studiefinansiering

[Gjest annamanna]

hva synes du om at noen foreldre "hjelper" sine barn gjennom hele studietiden slik at de ikke må ta opp lån?

[Arkana]

Jeg synes det er fint at noen foreldre har lyst (og råd) til det og at barna slipper å ta opp et dyrt studielån. De jeg kjenner som har fått slik hjelp har imidlertid et svært annerledes syn på økonomi enn de av oss som har studielån, de er mer av typen "jeg kjøper alt jeg har lyst på, enten jeg har råd eller ikke". Jeg har inntrykk av at de rett og slett ikke har peiling på økonomi fordi de er vant til å bare ringe foreldrene og be om mer når de trenger det, og da synes jeg det har gått så langt at foreldrene gjør dem en bjørnetjeneste. Om dette er representativt for de som ikke trenger å ta studielån er jo en annen sak, det håper jeg inderlig ikke.

[Gjest Gjesta]

Jeg fikk god økonomisk hjelp av mine foreldre mens jeg studerte. Jeg fikk bo gratis i et hus de eier, samtidig som jeg fikk ved til fyring. I tillegg hendte det titt og ofte at jeg fikk penger av dem, samt at jeg fikk ganske store pengegaver til jul og bursdag.

De har hele tiden sagt at de vil hjelpe min søster og meg med utdannelse - og det har de også gjort. Mine foreldre har ikke god råd i det hele tatt, men de har bidratt masse til oss likevel, og det er jeg dem evig takknemmelig for.

Jeg har likevel måttet ta opp studielån som andre folk, men har altså ikke jobbet ved siden av studiene.

Har opplevd å få kommentarer på at søstern min og jeg er bortskjemte, og at jeg ikke burde ha tatt i mot hjelpen jeg har fått. Jeg sa til foreldrene mine gang på gang at jeg ikke forventet at de skulle bidra økonomisk, men de har insistert. Om jeg kanskje har blitt bortskjemt av den grunn kan kanskje stemme til en viss grad - har jo vært vant til at det alltid ordner seg på et vis...

Jeg er glad for at jeg har hatt denne muligheten som foreldrene mine har gitt meg - jeg har bodd bra, har hatt råd til å ha bil, har kunnet studere på heltid samtidig som jeg har hatt helgene fri. Jeg ser at jeg har hatt det mye bedre enn mange andre studenter har hatt, men jeg ser ikke noe galt i at foreldre som ønsker/har mulighet til å bidra økonomisk til sine barn, gjør det.

K

[Gjest Gjesta]

Min far har alltid sagt at han skal betale utdannelsen til meg og mine søsken, og oppfordrer oss til å komme med kvitteringer på hva som er blitt betalt slik vi får penger tilbake fra han,....

Men,...jeg får meg bare ikke til å gjøre det.

Jeg vil ikke leve på "pappas penger", når jeg har flyttet hjemmefra for å klare meg selv,..for meg har det litt med stolthet å gjøre.

(En jeg kjenner derimot har fullt lån og stipend, samt full adgang til lommeboka til faren, men likevel har vedkommende "aldri" penger, og sitter og klager til studiekamerater om hvor dårlig råd hun har ...)

[birgitte242]

Jeg vil ikke leve på "pappas penger", når jeg har flyttet hjemmefra for å klare meg selv,..for meg har det litt med stolthet å gjøre.

Jeg studerer fullt, jobber 30% og har i tillegg fullt stipend og lån. -Og er stort sett blakk. Så når pappa tilbyr seg å betale steindyre skolebøker er det ikke nei i min munn. For min del har dette ingenting med stolthet å gjøre.

Jeg har vært "på egne ben" siden jeg var 16 og det har vært minimalt med cashflow fra mine foreldre.

Det er vel bare fint at foreldre som har mulighet og økonomi til dette kan bidra litt. Å "hjelpe" barna så mye at de slipper å ta opp lån er det vel de færreste foreldre som har råd til, men dersom de har så mye penger, hvorfor ikke? Jeg kan ikke tenke meg en mer nyttig ting å sponse enn sine barns utdannelse.

[Piarina]

Helt greit, jeg hadde ikke sagt nei selv. Men jeg har jo vært grønn av misunnelse endel ganger... Er oppvokst i et område hvor de fleste faktisk får flott ny bil til 18-års dagen, og en leilighet til et par millioner når de flytter hjemmefra. Ihvertfall 500 000,- til egenkapital eller rentefritt boliglån av bestefar...

Men jeg dømmer ikke dem, jeg hadde som sagt tatt imot med åpne armer selv. Det er bare litt synd at mange av dem ikke vet hvor heldige de er.

[Orthia]

Jeg håper jeg har mulighet til å hjelpe mine barn med deres utdannelse når den tid kommer.

Jeg skulle også ønske mine foreldre hadde hjulpet meg litt.

Jeg kan ikke se at det er annet enn et gode å kunne fokusere fullt på studier, og slippe å jobbe mye ved siden av. Så får heller foreldrene ha premissene for studiestøtten klare, så ikke pengene går til festing og shopping.

[Gjest Madam Felle]

Jeg kommer ikke til å hjelpe mine barn lengre enn vgs. Og det er for at de skal lære seg at ikke alt kommer gratis. Jeg har selv slitt meg gjennom fire år på høgskole, og har studielån som må betales.

Så den dagen barna har blitt så gammel, regner jeg med at økonomien min har blitt litt bedre, og da nekter jeg å bruke oppsparte midler på deres utdannelse. Da er det på tide at jeg får gleden av mine egne penger.

Jo da, jeg vet det høres kvast ut, men jeg har forsørgeransvar for mine barn til de er ferdige med vgs, men etter det får de klare seg selv. Bor de hjemme, så får de betale husleie hjemme.

Skulle jeg vinne noen millioner i lotto, så stiller saken seg helt annerledes.

[tulipanen]

Jeg fikk differansen mellom studieavgiften(gikk privat høyskole) og stipendet. Dette hjalp godt. Men jeg har likevel måtte lære å styre pengene mine og stå til ansvar for lånet. Tror det er riktig å hjelpe litt, men kanskje vente til man er ferdig, så man på en måte har levd på studielån, så får man heller en bonus. Og at man ikke vet hvor mye er kanskje greit, for da er det lettere å leve sparsommelig