du er en av dem. Dette er det mulig å få god hjelp for, men du må våge å miste kontrollen litt og ikke holde på med ting som likevel ikke blir perfekt. Du må med andre ord lære deg å gi litt faen. Det er befriende når du får det til. 

Ikke for å skremme deg, men om du ikke gjør noe med dette nå er det en sjans for at dette bare vil forverre seg. Selv slet jeg i over 10 år før jeg begynte på høyere utdanning. 

Anonymkode: ea1ff...f23

Takk for svar! Godt å få tips fra andre som har/har hatt det på samme måte.