Så mange alenemødre!

[AnonymBruker]

Hvorfor er det plutselig så mange alenemødre? Er det uansvarlig seksuell adferd? Eller har kvinnene blitt for kravstore slik at de dumper barnefaren straks det kommer en kjekkas inn i bildet?

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

[AnonymBruker]

Hvorfor er det plutselig så mange alenemødre? Er det uansvarlig seksuell adferd? Eller har kvinnene blitt for kravstore slik at de dumper barnefaren straks det kommer en kjekkas inn i bildet?

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

Eller kanskje det finnes en haug uansvarlige "menn", som stikker med halen mellom bena så fort de må ta litt ansvar? Som ikke gidder å bruke kondom for å passe på seg selv og egen kropp, for "isj, det er litt kjipt"? Grunnene er mange.

Anonymous poster hash: 897cc...386

[AnonymBruker]

Noen ganger fungerer det ikke med barnefar... Det var det jeg ønsket å si hvertfall. Men jeg blir flau på deres vegne. Har man først fått barn med noen, så burde det være en viss peiling på at dette er en mann de ønsker å leve med. Å gå bare fordi det er så mye mer akseptert i dagens samfunn synes jeg er flaut og tåpelig.

Anonymous poster hash: 61861...fda

[AnonymBruker]

I Oslo:

Kvinner ønsker seg en Richard Gere og Kevin Costner - en som ser HENNE som kvinne selv om hun har blitt mor.

Dette forstår ikke den norske mannen.

Kvinne tenker som så:

"Nå må jeg gjøre mest husarbeid (renslighet, alt på stell), logistikk ift barn, avtaler helsestasjon/lege/barnehage, handling mat, middager, familiebesøk etc.

Mannen forventer også "stell".

Konklusjonen kvinnen da kommer frem til er:

"Da vinner jeg faktisk mest på å være alene. La oss dele 50/50 på samvær med barna, bosette oss i samme nabolag og la meg få litt fri og alenetid også.".

Kvinnen har høyere og lang utdannelse, god jobb og hun har evnen til å konkludere med at hun faktisk kommer best ut best ut ved å være alene.

I Oslo er de single unge menn og "eldre" kvinner.

Anonymous poster hash: 0ce11...a0f

[AnonymBruker]

Menn som med vilje går fra barna sine? Tror jeg ikke noe på. Som regel er det moren som dumper faren. 

 

Og hvis du snakker om kvinner som blir gravide etter et partyknull så er det ikke uansvarlig å "stikke av med halen mellom bena". Det som er uansvarlig er å ikke sørge for prevensjon, og dette er kvinnens ansvar. Hun kan bruke p-piller og nekte å ha sex med menn uten kondom. Og hun kan ta abort. Det er uansvarlig å si ja til ungen når hun vet at faren ikke vil være med på å oppdra den. 

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

[AnonymBruker]

I Oslo:

Kvinner ønsker seg en Richard Gere og Kevin Costner - en som ser HENNE som kvinne selv om hun har blitt mor.

Dette forstår ikke den norske mannen.

Kvinne tenker som så:

"Nå må jeg gjøre mest husarbeid (renslighet, alt på stell), logistikk ift barn, avtaler helsestasjon/lege/barnehage, handling mat, middager, familiebesøk etc.

Mannen forventer også "stell".

Konklusjonen kvinnen da kommer frem til er:

"Da vinner jeg faktisk mest på å være alene. La oss dele 50/50 på samvær med barna, bosette oss i samme nabolag og la meg få litt fri og alenetid også.".

Kvinnen har høyere og lang utdannelse, god jobb og hun har evnen til å konkludere med at hun faktisk kommer best ut best ut ved å være alene.

I Oslo er de single unge menn og "eldre" kvinner.

Anonymous poster hash: 0ce11...a0f

Eeeh... 50/50? Særlig at det skjer om mannen har en god jobb. "Oh, penger!!"

Anonymous poster hash: 61861...fda

[AnonymBruker]

Har man først fått barn med noen, så burde det være en viss peiling på at dette er en mann de ønsker å leve med. Å gå bare fordi det er så mye mer akseptert i dagens samfunn synes jeg er flaut og tåpelig.

 

 

Det er nettopp det jeg mener. Virker som altfor mange kvinner haster med å bli mødre. De vil bare ha ungen og driter i hvem faren er. Verpesyke kalles vel det. De skal ha kid, og når de har fått kid så kaster de gjerne farne på sjøen og finner en ny taper (gjerne med litt er cash).

 

Velg mannen du vil ha barn med og stå for valget ditt! Ved å gjøre det slutt og bli alenemor så tar du ikke ansvar for valget ditt. Du ødelegger både for faren og barnet. Har du stiftet familie så bør du faen meg stå for familien du har stiftet, og ikke feige ut. 

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

[AnonymBruker]

I Oslo:

Kvinner ønsker seg en Richard Gere og Kevin Costner - en som ser HENNE som kvinne selv om hun har blitt mor.

Dette forstår ikke den norske mannen.

Kvinne tenker som så:

"Nå må jeg gjøre mest husarbeid (renslighet, alt på stell), logistikk ift barn, avtaler helsestasjon/lege/barnehage, handling mat, middager, familiebesøk etc.

Mannen forventer også "stell".

Konklusjonen kvinnen da kommer frem til er:

"Da vinner jeg faktisk mest på å være alene. La oss dele 50/50 på samvær med barna, bosette oss i samme nabolag og la meg få litt fri og alenetid også.".

Kvinnen har høyere og lang utdannelse, god jobb og hun har evnen til å konkludere med at hun faktisk kommer best ut best ut ved å være alene.

I Oslo er de single unge menn og "eldre" kvinner.

Anonymous poster hash: 0ce11...a0f

 

Hvis du vil være alenemor så bør du i hvert fall ha integritet nok til å få donorsæd, og ikke snylte på pengene til barnefaren. 

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

[AnonymBruker]

Det er nettopp det jeg mener. Virker som altfor mange kvinner haster med å bli mødre. De vil bare ha ungen og driter i hvem faren er. Verpesyke kalles vel det. De skal ha kid, og når de har fått kid så kaster de gjerne farne på sjøen og finner en ny taper (gjerne med litt er cash).

Velg mannen du vil ha barn med og stå for valget ditt! Ved å gjøre det slutt og bli alenemor så tar du ikke ansvar for valget ditt. Du ødelegger både for faren og barnet. Har du stiftet familie så bør du faen meg stå for familien du har stiftet, og ikke feige ut.

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

En annen ting er det å nekte fedre samværet som barnet og faren fortjener å ha sammen. Å gi far minstekravet fordi "jeg er mamma og jeg bestemmer" er en utrolig dårlig holdning å ha som mor.

Og, slik de fleste skriver om at mannen viste seg å være slik eller slik, dette HADDE mødrene peiling på før de spredde beina for fyren. Jeg har vært med flere menn i mitt liv, og aldri har jeg fått barn med noen av dem, bare for å få barn. Mennene var ikke riktige, så vi gikk fra hverandre.

Anonymous poster hash: 61861...fda

[AnonymBruker]

Burde jo holde ut til barna er større og man sover om natta hvertfall.

Anonymous poster hash: f42fc...843

[AnonymBruker]

En annen ting er det å nekte fedre samværet som barnet og faren fortjener å ha sammen. Å gi far minstekravet fordi "jeg er mamma og jeg bestemmer" er en utrolig dårlig holdning å ha som mor.

Og, slik de fleste skriver om at mannen viste seg å være slik eller slik, dette HADDE mødrene peiling på før de spredde beina for fyren. Jeg har vært med flere menn i mitt liv, og aldri har jeg fått barn med noen av dem, bare for å få barn. Mennene var ikke riktige, så vi gikk fra hverandre.

Anonymous poster hash: 61861...fda

 

Her har vi en som viser ansvar! 

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle fungerte det ikke med barnefar. Vi hadde et godt forhold før barnet kom til verden. Etter barnet kom til verden, ble han tiltaksløs, gadd ingenting, måtte mase i ett sett. Og tro meg, vi har prøvd ut mye for å få dette til å gå, men det gikk ikke. Han prioriterte andre ting. Så da gjorde jeg det slutt. Barnet bor fast hos meg, men treffer far stadig vekk. Godt når samarbeid går bra nå  

Jeg følte meg som alenemor fra dag 1, og det sier litt om situasjonen som var. 

Selv om man finner en mann som kan virke som drømmemannen, at han vil man ønske å leve med, så kan det fort endre seg etter man får barn. Det er vanskelig å tro og vite når man ikke har opplevd det selv. Mitt råd er jo å ikke gi opp. Prøv ut det som kan prøves ut, før man tar et endelig valg. Gjør det som er til det beste for dere og barnet. Av og til er det dessverre sånn at det beste for alle parter er at de bor hver for seg. Sånn har det blitt, og det virker bra for OSS. Har foreldrene det bra, har barnet det bra. 

Min kjære datter er nå snart 4 år, og blitt en stor og flink jente! Hun har ikke tatt skade av bruddet vårt. Gleder seg hver gang til å treffe pappa, og de finner på mye gøy sammen Og jeg ser frem til litt alene tid når hun er med pappa, selv om jeg savner henne så fort hun går ut døra.   

Vært singel i over 2 år nå, og har så vidt begynt å date en mann Finner meg ikke en mann bare for å finne meg en mann, eller en kjekkas som du skriver.. Jeg ønsker å ha et langvarig forhold, med en snill, omsorgsfull mann som er glad i barn. Og han har barn fra før, så jeg håper denne starten med han går fremover  

Anonymous poster hash: bf07d...0e7

[AnonymBruker]

Eeeh... 50/50? Særlig at det skjer om mannen har en god jobb. "Oh, penger!!"

Anonymous poster hash: 61861...fda

Hva mener du? Forstår deg ikke.

Ressurssterke, godt utdannede menn i hovedstaden velger 50/50 fordi de elsker sine barn.

Ressurssterke og godt utdannede kvinner er ikke avhengig av bidrag fra verken mann eller stat: de klarer seg fint selv!

50/50 er for 2 foreldre som begge har råd til det og som begge er glad i sitt planlagte barn!

Anonymous poster hash: 0ce11...a0f

[AnonymBruker]

Teit å si at damene er skyld i selv at de er alenemødre. Og det kommer fra meg som er mann.

Jeg vet om flere fedre som oppførte seg etter noen år plutselig veldig dårlig. Dette kunne jo ikke damene forutse. Synes du det er bedre at barna vokser opp i et hjem med en ulykkelig mor pga mannen er utro gang på gang, oppfører seg som en ass, slår, driver med psykisk terror osv bare fordi damene ikke skal bli alenemødre?

Da har jo barna det bedre med at foreldrene går hver for seg.

Og forresten søsteren min ble enke når mannen døde av kreft for 2 år siden, skulle hun sett den komme også? Da kunne ingen fått barn da for plutselig kan jo noe skje.

Det å si at heller ingen fedre stikker fra ungene er også feil, det skjer oftere enn man tror. Og da har ofte kvinnen trodd at alt har vært bra.

Og all ære til min egen mor som var alenemor til meg og min søster. Hun sto på hele livet for at vi skulle ha det bra, og gi oss alt vi trengte og kjærlighet . Lærte oss folkeskikk og nestekjærlighet. Jeg har blitt den jeg er takke være mor.

Anonymous poster hash: a667d...6a1

[AnonymBruker]

Hvis du vil være alenemor så bør du i hvert fall ha integritet nok til å få donorsæd, og ikke snylte på pengene til barnefaren.

Anonymous poster hash: 2de32...e9c

Snakker du til meg så blir ditt utsagn full skivebom.

Barnas far og jeg var sammen i flere år og planla sammen å få barn.

Dessverre ble det slutt og vi ble enige om 50/50 og bo 5 minutters gange unna hverandre.

Faren betaler selvsagt ikke bidrag - hvorfor skulle han det? Jeg eier alt selv, har solid og god jobb og en lang, høyere utdannelse.

Jeeezzz, Man..!! 😡

Anonymous poster hash: 0ce11...a0f

[AnonymBruker]

Jeg dumpet faren til mitt barn, fordi han behandler barnet som søppel. Han er barneskolelærer, og vi alle trodde han kom til å bli en kjempepappa( nå slipper folk å si at jeg ikke var kritisk nok).

Anonymous poster hash: 3c9af...5bd

[AnonymBruker]

Hva mener du? Forstår deg ikke.

Ressurssterke, godt utdannede menn i hovedstaden velger 50/50 fordi de elsker sine barn.

Ressurssterke og godt utdannede kvinner er ikke avhengig av bidrag fra verken mann eller stat: de klarer seg fint selv!

50/50 er for 2 foreldre som begge har råd til det og som begge er glad i sitt planlagte barn!

 

Mente med dette at kvinner tviholder på så mye samvær de kan, nettopp for at mannen skal måtte betale. Ja, at ressurssterke og godt utdannede kvinner ikke tenker slik er en ting, men det er gjerne ikke et flust av disse som er alenemødre.... 

Anonymous poster hash: 61861...fda

[AnonymBruker]

Teit å si at damene er skyld i selv at de er alenemødre. Og det kommer fra meg som er mann.

Jeg vet om flere fedre som oppførte seg etter noen år plutselig veldig dårlig. Dette kunne jo ikke damene forutse. Synes du det er bedre at barna vokser opp i et hjem med en ulykkelig mor pga mannen er utro gang på gang, oppfører seg som en ass, slår, driver med psykisk terror osv bare fordi damene ikke skal bli alenemødre?

Da har jo barna det bedre med at foreldrene går hver for seg.

Og forresten søsteren min ble enke når mannen døde av kreft for 2 år siden, skulle hun sett den komme også? Da kunne ingen fått barn da for plutselig kan jo noe skje.

Det å si at heller ingen fedre stikker fra ungene er også feil, det skjer oftere enn man tror. Og da har ofte kvinnen trodd at alt har vært bra.

Og all ære til min egen mor som var alenemor til meg og min søster. Hun sto på hele livet for at vi skulle ha det bra, og gi oss alt vi trengte og kjærlighet . Lærte oss folkeskikk og nestekjærlighet. Jeg har blitt den jeg er takke være mor.

 

Sykdom burde ikke være et argument i denne saken, fordi det er utrolig trist og ikke noe man kan forvente. Sender varme tanker til søsteren din.  

 

Det jeg syne burde være argumenter er hvordan en kvinne og en mann ikke kommuniserer nok om fremtiden, eller hvordan en av dem ikke ser ting som utroskap, latskap eller vold komme. 

Jeg har vært med en som hadde tendenser til voldeligheter, og jeg gikk før det ble barn. Jeg har vært med en som var den "utro typen" og gikk før det ble barn. 

 

Det jeg derimot forstår som skilsmisse er når kjærligheten mellom to personer forsvinner av naturlige årsaker etterhvert som årene går. Etter parterapi og andre måter for å få det til å fungere. Noen vokser fra hverandre. Men igjen da snakker jeg etter flere års ekteskap, ikke at man går fra hverandre når baret er typ 6 måneder... Den holder ikke mål.

 

Hvorfor jeg engasjerer meg i denne saken? Jeg synes synd på barn som ikke får ha to foreldre som bor sammen. Jeg er skilsmissebarn og syntes det var tøft å være hos venner der foreldrene var sammen. Wow, hvor fantastisk det må ha vært å ha foreldre som elsker hverandre. Kanskje derfor jeg er ekstra var for hvem jeg vil ha barne med i fremtiden. Er jeg den eneste som tenker på barnets fremtid før jeg får barn????? 

Anonymous poster hash: 61861...fda

[AnonymBruker]

Lavere terskel for å ha ubeskyttet sex kombinert med lavere terskel for å forlate partneren.

Anonymous poster hash: 99c1b...0ce

[AnonymBruker]

Der jeg kommer fra er de gjerne 18+, får barn fordi alle andre har det og vært sammen med far i 3-6 måneder. Det sier seg selv at det ikke er et stabilt forhold.

Anonymous poster hash: d02dd...fda