Psykologlønn - urealistiske forventninger?

[AnonymBruker]

Jeg tjener pr i dag 500 000 i året, har 5 års høyere utdanning og 280 000 i studielån. Jeg trives passe bra, men kunne gjerne tenke meg å prøve andre ting også.

Jeg har alltid hatt en drøm om å bli psykolog, og jeg vurderer å søke på profesjonsstudiet (vet at jeg kommer inn.)

Motivasjonen er i hovedsak innholdet i arbeidshverdagen til en psykolog, men samtidig er jeg avhengig av høyere lønn enn det jeg har i dag, om jeg skal føle at det er verdt det, ettersom jeg kommer til å tape mye inntekt i studietida.

Men har jeg urealistisk høye forventninger til psykologlønna? Jeg ser for meg å jobbe i BUP, på familievernkontor eller på andre steder hvor barn/unge/familie trenger veiledning, men på sikt er også forskning svært interessant (vil vente med det til at ungene mine blir eldre.)

Noen psykologer som kan hjelpe meg litt her?

Anonymous poster hash: bca28...dc8

[AnonymBruker]

Startlønna på ahus er 460.000. Lønnen stiger ved spesialisering, men det er dårlig betalt med tanke på utdanning og ansvar.

Anonymous poster hash: cf706...7e5

[AnonymBruker]

Trodde en psykolog tjente ca rundt det du gjør nå uten spesialisering?

 

Med spesialisering tjener de vel fra ca 600.000 og oppover, litt avhengig av erfaring, hvor du jobber, f.eks privatpraktiserende.

 

Men det tar 11 år å bli psykologspesialist da (6 år studie og 5 år spesialisering).

 

Hvorfor trenger akkurat lønnen å utgjøre hvorvidt du føler det er verdt det, eller ikke? Det er jo ikke om å gjøre å tjene mest..

 

 

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

[AnonymBruker]

Trodde en psykolog tjente ca rundt det du gjør nå uten spesialisering?

Med spesialisering tjener de vel fra ca 600.000 og oppover, litt avhengig av erfaring, hvor du jobber, f.eks privatpraktiserende.

Men det tar 11 år å bli psykologspesialist da (6 år studie og 5 år spesialisering).

Hvorfor trenger akkurat lønnen å utgjøre hvorvidt du føler det er verdt det, eller ikke? Det er jo ikke om å gjøre å tjene mest..

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

Nei,målet er ikke å tjene mest, men det er jo temmelig økonomisk uklokt å gå tilbake til deltidsjobb og Lånekassen i 6 (får støtte i kun 3 ac disse), for så å jobbe som psykolog med akkurat samme lønn som før.

Anonymous poster hash: bca28...dc8

[AnonymBruker]

Jeg er bare student, men tror man kan regne med en minstelønn på ca. 480.000 som nyutdannet, og 650.000 som minstelønn som spesialist. 

 

Skjønner at det er mange faktorer som må tas med i beregningen, men kan absolutt anbefale studiet!  

Anonymous poster hash: 524ed...c6b

[AnonymBruker]

Nei,målet er ikke å tjene mest, men det er jo temmelig økonomisk uklokt å gå tilbake til deltidsjobb og Lånekassen i 6 (får støtte i kun 3 ac disse), for så å jobbe som psykolog med akkurat samme lønn som før.

Anonymous poster hash: bca28...dc8

 

Det kommer jo veldig an på da. Kjenner ei som mistrivdes som sivilingeniør, reskolerte seg til sykepleier, og jobber i dag som dette med en langt lavere lønn - men som likevel ikke angrer, og trives mer enn noen gang

 

Men hvis du kun ser på den økonomiske faktoren, så vet jeg fortsatt ikke helt om jeg er enig - for du taper jo ikke noe på det engang, hvis du blir liggende på omtrent samme lønn og i tillegg får et yrke du trives bedre i, samt at det ikke er noe galt med lønnen i utgangspunktet heller, den er jo ikke akkurat lav.

 

Men vi får være enige om å være uenige.

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

[AnonymBruker]

 

Det kommer jo veldig an på da. Kjenner ei som mistrivdes som sivilingeniør, reskolerte seg til sykepleier, og jobber i dag som dette med en langt lavere lønn - men som likevel ikke angrer, og trives mer enn noen gang

 

Men hvis du kun ser på den økonomiske faktoren, så vet jeg fortsatt ikke helt om jeg er enig - for du taper jo ikke noe på det engang, hvis du blir liggende på omtrent samme lønn og i tillegg får et yrke du trives bedre i, samt at det ikke er noe galt med lønnen i utgangspunktet heller, den er jo ikke akkurat lav.

 

Men vi får være enige om å være uenige.

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

 

Lønnen er ikke lav, men hvis du leser godt skjønner du at hun taper omkring 3 millioner på det. For alt vi vet kan hun ha barn og en bolig som gjør henne sårbar for et slikt tap. 

Anonymous poster hash: 524ed...c6b

[AnonymBruker]

 

For alt vi vet kan hun ha barn og en bolig som gjør henne sårbar for et slikt tap. 

Anonymous poster hash: 524ed...c6b

 

 

Dette blir jo bare synsing. På samme måte kan man si at for alt vi vet har hun ikke barn, eller en mann som tjener godt. Bolig vet vi ingenting om. Vet du i det hele tatt om TS er en kvinne?

 

Uansett, jeg regnet med at TS hadde råd til å tape på det siden TS i det hele tatt vurderer et 6-årig studie, der man bare får studielån 3 år av årene. .

 

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

[AnonymBruker]

 

Dette blir jo bare synsing. På samme måte kan man si at for alt vi vet har hun ikke barn, eller en mann som tjener godt. Bolig vet vi ingenting om. Vet du i det hele tatt om TS er en kvinne?

 

Uansett, jeg regnet med at TS hadde råd til å tape på det siden TS i det hele tatt vurderer et 6-årig studie, der man bare får studielån 3 år av årene. .

 

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

 

For alt vi vet kan hun ha barn og en bolig som gjør henne sårbar for et slikt tap, skrev jeg. Hensikten var bare å gi ett av mange mulige eksempler på hvorfor økonomi kan være noe man må ta hensyn til i en slik sammenheng. 

Anonymous poster hash: 524ed...c6b

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, jeg har mann med samme lønn som meg, 2 barn og boliglån. Så det umiddelbare økonomiske tapet vil jo være på 3 mill, om jeg ikke jobber i det heletatt ved siden av (kommer nok til å prøve å gjøre det.)

Men om jeg kan forvente ei høyere lønn som psykolog enn som det jeg jobber som i dag, vil jeg i det minste tette litt av inntektstapet jeg får.

Anonymous poster hash: bca28...dc8

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, jeg har mann med samme lønn som meg, 2 barn og boliglån. Så det umiddelbare økonomiske tapet vil jo være på 3 mill, om jeg ikke jobber i det heletatt ved siden av (kommer nok til å prøve å gjøre det.)

Men om jeg kan forvente ei høyere lønn som psykolog enn som det jeg jobber som i dag, vil jeg i det minste tette litt av inntektstapet jeg får.

Anonymous poster hash: bca28...dc8

 

Så hva ender valget ditt på da, basert på det du vet nå?

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

[AnonymBruker]

Skal du tjene veldig godt som psykolog må du starte privat. 

Anonymous poster hash: dabb3...84c

[AnonymBruker]

Skal du tjene veldig godt som psykolog må du starte privat.

Anonymous poster hash: dabb3...84c

Ja, det er igrunn mitt inntrykk også, men det er vel ikke anbefalt å starte privat som nyutdanna. Mye av læringa og utviklinga skjer jo i samarbeidet med andre, og så er det vel uansett lurt å bygge seg et slags renomé før en starter privat praksis?

Anonymous poster hash: bca28...dc8

[AnonymBruker]

Så hva ender valget ditt på da, basert på det du vet nå?

Anonymous poster hash: 27c1b...2be

Det er lenge igjen til at beslutninga må tas, så jeg skal sette meg opp ulike budsjett før jeg veier for og imot. Kanskje også forhøre meg blant flere når det gjelder lønn. Jeg hadde uten tvil valgt utdanninga om jeg hadde hatt ei lavere lønning i dag, men det er jo ikke økonomisk klokt.

Kanskje kan jeg heller forsøke å bygge på utdanninga jeg allerede har, for å få mer "mellommenneskelige" arbeidsoppgaver.

Takk for innspill, alle sammen!

Anonymous poster hash: bca28...dc8

[AnonymBruker]

Hvor mye du vil tjene som psykolog vil variere veldig ut fra bl.a. hvilken sektor du jobber i, ansiennitet, spesialisering etc. Vet om psykologer som tjener godt over en million i året, men da driver de stort sett privat og jobber mye. Er forsåvidt et yrke hvor du jo kan legge opp ting litt som du vil selv. De fleste ender opp med mellom 500 000 til 700 000.

 

Så hvis du allerede har en godt betalt jobb og fem-årig utdannelse med studielån så er det nok bedre å bygge videre på det du allerede har. 

Anonymous poster hash: 5216c...702

[AnonymBruker]

Ja, det er igrunn mitt inntrykk også, men det er vel ikke anbefalt å starte privat som nyutdanna. Mye av læringa og utviklinga skjer jo i samarbeidet med andre, og så er det vel uansett lurt å bygge seg et slags renomé før en starter privat praksis?Anonymous poster hash: bca28...dc8

Ja, det er klart. En bør ha kompetanse i form av erfaring før man starter privat. Som privatpraktiserende har man også en god del utgifter, slik at det er greit å ha tenkt på det før en starter.

Anonymous poster hash: dabb3...84c

[AnonymBruker]

Man legger opp livet sitt etter hvor mye man har å leve for. Er det veldig viktig å opprettholde en høy levestandard? Eller klarer du/dere å leve litt billigere noen år? Det har, for min del, gått merkverdig bra å kutte ned på ting jeg uansett ikke _må_ ha. Jeg kjøper ikke noe særlig klær til meg selv lenger, jeg spiser ikke "luksusmat," men får i meg nok næring og jeg trener gratis (ute i naturen) istedet for på senter. Det blir ikke utenlandsferie på en stund, men hyttetur i Norge istedet. Mye spart og totalt kommer jeg bedre ut. Livskvaliteten er mye bedre, da utdanningen har gitt meg stor livsglede. Siden dette involverer partner og barn bør du få innspill derfra. For meg er trivsel ekstremt viktig, og det var ikke lønna mi som gjorde meg ulykkelig i tidligere jobb, for å si det sånn. I tillegg påvirket dette familielivet hjemme, så alle var enige om at vi kunne tåle litt dårligere økonomi en periode.

Anonymous poster hash: 6dc04...bf3