Vennskap og depresjon

[AnonymBruker]

Dere som sliter med angst og depresjon. Har dere opplevd at det dere trodde var gode venner bare trekker seg unna? Fikk dere høre det helt konkret eller ble bare vennskapet faset ut?

Jeg kom på at jeg har opplevd dette med flere. Er utrolig mange som ikke takler folk som ikke er sprudlende og blide hele tiden. Jeg ble ditcha av en veldig god venninna da jeg fikk ødelagt livet mitt pga kjærlighetssorg. For da var jeg på en måte ødelagt for henne, og gikk i kjelleren. Det er utrolig vondt! Men samtidig har jeg nå virkelig fått bekreftet hvem som er mine virkelige venner. Jeg har lært å ikke være for negativ og kjip og da.. prøver å stille opp for mine venner så godt jeg kan. Og engasjerer meg i deres liv. 

Anonymkode: 82c5b...92d

[AnonymBruker]

Ja opplever at vennskap bare fades ut.

Anonymkode: bda2f...11d

[gangnedsol i elg]

Absolutt. Det er et faktum som jeg har lært meg å akseptere. At deprimerte mennesker kan være tunge å være sammen med, er det ingen tvil om. At noen ikke orker å henge med deprimerte mennesker syns jeg ikke er rart i det hele tatt. Men----kan nok av og til føle på litt bitterhet over det at jeg ble avvist pga av noen jeg ikke kunne noe for, det er noe annet. Det er sårende å bli avvist, og kanskje særlig på det grunnlaget du snakker om. Ingen ville vel avvise noen fordi de hadde brukket beinet liksom.

Men det ligger i depresjonens natur å fjerne seg fra det i livet som er positivt. Eneste løsning for ikke å bli ensom er vel å bli frisk, sånn at man har noe å gi til omverdenen annet enn pessimisme og svartsyn.

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke opplevd. Jeg tror det er fordi jeg sier ifra når jeg begynner å bli deprimert og forteller dem at jeg kommer til å holde meg mer for meg selv en periode. Jeg forteller også hvorfor, og også at det er krevende for meg å være blid og sosial i slike perioder. De har full forståelse for det. Jeg vet selv at jeg suger andres energi når jeg har en dårlig periode, og tillater meg ikke å drive med det nå når jeg har innsett dette. Da lar jeg dem heller være iferd til jeg er frisk igjen. Dette handler om kommunikasjon, respekt og tillit. Heldigvis har jeg gode og forståelsesfulle venner som har tid til å vente til jeg har mine gode perioder. Da er jeg en veldig god venn. 

Anonymkode: 725de...78a

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke opplevd. Jeg tror det er fordi jeg sier ifra når jeg begynner å bli deprimert og forteller dem at jeg kommer til å holde meg mer for meg selv en periode. Jeg forteller også hvorfor, og også at det er krevende for meg å være blid og sosial i slike perioder. De har full forståelse for det. Jeg vet selv at jeg suger andres energi når jeg har en dårlig periode, og tillater meg ikke å drive med det nå når jeg har innsett dette. Da lar jeg dem heller være iferd til jeg er frisk igjen. Dette handler om kommunikasjon, respekt og tillit. Heldigvis har jeg gode og forståelsesfulle venner som har tid til å vente til jeg har mine gode perioder. Da er jeg en veldig god venn. 

Anonymkode: 725de...78a

TS her. Veldig bra at du sier fra når du har dårlige perioder, det viser jo at du forstår hvordan andre kan reagerer også. Jeg har også prøvd å si fra at "nå trenger jeg litt ro en periode" men folk maser jo verre enn femten høner. Jeg har veldig let for å bli kjent med folk, men jeg ser også at det skal svært lite til før folk trekker seg unna. Virker som mange liker litt overfladiske vennskap. Men for all del, jeg skjønner at det er kjempeutfordrende å være venner med en deprimert person. Vi sutrer, vi griner og ser svart på livet. Men vi setter SÅ stor pris på at dere bryr dere likevel. Jeg har f.eks spandert en spahelg utenlands på min bestevenninne, for alt hun har gjort for meg! 

Anonymkode: 82c5b...92d