Hvorfor spør hun ikke tilbake?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har nylig blitt kjent med ei jente som jeg tilbringer litt sammen med. Vi har blitt kjent gjennom en felles bekjent. Denne jenta er veldig søt og hyggelig - og sier alltid ja til å møtes når vi avtaler. Og hun tar gjerne initiativ til å møtes. Når vi er sammen, er det imidlertid bestandig jeg som styrer samtalen. Jeg snakker klart mest, og jeg "server" henne spørsmålene. Jeg ville ikke si at jeg snakker henne ihjel, jeg snakker rolig og har pustepauser hvor hun fint kunne overtatt - men det gjør hun ikke. Hvorfor spør hun tilbake? "Hva med deg? Kjenner du deg igjen i det?" osv.? Er det noen flere som har en sånn venninne? Jeg lurer liksom på, er det fordi hun er sjenert? Fordi hun ikke tenker over at det er naturlig?

Anonymkode: abbce...bc5

[Berit]

Kan du ikke la være med å styre samtalene? La det bli opp til henne å snakke og fortelle det hun vil. 

Men, ja, opplever at noen er flinkere til å spørre, virke interessert i det du sier, stiller gjerne motspørsmål mm. De aller fleste liker å snakke og bli hørt på hvis motparten er en flink lytter.

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at dette er et problem? 

Anonymkode: 63b66...f44

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har nylig blitt kjent med ei jente som jeg tilbringer litt sammen med. Vi har blitt kjent gjennom en felles bekjent. Denne jenta er veldig søt og hyggelig - og sier alltid ja til å møtes når vi avtaler. Og hun tar gjerne initiativ til å møtes. Når vi er sammen, er det imidlertid bestandig jeg som styrer samtalen. Jeg snakker klart mest, og jeg "server" henne spørsmålene. Jeg ville ikke si at jeg snakker henne ihjel, jeg snakker rolig og har pustepauser hvor hun fint kunne overtatt - men det gjør hun ikke. Hvorfor spør hun tilbake? "Hva med deg? Kjenner du deg igjen i det?" osv.? Er det noen flere som har en sånn venninne? Jeg lurer liksom på, er det fordi hun er sjenert? Fordi hun ikke tenker over at det er naturlig?

Anonymkode: abbce...bc5

Jeg har ikke en sånn venninne, jeg ER en sånn venninne  

Det er ikke alltid jeg synes det er noe poeng i å spørre "hva med deg?" eller lignende bare for å dra samtalen ut i det uendelige hvis jeg egentlig ikke synes det er spesielt interessant å prate om, eller om jeg rett og slett bare er litt sliten i hodet. 

Hvis noen spør meg "hvordan går det med deg?" så spør jeg gjerne "hva med deg?" tilbake. For jeg er helt klart interessert i hvordan vennene mine har det! Men utover det er det ikke ofte jeg gjør det egentlig. Jeg kan prate mye i perioder da. 

Anonymkode: ece8c...5fa

[AnonymBruker]

 

Jeg har ikke en sånn venninne, jeg ER en sånn venninne  

Det er ikke alltid jeg synes det er noe poeng i å spørre "hva med deg?" eller lignende bare for å dra samtalen ut i det uendelige hvis jeg egentlig ikke synes det er spesielt interessant å prate om, eller om jeg rett og slett bare er litt sliten i hodet. 

Hvis noen spør meg "hvordan går det med deg?" så spør jeg gjerne "hva med deg?" tilbake. For jeg er helt klart interessert i hvordan vennene mine har det! Men utover det er det ikke ofte jeg gjør det egentlig. Jeg kan prate mye i perioder da. 

Anonymkode: ece8c...5f

 Jeg er nok litt sånn. Selv om jeg bryr meg om vennene mine så regner jeg med at de forteller meg hvordan de har det hvis det er noe spesielt. Jeg tror selv jeg er veldig åpen om hvordan jeg har det eller om det er skjedd noe nytt i livet mitt og regner vel egentlig med at andre er det mot meg også.  Jeg gidder ikke sitte å kryssforhøre noen om hvordan de har det,  for er det noe du vil dele med meg så gjør du det. 

Anonymkode: f9992...e9e

[AnonymBruker]

- kanskje hun er sjenert

- kanskje du ikke gir henne like god tid til å snakke som du tror

- kanskje hun er redd for å virke nysgjerrig og gravende

- kanskje hun trives best med å lytte framfor å prate, og liker at du styrer samtalen

Anonymkode: 2d6e9...be3

[AnonymBruker]

Sjenert? Umulig å si.

Anonymkode: f6c2e...d28

[AnonymBruker]

Jeg tipper at hun blir litt satt ut av at du prater så mye. Det gjør ikke noe om det er litt stille innimellom vet du.

Det blir fort veldig krampaktig hvis det blir rene forhøret og man må prate i ett sett. 

Anonymkode: 62c39...8ff

[AnonymBruker]

 

Jeg har ikke en sånn venninne, jeg ER en sånn venninne  

Det er ikke alltid jeg synes det er noe poeng i å spørre "hva med deg?" eller lignende bare for å dra samtalen ut i det uendelige hvis jeg egentlig ikke synes det er spesielt interessant å prate om, eller om jeg rett og slett bare er litt sliten i hodet. 

Hvis noen spør meg "hvordan går det med deg?" så spør jeg gjerne "hva med deg?" tilbake. For jeg er helt klart interessert i hvordan vennene mine har det! Men utover det er det ikke ofte jeg gjør det egentlig. Jeg kan prate mye i perioder da. 

Anonymkode: ece8c...5fa

Samme her.

Anonymkode: 57f48...3c2

[Aviale]

Enig med deg, TS, jeg synes også det er slitsomt å holde samtalen oppe hele tiden. For min del synes det viser mangel på interesse dersom en person jeg er sammen med sjelden/aldri spør meg om noe. Det er ikke alltid naturlig for meg å bare legge ut om hva som helst uten å bli spurt først... Så jeg føler med deg, men vet ikke hvorfor venninna di oppfører seg sånn.

[Faina]

Jeg er sånn. Jeg er sjenert, ja, men det er like mye fordi jeg ikke vil virke for nysgjerrig. Jeg er supernysgjerrig, men vil ikke vise det og virke helt psyko. 

[Aviale]

Jeg er sånn. Jeg er sjenert, ja, men det er like mye fordi jeg ikke vil virke for nysgjerrig. Jeg er supernysgjerrig, men vil ikke vise det og virke helt psyko. 

Folk er såklart forskjellige, og det finnes såklart en middelvei, men det skal da mye til før man virker så nysgjerrig at man oppfattes som psyko! Jeg personlig synes nesten det er bedre med mange spørsmål enn at folk aldri klarer å plukke opp tråden i en samtale, spesielt i bli-kjent-fasen. Jeg forteller f.eks at jeg skal på utveksling, personen spør meg ingenting om det, og samtalen dør ut (eller jeg begynner å snakke/spørre om noe annet). De som ikke spør "du da?" når det er den åpenbare fortsettelsen i samtalen synes jeg også viser litt mangelfull interesse. Ikke vær redd for å stille spørsmål, det er jo helt normalt! Hva har du gjort i det siste? Hvordan går det på jobben? Vær oppmerksom og lytt til hva den andre sier, så er det lett å finne på spørsmål. Man burde selvsagt ikke bare spørre for å spørre, men om man har et ønske om å bli godt kjent, får man mer ut av samtalen og den blir mer likeverdig i deltakelsen. Begynn i det små, så blir du sikkert mye bedre kjent med de du snakker med! Jeg var også veldig sjenert før - turte så vidt å hilse på folk - men nå har jeg trent meg opp og funnet ut at det ikke er noe farlig. Uansett vil det jo kanskje være bedre å stille spørsmål for noen som er sjenert, enn å skulle finne på noe å si om seg selv?

[Mari Y]

Har en venninne som er sånn. Noen er bare ikke så pratsomme, men noen kan også ha angst.