Arr nedentil etter overgrep med kniv.

[AnonymBruker]

Jeg skrev et innlegg for ca 1 år siden om hendelsen som hendte da jeg var 14. Voldtekt, hvor det var en kniv involvert.

Jeg bekymret meg da for hva en evt partner ville tenke, da det er tydelige arr nedentil.

Etterhvert traff jeg en mann jeg ble forelsket i, og jeg skrev da enda et innlegg her. Jeg ble rådet til å fortelle han det før sex, og dette var nok veldig lurt. Så takk

Dessverre reagerte han ikke så bra. Han fortalte meg at det ble for sterkt for han, men at han var takknemlig for å fortelle det til han. Vi pratet lenge, det ble naturligvis ikke noe seksuelt, men vi sluttet å treffe hverandre.

Jeg ble kanskje litt mer redd etter det. Har aldri hatt sex (vel, utenom den gangen) og merker jeg bare gruer meg mernog mer. Føler overgriperen ødela altfor mye for meg...

Jeg vet ikke helt hva som var poenget her, men tror bare jeg føler meg veldig utrygg, "ødelagt" og ensom.

Jente 24

Anonymous poster hash: 11330...885

[AnonymBruker]

Hei!

Det er vemodig å lese dette, for jeg husker så godt innlegget ditt fra sist gang. Jeg følte meg så truffet, for jeg har hatt det litt på samme måte som deg. Jeg ble ikke kuttet med kniv, men med en knust flaske.

Jeg slet lenge med sexlivet, og opplevde f.eks at en mann kledde på seg og gikk rett ut fordi det ble for mye for ham.

Jeg var heldig og fant mannen i mitt liv ett par år etter. Han elsker meg som jeg er, og har ingen problemer med arrene mine.

Jeg har ikke så mange råd til deg, for det kan godt være at du sliter med helt andre tanker og følelser enn det jeg gjorde. Det jeg ville si er egentlig det at det finnes bra menn der ute, menn som vil kunne elske deg for den du er og som ikke vil bry seg om arrene. Jeg håper at du ikke gir opp jakten på kjærligheten, for den er fantastisk god å oppleve når den er ekte.

Jeg ønsker deg lykke til med alt i fremtiden!

Anonymous poster hash: 174d8...5fc

[Gjest supernova_87]

Ånei! 

Jeg husker den tråden så godt. Vi alle var jo så overbeviste om at en hver mann ville akseptere det. Så klart er det litt mye, men å miste helt tenningen, det hadde jeg ikke trodd. 

 

Kjære TS, jeg er overbevist om at en dag så finner du den mannen som du skal bli trygg på og ha sex med. Sex kan være en utrolig fin ting, der man kommer nær et annet menneske, og tør å stole på et annet menneske. Man tør å la noen se seg naken, og for deg så holder nok det en enda større betydning, siden du er så selvbevisst på arrene dine, og siden du forbinder sex med noe så grusomt. Jeg husker det var noen som anbefalte deg å se på overgrepet som vold, og ikke sex. Og hvis vi tenker på hva sex vanligvis betyr for folk, så var jo ikke det du opplevde i nærheten av sex. Det var et overgrep, det var en brutal voldshandling, det var vold. Ikke sex. Jeg vet ikke om det vil hjelpe å tenke sånn. 

 

Jeg kan ikke skjønne hvordan dette er for deg, men jeg skjønner hvordan det er å føle at sex er ødelagt. Men det er en følelse, og det er ikke en sannhet som er skrevet i stein. Jeg har absolutt troen på at du en dag kan ha god sex med noen som du bryr deg om, og noen som du tenner på. Du er ikke ødelagt, kjære deg. Du har opplevd noe forferdelig, men du er IKKE ødelagt. Du er vakker, og du er bra, du er verdifull. 

 

Sender deg en stoooor virtuell klem   
Ikke gi opp. Sex er bra, og godt og spennende, og en dag skal du også oppleve det sånn. 

[WubWub]

Du trenger ikke fortelle om hendelsen din. Det er ditt private anliggende. Unødvendig å begynne brette ut om historien til arrene sine.

 

Jeg har selv arr ymse steder men har da ikke noe behov for å fortelle om hvordan jeg fikk de. Det hadde uansett hvor kjedelige historier for de fleste fikk jeg som et viltert barn som elsket klatre, snekre og lekeslåss.

 

Eventuelt kan du skru av lyset før sex om det er noe du vil at en partner ikke skal få se med det første

[Gjest supernova_87]

Du trenger ikke fortelle om hendelsen din. Det er ditt private anliggende. Unødvendig å begynne brette ut om historien til arrene sine.

 

Jeg har selv arr ymse steder men har da ikke noe behov for å fortelle om hvordan jeg fikk de. Det hadde uansett hvor kjedelige historier for de fleste fikk jeg som et viltert barn som elsket klatre, snekre og lekeslåss.

 

Eventuelt kan du skru av lyset før sex om det er noe du vil at en partner ikke skal få se med det første

Jeg tror ikke disse situasjonene er sammenlignbare. Er kanskje litt vanskelig å svare TS på en konstruktiv måte hvis du ikke har fått med deg tidligere innlegg. Dette du forteller blir noe annet. 

[Doge]

Selve arrene tror jeg ikke blir noe problem for noen, for alle har en eller annen form for arr. Men det kan hende at historien bak arrene kan bli, som du dessverre fikk erfare, for mye for noen.

Tror du ikke skal stresse med dette, men heller ta tiden til hjelp til du finner en du føler deg trygg og komfortabel med

[AnonymBruker]

Så vondt å lese det du skriver! Og jeg forstår deg veldig godt. Har du snakket med lege om dette? Jeg fikk dekket en operasjon for å fikse nedentil, en krevende og lang operasjon, men jeg har fått utrolig mye igjen for det. Hadde også et stygt arr etter overgrep, og selve vagina var totalt ødelagt (Revnet bak til analåpningen). Nå har jeg et godt og aktivt sexliv med hjelp fra gode kirurger, og ingen har tenkt over at det er noe "feil" der nede heller. Nå vet jeg ikke så mye om skadene dine, men tenkte det kan være verdt forsøket? Sender deg en god klem! 

Anonymous poster hash: 6814a...94e

[AnonymBruker]

Kjære TS.

 

Jeg vet litt om hvordan du har det..

Jeg har vært utsatt for voldtekt av noen jeg kjente hvor det ble brukt både kniv og litt andre gjenstander som lagde en god del arr både vaginalt og rektalt. 

 

For noen som har opplevd sånne ting så kan de hende man ikke trenger å si noe, at arrene ikke er tydelige nok til at man trenger å gjøre noe mer enn å skru av lyset så er de "borte". Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men for meg er det iallefall ikke sånn. Er det én ting jeg ikke vil så er det at midt under sex at noen skal reagere og begynne å spørre da, så jeg har fortalt litt før jeg har vært til sengs med noen.

 

Jeg beklager at noen avviste deg på den måten. Vit at det ikke reflekterer tilbake på deg, kun på han og at det betyr at han ikke var noen for deg. Det er mange mennesker der ute som er mer en villig til å både ha det både morsomt, ha det nært og ha det lidenskapelig selvom man har arr.

 

Du er ikke ødelagt i det hele tatt. Den eneste som er ødelagt er det mennesket som var så ødelagt inni seg at de utsatte deg for noe sånt. Du er flott som du er. Underlivet ditt er flott som det er. Både du og andre kan elske hvordan du er akkurat som du er. Hvis du vil ha noen å snakke med så er jeg her. Uansett så kan du iallefall vite at det er flere der ute, og som tenker på deg.

Anonymous poster hash: 30291...3a4

[AnonymBruker]

Noen som kan linke til de gamle trådene, vil gjerne lese dette før jeg evt svarer her inne.

Anonymous poster hash: e389f...e3f

[AnonymBruker]

Jeg har også arr i underlivet ts og vært veldig skamfull pga det fordi det er sjenerende...
Man vil jo ha et pent underliv.... Spesielt når man ser hvordan gutter her inne skriver om at kvinneunderliv er så stygge. Så hjelper det ikke med arr liksom....
Har undersøkt mulighet for å transplantere ny hud over sånn at det ikke synes, men det går jo ikke ..

Men alle forstår jo at det som skjedde er ikke noe du kunne forhindret, og at hendelsen i seg selv er så utrolig mye værre enn disse arrene. Arrene blir en bagaell og forsvinner i forhold til hendelsen! Så når du får tillitt til en mann du liker, og vurderer å ha sex med han, så syntes jeg at du kan dele det som har skjedd, fordi det har jo vært med å forme deg som person også, og ikke bare underlivet ditt.
Mange som har vært utsatt for voldtekt, krig eller lignende forteller dette til mennesker de blir glad i, slik at disse menneskene skal forstå litt mer om hvorfor de er som de er i dag så er det ikke unaturlig å fortelle at du ble voldtatt. Og mens du forteller om det kan du nevne at det ble brukt kniv som gjør at du fremdeles har arr etter det og at du føler deg litt seksuelt underlegen pga det. Det er mye bedre å si enn å unngå sex og tette relasjoner, eller å avvise noen du egentlig vil ligge med bare fordi du vil skjule arrene. Han vil forstå, og han vil ikke bry seg om arrene i det hele tatt, for som sagt det er en bagaell forhold til selve hendelsen!

Om noen holder på å dø, og mister en finger istedet, så blåser man i den tapte fingeren fordi det kunne vært så mye værre. Litt dårlig eksempel men....
Ihvertfall mine arr i underlivet har jeg fått høre at knapt blir lagt merke til fordi de er så opptatt med det de driver med (slikking og å være kåte) at de ikke legger merke til det. Har også stygge fødselsmerker på og ved underlivet og lårene og man ser de jo men virker ikke som at noen bryr seg om det når man står midt oppi noe seksuelt.
Det er en gang en gutt har reagert på arrene mine, og det er av MANGE menn jeg har hatt, og denne fyren gadd jeg aldri å møte igjen. Aksepterer han ikke kroppen min og historien min så orker jeg ikke å underkaste meg han og være flau, for jeg kan jo ikke noe for at det er sånn. Det kan ikke du heller.
Klem på deg

Anonymous poster hash: 96cce...084

[Trude.lutt]

Jeg husker historien din. Og ble litt lei meg på dine vegne kjenner jeg. Hmmm......... tror faktisk du må velge vekk denne hendelsen, og ikke gi opp håpet. Finnes mange flotte menn der ute og de ekte mannfolka takler dette. Tenk hvis du ikke sier noe, hvordan blir det? Har en venninne som ble voldtatt, og for henne er det en bevegelse med mannen sin hånd som minner henne om det som skjedde. Da fryser hun til. Dette vet mannen hennes, og han vet hva som skjer og hva han skal gjøre for å trygge henne. han gjør også alt for å ikke bruke denne bevegelsen. 

Håper det ordner seg for deg, sender gode ønsker og en klem.