Sjalu på andre som har barn

[AnonymBruker]

Det føles rundt meg som om alle andre har fått barn. Mange familiemedlemmer får både sine første og andre nå og venner osv deler titt og ofte både ultralydbilder og babybilder på facebook osv. Jeg føler at alle gifter seg, kjøper leilighet og stifter familie, og her sitter jeg uten noen ting.

Ja, jeg er forsatt bare student, har en god jobb, ikke gammel og har en flott kjæreste, men jeg har fått en så trang til å få barn. I tillegg vil gjerne ha det nå med en gang! Det har rett og slett begynt å bli småvondt å ikke være gravid.

Noen andre som kjenner seg igjen? Og isåfall, hva sier du til deg selv for å få ro?

Anonymous poster hash: c73d5...76b

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn periode for en stund tilbake. Men har roet seg kraftig ned. Jeg begynte å fokusere mer på å ha en flott kropp(trening),gode venner, gjøre ting, skjer det noe gøy så drar er jeg med på det.  Det funket for meg. men ikke sikkert det samme gjelder for deg. 

Anonymous poster hash: f6d2f...d6b

[AnonymBruker]

Har sittet med den følelsen i 2 år nå. Har gått litt opp og ned, med de siste 3 mnd har det vært veldig intenst. I 2 år har jeg bare prøvd å tenke på at jeg skal Skape den beste situasjonen før jeg får barn ( økonomi, leilighet mm.)

Nå har samboer og jeg snakket masse sammen og funnet ut av vi snart skal prøve

Lykke til! Vet hvordan det er å sitte med denne følelsen, hvertfall når alle rundt en får barn og er gravide.

Anonymous poster hash: 68fff...af8

[AnonymBruker]

Det føles rundt meg som om alle andre har fått barn. Mange familiemedlemmer får både sine første og andre nå og venner osv deler titt og ofte både ultralydbilder og babybilder på facebook osv. Jeg føler at alle gifter seg, kjøper leilighet og stifter familie, og her sitter jeg uten noen ting.

Ja, jeg er forsatt bare student, har en god jobb, ikke gammel og har en flott kjæreste, men jeg har fått en så trang til å få barn. I tillegg vil gjerne ha det nå med en gang! Det har rett og slett begynt å bli småvondt å ikke være gravid.

Noen andre som kjenner seg igjen? Og isåfall, hva sier du til deg selv for å få ro?

Anonymous poster hash: c73d5...76b

Husk at det som deles ikke inkluderer spontanaborter før man får en spire som sitter fast, fødselsskader på mor som rectocele (gjerne med inkontinens i årevis etterpå), å revne slik at man blir sydd i underlivet, hemoroider under og etter graviditet slik at det er vondt å gå på do, brystbetennelse og blødende brystvorter ved feil ammestillinger (amming er kanskje naturlig, men babyer har ofte feil teknikk).

Vi legger gjerne ikke ut når vi gråter etter å ha hatt nattevåk hele natten og er desperat etter søvn og hvile, eller å få fem minutter alene på do uten mas, skrik eller babyens behov.

Babyer er ulike. Og graviditeter og fødsler er ulike. Men hadde noen fortalt meg at jeg skulle få store åreknuter på leggene i løpet av graviditeten, kom til å tisse på meg i to år etter fødselen, ikke ha et tilnærmet normalt sexliv før etter tre år med gjennopptrening av skadet bekkenbunn, og at noe så dagligdags som å gå på toalettet ville være smertefullt hver dag - så hadde jeg kanskje ikke vært så ivrig etter å bli gravid fort.

Jeg var også uheldig med alvorlig kvalme og svangerskap, så jeg var sykemeldt og mye innlagt. Det førte til at jeg ble forbigått på jobb i forhold til forfremmelse. Den sjansen kommer ikke igjen.

. Er jeg bitter? Ja, det er jeg. Hadde jeg noe realistisk syn på foreldreskap - nei...

Likevel, elsker datteren vår av hele mitt hjerte, og gjør alt for henne. Hadde bare ønsket at jeg var mer forberedt på kostnadene for meg, min kropp, sexliv og helse.

Anonymous poster hash: 417ee...9ae

[AnonymBruker]

Husk at det som deles ikke inkluderer spontanaborter før man får en spire som sitter fast, fødselsskader på mor som rectocele (gjerne med inkontinens i årevis etterpå), å revne slik at man blir sydd i underlivet, hemoroider under og etter graviditet slik at det er vondt å gå på do, brystbetennelse og blødende brystvorter ved feil ammestillinger (amming er kanskje naturlig, men babyer har ofte feil teknikk).

Vi legger gjerne ikke ut når vi gråter etter å ha hatt nattevåk hele natten og er desperat etter søvn og hvile, eller å få fem minutter alene på do uten mas, skrik eller babyens behov.

Babyer er ulike. Og graviditeter og fødsler er ulike. Men hadde noen fortalt meg at jeg skulle få store åreknuter på leggene i løpet av graviditeten, kom til å tisse på meg i to år etter fødselen, ikke ha et tilnærmet normalt sexliv før etter tre år med gjennopptrening av skadet bekkenbunn, og at noe så dagligdags som å gå på toalettet ville være smertefullt hver dag - så hadde jeg kanskje ikke vært så ivrig etter å bli gravid fort.

Jeg var også uheldig med alvorlig kvalme og svangerskap, så jeg var sykemeldt og mye innlagt. Det førte til at jeg ble forbigått på jobb i forhold til forfremmelse. Den sjansen kommer ikke igjen.

. Er jeg bitter? Ja, det er jeg. Hadde jeg noe realistisk syn på foreldreskap - nei...

Likevel, elsker datteren vår av hele mitt hjerte, og gjør alt for henne. Hadde bare ønsket at jeg var mer forberedt på kostnadene for meg, min kropp, sexliv og helse.

Anonymous poster hash: 417ee...9ae

Oi, takk for en kraftig realitetssjekk. Og så dumt at du har opplevdt så mange skader og komplikasjoner, håper virkelig alt løser seg for deg snart. Tror nok jeg har fått servert et glansbilde ja, og det har virket så fint.

Jeg får legge om energien til noe annet. Jeg er ikke i verdens beste form så kanskje jeg skulle trent godt i 2-3 år til det er riktig tid å bli gravid på. Jeg får spare opp litt penger og reise på gode turer og nyte det å være alene litt til.

Anonymous poster hash: c73d5...76b

[AnonymBruker]

Oi, takk for en kraftig realitetssjekk. Og så dumt at du har opplevdt så mange skader og komplikasjoner, håper virkelig alt løser seg for deg snart. Tror nok jeg har fått servert et glansbilde ja, og det har virket så fint.

Jeg får legge om energien til noe annet. Jeg er ikke i verdens beste form så kanskje jeg skulle trent godt i 2-3 år til det er riktig tid å bli gravid på. Jeg får spare opp litt penger og reise på gode turer og nyte det å være alene litt til.

Anonymous poster hash: c73d5...76b

Synes ikke du skal la deg skremme så veldig av hva vedkommende skrev her. Ja, man skal selvsagt være klar over at både svangerskapet og fødsel kan føre til problemer og plager som her nevnes, men dette er ikke "normalen" altså.

Likvel bør man være godt forberedt på normale plager som gjerne følger av å bære frem et barn og at ting tidvis kan være både tøft og vanskelig.

Anonymous poster hash: 76fab...a34

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal la deg skremme så veldig av hva vedkommende skrev her. Ja, man skal selvsagt være klar over at både svangerskapet og fødsel kan føre til problemer og plager som her nevnes, men dette er ikke "normalen" altså.

Likvel bør man være godt forberedt på normale plager som gjerne følger av å bære frem et barn og at ting tidvis kan være både tøft og vanskelig.

Anonymous poster hash: 76fab...a34

Jeg tror det er vanligere enn man tror. Jeg har opplevd det samme, men det er ikke noe jeg snakker med noen om.

Anonymous poster hash: 9c389...7f8

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanligere enn man tror. Jeg har opplevd det samme, men det er ikke noe jeg snakker med noen om.

Anonymous poster hash: 9c389...7f8

Enkelte ting, ja, men ikke f.eks alvorlige fødselsrupturer.

Anonymous poster hash: 76fab...a34

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Er i akkurat samme situasjon som deg. Får babybilder/videoer daglig på snapchat og bor i en bygård med nesten bare småbarnsfamilier. Det gjør jo at man tenker mye på det.

 

Jeg tar en mastergrad nå, og har fortsatt 1,5 år igjen. Kjæresten min og jeg har egentlig bestemt oss (ja, tenker jeg med hodet er jeg enig) for at vi bør vente til jeg er ferdig med skolen og tilbake i jobb igjen før vi begynner å prøve. Dette pga økonomiske årsaker og fordi jeg ikke ønsker å ha skolearbeid hengende over meg når jeg (forhåpentligvis) skal nyte tiden som småbarnsmor. 

 

Har tenkt litt på det samme, at jeg skal reise, trene og nyte noen år til som "ungdom" før livet endrer seg og skal handle om noen andre.. Men er ikke så lett!

 

Litt godt å høre at vi er flere. Jeg vil også gjerne ha tips til måter å "glemme" dette litt på ;-)

Anonymous poster hash: 9e20b...077

[AnonymBruker]

Mitt råd er at du øver deg på å fokusere på deg selv og de tingene du får gjort noe med her og nå.

Skal du la alle andres valg og livssituasjon gå sånn inn på deg så tror jeg for du vil føle at du mister litt kontrollen.

JA de har barn og er gift -flere av de tingene du ønsker, men får du gjort noe med at de deler dette på facebook? Nei! Men du kan velge å ikke være på facebook selv eller du kan la være å ta andres valg personlig.

Den negative energien og tankene du bruker på å misunne andre kan du heller velge å bruke på noe positivt for deg selv.

Og husk at ikke alt handler om hvordan man fremstår.. Det er jo absolutt ikke sikkert de legger ut disse statusene for å vise hvor perfekte de er, men kanskje fordi de vil dele det som skjer i livet deres med andre. Og kanskje du til og med kommer til å legge ut noe slikt selv en dag, når du sitter og ser på at barnet ditt ler på gulvet og tenker at du vik dele øyeblikket med noen andre?! -hadde du ikke da synes det var trist om noen som så det ble sjalu og tok det personlig?

Som sakt så har du et valg, du kan velge å ikke bry deg eller så kan du la være å ha facebook

Anonymous poster hash: e767f...173

[AnonymBruker]

Mitt råd er at du øver deg på å fokusere på deg selv og de tingene du får gjort noe med her og nå.

Skal du la alle andres valg og livssituasjon gå sånn inn på deg så tror jeg for du vil føle at du mister litt kontrollen.

JA de har barn og er gift -flere av de tingene du ønsker, men får du gjort noe med at de deler dette på facebook? Nei! Men du kan velge å ikke være på facebook selv eller du kan la være å ta andres valg personlig.

Den negative energien og tankene du bruker på å misunne andre kan du heller velge å bruke på noe positivt for deg selv.

Og husk at ikke alt handler om hvordan man fremstår.. Det er jo absolutt ikke sikkert de legger ut disse statusene for å vise hvor perfekte de er, men kanskje fordi de vil dele det som skjer i livet deres med andre. Og kanskje du til og med kommer til å legge ut noe slikt selv en dag, når du sitter og ser på at barnet ditt ler på gulvet og tenker at du vik dele øyeblikket med noen andre?! -hadde du ikke da synes det var trist om noen som så det ble sjalu og tok det personlig?

Som sakt så har du et valg, du kan velge å ikke bry deg eller så kan du la være å ha facebook

Anonymous poster hash: e767f...173

Jeg tror ikke hun mener at hun er sjalu, men at hun konstant blir påminnet at hun ønsker det gjennom sosiale medier. ?

Anonymous poster hash: 9e20b...077

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal la deg skremme så veldig av hva vedkommende skrev her. Ja, man skal selvsagt være klar over at både svangerskapet og fødsel kan føre til problemer og plager som her nevnes, men dette er ikke "normalen" altså.

Likvel bør man være godt forberedt på normale plager som gjerne følger av å bære frem et barn og at ting tidvis kan være både tøft og vanskelig.

Anonymous poster hash: 76fab...a34

 

Dette er svært vanlig.Jeg jobber i helsesektoren og møter ofte kvinner som har senskader etter fødsel. Man hører ofte lite om slike plager,da mange føler det er tabu eller noe av prisen man må betale for å få barn.

Anonymous poster hash: 649cd...09c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke hun mener at hun er sjalu, men at hun konstant blir påminnet at hun ønsker det gjennom sosiale medier. ?

Anonymous poster hash: 9e20b...077

Tråden heter jo "sjalu på andre som har barn" ?

Anonymous poster hash: e767f...173

[AnonymBruker]

Dette er svært vanlig.Jeg jobber i helsesektoren og møter ofte kvinner som har senskader etter fødsel. Man hører ofte lite om slike plager,da mange føler det er tabu eller noe av prisen man må betale for å få barn.

Anonymous poster hash: 649cd...09c

Veldig vanlig...

Anonymous poster hash: 417ee...9ae

[AnonymBruker]

Veldig vanlig... Anonymous poster hash: 417ee...9ae

Alvorlige senskader og?

Anonymous poster hash: c8df0...aaf

[AnonymBruker]

Jeg er på akkurat samme sted som du er TS. Flott samboer, studerer, grei jobb for å være student, fin leilghet med plass til en liten, samboer har fast jobb, vi har god økonomi til sammen i forhold til mange andre der ute som har barn, så jeg vet at vi klarer oss om vi får. I tillegg er nok alderen min ganske ideell for å få barn. Likevel har jeg tenkt litt, jeg prøver å drøfte litt rundt dette å få barn og selv om jeg har veldig lyst så vil jeg bli enda bedre kjent med samboeren min, jeg vil reise enda mer med han, jeg vil oppleve mer, jeg vil gifte meg først, jeg vil se verden, jeg vil ha sene vinkvelder med venninner, jeg vil ha friheten til å gjøre som jeg vil når jeg ønsker. Av samme grunn har vi ikke skaffet oss dyr heller. Vi har flere vennepar med barn,  vi er egentlig klar og har alle forutsetninger til det. Til sommeren er jeg ferdig med min master. Men nei, jeg vil leve litt til. Det å få barn er så stor forpliktelse, det kan tære på forholdet. Jeg vil ikke satse på det, jeg har det jo så fint som ting er nå. Jeg tror illusjonen av å få barn er fantastisk, men det er ikke bare en dans på roser. Blir jeg gravid nå, så beholder jeg, men jeg tar alle forhåndsregler på å ikke bli det.

 

Om dere virkelig har lyst og føler det er på tide, så synes jeg dere skal. Men se flere sider av saken. Jeg tror aldri man kommer til å våkne opp å tenke at i dag er dagen for å få barn, en dag, så bare skjer det

 

 

Anonymous poster hash: 7950b...fc3

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke nyte livet her og nå?

Anonymous poster hash: c8df0...aaf

[AnonymBruker]

Alvorlige senskader og?

Anonymous poster hash: c8df0...aaf

Nei, alvorlige senskader er ikke veldig vanlig. De aller fleste plager etter en fødsel er forbigående. Alvorlige plager sees ofte i forbindelse med store rupturer, man kan selv finne statistikk på dette i medisinsk fødselsregister.

Anonymous poster hash: 76fab...a34

[AnonymBruker]

Det er fantastisk å få barn, og jeg synes absolutt synd på dem som aldri får det til (når de ønsker seg barn).

 

Men det å måtte utsette det noen år for å få ting på plass er ikke noe jeg kan skjønne er noe problem.

 

Jeg var selv 29 da jeg fikk min første, og er så glad jeg ikke fikk barn tidligere. Da var jeg ferdigutdannet og hadde fått fast jobb. Vi hadde kjøpt oss leilighet og giftet oss. Forholdet hadde vart i 7 år og var stabilt og solid. 

 

Vi brukte "venteårene" på å reise masse. Kjenner at det merkes litt nå at jeg kun har reist på barnevennlige ferier de siste årene, så jeg er glad jeg rakk å besøke de fleste verdensdeler og se en god del av tingene jeg absolutt har lyst til å se.

 

Jo, jeg vet at man KAN dra mange plasser med barn også. Det bare frister ikke. Det er så mye behageligere å gjøre noe som er enkelt med barn. Leie feriehus i Dannmark osv. 

 

Så jeg kjenner at den delen av livet hvor jeg og mannen var bare oss to, og vi reiste masse, leste masse, gikk ut å spiste ganske ofte osv. Det er jeg glad at vi har en god del av under beltet. For selv om småbarnstiden er fantastisk og givende,så er den også monoton, slitsom og litt lite fleksibel.

Anonymous poster hash: 29ba4...028

[AnonymBruker]

Dette har nok litt med at hele familien min fikk barn tidlig og at jeg nå er veldig "sent" ute. Jeg er jo bare 26, men da hadde alle både fått nr 2 og 3. De maser en del og hinter om at tiden snart går ut så er nok litt mer stresset enn nødvendig.

Mine barn havner bare så langt bak alle andre sine, er redd de blir ensomme i familieselskaper i oppveksten.

TS

Anonymous poster hash: c73d5...76b