Kjempe for foreldreretten

[AnonymBruker]

Det er kanskje ikke det rette stedet å legge dette ut, men er litt rådvill og vil gjerne høre erfaringer før jeg kontakter advokat.
Det gjelder altså å kjempe om foreldreomsorgen.
Jeg har en datter på 9 år, og jeg har vært separert fra barnefar i ca 7 år. Jeg har lenge vurdert å kjempe om retten, men jeg er rett og slett livredd mannen, og måten han klarer å manipulere folk med snakketøyet.
Jeg gikk i fra han etter 4 år med fysisk og psykisk vold. Han var ikke voldelig når han var edru (men nekta meg venner, snakka for meg når folk spurte meg om ting og fikk aldri være alene), men når han drakk var han forferdelig. Han gikk løs med knyttneven på alt av objekter rundt meg , for når han hadde promille så inbillte han seg at jeg var utro, hver gang. Selv om det var han som var utro, og i tillegg gjorde vedkommende gravid. Han har vært fysisk voldelig og slept meg etter håret over gulvet, skjelt meg ut uten at jeg har gjort noe som helst. Han har vokst opp med barnevernet og er kjent der, kjent hos politiet, har dommer på seg for vold osv.
Grunnen til at jeg er usikker på å dra opp en sak mot han er først og fremst, han er veldig flink å snakke for seg, og snakker seg rundt alt.
Jeg for min del er til utredning for ADD og depresjon. Jeg er derfor veldig dårlig til å snakke for meg , og sliter veldig med hukommelsen, som vil ta seg dårlig ut under avhør o.l.
Jeg har slitt med depresjon siden vi kom i lag, og spesialisten mener at forholdet med han er hovedårsaken til at jeg sliter med depresjon. Jeg er derfor redd for at det skal slå tilbake, at jeg blir fratatt barn for at jeg går til behandling og er på avklaring. Han har vært fysisk voldelig i alle forhold han har hatt, og jeg vet at jeg hadde nok vunnet hele saken, men det er en lang prosess og jeg ønsker minst mulig kontakt med den mannen. Jeg er redd det skal bli for mye for meg nå når jeg er under behandling og skal bli bra igjen, samtidig så vil jeg ikke vær egoistisk ovenfor datteren min. Hun trives hos faren sin, og hadde ikke forstått noe, men jeg stoler ikke på han. Han har alvorlig problem med sinnet, og burde helt klart vært innlagt ( helt seriøst).. Jeg har 2 barn, og er redd han skal klare å snu det på en måte slik at jeg mister begge barna mine. Er sammen med barnefar til minstemann, og vi har vært lykkelig sammen i 5 år. En stabil kar med fast arbeid og tålmodighet av gull. Er redd dette skal ødelegge.. 

Anonymkode: 1f4eb...0a1

[Macro]

Herlighet, stakkars deg! Er ikke god i "faget", så kan ikke si noe om hva jeg tror blir utfallet.

Men dette kan jo advokater, og de går jo ikke i gang med noe før du gir klarsignal. Hvorfor ikke bare kontakte med en gang?

 

Stor klem til deg! Dette må være grusomt.

[AnonymBruker]

 

Vel, da jeg var i et forhold med han så tok jeg opp et lån i mitt navn, med min far som kauskjonist for å betale ut eksen min sin gjeld, en råtten bil han absolutt ville ha og å fikse bilen. Dette lånet har han nektet å betale på og jeg har blitt sittende med det alene mens jeg gikk på overgangsstønad. Det førte til at jeg ble satt i økonomisk knipe . Vi er nå først begynt å komme oss litt på beina igjen, og er redd for hva en advokat vil koste. Men regner med en time ikke kan koste så mye? Jeg ser mye av det jeg har skrevet har forsvunnet med en feiltagelse, aka grunnene til at jeg er bekymret over at han har vår datter.
Blant annet at han sover til langt på ettermiddagen når hun er der. Som 4 åring klippet hun håret sitt på egenhånd. Tenk dere en 4 åring løper alene med saks uten at noen følger med ( han lå mest sannsynlig å sov) Dette har jeg fått bekreftet av ekser av han som har kontaktet meg. Men ja, jeg burde bare kontakte en advokat, men hadde "håpet" noen med lignende erfaring hadde råd. Det er veldig mye som skal bli sagt på bare ett møte. Og som nevnt, er jeg litt redd.. Mannen er ustabil, og dette er jeg ikke alene om å syns. Til og med hans mor har støttet meg når han var på sitt verste, og hun kontakter meg fremdeles selv om jeg er i nytt forhold. 

Anonymkode: 1f4eb...0a1

[Molimaki]

Jeg er lei meg for alt du har opplevet, og kan godt forstå du er utrygg ved hele situasjonen, MEN...jenta di trives og er glad for pappa, så ville jeg aldrig noensinne gjøre noe som vil sette det forhold i fare. At han er stygg mot deg, er jo ikke ensbetydende med at han er stygg med ho. Og som du selv skriver: Hun trives hos faren sin.....

 

[Kontormus]

Barn tolererer veldig mye fra foreldre før de slutter å være glad i dem. Jeg ville startet med å rådføre meg med noen. f. eks Familievernkontor. Dit kan du også dra alene.

[AnonymBruker]

Hun trives hos han, men han har et utrolig sinne. Han skjeller henne ut når hun prøver å vekke han sent på ettermiddagen, og får ikke den kosten hun burde. F,eks hun kommer hjem og sier hun har fått skive hele helgen, eller bare ris og ketchup til middag. Det at han var slem med meg betyr ikke at han er slem med henne, men han viser på så mange måter at han ikke er i stand til å ta vare på henne de få dagene hun er der. Derfor har jeg gått i tenkeboksen opp til flere ganger de siste årene og vurdert å gå videre med det. En gang var hun der i påskeferien, og kom hjem likblek og blå under øynene. Det er nok pga at hun har det greit hos han, at jeg ikke har tatt ting videre, men når jeg ser at han ikke har forandret seg siden den dagen jeg forlot han så blir jeg bekymret. Jeg har gitt han flere advarsler om at han må skjerpe seg, eller så kontakter jeg barnevernet. Han har ydmykt sagt at han vet at jeg vinner om jeg tar det videre, men har fått bekreftet flere ganger at han ikke har forbedret seg. Så står litt på pinnen å vipper. Føler jeg blir egoistisk uansett hva jeg velger. Om jeg går videre med det så blir kanskje jentungen skuffa, for hun vet ikke bedre. Og hvis jeg ikke gjør det så utsetter jeg henne kanskje for noe mer alvorlig. Han har tilogmed sagt at han hadde valgt hunden sin ovenfor barna sine, så prioriteringene hans er ikke på plass. Var på besøk der en gang for å se til datteren min når jeg var i nærområdet, og leiligheten var et fullstendig kaos. Hele gulvet var dekket i møkk og skit etter hunden. Sølete og klissete. Så det er som du sier at jeg burde ikke ta henne fra han så lenge han ikke gjør henne noe, men samtidig så er det ikke gode forhold der hun er. Hun vet jo ikke at slik skal det ikke være, hun tror på alt han sier. 

Anonymkode: 1f4eb...0a1

[AnonymBruker]

Jeg tror hun tolererer ALT fra han nettopp fordi de ser hverandre annen hver helg. Og hun tror på alt han sier.
Det er det som er skummelt med det hele. Hadde hun vært eldre så hadde hun forstått mer, og kanskje valgt å ikke være der.
Er redd om jeg drøyer det for lenge så skjer det noe veldig ille, åsså kunne jeg forhindret det ved at hun ikke er hos han mer. 

Anonymkode: 1f4eb...0a1

[Veslefrikk]

Dessverre så tror jeg ikke du kommer noen vei. Det skal veldig mye til for å ta fra noen foreldreansvaret (jeg regner med det er det du mener selv om du bruker ordet foreldreomsorg). Det skal også veldig mye til for at far ikke skal ha samvær.

Strengt tatt så er det ikke far som har krav på samvær med barnet, men barnet som har krav på samvær med faren. 

Du er ikke alene om å oppleve at barnet har klippet av seg halve håret og det blir nok ikke sett på som omsorgssvikt, heller ikke at du ikke er fornøyd med menyen.

Det skal som sagt veldig mye til å frata far og barn samvær med hverandre, så jeg hadde nok heller prøvd på litt positiv påvirkning for å oppnå at forholdene under samværet blir bedre.

Forøvrig så lurer jeg på hvorfor dere fortsatt er separerte etter syv år. Spesielt med tanke på at du tydeligvis er godt etablert i et nytt forhold.

Men jeg forstår deg godt! Det er ikke noe hyggelig å ikke føle seg trygg på at barnet har det bra.

 

[AnonymBruker]

Hva mener du med "fortsatt separert etter 7 år"? Det er ca 7 år siden jeg gikk i fra han om det var det du siktet til?
Det er kanskje ikke noe håp å dra det videre nei, og derfor jeg spurte litt håpefullt her så jeg ikke tar meg vann over hodet. For jeg ønsker minst mulig fra denne karen, kunne regnet med å fått han på døren ... Jeg har gitt han veldig mange advarsler om å få orden på seg selv, for det går klart utover datter, men det ser ikke ut til å bry han. Men får se hva som skjer. Han har funnet seg enda ei ny dame nå, kanskje hu får skikk på han...lov å  håpe.

Anonymkode: 1f4eb...0a1

[Veslefrikk]

Hva mener du med "fortsatt separert etter 7 år"? Det er ca 7 år siden jeg gikk i fra han om det var det du siktet til?
Det er kanskje ikke noe håp å dra det videre nei, og derfor jeg spurte litt håpefullt her så jeg ikke tar meg vann over hodet. For jeg ønsker minst mulig fra denne karen, kunne regnet med å fått han på døren ... Jeg har gitt han veldig mange advarsler om å få orden på seg selv, for det går klart utover datter, men det ser ikke ut til å bry han. Men får se hva som skjer. Han har funnet seg enda ei ny dame nå, kanskje hu får skikk på han...lov å  håpe.

Anonymkode: 1f4eb...0a1

Hva jeg mener? Jeg responderte bare på det du skrev. Se sitat fra ditt eget innlegg:
"Jeg har en datter på 9 år, og jeg har vært separert fra barnefar i ca 7 år."

De fleste som separerer seg pleier å skilles etter et år, maks to.

[jabx]

MEN...jenta di trives og er glad for pappa, så ville jeg aldrig noensinne gjøre noe som vil sette det forhold i fare. At han er stygg mot deg, er jo ikke ensbetydende med at han er stygg med ho. Og som du selv skriver: Hun trives hos faren sin.....

Litt rart at han plutselig oppfører seg så bra mot datteren da.

Bekymringsmelding til barnevernet er nok tingen.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hva du vil frem til  Mulig jeg er litt fjern. Vi var sammen i 4 år (samboere) og jeg gikk i fra han når datteren vår var 2 år, hun er 9 år i dag. Altså 7 år siden jeg forlot han.

Anonymkode: 1f4eb...0a1

[MapleSirup]

Hva mener du med foreldreomsorg?

Som jeg kan se så står det ingenting om samværsformer?

Det er jo avgjørende:)

[Veslefrikk]

Jeg skjønner virkelig ikke hva du vil frem til  Mulig jeg er litt fjern. Vi var sammen i 4 år (samboere) og jeg gikk i fra han når datteren vår var 2 år, hun er 9 år i dag. Altså 7 år siden jeg forlot han.

Anonymkode: 1f4eb...0a1

Å forlate noen er ikke det samme som å separeres. For å bli separert må man ha vært gift og det er en periode man må igjennom før endelig skilsmisse blir innvilget. Derfor trodde jeg dere fortsatt var separert og det syns jeg var litt rart etter så lang tid. Man blir nemlig ikke automatisk skilt etter en separasjon, da må man sende begjæring om skilsmisse til fylkesmannen.

Men jeg ser du blander andre begrep også; som foreldrerett og foreldreomsorg i stedet for foreldreansvar osv... så jeg regner med at det gikk litt fort i svingene da du skrev HI. Kan skje den beste

[AnonymBruker]

Beklager, feil valg av ord. Har som nevnt ADD og har vanskligheter for å ordlegge meg. Så det var en glipp fra min side.
Og det med foreldreomsorg så har jeg sikkert tullet der også. Vet ikke alle begrepene, men mener å ha full omsorg for barnet. Han har henne annen hver helg, og slik har det vært siden jeg forlot han. Men var dette jeg ville endre på da eventulet. At han ikke får ha henne.

Anonymkode: 1f4eb...0a1

[Veslefrikk]

Beklager, feil valg av ord. Har som nevnt ADD og har vanskligheter for å ordlegge meg. Så det var en glipp fra min side.
Og det med foreldreomsorg så har jeg sikkert tullet der også. Vet ikke alle begrepene, men mener å ha full omsorg for barnet. Han har henne annen hver helg, og slik har det vært siden jeg forlot han. Men var dette jeg ville endre på da eventulet. At han ikke får ha henne.

Anonymkode: 1f4eb...0a1

Skjønner det. Er mange begrep å forholde seg til.

Jeg tror dessverre ikke du kommer noen vei i ditt ønske om at datteren din ikke skal ha samvær med sin far. Men du kan jo kontakte en en advokat som jobber mye med den slags saker og høre hva han eller hun måtte mene.

Lykke til!

[Rotemor]

Beklager, feil valg av ord. Har som nevnt ADD og har vanskligheter for å ordlegge meg. Så det var en glipp fra min side.
Og det med foreldreomsorg så har jeg sikkert tullet der også. Vet ikke alle begrepene, men mener å ha full omsorg for barnet. Han har henne annen hver helg, og slik har det vært siden jeg forlot han. Men var dette jeg ville endre på da eventulet. At han ikke får ha henne.

Anonymkode: 1f4eb...0a1

Så lenge han ikke har gjort henne noe vondt så har du ingen sak.

Jeg forstår bekymrngen, men han vil alltid kunne få samvær så lenge han tar vare på henne. 

[Rotemor]

Skjønner det. Er mange begrep å forholde seg til.

Jeg tror dessverre ikke du kommer noen vei i ditt ønske om at datteren din ikke skal ha samvær med sin far. Men du kan jo kontakte en en advokat som jobber mye med den slags saker og høre hva han eller hun måtte mene.

Lykke til!

Det er nok heller barnevernet som må undersøke saken og legge til grunn at han ikke er egnet omsorgsperson.  Men det vil jo ikke skje basert på hans adferd ot TS.. Men de vil jo snakke med barnet. selvsagt, og bedømme utifra det.

Dette er ikke advokatmat.

[Veslefrikk]

Det er nok heller barnevernet som må undersøke saken og legge til grunn at han ikke er egnet omsorgsperson.  Men det vil jo ikke skje basert på hans adferd ot TS.. Men de vil jo snakke med barnet. selvsagt, og bedømme utifra det.

Dette er ikke advokatmat.

Nei, jeg mener heller ikke at det er advokatmat i den forstand at hun skal gå til sak mot barnefaren for å oppnå det hun vil. Men jeg tenkte det kunne være greit å forhøre seg litt slik at man ikke tar noen grep som kan gjøre forholdet enda vanskeligere. Kan hende samarbeidsklimaet blir litt betent hvis han oppdager at hun har gått til barnevernet, så det var derfor jeg foreslo advokat slik at hun kunne få noen råd på veien.

[Rotemor]

Nei, jeg mener heller ikke at det er advokatmat i den forstand at hun skal gå til sak mot barnefaren for å oppnå det hun vil. Men jeg tenkte det kunne være greit å forhøre seg litt slik at man ikke tar noen grep som kan gjøre forholdet enda vanskeligere. Kan hende samarbeidsklimaet blir litt betent hvis han oppdager at hun har gått til barnevernet, så det var derfor jeg foreslo advokat slik at hun kunne få noen råd på veien.

Til det har vi familievernskontoret heldigvis. Advokat er veldig dyrt og til ingen nytte på dette stadiet.

Før man ansetter en advokat (forhører seg) så må man ha en tank om hvor man vil med det.

I dette tilfelle er det å frata far foreldreansvar og samvær pga tenkte, mulige voldssituasjoner. Det er jo ingenting en advokat kan gjøre med det. Det blir ikke engang en ord mot ord sak. Man MÅ ha barnevernet i ryggen her evt. Og selv da så vil far få samvær...

Det er jo slik at far må gjøre noe galt mot barnet før sansksjoner kan trå i kraft. Slik må det jo være også; for rettsikkerhetens skyld. Man fratar ikke et barn retten til å ha kontakt med sin "uskyldige" far.