Psykolog. Forventer jeg for mye?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å gå til psykolog, fordi jeg har noen ting jeg føler at jeg mangler perspektiv på en del ting i livet mitt. Det er også noen ting jeg trenger forslag til løsninger på, og enkelte ting som egentlig er for vonde å snakke om, men som jeg tror kan være lurt å prate med noen om likevel, da de har ødelagt mange år av livet mitt.

Per idag er jeg en relativt oppegående person med ok fremtidsutsikter, men det er fort gjort at jeg trår feil og at alt det positive i livet mitt forsvinner igjen.

Så til problemet; de gangene jeg har lagt frem problemer jeg trenger hjelp til, har jeg forklart hva det gjelder, prøvd å sett det fra flere vinkler og kommet med forslag til hvordan det kan løses. La oss si jeg har søvnproblemer, og det går utover produktiviteten i hverdagene. Så har jeg forklart at jeg har lest litt rundt det, og i flere måneder forsøkt å ha en god søvnhygiene. Ikke spise store måltider, koffein, tv eller mobil på kvelden. Riktig temperatur, ikke sove på dagen, stå opp til faste tider osv. At jeg gjør yoga, trener og spiser sunt. At jeg prøver å slappe av i en kroppsdel av gangen, og visualisere søvnen. Så har jeg nevnt at jeg har hørt at kognitiv terapi skal fungere bra, og om det kunne være noe for meg? Eller om hun har andre forslag?

Problemet er at nesten samme hva det gjelder, svarer hun at det virker som om jeg gjør alt riktig og har kontroll på ting allerede, så det er bare å fortsette med det. Eksempelet med søvnen er jo greit, det er jo lett å lese seg til, men hva med mer personlige problemer som det ikke skrives artikler om i ukebladene? Jeg føler at jeg ikke får noen hjelp, annet enn ros for at jeg virker reflektert. Det er jo hyggelig, men det er jo ikke derfor jeg betaler for timene. Jeg kunne sikkert latt være å fortelle hva jeg har gjort, og tenkt om de forskjellige tingene, men jeg tenkte det ville spare tid om hun slapp å spørre og komme med forslag til løsninger jeg allerede har prøvd.

Er det sånn det skal være? Et klapp på skulderen om man har tenkt gjennom problemet på forhånd, men ingen forslag til løsninger eller nye måter å se ting på? Isåfall ser jeg ikke helt poenget. Da kan jeg heller være min egen psykolog, og om jeg kan sette av samme summer til å bruke på meg selv, er jeg sikker på at jeg kan legge sjelen min ( oh!) i det, og få noen skikkelig gode resultater!

Anonymous poster hash: e5d9c...af3

[AnonymBruker]

Psykolog er oppskrytt og misforstått ja. De kan ikke finne noe løsning for deg eller legge frem flere alternativer for deg, de fungerer mer som en ventilator som lytter på dine egne tanker og refleksjoner, og nikker "støttende".

Frustrerende når man ikke får noe direkte hjelp men for mange er det god hjelp i bare det å tømme seg.

Jeg vil heller anbefale deg en livscoach om du ønsker å få kartlagt andre muligheter og konkret hjelp og tips og tilbakemeldinger. Jeg fikk mer ut av 3 timer hos coach enn 6 år hos psykolog, for som du sier så kan man på en måte like gjerne være sin egen psykolog om alt psykologen gjør er å sitte å nikke og fortelle deg eller bekrefte opplagte ting du allerede vet.

 

Anonymous poster hash: 66f7a...193

[AnonymBruker]

Jeg har helt samme erfaring. Jeg har vært mye deprimert gjennom livet men har god selvinnsikt, slikt at jeg vet hva jeg bør gjøre og hvordan jeg bør tenke. Det var et sjokk å oppdage at en psykolog egentlig ikke kan hjelpe meg med noe.

Anonymous poster hash: ea8bb...859

[AnonymBruker]

Psykologer selv har varierende grad av evne til refleksjon. Kommer du til en som er dårligere enn deg selv aå blir det raskt slik. Så dess mer reflektert, dess vanskeligere å finne en paykolog som kan hjelpe.

Selv er jeg reflektert til det nivå at jeg har funnet en måte å komme ut av depresjonen på. Det tok lang, lang tid og jeg må fortsatt streve mot tanker grunnet situasjon og slik, men jeg holder hodet over vann.

Jeg gikk til psykolog men han hadde problemer med å forstå meg, virket heller ikke som om han visste hva vi skulle snakke om/ hvor lede samtalen og vi brukte mye tid på å snakke om ting som ikke plagde meg.

Jeg tror at dersom jeg hadde møtt en ganske spesiell type reflektert kunne jeg lært av den visdommen. Men tror en slik type psykolog er sjelden og vanskelig å finne

Anonymous poster hash: c7116...71c

[AnonymBruker]

på en måte har det vært ok for meg å innse at jeg ikke kan få hjelp, jeg må ordne dette selv. Jeg hadde i mange år en forventning om at psykolog skulle fikse meg, men etter år med "hjelp" hvor jeg bare følte meg dårligere, så innså jeg dette

Anonymous poster hash: ea8bb...859

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å snakke om de virkelig vonde tingene? De gir kanskje søvnproblemene, og da hjelper det ikke å angripe søvnproblemene med god søvnhygiene o.l, for det er ikke der problemet ligger. Jeg ville forsøkt å snakke om det, og hvis hun ikke kan komme med egne tnaker rundt det og hjelpe deg å bearnbeide det, så ville jeg sett meg om etter en annen terapeut. Har selv gått hos en dårlig psykolog i lang tid, og den behandlingen gjorde vel så mye skade som godt.

Anonymous poster hash: 28743...a23

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at det er vakskelig å komme inn på psykologistudiet, og tar så mange år, når de fleste gir uttrykk for å være en tilfeldig rørlegger som lytter mens du babler i vei. Har samme problem med psykologen, og ærlig talt får jeg nada ut av det. Katta mi er like fin å snakke til, liksom. Veggen er flink til å lytte, den og. Om de ikke skal gjøre noe konkret for å hjelpe, så synes jeg de kan finne annet å gjøre. Jeg synes ikke det er for mye forlangt å faktisk få et tilbud som gir konkrete resultat. Det hele blir litt "homeopatopplegg" for meg - veldig alternativt og ingen grunn til å tro det virker utover placebo. I dag går jeg kun fordi jeg er under NAV og på aktivitetsplan, bare så synd jeg ikke kan fortelle noen at hele greia er humbug og ikke det jeg trenger for å bli frisk. Jeg ønsker kognitiv behandling selv, som er mye mer hold i, synes jeg, men hun tror det blir for mye for meg nå, at jeg ikke har overskudd til det. Jeg får liksom ikke lov til å jobbe hardt for å bli et fungerende menneske igjen..

Anonymous poster hash: 5b376...92b

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å snakke om de virkelig vonde tingene? De gir kanskje søvnproblemene, og da hjelper det ikke å angripe søvnproblemene med god søvnhygiene o.l, for det er ikke der problemet ligger. Jeg ville forsøkt å snakke om det, og hvis hun ikke kan komme med egne tnaker rundt det og hjelpe deg å bearnbeide det, så ville jeg sett meg om etter en annen terapeut. Har selv gått hos en dårlig psykolog i lang tid, og den behandlingen gjorde vel så mye skade som godt.

Anonymous poster hash: 28743...a23

Tenker også som dette. Du må kanskje selv prøve å bli mer personlig i kontakten deres for at du skal komme noen vei.

Anonymous poster hash: 21439...722

[AnonymBruker]

Jeg fikk svært god hjelpe av psykologen i form av bekreftelser på at jeg var på rett spor i tankegangen min, og mentale hjelpemidler til å komme et skritt videre.

Men jeg antok da heller ikke på forhånd at jeg var "smartere" enn psykologen min. 

Anonymous poster hash: 2ee70...3b8