Gå til innhold

Studerer og ingen venner


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jente, 20 år, studerer og jævlig ensom.

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men her er det. Jeg flyttet i August til et helt nytt sted for å studere, i håp om et litt bedre liv enn hvor jeg kom fra. Jeg flyttet fra å være ensom hjemme hos foreldrene mine, til å være enda mer ensom i et hav av mennesker. Jeg prøver virkelig å få ordentlige gode venner, men som jeg frykta, alle andre har "nok av venner" Jeg har alltid noen å være med i forelesninger, men that's it, studievenner. Flyttet til og med til et kollektiv i håp om å få et nettverk, men fungerer dårlig når folkene her "har nok av venner" de og.

Folk anser meg som en vanlig jente med venner, at jeg har nok å gjøre på fritiden, alltid noen å være med, alltid noe å finne på i helgene, når jeg i realiteten stikker hjem hver helg for vil ikke bli sittende på hybelen og ikke gjøre noe, da betaler jeg heller 500 kroner for bare å reise. Jeg har meldt meg som frivillig for å prøve hardere, skal melde meg inn i studieaktiviteter, men redd for at det ender opp med det samme. At jeg blir stående utenfor.

Jeg har på en måte blitt vant med denne hverdagen, men merker at det kommer til å bli hardt hvis det fortsetter. Jeg vet at ingenting skjer av seg selv, men jeg prøver virkelig å få endret hvordan ting er, uten at det lykkes. 

Hvis noen er/har vært i samme situasjon så vil jeg gjerne høre erfaringene deres :)

Anonymkode: 6ee4b...206

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det kan ta tid å finne venner :) Etter jeg begynte å studere tok det en stund før jeg fikk skikkelige venner. Første halvåret mitt gikk med på å henge med folk jeg egentlig ikke klikket 100% med, men som jeg bare endte opp med på faddergruppa. 

Det var ikke før jeg hadde gått på studiet i et halvt år/ett år før jeg fant "min gjeng", og som jeg kunne kalle venner. Det er viktig å være sosial, noe som er et problem for meg som har sosial angst. Men jeg pressa meg til å være med på alle slags fester, da det er lettere for meg å åpne meg skikkelig på fylla. 

Det er viktig å ikke ha alt for store forhåpninger til studentlivet, da det oppleves forskjellig for alle. Noen finner venner med en gang, mens andre bruker tid på det. Jeg endte ikke opp med et hav av gode venner etter endt studie, men jeg fant noen få som betyr mye for meg. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta tid å finne venner :) Etter jeg begynte å studere tok det en stund før jeg fikk skikkelige venner. Første halvåret mitt gikk med på å henge med folk jeg egentlig ikke klikket 100% med, men som jeg bare endte opp med på faddergruppa. 

Det var ikke før jeg hadde gått på studiet i et halvt år/ett år før jeg fant "min gjeng", og som jeg kunne kalle venner. Det er viktig å være sosial, noe som er et problem for meg som har sosial angst. Men jeg pressa meg til å være med på alle slags fester, da det er lettere for meg å åpne meg skikkelig på fylla. 

Det er viktig å ikke ha alt for store forhåpninger til studentlivet, da det oppleves forskjellig for alle. Noen finner venner med en gang, mens andre bruker tid på det. Jeg endte ikke opp med et hav av gode venner etter endt studie, men jeg fant noen få som betyr mye for meg. 

Kjenner meg veldig igjen i dette. Første halvår hadde jeg folk å være med, men jeg følte ikke det klikket helt. Mot slutten av semesteretbegynte jeg å henge med noen andre og nå har jeg min "gjeng" jeg også, både i studiesammenheng og på fritiden. Har heller ikke veldig mange som jeg er mye med, men har flere gode venner og mange i bekjentskapskretsen som jeg kan være med på forelesning eller slå av en prat med.

 

Fant ikke venner på fest da, men på biblioteket faktisk, ved å sette meg ned med noen jeg hadde snakket litt med tidligere.

Anonymkode: 03d28...97e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slik det er å flytte til et nytt sted. I begynnelsen er det ensomt. 

En annen ting er at man må innse at man ikke kan flytte fra seg selv. Jeg hadde også store forhåpninger om å bli en helt annen person da jeg flyttet for å studere. Jeg skulle bli en sosial fest-jente. Men det ble jeg selvfølgelig ikke, for jeg var fremdeles meg. Og jeg er ikke en person som lett får venner, sånn er det bare. Men i mange perioder kan man i alle fall fokusere på å fylle tiden sin med aktiviteter sammen med andre mennesker. Jeg meldte meg på alt mulig da jeg var fersk studen. Da slapp jeg i alle fall å ikke ha noe å gjøre i fritiden.

Nå er jeg 36, gift og har barn. Jeg har fremdeles en følelse av at "alle andre" lettere får venner enn jeg får, og at de har så mye sosialt på kalenderen enn meg. Men jeg plages ikke like mye av det lengre.Jeg hygger meg med familien min, deltar på barnas aktiviteter og snakker med de andre foreldrene der. Jeg hygger meg med lunchpraten sammen med kollegaer på jobb. Jeg deltar i to lag og foreninger, som også gir meg kontakt med andre. 

Anonymkode: eb5be...a54

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter det som andre skriver over meg her. Jeg hadde også litt "venner" første halvåret/året på studiet, men dette var de jeg møtte gjennom faddergruppa, og vi fant vel egentlig ut at vi var veldig forskjellige etterhvert. MEN gjennom disse ble jeg kjent med andre som jeg passet bedre sammen med og som jeg 99% sikkert kommer til å ha kontakt med når jeg er ferdig med studiet. Mitt råd er å bli med på det du kan, og å tørre å be noen om å ta en kaffi, lese sammen eller noe annet en dag! En av de jeg er mest sammen med nå, var vi begge veldig redde i begynnelsen, jeg turte ikke å be henne om å finne på noe, og samme med henne, men når jeg til slutt turte å spørre ganske uformelt om vi skulle finne på noe en dag, fikk vi snakket ut om det og har vært venner siden det. Hadde jeg ikke turt dette, så hadde jeg ikke fått en ny, god venn. 

Anonymkode: db6e6...08a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også støtter meg på det andre skriver her. Jeg begynte å studere da jeg var på samme alder som deg, og var litt i samme situasjon det første året. Mange helger gikk til å reise hjem eller ble brukt på lesesalen… Men det kom seg veldig! Jeg kom i kontakt med folk via forelesninger og enda mer, mindre gruppeundervisning. Og så spurte jeg bare om å spise lunsj med folk og benyttet anledning til å snakke med folk i helgene. Mitt råd er å spørre i vei - om kaffe etter forelesning, om lunsj eller om en skal lese sammen. Og etter litt av det, er det bare å spørre folk hva de skal i helgene - nesten alltid plass til en til på vors. Jeg engasjerte meg aldri i forening, men bare ved slike spørsmål fikk jeg mange gode studievenner og andre venner gjennom dem. 

Jeg vet det føles sånn, men folk dømmer ikke over slike spørsmål! Og jeg tror ikke folk tenker at de har nok venner, selv om de har mange venner. Jeg kjenner i alle fall ingen som "regner" på det der i møte med mennesker. Folk med mange venner liker folk, og da er det ingen grunn til at de ikke skal like deg! Blir det noen avslag er det også viktig å huske at de aller aller fleste synes det er hyggelig å blir spurt på en kaffe.

Foreninger, frivillig arbeid og deltidsjobb er også gode alternativer. Der har en felles prosjekt og heller ikke der går folk rundt å tenker på alle de andre vennenne sine - de har det morro(eller noe i den duren) der og da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvor har du flyttet? Det er jo enkelte i steder i landet det er langt lettere å bygge seg et nettverk enn andre steder, Trondheim, Bergen, UMB i Ås, Tromsø og sikkert Bodø for å nevne noen skal det være lettere å skaffe seg nye bekjentskaper enn fks i Oslo. Dette er fordi mange av de som studerer i fks Oslo allerede har nettverk fra før av, og trenger dermed ikke å skaffe seg nye venner, flytter man derimot til en annen kant av landet for å studere har man langt mer motivasjon til å bli kjent med andre ettersom man ikke har andre venner å falle tilbake på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du flyttet? Det er jo enkelte i steder i landet det er langt lettere å bygge seg et nettverk enn andre steder, Trondheim, Bergen, UMB i Ås, Tromsø og sikkert Bodø for å nevne noen skal det være lettere å skaffe seg nye bekjentskaper enn fks i Oslo. Dette er fordi mange av de som studerer i fks Oslo allerede har nettverk fra før av, og trenger dermed ikke å skaffe seg nye venner, flytter man derimot til en annen kant av landet for å studere har man langt mer motivasjon til å bli kjent med andre ettersom man ikke har andre venner å falle tilbake på.

Enig. Jeg flyttet til en av landets mindre studiesteder, og nesten alle i min klasse var i samme båt som meg. De fleste kjente få eller ingen, og det ble derfor lettere å spørre folk om å være sosiale. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Finn noen som har lyst på flere venner.

2) Hytteturer, studieturer, osv er fin måte å bli kjent med folk på. Det er nok av tilbud i Oslo om det er der du studerer. Villa Eika Chateu Neuf,Blindern Studenterhjem, osv, osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok meg ca et år å få skikkelig gode venner da jeg begynte å studere. Nøkkelen var friviliighet, og det er veldig bra at du har tenkt å prøve dette. Hvis du bor i en større studieby er det jo mange muligheter å velge mellom, så du finner garantert noe osm passer dine interesser. Hadde hyggelige medstudenter som jeg hang med på skolen, men størsteparten av nettverket mitt var utenfor studiet. Det var der jeg hadde ordentlige venner. Jeg var veldig ensom det første året. Etter det fikk jeg masse venner, og hadde alltid et eller annet på timeplanen. Nå som jeg har blitt eldre skjønner jeg nesten ikke at jeg orket å være så sosial!


Vil bare advare mot det å dra hjem ofte. Da blir du sett på som utilgjengelig, og folk kommer til å tenke at du sikkert vil hjem uansett. Det sender et signal om hvor du "egentlig" har lyst til å være. Ta heller sjansen på noen helger inne med netflix og godteri. Husker et par sånne på kullet. De var hyggelige nok, men de var stort sett et eller annet sted, så det var ikke noen vits i å spørre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jente, 20 år, studerer og jævlig ensom.

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men her er det. Jeg flyttet i August til et helt nytt sted for å studere, i håp om et litt bedre liv enn hvor jeg kom fra. Jeg flyttet fra å være ensom hjemme hos foreldrene mine, til å være enda mer ensom i et hav av mennesker. Jeg prøver virkelig å få ordentlige gode venner, men som jeg frykta, alle andre har "nok av venner" Jeg har alltid noen å være med i forelesninger, men that's it, studievenner. Flyttet til og med til et kollektiv i håp om å få et nettverk, men fungerer dårlig når folkene her "har nok av venner" de og.

Folk anser meg som en vanlig jente med venner, at jeg har nok å gjøre på fritiden, alltid noen å være med, alltid noe å finne på i helgene, når jeg i realiteten stikker hjem hver helg for vil ikke bli sittende på hybelen og ikke gjøre noe, da betaler jeg heller 500 kroner for bare å reise. Jeg har meldt meg som frivillig for å prøve hardere, skal melde meg inn i studieaktiviteter, men redd for at det ender opp med det samme. At jeg blir stående utenfor.

Jeg har på en måte blitt vant med denne hverdagen, men merker at det kommer til å bli hardt hvis det fortsetter. Jeg vet at ingenting skjer av seg selv, men jeg prøver virkelig å få endret hvordan ting er, uten at det lykkes. 

Hvis noen er/har vært i samme situasjon så vil jeg gjerne høre erfaringene deres :)

Anonymkode: 6ee4b...206

Hei, hvor bor du? Hva liker du å drive med? Jeg sliter nok med litt av det samme, men har i senere tid meldt meg inn i Studentersamfundet i Oslo, og er i ferd med å komme i kontakt med folk der😃der kan alle melde seg inn. Der arrangerer de både filmklubber, politiske foreninger ol. 

 

Ellers kan du undersøke 'Besøksvenn' i Røde kors. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...