Hva mener du om borgerlønn?

[Hanna!]

Borgerlønn vil spare samfunnet for enorme byrokrati-regninger, men vil vi bli late? Og når vi først har fått den ordningen, vil det være umulig å gå tilbake? Hvis vi skulle hatt borgerlønn, hvor mye burde man blitt utbetalt?

[AnonymBruker]

Det er mange som argumenterer for borgerlønn istedet for at man skal bruke mye av ressursene til behovsprøvning (man må ha et administrativ apparat for å kunne behovsprøve) og slik at innbyggerne i et land har et minimum, istedet for å være prisgitt offentlige ordninger man må søke om og få innvilget på bakgrunn av arbeidsløshet, sykdom, varig uførhet e.l.

Tanken er i utgangspunktet god, men jeg tror ikke det er gjennomførbart i praksis. Når alle får mer penger gjennom hendene, så vil man også starte et prispress. Det er f. eks. ingen løsning at alle får mer å rutte med på boligmarkedet (det være seg leie eller eie), prisene følger bare etter, som vi nå har sett etter at det i flere år har vært gunstige renter på lån. Således vil også borgerlønn kunne før til prisstigning og/eller inflasjon.

Anonymkode: 2a976...f63

[Pterinochilus]

Det finnes veldig mange gode argumenter for å innføre en vilkårsløs borgerlønn for alle. Ikke bare ville man spare samfunnet for byråkratiske utgifter som du er inne på, men mange av problemene med tanke på arbeidsledighet vil også falle bort. Ikke minst vil folk slippe stigmaet knyttet til å stå utenfor arbeidslivet. Snarere enn å bli tvunget inn i arbeid som man ikke ønsker, kan man heller bruke tid og energi på det man virkelig vil. Dette vil øke produktiviteten og ikke minst innovasjonen i samfunnet. Jeg tror ikke folk vil bli late av borgerlønn. Det er jo ikke snakk om enorme summer, men en inntekt som sikrer den enkelte et verdig liv ved å dekke de grunnleggende behovene. Folk flest vil fortsatt jobbe, men da med noe de ønsker, snarere enn noe de blir tvunget inn i. 

[Pterinochilus]

Det er f. eks. ingen løsning at alle får mer å rutte med på boligmarkedet (det være seg leie eller eie), prisene følger bare etter, som vi nå har sett etter at det i flere år har vært gunstige renter på lån. Således vil også borgerlønn kunne før til prisstigning og/eller inflasjon.

Anonymkode: 2a976...f63

Dette har du selvfølgelig helt rett i. Det er grunnen til at man trenger et regulert boligmarked med makspriser både på eie- og leiemarkedet. 

[AnonymBruker]

Dette har du selvfølgelig helt rett i. Det er grunnen til at man trenger et regulert boligmarked med makspriser både på eie- og leiemarkedet. 

Men da vil man også nå en grense på hvor mange boliger som bygges. Dersom det er mindre å tjene vil det være mindre attraktivt med boligbygging, så dette vil kunne føre til boligmangel igjen. Å sette tak på priser er ikke problemfritt. 

Anonymkode: 2a976...f63

[Pterinochilus]

Men da vil man også nå en grense på hvor mange boliger som bygges. Dersom det er mindre å tjene vil det være mindre attraktivt med boligbygging, så dette vil kunne føre til boligmangel igjen. Å sette tak på priser er ikke problemfritt. 

Anonymkode: 2a976...f63

Det kommer selvfølgelig til å være en balansegang mellom hva som er økonomisk lønnsomt og hva som er samfunnsmessig nyttig involvert i det å sette et pristak i boligmarkedet. I etterkrigstiden var det forholdsvis stor boligmangel i Norge, og med ordninger som Husbanken, OBOS og et kraftig regulert boligmarked steg likevel andelen mennesker som eide egen bolig i Oslo fra 23% i 1945 til 76% i 1990. Det vi ser i dag er at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på et deregulert boligmarked uten å risikere å sette seg i gjeld opp til halsen. Jeg synes derfor vi igjen skal vurdere hvorvidt boligbygging primært burde anses som et offentlig anliggende. 

Beklager dersom jeg avsporer tråden litt fra borgerlønn, men disse tingene henger jo litt sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det bare ville blitt spist opp av inflasjon og prisstigning og dessuten så vil jo også borgerlønn måtte kreve administrasjon og ettersyn. Det er ikke vanskelig å tenke seg at mange ville spekulert i dette og skaffet seg flere identiteter og melket systemet for penger. 

Anonymkode: 064d2...46e

[Okapi]

Ideen er god, men neppe gjennomførbar i praksis.

[AnonymBruker]

Tanken er i utgangspunktet god, men jeg tror ikke det er gjennomførbart i praksis. Når alle får mer penger gjennom hendene, så vil man også starte et prispress. Det er f. eks. ingen løsning at alle får mer å rutte med på boligmarkedet (det være seg leie eller eie), prisene følger bare etter, som vi nå har sett etter at det i flere år har vært gunstige renter på lån. Således vil også borgerlønn kunne før til prisstigning og/eller inflasjon.

Anonymkode: 2a976...f63

Den tanken sitter jeg også med. De som er handikappede eller sliter på noen måte (uføre) vil ikke lenger kunne leie noe som helst, for så godt som alle utleiere vil garantert kreve hele borgerlønnen, eller mer, i husleie. For plutselig vet de jo at alle har råd. Så får de som er uføre ikke lenger råd til strøm, mat, osv. Og systemet har lagt ned "sosialen", NAV, osv. Det vil i sin tur føre til at narkomane tyr til lovbrudd, kriminalitet, for å kunne overleve. Og de vil nok ikke være de eneste som gjør det.

Jeg ser det ikke som noen god løsning.

Anonymkode: 76440...2d9

[Okapi]

Det største problemer er hvordan det vil fungere mtp. internasjonale forhold. Norske lønninger må jo nødvendigvis langt ned, noe som gjør det helt uholdbart for en utenlandsk arbeidstaker å jobbe i Norge. I tillegg vil utenlandske lønninger plutselig være kjempegode, noe som hadde gjort det ekstremt lukrativt spesielt for høyt utdannede å jobbe i et utenlandsk selskap mens man er bosatt i Norge.

[AnonymBruker]

Ideen er god, men neppe gjennomførbar i praksis.

Likelønn til alle borgere ville vært et utmerket og rettferdig tiltak. Det er ikke bra at store rikdommer tilfaller noen få, mens svært mange strever livet av seg for å få endene til å møtes. Dersom alle tjente det samme, kunne fattigdom avskaffes. Folk ville jobbe pga interesse, ikke fordi jobben kun var noe de kunne tjene penger på. Trivselen ville hel klart øke, og med dette ville helsetilstanden i befolkningen forbedres.

Anonymkode: 9f474...e25

[AnonymBruker]

Det finnes veldig mange gode argumenter for å innføre en vilkårsløs borgerlønn for alle. Ikke bare ville man spare samfunnet for byråkratiske utgifter som du er inne på, men mange av problemene med tanke på arbeidsledighet vil også falle bort. Ikke minst vil folk slippe stigmaet knyttet til å stå utenfor arbeidslivet. Snarere enn å bli tvunget inn i arbeid som man ikke ønsker, kan man heller bruke tid og energi på det man virkelig vil. Dette vil øke produktiviteten og ikke minst innovasjonen i samfunnet. Jeg tror ikke folk vil bli late av borgerlønn. Det er jo ikke snakk om enorme summer, men en inntekt som sikrer den enkelte et verdig liv ved å dekke de grunnleggende behovene. Folk flest vil fortsatt jobbe, men da med noe de ønsker, snarere enn noe de blir tvunget inn i. 

men hvordan skulle man da fylle alle de jobbene som svært få gjør ut av egeninteresse? Jeg vil tro at de færreste renholdere har veldig stor personlig glede av det de gjør, de gjør det for å få lønn. Hvordan skal disse oppgavene bli utført dersom vi ikke har lønn som motivasjon? 

Anonymkode: b70b9...d43

[Mann 42]

Saudi-Arabia har borgerlønn. Lateste befolkninga på planeten.

[AnonymBruker]

Saudi-Arabia har borgerlønn. Lateste befolkninga på planeten.

Ikke noe problem det, kan jo bare utnytte noen fattige indere til å gjøre alle jobbene de ikke gidder å gjøre for småpenger til betaling og rævva arbeidsforhold. Kjempesmart system.

 

Anonymkode: b70b9...d43

[Mann 42]

Borgerlønn vil spare samfunnet for enorme byrokrati-regninger, men vil vi bli late? Og når vi først har fått den ordningen, vil det være umulig å gå tilbake? Hvis vi skulle hatt borgerlønn, hvor mye burde man blitt utbetalt?

Vel, jeg vet ikke riktig hvor mye man evt burde få utbetalt. Hvis man er garantert en minstelønn som dekker livsnødvendigheter som mat, klær og bolig men ikke utgifter til bil, ferier, alkohol og så videre, så ville det fortsatt være en god motivasjon for de fleste til å jobbe. Fordi man gjerne vil kunne ta seg en øl en gang i blant, og dra på ferie.

De som i dag jobber for å få en statusjobb og statussymbolene som følger med, vil nok fortsatt gjøre det med borgerlønn.

Det blir selvsagt et regnestykke å avgjøre hva man har råd til. Men med borgerlønn kunne man i prinsippet kvitte seg med hele trygdeetaten og pratisk talt hele NAV.

[Miss Blue]

Når verden blir mer og mer automatisert og flere og flere jobber dermed forsvinner, er det ikke arbeid for alle, og vi får en verden uten arbeid, der flere og flere må omstille seg til et liv uten arbeid. Da vil borgerlønn bli nødvendig. Spørsmålet er hvor solidarisk skattepolitikk land vil operere med for å kunne ha råd til dette. For det er klart de rikeste 1% og alle andre superrike må bidra mye.

[AnonymBruker]

Det kommer selvfølgelig til å være en balansegang mellom hva som er økonomisk lønnsomt og hva som er samfunnsmessig nyttig involvert i det å sette et pristak i boligmarkedet. I etterkrigstiden var det forholdsvis stor boligmangel i Norge, og med ordninger som Husbanken, OBOS og et kraftig regulert boligmarked steg likevel andelen mennesker som eide egen bolig i Oslo fra 23% i 1945 til 76% i 1990. Det vi ser i dag er at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på et deregulert boligmarked uten å risikere å sette seg i gjeld opp til halsen. Jeg synes derfor vi igjen skal vurdere hvorvidt boligbygging primært burde anses som et offentlig anliggende. 

Beklager dersom jeg avsporer tråden litt fra borgerlønn, men disse tingene henger jo litt sammen. 

Ja, men man traff også et tak - boligmangel på åttitallet der det var få insentiver til å bygge mer, dette er jo noe av grunnen til at man deregulerte. 

Man må rett og slett øke etterspørselen med mer boligbygging, jeg tror ikke man kan begrense prispresset ved å innføre makspriser uten at man også dreper insentivene for å bygge mer. 

Anonymkode: 2a976...f63

[AnonymBruker]

Når verden blir mer og mer automatisert og flere og flere jobber dermed forsvinner, er det ikke arbeid for alle, og vi får en verden uten arbeid, der flere og flere må omstille seg til et liv uten arbeid. Da vil borgerlønn bli nødvendig. Spørsmålet er hvor solidarisk skattepolitikk land vil operere med for å kunne ha råd til dette. For det er klart de rikeste 1% og alle andre superrike må bidra mye.

Du tror ikke automatisering vil føre til nye jobber? Det er skrevet mye om hvilke jobber som forsvinner, men få tør å spekulere i utfordringer som oppstår - som gjerne manifesterer seg i nye jobber. Mange - både forskere og andre - har gjerne en høy forventning om hva som kommer til å skje på grunn av teknologi, ofte litt for høye forventninger. F. eks. ble det papirløse samfunnet spådd allerede for tiår siden, likevel bruker man mer papir på jobben enn før. 

Anonymkode: 2a976...f63

[Hanna!]

 

Vel, jeg vet ikke riktig hvor mye man evt burde få utbetalt. Hvis man er garantert en minstelønn som dekker livsnødvendigheter som mat, klær og bolig men ikke utgifter til bil, ferier, alkohol og så videre, så ville det fortsatt være en god motivasjon for de fleste til å jobbe. Fordi man gjerne vil kunne ta seg en øl en gang i blant, og dra på ferie.

Dette tenker jeg også. Politikerne som er for borgerlønn, synes jeg er for "gavmilde" med pengene. Men hvis man fikk et minimum, 100 000 året for eksempel, så ville det vært mulig å leve, men kjipt. De fleste studenter i dag har jo for eksempel jobb, selv om de har nok penger til helt essensielle ting. 

Endret 30. oktober 2015 av Hanna!
Fikler med sitering i det nye systemet