Ny utdanning "sent" i livet?

[La Perla]

Jeg skriver sent i hermetegn fordi jeg innser at jeg ikke er veldig gammel, men jeg ønsker å begynne på et 4-årig studium neste år, og jeg vil da være 35 år når jeg er ferdig. Hva mener dere om det? Fra før har jeg 4 år på høgskole, men har utdannet meg i en retning jeg ikke ønsker å fortsette på.

Økonomisk, jeg vet ikke helt hvordan det blir. Kan jeg få nytt studielån når jeg allerede har 130.000 fra før å betale ned? Og har det noe å si at min mann tjener bra? (Han har ca 500' i året)

Jeg har fryktelig lyst, men er altså veldig usikker. Noen som har gode råd?

[Gjest studinen]

Det er bare å sette i gang! Jeg har begynt på nytt hovedfag etter å ha jobbet bare fem år. Trives veldig godt og studerer med folk i alle aldre.

Jeg lver helt ok på studielån pluss litt jobbing. Du får fint studielån med bare 130 000 i lån fra før. Du kan selv jobbe og tjene inntil 100 000 i året. Hva din mann tjener tror jeg, men jeg er ikke sikker, er irrelevant.

Lykke til!!!

[Arkana]

Bare sett i gang! Det er aldri for sent å snu. Jeg studerer psykologi, som tar 6½ år og det er i allefall 5-6 stykker på mitt fag som begynte da de var over 30! Noen av dem er altså tett på 40 før de er ferdig. Men hva gjør vel det, som 30-40-åring har man jo mange arbeidsår igjen.

[nirvana]

Enig med de andre, go for it! Husk at når du er ferdig er har du over 30 år igjen til pensjonsalder Det er mange år om du jobber med noe du ikke trives 100% med.

[Melissa Gioberti]

Det er nesten aldri for sent- nå er du jo ung og bør gjøre som du vil. Fire år går fort og plutselig er du ferdig med noe nytt. Det blir sikkert spennende!

Selv skal jeg gå i gang med et nytt studium igjen, på tross av at jeg allerede har en lang utdanning.

[Gjest Ms Chanandler Bong]

Dersom du har virkelig lyst så synes jeg at du skal gjøre det.

Jeg skal selv begynne på nytt studium selv om jeg har en annen utdanning fra før. Ja, det betyr at jeg får mer i studielån, men jeg ønsker ikke å se tilbake og angre på at jeg ikke gjorde det.

[Gjest Anonymous]

Go for it!!! Eg har 6 år bak meg, skal til med hovedfag om eit år eller to, er 33 når eg er ferdig, men eg vil ikkje vere i den jobben eg har no for alltid. Ein lever truleg berre ein gong, og då skal ein gjere det ein meinar er rett!!!

[tulipanen]

Jeg anbefaler deg også å gjøre det, hvis du er motivert nok og er sikker på at det er det du vil.

Selv er jeg svært usikker på om jeg egentlig vil ta sykepleien til neste år. Er utdannet fra før og har familie og barn, og er 29! Så jeg kommer til å ta det på deltid over fire år. Men tenker litt som deg da. Vanskelig valg!

[Gjest lilletroll]

Mamma tok utdanning og var ferdig..tja....det var etter at hun hadde fyllt 40 i hvertfall.....alder ingen hindring - hun har nå drømmejobben!!

Så...om dette er noe du har virkelig lyst til: Go for it!!

[Ella]

Sier som de andre: sett i gang!! Alder ingen hindring

Hilsen Ella

[nyibyen]

Har selv 6 års utdanning og mastergrad og 300 000 i studielån.

Vurderer å bli sykepleier slik at jeg får jobb. Søkte i år og kom inn, men tenkte at herregud, dette kan jeg vel ikke gjøre, og tok ikke plassen. Nå angrer jeg litt... Men har jeg brukt opp lånetiden min? (Noen her over nevnte at de hadde lånt 130 000 (?) og det gikk greit ifølge noen andre, hva med 300 000?)

[Gjest I samme båt]

Syns at du berre skal hoppe i det! Eg er vel omtrent på samme alder som deg, og går med endel av dei samme tankane som deg. Eg har allerede ei grunnutdanning og har vel jobba innanfor samme område i 8-9 år, siste arbeidsplass har eg hatt i snart fire år. Eg er ganske lei no og vurderar faktisk å seie opp uten anna jobb i bakhånd, er optimist og trur alt vil gå den rette veien sjølv om du tar sjansar. Men er blitt litt meir pysete med åra, og en gror litt fast dessverre. Virkar superdeilig å vere student igjen! Men, eg er singel og har ingen mann si inntekt å støtte meg på. Hadde eg hatt det, ja så hadde eg ikkje stussa i det heile tatt!

Eg er litt nysgjerrig; kva slags utdanning har du frå før, og kva slags utdanning har du tenkt å ta?

"Carpe diem"

[tulipanen]

Har selv 6 års utdanning og mastergrad og 300 000 i studielån.

Vurderer å bli sykepleier slik at jeg får jobb. Søkte i år og kom inn, men tenkte at herregud, dette kan jeg vel ikke gjøre, og tok ikke plassen. Nå angrer jeg litt... Men har jeg brukt opp lånetiden min? (Noen her over nevnte at de hadde lånt 130 000 (?) og det gikk greit ifølge noen andre, hva med 300 000?)

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Bortsett fra at jeg ikke har så mye i studielån. Jeg søkte sykepleien og kom inn, men turde ikke. Neste år tror jeg at jeg skal tørre.

[Gjest Anonymous]

Mamma tok ny utdanning for to år siden, da var hun 48.

Så videre sent i livet vil jeg ikke påstå du er

[Gjest Poirot]

Vet om folk som er blitt både vernepleier, barne- og ungdosmarbeider, jordmor og jurist etter fylte 40.

[Gjest La Perla i.i.]

Takk snille dere, for mange svar!

Jeg er utdannet innen humaniora fra før, har en tittel jeg ikke helt vet hva jeg skal bruke til. Nærmeste er vel lærer, da hadde jeg "sluppet unna" med ett år pedagogikk, men når man ikke ser for seg at man kan trives med lærerjobb er jo ikke det ideelt..

Jeg lurer mest på vernepleier eller barnevernspedagog. Sykepleier har jeg også vært innom tanken på.

Det som har stoppet meg er både økonomi og familie, har jo både mann og barn som jeg føler "ansvar" for i forhold til å tjene penger. Men med en ekstrajobb pluss studielån burde det gå, eller hva?

[Gjest Poirot]

Ja, klart det går. Vernepleier kan tas på deltid en del steder.