Dere som ble dumpet ut av det blå

[AnonymBruker]

For meg kom det som lyn fra klar himmel for litt over en måned siden. En fantastisk god og snill mann. Jeg var forelsket for første gang i mitt liv (jeg er nå 32). Var i mitt livs beste forhold og kjente endelig på den følelsen. Alle bitene passet. Han så meg, godtok meg og elsket meg for den jeg var. Vi har ikke hatt et trøblete forhold med krangling og sjalusi. Vi snakket mye om fremtiden. En uke før bruddet planla vi ferie sammen. Han sa han elsket meg og at jeg var den rette. Vi hadde de samme ønskene for fremtiden.

 

 

Så plutselig er det slutt. Ingen forvarsler. Han hadde tvilt en stund og kommet frem til at det ikke kom til å fungere på sikt.

 

 

Jeg sitter lamslått tilbake. Jeg forstår ikke hva som skjedde. Hvordan er det mulig at to mennesker som er så nære hverandre kan ha så forskjellig oppfatning av hverandre og forholdet? Jeg trodde frieri og barn var rett rundt hjørnet, mens han har gått og tvilt på oss. Jeg har analysert det i hjel i ettertid. Hva skjedde? Hva var den utløsende faktoren? Ombestemte han seg virkelig den siste uken? Hvorfor?

 

 

Jeg klarer fremdeles ikke å se noen tegn på at han følte det annerledes enn meg. Har jeg vært/er jeg helt blind?

 

 

Jeg tror ikke han har funnet en annen. Det vil ikke hjelpe meg å spørre ham om hva som skjedde, for jeg tviler på at han vil gi meg et 100 % ærlig svar. Vi har dessuten ikke kontakt lenger.

 

 

Noen andre som har opplevd det samme? Har dere i ettertid klart å se faresignalene eller skjønt hva som må ha gått gale?

 

 

Eventuelt noen som har dumpet noen sånn plutselig? Har det vært noe dere har tenkt på i lang tid uten å kommunisere med partneren?

 

 

Hilsen forvirret .

 

Anonymous poster hash: 0a68e...467

[AnonymBruker]

lenge var dere sammen? det er ganske relevant

Anonymous poster hash: 3f499...708

[AnonymBruker]

Ja, det er det vel. Vi var sammen nesten et år. Hadde planlagt hva vi skulle gjøre på ettårsdagen.

 

Hvordan går det an å ta så feil?

 

TS

Anonymous poster hash: 0a68e...467

[AnonymBruker]

ah den velkjente et års grensa. der forelskelsen enten går over i kjærlighet eller bunnet ut i ingenting. det bunnet vel ut i ingenting for hans del selv om han la fremtidsplaner med deg

Anonymous poster hash: 3f499...708

[AnonymBruker]

Ofte kan det være at selv om man føler kjenner noen, så kjenner man dem ikke allikevel...

Anonymous poster hash: 0dd1b...8a6

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd akkurat det der før. To ganger. Begge gangene så kom eksen snikende tilbake og mannfolka ble usikre og gikk tilbake til eksen

 

Hvordan det går med han ene vet jeg ikke. Det skjedde nylig (lurer på om de bare hadde en pause eller noe). Det som skjedde med han andre var at han tok tilbake eksen. Det gikk jo ikke så bra så da han ville ha tilbake meg etterpå, så møtte han en lukket dør. Hardt. Midt i fleisen.

Anonymous poster hash: 1d025...d78

[AnonymBruker]

Enkelte ganger tar det bare slutt, uten at det trenger å være noen spesiell grunn. Kjipt for den andre parten selvsagt, men thats life. Deal with it, and go on.....

Anonymous poster hash: e5bec...e10

[nettie9]

Vært i samme situasjon selv. Som å lese beskrivelse av meg selv. Men mitt forhold varte i 3 år. Enda satt ut fordi jeg trodde det var mannen i mitt liv. Men den gang ei. Er 34 år, er over det, men er røffere når man ikke vet hva som utløste det. Godtatt det, men blir jo mer utrygg i ny forhold. Lykke til og ta tiden til hjelp.

[AnonymBruker]

opplevde samme greiene for noen mnd siden. elsket meg mer enn noe annet samme dag det ble slutt og vi bodde sammen. plutselig får jeg servert at det ikke funker mer. altså, det er utrolig dårlig gjort å ikke ta med den andre i tankeprosessen, men sånn er det noen ganger. vi var veldig seriøse og hadde det superfint, helt til jeg plutselig ble dumpet og ikke forstod hvorfor. det skjedde virkelig på dagen!

nytter ikke fundere på alle spørsmålene rundt "hvorfor/hvordan".. det får man som regel ikke svar på desverre.

Anonymous poster hash: b4fb2...bbe

[AnonymBruker]

Det går nok litt tid og så ser du at du var forelsket i mannen han var og ikke personen han var. 

 

Jeg har nok alltid stått på den andre siden enn deg ts..

Det var momenter jeg ikke følte jeg kunne leve med eller var usikker på som gjorde bruddet ble et faktum. De på sin side følte at jeg var the one and only... 

Ikke se på det som at du ikke var bra nok eller at du har større feil, innimellom så føler ene parten mer enn den andre. 

Anonymous poster hash: 3ea74...c86

[ajarRun]

Jeg ble dumpet av samboeren min ut av det blå mens jeg var på ferie i London med min andre kjæreste. Jeg var litt ustabil i akkurat den perioden, og ting var blitt litt merkelig mellom oss. Hun virket sliten og kanskje litt distansert. Mens jeg selv hadde droppet ut av studiene, jobbet ikke og jeg drakk kanskje litt for mye. Kombinert med et moderat høyt forbruk av andre rusmidler tror jeg at jeg var litt for distrahert til å lese hennes signaler. 

Jeg forstod vel egentlig at det kom til å gå skeis mens vi pratet mens jeg var i London, men det kom likevel som et sjokk når det faktisk skjedde. Hun sier selv at grunnen var at hun var irritert siden jeg prioriterte og bruke penger på ferie isteden for å betale husleie. Eller, det var del av grunnen. Det er mange ting hun var irritert over uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva hun var så misfornøyd med.

 

Jeg husker heller ikke så mye av hverken turen til London eller tiden etter. Men jeg tror forholdet vårt på en måte holdt begge tilbake, hun flyttet inn når hun var 17, og etterhvert ble vi bare komfortable med at ting var OK. 

Det er litt vanskelig å forklare, hvis noe er uklart kan jeg prøve igjen. Det føltes ganske grusomt å bli forlatt av noen man hadde brukt mange år på å være med iallefall, og jeg er usikker på om jeg kan stole på noen igjen.

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet av samboeren min ut av det blå mens jeg var på ferie i London med min andre kjæreste. Jeg var litt ustabil i akkurat den perioden, og ting var blitt litt merkelig mellom oss. Hun virket sliten og kanskje litt distansert. Mens jeg selv hadde droppet ut av studiene, jobbet ikke og jeg drakk kanskje litt for mye. Kombinert med et moderat høyt forbruk av andre rusmidler tror jeg at jeg var litt for distrahert til å lese hennes signaler. 

Jeg forstod vel egentlig at det kom til å gå skeis mens vi pratet mens jeg var i London, men det kom likevel som et sjokk når det faktisk skjedde. Hun sier selv at grunnen var at hun var irritert siden jeg prioriterte og bruke penger på ferie isteden for å betale husleie. Eller, det var del av grunnen. Det er mange ting hun var irritert over uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva hun var så misfornøyd med.

 

Jeg husker heller ikke så mye av hverken turen til London eller tiden etter. Men jeg tror forholdet vårt på en måte holdt begge tilbake, hun flyttet inn når hun var 17, og etterhvert ble vi bare komfortable med at ting var OK. 

Det er litt vanskelig å forklare, hvis noe er uklart kan jeg prøve igjen. Det føltes ganske grusomt å bli forlatt av noen man hadde brukt mange år på å være med iallefall, og jeg er usikker på om jeg kan stole på noen igjen.

Du kødder?

Anonymous poster hash: 1d025...d78

[ajarRun]

 

Du kødder?

Anonymous poster hash: 1d025...d78

 

 

Nei?

[AnonymBruker]

Nei?

Jo. Haha kom igjen da. Du har nevnt alle faktorer som skal til for at et forhold skal gå til helvete Ergo må dette være en dårlig spøk.

Anonymous poster hash: 1d025...d78

[ajarRun]

 

Jo. Haha kom igjen da. Du har nevnt alle faktorer som skal til for at et forhold skal gå til helvete Ergo må dette være en dårlig spøk.

Anonymous poster hash: 1d025...d78

 

 

Mange par har da kommet seg gjennom små økonomiske uenigheter... 

 

Og mesteparten av ferien ble jo betalt av kjæresten min.

Endret 27. oktober 2015 av ambivalentReaction

[AnonymBruker]

Mange par har da kommet seg gjennom små økonomiske uenigheter... 

 

Og mesteparten av ferien ble jo betalt av kjæresten min.

Anonymous poster hash: 1d025...d78