kald person og depresjon

[AnonymBruker]

For noen år siden slet jeg med depresjon, men er helt frisk nå. Det eneste jeg merker er at jeg har blitt en mye kaldere person på en måte. Jeg bryr meg selvsagt like mye om familie og venner og alt det der, men jeg merker at jeg tenker at noen ting faktisk er bagateller som folk ikke må lage så mye styr av. I tillegg reagerer jeg veldig lite på ting som skjer som ikke har noe med meg å gjøre. Feks ting jeg leser i avisene og sånn. Jeg tror kanskje at jeg på en måte distanserer følelsene mine og prøver å holde de borte. 

Samtidig gråter jeg av filmer og bøker og sånn, og jeg ler og har det morsomt, så jeg skjønner på en måte ikke meg selv helt. 

Anonymkode: 91e90...862

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen. Mistet to av mine nærmeste for en stund siden. Og tenker at så lenge man lever og er rimelig frisk, har man det ganske bra..

Jeg vet at jeg har opplevd noe av det verste jeg kunne opplevd, og jeg klarer meg. Har fått mye mindre toleranse for bullshit og holder meg unna folk som ikke vil mitt beste. Ellers har relasjoner alt å si egentlig, så jeg bryr meg om folk, ønsker å ta vare på forholdene til de rundt meg. Uten at det blir for intenst.

Det er mye som ville gjort meg stresset før, som jeg nå ser på som utfordringer som kan takles.

Jeg ser ikke på det som kulde, men realistisk syn på ting, og at man vet hva som er viktigst.

Anonymkode: bd8a0...9a2

[AnonymBruker]

At du ikke reagerer på ting i aviser, er forståelig. Man kan ikke ta innover seg alt. Det skjer noe noe hver bidige dag, det hjelper ikke å sitte og grine eller tenke dystert fordet.

Man kan velge å bidra på en eller annen måte, for noen organisasjoner osv. Men ellers kan man jo ikke gjøre stort.

Anonymkode: bd8a0...9a2

[doktorproktor]

Du har ikke bare vokst, da? Man kan faktisk ikke la alt gå inn på seg.. Jeg synes selvfølgelig at alt det fæle som foregår i verden er trist men jeg sitter ikke å gråter for det, og kan heller ikke si jeg føler så veldig mye om ting som ikke omhandler meg eller mine. Jeg støtter de organisasjonene jeg vil/kan og mer kan ikke jeg gjøre. 

(nå får jeg vel høre at jeg er syk ) 

[AnonymBruker]

Du har ikke bare vokst, da? Man kan faktisk ikke la alt gå inn på seg.. Jeg synes selvfølgelig at alt det fæle som foregår i verden er trist men jeg sitter ikke å gråter for det, og kan heller ikke si jeg føler så veldig mye om ting som ikke omhandler meg eller mine. Jeg støtter de organisasjonene jeg vil/kan og mer kan ikke jeg gjøre. 

(nå får jeg vel høre at jeg er syk ) 

Jo, mulig det, men det virker så feil. For det jeg faktisk bryr meg om som er i media er jo de fra land rundt om i verden som opplever krig og sånn, de har jeg medfølelse med og jeg merker at jeg blir berørt av det. Men når jeg feks ser sånne reportasjer om folk her i landet som forteller sine historier om hvordan de feks mistet et familiemedlem, mobbing, osv. så føler jeg ingenting. Og det er bare noe rundt det som skurrer. For det burde jo heller vært omvendt? 

Anonymkode: 91e90...862