Når eksponering ikke hjelper mot angst.

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med kraftig angst i lang tid. Spesielt sosial angst. I alle år har jeg fått høre at eksponering er det eneste som hjelper, og jeg har blitt presset til å ikke forlate situasjoner som har vært uutholdelig, når jeg har gått i bla gruppe behandling. Dette er dessverre ikke ført til annet enn at angsten er blitt mye verre. Fordi jeg har blitt nektet å forlate rommene hvor behandlingen har foregått, har jeg fått helt klaus for å være i samme rom som andre mennesker.

Jeg har i de siste årene jobbet hardt for å bli bedre. Nå er jeg delvis i jobb og har gått i behandling i årrekke. Dessverre så blir jeg ikke bedre, heller verre, og jeg er nå desperat etter råd og tips som kan hjelpe. Det er tydelig at jo mer jeg presser meg til vanskelig ting, jo sterkere blir angsten. Må legge til at selv dagligdagse til er vanskelig, som frisør, tannlege, være med venner, gå på jobb osv.

Anonymkode: 7bc05...261

[Gjest Vevila]

Det er viktig å følge en angstige, hvor du begynner med det som gir deg minst angst. At du har blitt presset til å sitte i et rom når angsten er på sitt verste høres ikke ut som rett fremgangsmåte. Når det er sagt er det absolutt ikke sikkert du får bort all angst, men jeg tror det vil hjelpe godt på det verste med rett fremgangsmåte og en god dose stå på vilje og tålmodighet!

[Gjest StripeyPanda]

Først og fremst; god klem til deg  Jeg sliter også med angst, i forsamlinger, køer i butikk, frisør osv.

Det høres ut som fremgangsmåten her har vært så absolutt feil! Man skal ikke tvinge folk med angst til å bli, men heller applaudere de x antall minuttene man klarer, og dermed øke det med feks 1 minutt hver gang. Jeg forstår godt at det har blitt verre og det er jo idiotisk.

Jeg ville funnet en ny psykolog/gruppe/noe som du kan ta kontakt med, og få hjelp til å begynne igjen fra scratch, på dine egne premisser. Grav dypt og finn fram det pågangsmotet, den viljen til å overkomme dette piece by piece!

[WubWub]

Det har vist seg at kognitiv behandling med angst hierarki og eksponering har langt dårlig behandlings prosent enn tidligere antatt. Lenge har det vært den gyldne fuglen i psykiatrien med "mengde trening" og "omprogrammere" av hjernen til å avlære irrasjonelle fare signal/angst triggere.

Men som du er inne på så vil eksponering kunne bidra til å skape ytterligere traumer og mer angst om man ikke føler man mestrer situasjonen man blir dyttet inn i. Om du i tillegg ikke får lov til å gå ut når det blir for mye så tenker jeg at de negative automatiske tankene for enda mer næring. 

 

[bib_84]

Er ikke hele cluet med eksponeringsterapi at man skal pushe grenser, men likevel ha mulighet til å trekke seg unna litt før angsten blir overveldende, slik at man kan oppleve mestring? Høres ut som din behandler har gått for fort og voldsomt frem spør du meg. Hva med å starte på nytt, med noen som spiller mer på lag med deg? Går du på angstdempende medisiner?

[AnonymBruker]

Hadde omtrent samme erfaring med eksponering som du, uansett hvor mange ganger jeg presset meg selv eller ble presset til å gjøre noe så var det like ille eller verre neste gang. Så begynte jeg hos en ny psykolog som lærte meg om selvfokus og hvordan jeg kunne bryte selvfokuset i situasjoner jeg får mye angst i, og at sikringsstrategier og unngåelsesteknikker egentlig bare gjør vondt verre. Samtidig som vi har prøvd oss forsiktig med eksponering. Selv om jeg på ingen måte er kvitt angsten har jeg i alle fall blitt betydelig bedre på å takle den det siste året.

Så mitt tips er å finne en psykolog som du kan arbeide med de tingene med og begynne med eksponering litt etter litt.

Anonymkode: 98d70...b0c