Test dine fordommer: Lærere

[AnonymBruker]

De aller fleste yrker er da ikke på denne listen engang, så jeg ser ikke helt hvorfor det er kritikkverdig at lærer har havnet på 13. plass. Hvor er tannlege for eksempel? 

Anonymkode: 72627...469

[AnonymBruker]

I utgangspunktet har jeg stor respekt for lærere fordi jeg setter kunnskap høyt og jeg liker å lære. Problemet er at det finnes så mange lærere (både som jeg har hatt, søsken har hatt og venner har hatt) som er dårlige i jobben sin. De er mest opptatt av at ting skal gjøres så enkelt som mulig. De går ikke skikkelig inn for å lære bort og gjøre spennende det faget de underviser i. I tillegg mister lærere min respekt når de har en absolutt frist på innleveringer, men de selv klarer ikke å overholde de fristene de setter seg selv, eller å gjøre ting de skulle gjøre. Og når en lærer som omtrent står og bare leser fra arket under forelesning og er usikker på pensum skal gi meg karakter for hvordan jeg holder mine presentasjoner blir det bare ironisk. 

Jeg er en elev som er utrolig glad i å lære, og som sagt synes jeg det er utrolig viktig med kunnskap. Jeg kunne absolutt sett for meg at jeg selv en dag kunne undervise i et fag jeg brenner for. Ikke bare fordi jeg er glad i å lære og å lære bort, men også for å vise nye elever hvordan en lærer egentlig burde være. 

Anonymkode: acdeb...3ea

[AnonymBruker]

Påtagelig er ordet. For ikke å snakke om hvordan skolevesenet og alt det representerer har blitt en yndig og lettvint forklaring for de mange som ikke lykkes. Her kan nevnes klassikere som "skolen var ikke tilpasset meg" og "jeg ble ikke fulgt opp". Jeg mistenker at sannhetsgehalten i slike strofer som regel er ytterst subjektiv og tvilsom.  

Jeg kan komme med akkurat de to påstandene der jeg også - og jeg lykkes i skolen. Jeg fikk 5ere og 6ere, men jeg ble ikke fulgt opp, og skolen var heller ikke tilpasset meg. Jeg satt og kjedet meg store deler av tiden. Først da jeg valgte media på videregående (noe jeg hører de skal fjerne som en yrkesfagsretning) fikk jeg lov å gjøre noe som liknet på en utfordring.

Forøvrig synes jeg du er dobbeltmoralsk med å gå rett i angrep på leger og advokater, og "plassere dem langt nede" i status. Kan ikke du bare kjempe for ditt eget yrke uten å dra ned andres? 

Jeg hører til under den juridiske utdannelsen, og synes kanskje naturlig nok at dette yrket fortjener anerkjennelse. Den kunnskapen man tilegner seg om samfunnet, rettsstaten og det brede samarbeid over landegrensene er med på å sikre fremtidens rettsstat. Advokatene i departementene, på ambassader verden rundt, i forbrukerombudet, i det offentlige, med barnevernet, i rettssalen - hvordan kan du gi dem lav status? Hvis du kun tenker på de få prosentene som sitter på toppen av de store advokatfirmaene så er det et feilaktig bilde av det å være advokat etter min mening.

Anonymkode: e2e8d...008

[AnonymBruker]

I utgangspunktet har jeg stor respekt for lærere fordi jeg setter kunnskap høyt og jeg liker å lære. Problemet er at det finnes så mange lærere (både som jeg har hatt, søsken har hatt og venner har hatt) som er dårlige i jobben sin. De er mest opptatt av at ting skal gjøres så enkelt som mulig. De går ikke skikkelig inn for å lære bort og gjøre spennende det faget de underviser i. I tillegg mister lærere min respekt når de har en absolutt frist på innleveringer, men de selv klarer ikke å overholde de fristene de setter seg selv, eller å gjøre ting de skulle gjøre. Og når en lærer som omtrent står og bare leser fra arket under forelesning og er usikker på pensum skal gi meg karakter for hvordan jeg holder mine presentasjoner blir det bare ironisk. 

Jeg er en elev som er utrolig glad i å lære, og som sagt synes jeg det er utrolig viktig med kunnskap. Jeg kunne absolutt sett for meg at jeg selv en dag kunne undervise i et fag jeg brenner for. Ikke bare fordi jeg er glad i å lære og å lære bort, men også for å vise nye elever hvordan en lærer egentlig burde være. 

Anonymkode: acdeb...3ea

Noen lærere har rett og slett ikke tid. Jeg har selv 6 forskjellige klasser som lærer, og kjenner at det tar på. 3 av klassene er et helt trinn jeg har i ett fag, og pleier stort sett å kjøre samme opplegg. Begynner jeg med et opplegg med innleveringer, får jeg inn ca 90 besvarelser som må vurderes innen rimelig tid. Samtidig som jeg også må fokusere på de 3 andre klassene, dra på møter, prate med elever etter skoletid fordi det har skjedd noe når jeg helst skulle ha jobbet med innleveringene, gi og få beskjeder av andre lærere, osv. Plutselig må jeg også bruke en hel skoletime på å ordne opp i fks konflikter i klassen. Er det stor nok konflikt, må man i møte med fks klasseforstander, evt aktuelle elever og noen ganger foreldre. Jeg har også pent måtte troppe opp i mine fritimer (kontortid som jeg kaller det, da pleier jeg å planlegge/vurdere..) når skolen skal ha aktivitetsdag og det trengs hjelp. Det går mye tid til sånt kjenner jeg... Og da kan det ta tid før elever får tilbake oppgaver. Og når jeg vet at fks om 3 uker skal det være temadag på tirsdag og kino på fredag, så må jeg planlegge enkelt. Mye timer blir sugd opp av slike tema- og aktivitetsdager. Og når du har ørten kompetansemål å komme deg gjennom så må du prioritere de. 

Jeg spurte en kollega litt om dette ang å rekke å gå grundig gjennom alle målene, fordi jeg er relaivt fersk i yrket,, så svarte hun at noen ganger må du omtrent bare gå inn i klassen, fortelle at Henrik Ibsen var en norsk forfatter, ramse opp tre verk, og gå ut igjen liksom. Fordi man rett og slett ikke får tid til å ta alt grundig nok. 

Jeg tenkte selv at jeg skulle bli en fantastisk lærer med fantastiske opplegg, planlegge godt og være nyskapende! Det er så lett å se på det sånn før man er midt oppi det selv. Men når jeg etter skoledagen sitter på arbeidsrommet etter å ha bært en elev inn igjen i klasserommet 10 ganger i løpet av en time, prøvd å ha en morsom aktivitet med 28 12-åringer full av maur i rompa, 2 elever som kranglet, 1 som løp ut og gråt midt i timen (dvs at det skulle vært to av meg i den timen), så er det fort til at jeg snur meg mot kollegaen som sitter ved siden av meg og bare spør: "Hva gjorde dere ifjor da dere hadde om dette tema i 7ende? ". Så smekker jeg sammen noe enkelt, og går hjem og tar meg en lur.

Ikke at jeg klager, det går BRA når man lærer seg at man må innse at ting bare må bli bra NOK. Man kan ikke leke superhelt. Da jeg begynte som lærer fikk jeg en tøff start av gode grunner, og noen lærere kom gjerne bort til meg på arbeidsrommet da jeg satt der utover fast arbeidstid på 4. dagen og beordret meg om å gå hjem! Fordi her kunne jeg ikke sitte og slite meg ut. Jeg ville gjøre oppleggene mine perfekte, veldig lærerike, og morsomme og interessante for elevene. Og jeg skulle ha læringsmateriell og jeg skulle finne relevante videosnutt på youtube. Jeg skulle ha en morsom vits klar om emnet, og vi skulle lage kreative arbeidsbøker, utstillinger eller lignende.

Det er ikke alltid lærerens feil om ting blir litt sånn halvveis. Jeg vet at jeg kunne laget flere av mine opplegg bedre, gitt hyppige tilbakemeldinger ofte, og brukt lang tid på ett tema for å virkelig hamre det inn i hodene på elevene. Til og med de "svake" og de som er i helt sin egen verden når læreren underviser, og sørge for at de som har vrt borte/syke blir godt oppdatert på det de har gått glipp av. Men hvor er tida satt av til det?

Anonymkode: ce8a3...05b

[AnonymBruker]

Noen lærere har rett og slett ikke tid. Jeg har selv 6 forskjellige klasser som lærer, og kjenner at det tar på. 3 av klassene er et helt trinn jeg har i ett fag, og pleier stort sett å kjøre samme opplegg. Begynner jeg med et opplegg med innleveringer, får jeg inn ca 90 besvarelser som må vurderes innen rimelig tid. Samtidig som jeg også må fokusere på de 3 andre klassene, dra på møter, prate med elever etter skoletid fordi det har skjedd noe når jeg helst skulle ha jobbet med innleveringene, gi og få beskjeder av andre lærere, osv. Plutselig må jeg også bruke en hel skoletime på å ordne opp i fks konflikter i klassen. Er det stor nok konflikt, må man i møte med fks klasseforstander, evt aktuelle elever og noen ganger foreldre. Jeg har også pent måtte troppe opp i mine fritimer (kontortid som jeg kaller det, da pleier jeg å planlegge/vurdere..) når skolen skal ha aktivitetsdag og det trengs hjelp. Det går mye tid til sånt kjenner jeg... Og da kan det ta tid før elever får tilbake oppgaver. Og når jeg vet at fks om 3 uker skal det være temadag på tirsdag og kino på fredag, så må jeg planlegge enkelt. Mye timer blir sugd opp av slike tema- og aktivitetsdager. Og når du har ørten kompetansemål å komme deg gjennom så må du prioritere de. 

Jeg spurte en kollega litt om dette ang å rekke å gå grundig gjennom alle målene, fordi jeg er relaivt fersk i yrket,, så svarte hun at noen ganger må du omtrent bare gå inn i klassen, fortelle at Henrik Ibsen var en norsk forfatter, ramse opp tre verk, og gå ut igjen liksom. Fordi man rett og slett ikke får tid til å ta alt grundig nok. 

Jeg tenkte selv at jeg skulle bli en fantastisk lærer med fantastiske opplegg, planlegge godt og være nyskapende! Det er så lett å se på det sånn før man er midt oppi det selv. Men når jeg etter skoledagen sitter på arbeidsrommet etter å ha bært en elev inn igjen i klasserommet 10 ganger i løpet av en time, prøvd å ha en morsom aktivitet med 28 12-åringer full av maur i rompa, 2 elever som kranglet, 1 som løp ut og gråt midt i timen (dvs at det skulle vært to av meg i den timen), så er det fort til at jeg snur meg mot kollegaen som sitter ved siden av meg og bare spør: "Hva gjorde dere ifjor da dere hadde om dette tema i 7ende? ". Så smekker jeg sammen noe enkelt, og går hjem og tar meg en lur.

Ikke at jeg klager, det går BRA når man lærer seg at man må innse at ting bare må bli bra NOK. Man kan ikke leke superhelt. Da jeg begynte som lærer fikk jeg en tøff start av gode grunner, og noen lærere kom gjerne bort til meg på arbeidsrommet da jeg satt der utover fast arbeidstid på 4. dagen og beordret meg om å gå hjem! Fordi her kunne jeg ikke sitte og slite meg ut. Jeg ville gjøre oppleggene mine perfekte, veldig lærerike, og morsomme og interessante for elevene. Og jeg skulle ha læringsmateriell og jeg skulle finne relevante videosnutt på youtube. Jeg skulle ha en morsom vits klar om emnet, og vi skulle lage kreative arbeidsbøker, utstillinger eller lignende.

Det er ikke alltid lærerens feil om ting blir litt sånn halvveis. Jeg vet at jeg kunne laget flere av mine opplegg bedre, gitt hyppige tilbakemeldinger ofte, og brukt lang tid på ett tema for å virkelig hamre det inn i hodene på elevene. Til og med de "svake" og de som er i helt sin egen verden når læreren underviser, og sørge for at de som har vrt borte/syke blir godt oppdatert på det de har gått glipp av. Men hvor er tida satt av til det?

Anonymkode: ce8a3...05b

Jeg vet at lærere har mye å gjøre, men da kan de ikke "love" at de skal gjøre ting til den og den datoen og sånn. I tillegg er det ordentlig frustrerende at når lærere selv har mye arbeid ikke forstår at å gi elevene prøver i alle fag samtidig ikke er så veldig lurt, men heller å fordele de utover. 

Anonymkode: acdeb...3ea

[Knekt1]

Jeg kan komme med akkurat de to påstandene der jeg også - og jeg lykkes i skolen. Jeg fikk 5ere og 6ere, men jeg ble ikke fulgt opp, og skolen var heller ikke tilpasset meg. Jeg satt og kjedet meg store deler av tiden. Først da jeg valgte media på videregående (noe jeg hører de skal fjerne som en yrkesfagsretning) fikk jeg lov å gjøre noe som liknet på en utfordring.

Forøvrig synes jeg du er dobbeltmoralsk med å gå rett i angrep på leger og advokater, og "plassere dem langt nede" i status. Kan ikke du bare kjempe for ditt eget yrke uten å dra ned andres? 

Jeg hører til under den juridiske utdannelsen, og synes kanskje naturlig nok at dette yrket fortjener anerkjennelse. Den kunnskapen man tilegner seg om samfunnet, rettsstaten og det brede samarbeid over landegrensene er med på å sikre fremtidens rettsstat. Advokatene i departementene, på ambassader verden rundt, i forbrukerombudet, i det offentlige, med barnevernet, i rettssalen - hvordan kan du gi dem lav status? Hvis du kun tenker på de få prosentene som sitter på toppen av de store advokatfirmaene så er det et feilaktig bilde av det å være advokat etter min mening.

Anonymkode: e2e8d...008

Aller først: Du skriver jo selv at du lyktes på skolen. Som nevnt er de to eksemplene klassiske forklaringer for de som ikke lyktes like godt. Hele poenget er jo at det blir en lettvint forklaring i de tilfellene en selv svikter - en skyver ansvaret fra seg, og over på eksterne aktører som kanskje ikke skal bebreides. Det virker som om du klarte å presse deg gjennom skolegangen til gode resultater, selv om du kanskje ikke likte det. Det skulle jeg ønske flere også kunne klare. Det ville spart samfunnet for flere milliarder årlig.

Jeg sliter med å se dobbeltmoralen her (jeg arbeider ikke som lærer). Jeg skrev at jeg var overrasket over at læreryrket havnet såpass langt ned på akkurat denne listen. Og ja, jeg mistenker at det er basert på en rekke grunne fordommer; som f.eks. at en selv har hatt en eller to "dårlige" lærere. Ikke at det er så interessant, men i min verden er det status å bruke sine evner og kompetanse utover for egen vinnings skyld. Jeg tror du er kjent med at flere jurister og advokater (spesielt i forretningslivet) ikke akkurat arbeider for lut og kaldt vann. Det samme vil nok gjelde leger, særlig de som spesialiserer seg kun for høye lønninger og status. På samme måte som det finnes lærere med tvilsomme motiver, vil du finne ditto motiver både blant leger og advokater. Det finnes imidlertid også "idealister" i jussens verden, blant legene og i skolesystemet. Heldigvis!

Så er det store spørsmålet hvor flest arbeider med noe viktig og "samfunnsnyttig" uten å tjene seg rike. Her vil jeg tro at sykepleiere kommer best ut som yrkesgruppe. Men igjen, det er nå bare min mistanke. Vi er alle forskjellige. Heldigvis!
 

[AnonymBruker]

Her er det faktisk samfunnet som er problemet og mangel på respekt for lærere. Skal love deg at hvis det var høyere respekt, elevene gadd å møte opp, følge med og gjøre lekser og lærere fikk høyere lønn så hadde det vert en helt annen sak.

mange mange timer i uken senere foreldre barna sine til lærere de egentlig ikke respekterer i det hele tatt. Står lite respekt til sånne foreldre.

Anonymkode: 41838...198

[Knekt1]

De aller fleste yrker er da ikke på denne listen engang, så jeg ser ikke helt hvorfor det er kritikkverdig at lærer har havnet på 13. plass. Hvor er tannlege for eksempel? 

Anonymkode: 72627...469

Jeg skrev at det var overraskende, ikke kritikkverdig. Samtidig etterlyste jeg noen begrunnede meninger.

Opprett gjerne en egen tråd for tannleger. I og med at så mange mener å være eksperter på lærerrollen i kraft av å ha vært skoleelever, skulle det ikke forundre meg om disse samtidig mener mye om en tannleges arbeidshverdag fordi de har sittet i tannlegestolen et par ganger.

[Knekt1]

I utgangspunktet har jeg stor respekt for lærere fordi jeg setter kunnskap høyt og jeg liker å lære. Problemet er at det finnes så mange lærere (både som jeg har hatt, søsken har hatt og venner har hatt) som er dårlige i jobben sin. De er mest opptatt av at ting skal gjøres så enkelt som mulig. De går ikke skikkelig inn for å lære bort og gjøre spennende det faget de underviser i. I tillegg mister lærere min respekt når de har en absolutt frist på innleveringer, men de selv klarer ikke å overholde de fristene de setter seg selv, eller å gjøre ting de skulle gjøre. Og når en lærer som omtrent står og bare leser fra arket under forelesning og er usikker på pensum skal gi meg karakter for hvordan jeg holder mine presentasjoner blir det bare ironisk. 

Jeg er en elev som er utrolig glad i å lære, og som sagt synes jeg det er utrolig viktig med kunnskap. Jeg kunne absolutt sett for meg at jeg selv en dag kunne undervise i et fag jeg brenner for. Ikke bare fordi jeg er glad i å lære og å lære bort, men også for å vise nye elever hvordan en lærer egentlig burde være. 

Anonymkode: acdeb...3ea

Fint at du setter kunnskap høyt. Husk at vi mennesker har en tendens til å registrere det som passer med vårt eget verdenssyn. I ditt tilfelle kan det bety at du ikke registrerer den fantastiske innsatsen andre lærere legger ned for å gjøre undervisningen best mulig.

[Gjest Raindrops]

Synes ikke det er verken overraskende eller merkelig. Ikke fordi jeg ser ned på læreryrket på noen måte, de gjør en veldig viktig jobb og jeg tror ikke de har det noe lettere enn andre. Men jeg ser heller ikke hvorfor det skulle være så veldig høy status å være lærer. Når det er sagt er det ytterst få yrker jeg knytter til status, så det har kanskje mer med det å gjøre og mindre med selve læreryrket å gjøre.

[Knekt1]

Noen lærere har rett og slett ikke tid. Jeg har selv 6 forskjellige klasser som lærer, og kjenner at det tar på. 3 av klassene er et helt trinn jeg har i ett fag, og pleier stort sett å kjøre samme opplegg. Begynner jeg med et opplegg med innleveringer, får jeg inn ca 90 besvarelser som må vurderes innen rimelig tid. Samtidig som jeg også må fokusere på de 3 andre klassene, dra på møter, prate med elever etter skoletid fordi det har skjedd noe når jeg helst skulle ha jobbet med innleveringene, gi og få beskjeder av andre lærere, osv. Plutselig må jeg også bruke en hel skoletime på å ordne opp i fks konflikter i klassen. Er det stor nok konflikt, må man i møte med fks klasseforstander, evt aktuelle elever og noen ganger foreldre. Jeg har også pent måtte troppe opp i mine fritimer (kontortid som jeg kaller det, da pleier jeg å planlegge/vurdere..) når skolen skal ha aktivitetsdag og det trengs hjelp. Det går mye tid til sånt kjenner jeg... Og da kan det ta tid før elever får tilbake oppgaver. Og når jeg vet at fks om 3 uker skal det være temadag på tirsdag og kino på fredag, så må jeg planlegge enkelt. Mye timer blir sugd opp av slike tema- og aktivitetsdager. Og når du har ørten kompetansemål å komme deg gjennom så må du prioritere de. 

Jeg spurte en kollega litt om dette ang å rekke å gå grundig gjennom alle målene, fordi jeg er relaivt fersk i yrket,, så svarte hun at noen ganger må du omtrent bare gå inn i klassen, fortelle at Henrik Ibsen var en norsk forfatter, ramse opp tre verk, og gå ut igjen liksom. Fordi man rett og slett ikke får tid til å ta alt grundig nok. 

Jeg tenkte selv at jeg skulle bli en fantastisk lærer med fantastiske opplegg, planlegge godt og være nyskapende! Det er så lett å se på det sånn før man er midt oppi det selv. Men når jeg etter skoledagen sitter på arbeidsrommet etter å ha bært en elev inn igjen i klasserommet 10 ganger i løpet av en time, prøvd å ha en morsom aktivitet med 28 12-åringer full av maur i rompa, 2 elever som kranglet, 1 som løp ut og gråt midt i timen (dvs at det skulle vært to av meg i den timen), så er det fort til at jeg snur meg mot kollegaen som sitter ved siden av meg og bare spør: "Hva gjorde dere ifjor da dere hadde om dette tema i 7ende? ". Så smekker jeg sammen noe enkelt, og går hjem og tar meg en lur.

Ikke at jeg klager, det går BRA når man lærer seg at man må innse at ting bare må bli bra NOK. Man kan ikke leke superhelt. Da jeg begynte som lærer fikk jeg en tøff start av gode grunner, og noen lærere kom gjerne bort til meg på arbeidsrommet da jeg satt der utover fast arbeidstid på 4. dagen og beordret meg om å gå hjem! Fordi her kunne jeg ikke sitte og slite meg ut. Jeg ville gjøre oppleggene mine perfekte, veldig lærerike, og morsomme og interessante for elevene. Og jeg skulle ha læringsmateriell og jeg skulle finne relevante videosnutt på youtube. Jeg skulle ha en morsom vits klar om emnet, og vi skulle lage kreative arbeidsbøker, utstillinger eller lignende.

Det er ikke alltid lærerens feil om ting blir litt sånn halvveis. Jeg vet at jeg kunne laget flere av mine opplegg bedre, gitt hyppige tilbakemeldinger ofte, og brukt lang tid på ett tema for å virkelig hamre det inn i hodene på elevene. Til og med de "svake" og de som er i helt sin egen verden når læreren underviser, og sørge for at de som har vrt borte/syke blir godt oppdatert på det de har gått glipp av. Men hvor er tida satt av til det?

Anonymkode: ce8a3...05b

Jeg føler med deg. Jeg er dog litt usikker på om ikke narrative fremstillinger som dette tjener litt mot sin hensikt? At leseren automatisk kategoriserer innlegget som lite saklig surving? Det er noe jeg har tenkt litt på i det siste.

[Knekt1]

Synes ikke det er verken overraskende eller merkelig. Ikke fordi jeg ser ned på læreryrket på noen måte, de gjør en veldig viktig jobb og jeg tror ikke de har det noe lettere enn andre. Men jeg ser heller ikke hvorfor det skulle være så veldig høy status å være lærer. Når det er sagt er det ytterst få yrker jeg knytter til status, så det har kanskje mer med det å gjøre og mindre med selve læreryrket å gjøre.

Takk for saklig svar. Ha en riktig god kveld!

[AnonymBruker]

Så er det store spørsmålet hvor flest arbeider med noe viktig og "samfunnsnyttig" uten å tjene seg rike. Her vil jeg tro at sykepleiere kommer best ut som yrkesgruppe. Men igjen, det er nå bare min mistanke. Vi er alle forskjellige. Heldigvis!
 

Men hvorfor er det et ideal i seg selv? Å jobbe med noe samfunnsnyttig og viktig uten å tjene godt på det? Jeg ser ikke det som en negativ ting. Nå blir jeg aldri en av de i toppsjiktet på lønn fordi jeg aldri kunne gått inn i næringslivet med jussen, men jeg ser ikke problemer med at folk tjener godt på det - så lenge arbeidet er drevet av kompetanse, ærlighet og ren dyktighet. Om lønn tiltrekker de som virkelig kan bli dyktig så er det jo kun for alles gode. Det utelukker på ingen måte at yrker uten god lønn kan få status. 

Anonymkode: e2e8d...008

[AnonymBruker]

Interessant spørsmål. Anseelse kan vel i denne sammenheng vurderes som summen av de oppfatninger samfunnet har om den enkelte gruppe, og her tror jeg uheldigvis det eksisterer mange myter (og muligens sannheter) om lærere. Uten å mene at det er hold i noen av påstandene som følger, tror jeg følgende momenter kan bidra til å forstå hvorfor de kommer dårlig ut:

1) Lett å få yrkestittelen (tror denne faktoren er viktigst; at befolkningen har et inntrykk av at alle kan bli lærer).

2) Lav lønn.

3) Mye arbeidspress ift 2).

4) Lærere som gruppe er sutrete.

5) Lite påvirkningskraft i det som angår egen arbeidshverdag. En arbeidstaker med lav autonomi kan sjelden ha høy status.

6) Skolen har prestert under pari i mange år nå. Lærerne er delvis skyld i dette.

 

Anonymkode: 8339f...73f

[AnonymBruker]

Jeg får ikke til å sitere ordentlig, men vil sitere Knekt1 der hun sier at innlegget mitt kan fremstå som surving. 

Jeg prøvde å gjøre det klart at jeg ikke klager på hverdagen som lærer. Men det jeg kan bli litt irritert over er de som tror de vet at absolutt alle lærere har tid og krefter til å gi 110% hele tiden, og mer enn det. Som sagt skulle jeg ønske jeg hadde bedre opplegg til tider, men det er på en måte det synet jeg hadde på ting før jeg begynte i jobben. Da vi var i praksis kunne vi jo sitte hjemme på kveldene og planlegge ordentlig detaljerte undervisningsopplegg i grupper, men å være student er en helt annen hverdag. Når jeg bare lærte meg å tilpasse meg den nye jobben så gikk det jo bra, og jeg storkoser meg. 

Men det er jo sider ved jobben jeg selvfølgelig ikke liker så godt. Og det er spesielt noen av de helt ubrukelige kursene i regi av kommunen som virker som at bare er satt opp for å bruke opp timene våre på noe. Noen av kursene er bra, men når jeg MÅ på kurs for å lære hvordan man skrur på en datamaskin så lærer jeg ingenting nytt. Førstehjelpskurs er frivillig da! Og også møter med informasjon de heller kunne sendt på Mail i stedet for å bable om det i 2 timer. Hadde vi kunne brukt den tida på å jobbe med undervisningen hadde vi hatt mer tid til den faktiske jobben, og jeg kunne gitt det lille ekstra!

Anonymkode: ce8a3...05b

[AnonymBruker]

Så til min store overraskelse at læreryrket havnet på 13. plass i en undersøkelse om yrkesstatus. I samme undersøkelse ble de noe vage yrkesgruppene «håndverkere» og «musikere» rangert høyere. Listen toppes av leger og advokater.

I den anledning tenkte jeg å høre med de av dere som ikke vil plassere «lærere» høyere: Hva er det som gjør at du ikke rangerer yrket høyere på statusstigen? Jeg tenker da på grunnskolelærere, adjunkter med fagutdanning og lektorer - ikke barnehagelærere eller ufaglærte «lærere».  Jeg vil etter beste evne forsøke å svare på det som måtte finnes av fordommer. Selv ville jeg rangert både leger og advokater langt ned på en slik liste, det hadde vært artig om noen hadde opprettet en tilsvarende tråd om disse yrkesgruppene.

Bare kom med det! Hvorfor er ikke læreryrket verdig din anerkjennelse? 

De fleste av oss har gått i skolen hver dag, år etter år, og har et forhold til gruppen lærere. Mitt inntrykk er: labert, de er kjedelige mennesker.  De mangler lederegenskaper, kanskje inspirere andre og de er boks-mennesker. Jens Bjørneboe og Maria Montessori betraktet lærergruppen på avstand. Jeg mener lærere er mekaniske dyr, styrt ovenfra. De fant ikke opp kruttet og igjen: stikkord; kjedelige mennesker. Finnes det noe mer usexy en lærere. 

 

Gruppene advokater og musikere kan ikke sammenliknes med lærere...advokater og profesjonelle musikere har Master med mer og det er mer konkurransepreget i disse yrkene.

 

 

 

Anonymkode: 4dfd0...e40

[AnonymBruker]

De fleste av oss har gått i skolen hver dag, år etter år, og har et forhold til gruppen lærere. Mitt inntrykk er: labert, de er kjedelige mennesker.  De mangler lederegenskaper, kanskje inspirere andre og de er boks-mennesker. Jens Bjørneboe og Maria Montessori betraktet lærergruppen på avstand. Jeg mener lærere er mekaniske dyr, styrt ovenfra. De fant ikke opp kruttet og igjen: stikkord; kjedelige mennesker. Finnes det noe mer usexy en lærere. 

 

Gruppene advokater og musikere kan ikke sammenliknes med lærere...advokater og profesjonelle musikere har Master med mer og det er mer konkurransepreget i disse yrkene.

 

 

 

Anonymkode: 4dfd0...e40

Lærere:

kan ikke  inspirere andre. Lærere er kjedelige i den forstand at de som mennesker ER slik så det nytter ikke å gå på kurs for å lære å bli mer spennende.

Anonymkode: 4dfd0...e40

[AnonymBruker]

Lærere:

kan ikke  inspirere andre. Lærere er kjedelige i den forstand at de som mennesker ER slik så det nytter ikke å gå på kurs for å lære å bli mer spennende.

Anonymkode: 4dfd0...e40

Så lærere kan ikke inspirere andre? Prøv igjen. Lærere er ikke generelt uinspirerende. Det finnes garantert millioner, hvis ikke milliarder av mennesker som kan bekrefte at de har hatt inspirerende lærere, så den der holder ikke mål. 

Kjedelige? Skal en lærer være morsom og underholdene det meste av tiden da eller? Er det noen andre enn standup-komikere som er det? 

Det største problemet med folk er at de forventer å bli underholdt på skolen, meg selv inkludert. Mange tror at læreren er innleid for å lage show. De forventer at undervisningen er spennende, morsom, lærerik, underholdene, og at timen helst inneholder teknologi og flere varierte (og imponerende) metoder og oppgaveformer. Noen må komme seg tilbake til virkeligheten, det blir faktisk bedre å være på skolen hvis DU selv også gjør en innsats og bidrar, og ikke bare skylder på læreren de gangene du føler det ikke er "spennende"  eller "underholdene" nok for akkurat deg. 

Anonymkode: 1e889...463

[AnonymBruker]

Så lærere kan ikke inspirere andre? Prøv igjen. Lærere er ikke generelt uinspirerende. Det finnes garantert millioner, hvis ikke milliarder av mennesker som kan bekrefte at de har hatt inspirerende lærere, så den der holder ikke mål. 

Kjedelige? Skal en lærer være morsom og underholdene det meste av tiden da eller? Er det noen andre enn standup-komikere som er det? 

Det største problemet med folk er at de forventer å bli underholdt på skolen, meg selv inkludert. Mange tror at læreren er innleid for å lage show. De forventer at undervisningen er spennende, morsom, lærerik, underholdene, og at timen helst inneholder teknologi og flere varierte (og imponerende) metoder og oppgaveformer. Noen må komme seg tilbake til virkeligheten, det blir faktisk bedre å være på skolen hvis DU selv også gjør en innsats og bidrar, og ikke bare skylder på læreren de gangene du føler det ikke er "spennende"  eller "underholdene" nok for akkurat deg. 

Anonymkode: 1e889...463

Ja, altså, hadde alle elever klart å lese på egenhånd så hadde vi jo ikke trengt lærere. Det er jo faktisk elevene som skal gjøre mesteparten av jobben i skolen, det er de som skal lære, det er de som skal skrive, lese, tegne, regne osv. Da er det helt opp til eleven selv hva slags holdning han har. Læreren er til for å veilede og støtte, ikke gjøre jobben for eleven. De som tror at lærere skal underholde og være barnepass for ungene tar helt feil.

Anonymkode: ce8a3...05b

[Gjest Tigress]

Eg trur grunnen til at det er slik er at samfunnet etter kvart har ribba lærarane fullstendig for all autoritet, både fagleg og sosial-pedagogisk.