Har du angst?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har dette året funnet ut av at jeg he angst. Nærmere bestemt dødsangst. Det startet med hovne lymfeknuter på steder jeg ikke har hatt det før. Så videre med ekle symptomer i kroppen. Sjekket ut alt mange ganger, men lymfeknutene har vært hovne i mange måneder nå. Jeg er så redd. Og legene sier det har blitt angst for meg. Sjekket ut for sykdom, alt skal være bra. Jeg er 21, men klarer ikke tenke at jeg er frisk. Livredd hver dag. Føler på så mange symptomer og ja... Det ødelegger så mye. Studerer gjør jeg og. Noen som har erfaring? Hvordan taklet dere angst? Hjelp.. 

Anonymkode: 5376d...02c

[Gjest supernova_87]

Angst kan være et problem som griper sterkt inn i hverdagen til den som sliter med det. Hvis det plager deg veldig mye så er det kanskje best å prøve å gjøre noe med det? 

Det høres ut som du sliter med helse-angst, og urasjonell frykt for å bli syk. Det er klart at dette er forferdelig ekkelt når det skjer, og når du bruker så mye tid på å tenke på det. Men du trenger ikke å slite med angsten for alltid. Hvis du vil få hjelp for det så kan du ta kontakt med legen din og fortelle ærlig om hvordan dette påvirker deg i hverdagen, og at du tror du trenger hjelp til å håndtere den urasjonelle angsten. Det at angst er urasjonelt betyr ikke at det er et mindre legitimt eller reellt problem. Jeg leser at legene sier at det er blitt angst for deg, men har de kommet med noen løsning på angst-problemet, eller har du spurt om hjelp til å takle dette? 

Jeg pleier å minne meg selv på at angst er nettopp det: angst. Det er ikke ekte frykt, og det er ikke basert på rasjonelle eller ekte bekymringer. Det kjennest like ille, helt klart! Noen ganger mye verre, for jeg kan ikke peke på hva som forårsaker det. Men samtidig urasjonelt og noe "sykt". Ved å minne meg selv på dette, at jeg vet hva det er, så tar det ikke like mye av. Hvis jeg kjenner på klumpen i brystet så forteller jeg meg selv at "dette er noe du kjenner fordi du har angst, ikke fordi det er en ekte trussel". Det samme gjør jeg uansett hvilke symptom det er, jeg forteller meg selv på en måte inni hodet, men en slik rolig og balansert meg-stemme, at dette er symptomer på angst, "dette har du lest om, og du vet at det pleier å skje når sånn og sånn". Hvis jeg sliter med hjertebank så pleier jeg å ta pulsen. "Åja, nå sitter jeg helt rolig med en puls på 120, det er veldig ubehagelig, jeg kjenner at jeg begynner å svette...". Ja, du skjønner poenget! Jeg gjør meg selv over-bevisst på symptomene, og forklarer dem for meg selv. På denne måten mister jeg ikke kontrollen på angsten, og jeg lar ikke den få overta tankene mine også. 

Du kan få hjelp til dette! Prøv å høre med legen din om du ikke kan få noen behandling, eller hjelp til å takle angsten!  

Endret 10. november 2015 av Rainstorm
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg har angst. Noen ganger når jeg står i kø i butikken og kommer til kassen og aner fred og ingen fare så plutselig hugger til en følelse av katastrofe. Synsfeltet mitt blir helt ekstremt klart. Jeg får med meg alle detaljer, hjertet begynner å banke. En isende kuldefølse renner ned ryggraden. Blodet bruser i årene og brøstkassen blir glodhet. Verbal kommunikasjon blir nesten ikke eksisterende. Tungen krøller seg og det blir stamming. Jeg puster dype inndrag som jeg ikke kan kontrollere. Alt i kroppen føles ut som det vibrerer litt, bæreposen med varene blir lett som en fjær.

Anonymkode: 6b5dd...43b