Mulig PTSD- møtt på uventet problem på utdanningen

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger å skrive litt og veldig gjerne få noen råd.
Et problem har oppstått med meg på universitetsutdanningen jeg tar. Forhistorien er at da jeg var ca 11 år ble jeg voldtatt da jeg var på ferie. Etter mye om og men har jeg klart meg relativt greit så langt i livet, men har nå gått på en smell. 
Jeg går en utdanning som har endel praksis på sykehus og før dette har vi øvelser på sykepleie-demonstrasjonsrom. Jeg var helt uforberedt på at dette kunne virvles opp igjen akkurat nå. Men uansett; vi skulle øve på å stikke sprøyter på hverandre for én uke siden. Tenkte det ville gå greit da jeg ikke har sprøyteskrekk eller noe sånt, men var litt smånervøs for å skulle stikke noen andre. Når jeg skulle stikke den andre jeg var på gruppe med, så freaket hun helt ut. Sprøytene skulle stikkes i låret, så hun hadde trukket buksene ned på knærne. Hun begynte å vri seg unna, rope og skrike "neineinei", for hun hadde selvfølgelig sprøyteskrekk. Så satt jeg der da, og skulle stikke dette mennesket mens hun nesten gråt. Her startet problemene. 
Jeg ble skikkelig dårlig, skalv som et løv, var kjempekvalm, ørene pep og jeg klarte ikke puste. Det endte med at jeg klarte å sette sprøyta, trekke den ut, komprimere og så måtte jeg sette meg ned for å ikke besvime. Jeg klarte ikke spise før nesten 2 døgn etterpå. 
Den siste uka har jeg nesten ikke fått sove, jeg nesten ikke klart å spise, jeg har fått flere grå hårstrå (bokstavelig talt grå hår ja!) og generelt sett ikke hatt det veldig bra. Så jeg var ikke kjempeklar for å legge inn venefloner idag. 
For å gjøre en lang historie kort; jeg stakk 2 stk (1 lærer, 1 elev), feilet og gikk rett i bakken begge gangene. 

Klassen vår er liten, typ under 15 stk så vi er ganske godt kjent med lærerne/instruktørene. De følger oss tett i tre år. 
Etter idag fikk jeg inntrykk av at de tre som var med og som jeg må forholde meg til på en daglig basis mener at jeg er litt ubrukelig og "skjør". Vi skal ut i praksis om 1,5 uke og jeg kan IKKE svime av på pasientene på sykehuset, det skjønner jo jeg også. Har derfor fått beskjed at min nærmeste overordnede om å "stikke og stikke" og "get over it" (selv om det siste ikke er ordrett sitat). Ingen av dem vet grunnen til at jeg reagerte så sterkt, eller hvorfor jeg kastet opp i vasken etter jeg våkna til liv igjen. 
Føler et sterkt behov for å forklare meg overfor i alle fall én av dem, hun som er min nærmeste leder. Jeg føler at jeg må fortelle at jeg ikke er sprø, feig eller usannsynlig bløt i pæra. 
Hvordan kan jeg gjøre dette uten å måtte gå i detalj på hva som faktisk er grunnen, men likevel gjøre det klart at med litt tid så kommer jeg til å klare det..? Jeg har bare fortalt det til ett menneske før, og det er min forlovede. 
Tenk om de kaster meg av studiet fordi de tror jeg er psykisk syk? ER jeg psykisk syk? 
Det trigget så sykt hva som skjedde meg da hun jenta begynte å rope "nei!" med buksa på knærne, at jeg skjelver bare jeg tenker på å stikke noen. 
Hva skal jeg gjøre? :S

Anonymkode: ef3a6...4b3

[Gjest Christina146]

Har du fått bearbeidet dette med psykolog før? Du burde så absolutt snakke med noen om dette, dette virker som en senreaksjon som kommer ekstra hardt nå fordi du ikke har bearbeidet det. Det er i alle fall det første jeg tenker på.. 

 

 

[AnonymBruker]

TS her. 
Nei, har ikke snakket med noen om det. Kommer fra et lite sted, uten psykolog (og lege også for så vidt) så begrov det dypt og lenge. Har tatt det litt etter litt for meg selv. Sist gang da jeg første gang hadde sex og faktisk måtte forklare problemet litt. Når jeg er klar over triggerne og kan forberede meg litt mentalt, så går det. Men denne gang kom det så brått og uventet på, at det bare låste seg helt!

Anonymkode: ef3a6...4b3

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å snakke med overordnede og få hjelp av en profesjonell. Du har møtt på en trigger for ting du har opplevd før og ikke fått bearbeidet. Noe sier meg at foreldrene dine heller ikke vet noe? 

En psykolog vil kunne hjelpe deg, både gjennom historie knyttet til det som skjedde og til konkret få til det du strever med.

Å stikke og stikke mange ganger holder ikke for deg. Det er ikke en vanlig skrekk du har, det sitter mye dypere. Med hjelp kan det bli helt greit. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 29f03...51d