Test dine fordommer: Lærere

[Knekt1]

Så til min store overraskelse at læreryrket havnet på 13. plass i en undersøkelse om yrkesstatus. I samme undersøkelse ble de noe vage yrkesgruppene «håndverkere» og «musikere» rangert høyere. Listen toppes av leger og advokater.

I den anledning tenkte jeg å høre med de av dere som ikke vil plassere «lærere» høyere: Hva er det som gjør at du ikke rangerer yrket høyere på statusstigen? Jeg tenker da på grunnskolelærere, adjunkter med fagutdanning og lektorer - ikke barnehagelærere eller ufaglærte «lærere».  Jeg vil etter beste evne forsøke å svare på det som måtte finnes av fordommer. Selv ville jeg rangert både leger og advokater langt ned på en slik liste, det hadde vært artig om noen hadde opprettet en tilsvarende tråd om disse yrkesgruppene.

Bare kom med det! Hvorfor er ikke læreryrket verdig din anerkjennelse? 

[Gjest Franke Ann]

Overhodet ikke overraskende.

Grunnen er at dagens lærerutdanning primært utdanner folk til å bli pedagogikere, og ikke fagpersoner. Pedagogikk hører inn under humaniora ("synse-vitenskap"), og humaniora vil aldri ha høy status. Lærere er som regel ikke lenger universitetsutdannede, men snarere høyskoleutdannede. Dersom lærere ønsker høyere status, er punkt nummer en å fjerne kravet om PPU, slutte å behandle lærerutdanningen som et humanistisk embedsstudium, og i stedet studere fag på universitetet (som de senere kan undervise i).

Det er lærernes egen feil at det har blitt slik, ettersom de har vært så opptatt av å beskytte sin egen tittel (som aldri burde ha vært en beskyttet tittel), at det å være lærer ikke lenger er noe som imponerer folk. Før i tiden, da læreryrket hadde høy status, var lærere som regel universitetsutdannede fagpersoner som jobbet som lærere. I dag er det stikk motsatt: I dag bestemmer man seg først for at man vil bli lærer, og gå på lærerhøyskolen, så finner en deretter ut hvilke fag en vil undervise i. Fullstendig opp-ned og hull i hodet. Det å brenne - og ha en interesse - for et fag burde alltid komme først, spesielt om en har tenkt å undervise i det faget. PPU er ubetydelig i forhold.

Endret 4. november 2015 av obstanazi

[AnonymBruker]

Personlig vil jeg rangere lærere langt, langt over f.eks. håndverkere. Lærerforakten (og akademikerforakten generelt) i Norge er påtagelig. Nei, jeg vil heller slå et slag for håndverkerforakt.

Anonymkode: 4d28b...e34

[AnonymBruker]

Før i tiden, da læreryrket hadde høy status, var lærere som regel universitetsutdannede fagpersoner som jobbet som lærere. I dag er det stikk motsatt: I dag bestemmer man seg først for at man vil bli lærer, og gå på lærerhøyskolen, så finner en deretter ut hvilke fag en vil undervise i. Fullstendig opp-ned og hull i hodet. Det å brenne - og ha en interesse - for et fag burde alltid komme først, spesielt om en har tenkt å undervise i det faget. PPU er ubetydelig i forhold.

Det er mange universitetsutdannede lærere i dag også. Jeg har mastergrad i ett fagområde, mellomfag i et annet, og grunnfag i et tredje fag. Og så PPU til slutt.

Anonymkode: 9233d...4d6

[AnonymBruker]

De som velger læreryrket velger ihvertfall ikke på grunn av noe status. Vi må stå på 100% hele tiden og hvis elever ikke presterer godt så er det automatisk læreren sin feil, uansett. Det er ikke mange yrker der man må sitte og høre på folk slenge dritt om eller til deg, selv da jeg jobbet i matbutikk så ble jeg behandlet med mer respekt enn nå som lærer.

Jeg har masterstudie i et undervisningsfag, og jeg har bare 1 år med PPU på toppen av det hele som gjør at jeg har tittelen lektor. Har jobbet som lærer i 2 år og det tok lang tid før jeg følte meg "tilfreds" i jobben.

Føler at jeg driver med noe viktig men samtidig er det helt idiotisk å sammenligne læreryrket med håndtverkeryrke, leger eller annet. Vi gjør totalt forskjellige ting. Alle er viktige, på hver sin måte. 

Det jeg tror er at læreryrket fikk en enda lavere status når både lærere, elever og politikere skulle være med og fortelle oss hvordan vi skal gjøre jobben vår. Ja, samarbeid med foreldre og at elever kan være med og bestemme litt er jo kjempebra, men det er nå bare et skikkelig utakknemlig yrke.

Jeg kommer neppe til å jobbe som lærer livet ut, jeg jobber i noen år til og så får jeg se om det finnes noe annet som jeg kan drive med etter det.

 

 

Anonymkode: fc32c...788

[minister-mio]

Hvorfor ikke barnehagelærere?

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke barnehagelærere?

Sikkert fordi man ikke lærer bort noe faglig.

Anonymkode: fc32c...788

[minister-mio]

Sikkert fordi man ikke lærer bort noe faglig.

Anonymkode: fc32c...788

gjør man ikke?

[AnonymBruker]

Min største fordom mot lærere er at mange gjerne ubevisst er med på å mobbe elever de oppfatter som vanskelige.

Har sett barnehagebarn som i barnehagen ble sett på som smarte, kompetente, hjelpsomme, empatiske mm, bli klassens syndebukk og stadig mer sinte og innesluttede. 

Anonymkode: c41b8...b67

[Knekt1]

Fordi dagens lærerutdanning primært utdanner folk til å bli pedagogikere, og ikke fagpersoner. Pedagogikk hører inn under humaniora ("synse-vitenskap"), og humaniora vil aldri ha høy status. Lærere er som regel ikke lenger universitetsutdannede, men snarere høyskoleutdannede. Dersom lærere ønsker høyere status, er punkt nummer en å fjerne kravet om PPU, slutte å behandle lærerutdanningen som et humanistisk embedsstudium, og i stedet studere fag på universitetet (som de senere kan undervise i).

Det er lærernes egen feil at det har blitt slik, ettersom de har vært så opptatt av å beskytte sin egen tittel (som egentlig aldri burde ha vært en beskyttet tittel), at det å være lærer ikke lenger er noe som imponerer folk. Før i tiden, da læreryrket hadde høy status, var lærere som regel universitetsutdannede fagpersoner som jobbet som lærere. I dag er det stikk motsatt: I dag bestemmer man seg først for at man vil bli lærer, så finner en deretter ut hvilke fag en vil undervise i. Fullstendig opp-ned og hull i hodet. Det å brenne - og ha en interesse - for et fag burde alltid komme først, spesielt om en har tenkt å undervise i det faget. PPU er ubetydlig i forhold til det.

Takk for svar. For ordens skyld vil jeg svare punktvis. Svarene er selvsagt ikke så inngående som de kanskje burde være.  

a) "Fordi dagens lærerutdanning primært utdanner folk til å bli pedagogikere, og ikke fagpersoner." Delvis feil. 

"Dagens lærerutdanning" (1-7, 5-10, lektorprogrammet?) er en profesjonsutdanning som består av både fag, fagdidaktikk, lærerpraksis og pedagogikk. Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over hva som fungerer best i praksis, men det er en kjensgjerning at studenter som tyr til den enkle utveien (praktisk pedagogikk på toppen av en faglig utdanning) oftere opplever det berømte "praksissjokket". Pedagogikk og praksis over flere år i profesjonsutdanningen bidrar trolig til at studentene får et dypere innblikk i lærerhverdagen før de begynner å jobbe. De lærde strides om hva som bør vektlegges i de ulike utdanningene, basert på ditt svar sitter du neppe på fasiten her. 

b) "Pedagogikk hører inn under humaniora ("synse-vitenskap"), og humaniora vil aldri ha høy status." Delvis feil. 

Dette var en svært subjektiv og fordomsfull påstand. "Pedagogikk" består til orientering av mange ulike bestanddeler og studieretninger, og kan bare delvis kan plasseres inn under det vide humaniora-begrepet.

c)  " Lærere er som regel ikke lenger universitetsutdannede, men snarere høyskoleutdannede." Uvesentlig. 

Hva legger du i "som regel ikke lenger universitetsutdannede"? Lektorprogrammene og PPU tilbys til orientering ved landets universiteter. Og hva skal egentlig det bevise? Må alle lærere ha universitetsutdanning uansett trinn, mener du? Dersom du forsøker å sikte til den tidligere allmennlærerutdanningen, svarer jeg på dette i punkt e). 

d) "Dersom lærere ønsker høyere status, er punkt nummer en å fjerne kravet om PPU, slutte å behandle lærerutdanningen som et humanistisk embedsstudium, og i stedet studere fag på universitetet (som de senere kan undervise i)." Feil og uvesentlig. 

Hvordan kan det å "fjerne" krav om pedagogisk utdypning være med på å løfte lærernes status? At det snakkes høyt om å innføre masterkrav for å ta PPU tyder vel på det motsatte? For meg virker det som om du mener at pedagogikk og fagdidaktikk gjennomgående er uvesentlig for en lærer. Du er velkommen til å dokumentere påstandene dine om pedagogikk og PPU. Lærerutdanningene flest er ikke et "humanistisk embedstudium", med lektorprogrammet i nordisk som mulig unntak. Ellers viser jeg til punkt c). 

e) "Det er lærernes egen feil at det har blitt slik, ettersom de har vært så opptatt av å beskytte sin egen tittel (som egentlig aldri burde ha vært en beskyttet tittel) Feil. 
 

Årsaken er langt mer sammensatt enn som så. Her må kommunene som forhandlingsmotpart ta sin del av skylden. Lønn og status henger sammen. Kommunenes interesseorganisasjon (KS) har selv innrømmet lønnsetterslep de siste årene, men er ikke villige til å tette igjen gapet. Igjen står idealistene, som jobber for knapper og glansbilder. Den forhenværende treårige allmennlærerutdanningen har fått mye av skylden for statusfallet, trolig er dette fortjent - selv om det selvsagt oppleves urettferdig for allmennlærerne selv. 

f) "(..:) at det å være lærer ikke lenger er noe som imponerer folk." Riktig.

De færreste blir lærer for å imponere andre. 

g) Før i tiden, da læreryrket hadde høy status, var lærere som regel universitetsutdannede fagpersoner som jobbet som lærere Delvis riktig. 

I seg selv ikke uriktig (se punkt e), men ikke svaret på hvorfor lærerstatusen har falt. 

h)"I dag er det stikk motsatt: I dag bestemmer man seg først for at man vil bli lærer, så finner en deretter ut hvilke fag en vil undervise i. Fullstendig opp-ned og hull i hodet. Det å brenne - og ha en interesse - for et fag burde alltid komme først, spesielt om en har tenkt å undervise i det faget. PPU er ubetydlig i forhold til det." Feil. 

Ikke alle tar profesjonsutdanning. Fremdeles tar mange PPU på toppen av en faglig utdanning. I de fleste tilfeller har det neppe vært planen å bli lærer hele veien. Det vil kanskje overraske deg, men faglig tyngde er ikke i seg selv tilstrekkelig for at elevene skal lære "mest mulig". Formidlingsevne og såkalt relasjonell kompetanse har vist seg å være minst like viktig. Du røper din egen kompetanse på utdanningsområdet i din omtale av pedagogikk og PPU. 

Jeg er imidlertid enig i at faglig tyngde og interesse hos hver enkelt lærer er en forutsetning på veien mot høyere status. 

(Med forbehold om diverse skriveleifer)

 

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på det som noen stor prestasjon å ta den utdannelsen, og jeg føler heller ikke at det er noe spesielt med lærere. 

Anonymkode: 7768f...428

[Knekt1]

Personlig vil jeg rangere lærere langt, langt over f.eks. håndverkere. Lærerforakten (og akademikerforakten generelt) i Norge er påtagelig. Nei, jeg vil heller slå et slag for håndverkerforakt.

Anonymkode: 4d28b...e34

Påtagelig er ordet. For ikke å snakke om hvordan skolevesenet og alt det representerer har blitt en yndig og lettvint forklaring for de mange som ikke lykkes. Her kan nevnes klassikere som "skolen var ikke tilpasset meg" og "jeg ble ikke fulgt opp". Jeg mistenker at sannhetsgehalten i slike strofer som regel er ytterst subjektiv og tvilsom.  

[Knekt1]

De som velger læreryrket velger ihvertfall ikke på grunn av noe status. Vi må stå på 100% hele tiden og hvis elever ikke presterer godt så er det automatisk læreren sin feil, uansett. Det er ikke mange yrker der man må sitte og høre på folk slenge dritt om eller til deg, selv da jeg jobbet i matbutikk så ble jeg behandlet med mer respekt enn nå som lærer.

Jeg har masterstudie i et undervisningsfag, og jeg har bare 1 år med PPU på toppen av det hele som gjør at jeg har tittelen lektor. Har jobbet som lærer i 2 år og det tok lang tid før jeg følte meg "tilfreds" i jobben.

Føler at jeg driver med noe viktig men samtidig er det helt idiotisk å sammenligne læreryrket med håndtverkeryrke, leger eller annet. Vi gjør totalt forskjellige ting. Alle er viktige, på hver sin måte. 

Det jeg tror er at læreryrket fikk en enda lavere status når både lærere, elever og politikere skulle være med og fortelle oss hvordan vi skal gjøre jobben vår. Ja, samarbeid med foreldre og at elever kan være med og bestemme litt er jo kjempebra, men det er nå bare et skikkelig utakknemlig yrke.

Jeg kommer neppe til å jobbe som lærer livet ut, jeg jobber i noen år til og så får jeg se om det finnes noe annet som jeg kan drive med etter det.

 

 

Anonymkode: fc32c...788

Signeres. 

[Knekt1]

Hvorfor ikke barnehagelærere?

Rett og slett fordi jeg er helt blank på barnehagevitenskap. Opprett gjerne din egen tråd!

[Knekt1]

gjør man ikke?

Mot dumhet og ignoranse kjemper selv gudene forgjeves

[Knekt1]

Jeg ser ikke på det som noen stor prestasjon å ta den utdannelsen, og jeg føler heller ikke at det er noe spesielt med lærere. 

Anonymkode: 7768f...428

Er for så vidt enig. Det gjelder vel for de fleste utdannelser, med pilotutdanning, medisin og tunge ingeniørfag som mulige unntak. 

Det spesielle med lærere må vel være at de gidder å bruke sine evner og energi på en så viktig jobb - for så mye uinnvidd kjeft og relativt beskjeden betaling i form av kroner og øre. 

[minister-mio]

Mot dumhet og ignoranse kjemper selv gudene forgjeves

jaha

[Knekt1]

jaha

Det gjelder selvsagt innlegget du svarte på.

[AnonymBruker]

gjør man ikke?

Jeg vet ikke, det skulle vært formulert som et spørsmål. Har veldig lite peiling på hva barnehagelærere driver med.

Anonymkode: fc32c...788

[AnonymBruker]

Overhodet ikke overraskende.

Grunnen er at dagens lærerutdanning primært utdanner folk til å bli pedagogikere, og ikke fagpersoner. Pedagogikk hører inn under humaniora ("synse-vitenskap"), og humaniora vil aldri ha høy status. Lærere er som regel ikke lenger universitetsutdannede, men snarere høyskoleutdannede. Dersom lærere ønsker høyere status, er punkt nummer en å fjerne kravet om PPU, slutte å behandle lærerutdanningen som et humanistisk embedsstudium, og i stedet studere fag på universitetet (som de senere kan undervise i).

Det er lærernes egen feil at det har blitt slik, ettersom de har vært så opptatt av å beskytte sin egen tittel (som aldri burde ha vært en beskyttet tittel), at det å være lærer ikke lenger er noe som imponerer folk. Før i tiden, da læreryrket hadde høy status, var lærere som regel universitetsutdannede fagpersoner som jobbet som lærere. I dag er det stikk motsatt: I dag bestemmer man seg først for at man vil bli lærer, og gå på lærerhøyskolen, så finner en deretter ut hvilke fag en vil undervise i. Fullstendig opp-ned og hull i hodet. Det å brenne - og ha en interesse - for et fag burde alltid komme først, spesielt om en har tenkt å undervise i det faget. PPU er ubetydelig i forhold.

Uenig. Jeg er selv lærer og både jeg og flere kolleger mener at det er for mye fokus på fag i lærerutdanningene, og mindre av det pedagogiske/didaktiske og praktiske. 

Jeg underviser fks i engelsk på småtrinnet, men da jeg tok engelsk lærte jeg mer om analyse av setninger og Shakespeare enn fks hva som foregår i hodene til elevene når de skal lære et nytt ord. 

En annen ting er at det har ikke vært krav om stp i det faget du underviser i, men som skal endres nå. Det har derfor hatt absolutt ingenting å si om læreren har 60stp i matte og jobbet på NASA, når hun blir satt til å undervise i norsk.

jeg har en faglærer utdanning i bunn, altså bachelor inkl pedagogikk i kun ett fag. Jeg føler vi har hatt mer tid å fokus på faget og hvordan undervise i det enn grunnskolelærere, som jo har 3-4 fag fordelt på 4 år.

Anonymkode: ce8a3...05b