Deprimert?Utslitt

[AnonymBruker]

Hei,

 

Har mistet jobben min,begge foreldrene mine er alvorlig syke og jeg har selv en sykdom som gjør jeg alltid har smerter. Jeg blir aldri kvitt denne heller. 

 

Nå kjenner jeg at jeg nærmer meg ett eller annet jeg aldri har opplevd før. Jeg har ikke lyst til noen ting, jeg er et følelsesmessig vrak og jeg greier nesten ikke spise. Har null matlyst. Spiser bare når folk sier jeg må. 

 

Føler meg helt ødelagt innvending. Sliter med å se fremover. Er ikke suicidal eller noe, bare lyst til å ligge i et mørkt rom å sove. Men jeg greier jo heller ikke å sove.Har truffet veggen en gang tidligere,men det var ikke sånn. Jeg har ikke rett på sykepenger så kan ikke sykemelde meg. Jeg kan ta ut ferie fra jobb, men vet ikke om det blir noe bedre.

 

Min mor er psykisk syk og jeg vil ikke ha det i papirene mine. Hun har fått dette kastet i annsikte så mange ganger ved kontakt med sykehuset og sånt. Hva kan jeg gjøre? Er jeg på tur til å bli deprimert? Finnes det en pille som fikser dette. Vil dette da komme i papirene mine for evig tid? Andre som har vært gjennom det samme?

 

 

Anonymous poster hash: eae16...9e4

[Duckie]

Det kan høres ut som du har en depressiv periode ja. Dette må du få hjelp med. Både egne helsemessige problemer pluss helsemessige problemer i familie kan føre til perioder med slike episoder. Det finnes ikke en pille som fikser problemene dessverre. Jeg er selv psykisk syk, og har aldri "fått det kastet i ansiktet" noe sted, tvert i mot har jeg fått mye bra hjelp rundt omkring. Og det er hjelp å få, ta kontakt med fastlegen din.

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som du har en depressiv periode ja. Dette må du få hjelp med. Både egne helsemessige problemer pluss helsemessige problemer i familie kan føre til perioder med slike episoder. Det finnes ikke en pille som fikser problemene dessverre. Jeg er selv psykisk syk, og har aldri "fått det kastet i ansiktet" noe sted, tvert i mot har jeg fått mye bra hjelp rundt omkring. Og det er hjelp å få, ta kontakt med fastlegen din.

 

Skal se om jeg kommer meg til lege neste uke. Huff kunne det ikke bare være en raskløsning. Jeg driver med konkurranse skyting, så psykisk syk er ikke det jeg vil ha i mine papirer. Da risiker jeg å miste lisensen min. Det er storsett det eneste jeg synes er gøy nå. Er jo ikke sånn at jeg vil skade noen andre eller meg selv. Vil bare være ifred og slippe alle andre. Grave meg ned i senga å være der til jeg føler meg bedre.

Og jeg griner for ALT. 

Grein til og med på drøftelsesmøte da jeg ble oppsagt. Fy flate så flaut. 

 

Min mor ble lagt inn på lukket avdelig når hun ble akutt sendt inn på sykehuset p.g.a at det trodde det var selvskading. Min mor har en sykdom som gjør at hun får lett blodpropp og det viste seg å være det. Den opplevelsen sitter i ennå. Hvor redd hun var og hvor grusomt det var. Ingen hørte på oss før mammas psykolog ga beskjed om at de hadde gjort en feil. Hadde blodproppen løsnet hadde hun ikke vært her i dag. 

Anonymous poster hash: eae16...9e4

[Gjest 2Bhonest]

Dine sykdommer og diagnoser er opplysninger som er forbeholdt deg og din lege...

Kom deg til legen. Få henvisning til VPP og begynn gjerne noen form for medisinering nå allerede....

 

En sykemelding er absolutt på sin plass, da du ikke blir friskere av å jobbe, men snarere verre..

Endret 21. oktober 2015 av 2Bhonest

[Duckie]

Nå kjenner ikke jeg til reglene rundt konkurranseskyting, men vil tro det er forskjell på å ha en isolert deprimert episode forårsaket av ytre hendelser og det og ha langvarige psykiske problemer. Som sagt har jeg mye erfaring innenfor psykisk helse, og også med det å få hjelp. Ta kontakt med legen din, og luft bekymringene dine der også.

 

Dine sykdommer og diagnoser er opplysninger som er forbeholdt deg og din lege...

Kom deg til legen. Få henvisning til VPP og begynn gjerne noen form for medisinering nå allerede....

 

En sykemelding er absolutt på sin plass, da du ikke blir friskere av å jobbe, men snarere verre..

 

Det er slett ikke sikkert TS har behov for medisinering. Men at behandling kommer i gang så fort som mulig er viktig, da ubehandlede psykiske plager kan bli verre jo lengre de går ubehandlet. Og for mange kan jobb være en del av behandling, komme seg ut og få tankene over på andre ting, sosialt nettverk, følelse av mestring, etc. Så det er ikke noen automatikk i at man skal sykmeldes (ihvertfall ikke 100%). Dette kommer selvsagt helt an på situasjonen, men det er overhodet ingen sannhet av at man nødvendigvis blir verre av å jobbe.

[AnonymBruker]

Minner om min situasjon fra en tid tilbake.

 

Om du ikke har krav på sykepenger, må du jo ha krav på noe annet. Det går ikke an å slite seg ut med jobb, i tillegg til alt annet nå.

Anonymous poster hash: 7fdef...e6a

[AnonymBruker]

Takk for alle gode rådene.

Blir det ikke bedre så skal jeg komme meg til legen. Litt bedre i dag, eneste jeg sliter ordtlig med på jobb er blikkontakt. Greier ikke se noen i øynen. Høres helt rart ut ikke sant? Føler at øynene mine avslører meg. Føler meg forferdelig falsk. Hører det selv når jeg ler😲

Vil ikke at folk skal vite noe. Tror ikke jeg greier å snakke med noen heller. Kjenner jeg er forferdelig stresset og det trykker i bryste. Men har tatt fri i morgen håper på å sove litt og bli bedre. Skal komme meg på NAV og melde meg arbeidsledig. Det bli egentlig litt godt. Komme i gang med veien videre.

Anonymous poster hash: eae16...9e4

[Duckie]

Ta kontakt med legen først som sist. Jo tidligere man tar tak i slike problemer, jo bedre er prognosen! Print ut denne tråden og vis til legen, så ikke du begynner å bagatellisere når du sitter der, og tenker "det er jo egentlig ikke såå ille".

 

Sånn du beskriver det er det ikke bra, det er ikke sånn det skal være. Og du trenger hjelp.