ung mor?

[AnonymBruker]

Fint å se at så mange har det bra interessant å se ulike synspunkter på dette, selv om det er utrolig individuelt. Når man nærmer seg en prøveperiode, vil man jo vite alt

Anonymous poster hash: 249bf...71a

[AnonymBruker]

Får vise det fra barnets synspunkt jeg da. Barn av ung mor. Mamma var 17, ikke planlagt og forholdet til pappa røyk ved ordet "gravid". Resultat ble avbrutt utdannelse, dårlig økonomi og dype følelsesmessige sår hos alle tre.

Unge mødre kan klare seg bra de, men ikke tenåringsmødre. Begynner man å planlegge barn med noen man har kjent i kort tid, aldri har bodd sammen med og ingen drivkraft til å leve spartansk og jobbe hardt så går det dårlig. Et godt nettverk hjelper mye, men forventer man at besteforeldre skal ta en stor del av ansvaret ødelegger man mor-barn forholdet permanent.

Man må også tenke på at vi går mot dårligere tider og det vil bli kutt i velferdsordninger etterhvert, så klarer man seg ikke økonomisk uten kan man få store problemer.

Anonymous poster hash: b70e9...28f

Jeg er barn av en 15 åring. Min mor anbefaler ingen å bli mor så ung bare så det er sagt.

Hun jobbet på gård, hvor jeg var med. Hun ble voldtatt og oppdaget for sent at hun var gravid. Hun har gjort all jobben selv uten mer hjelp fra foreldrene sine enn noen helger I måneden.

Jeg har aldri savnet noe I min barndom og har verdens beste mamma. Hun er en klok dame og en person mange ser opp til.

Så ikke dømme alle for at dine foreldre ikke taklet det, for det finnes mange som har gjort en flott jobb.

Anonymous poster hash: 35a3f...fb7

[AnonymBruker]

foreldrene sine enn noen helger I måneden

Anonymous poster hash: 35a3f...fb7

Skulle være noen helger I året, ikke måneden

Anonymous poster hash: 35a3f...fb7

[AnonymBruker]

18, fullførte vgs når jeg var 5 mnd på vei og jobbet frem til fødsel. Byttet så jobb og begynte å studere deltid når mammapermisjonen var over.

Er 23 år nå, og sitter med hus og fast jobb. Jeg og barnefaren gikk fra hverandre for 2 år siden, men vi samarbeider godt. Har en super kjæreste som har tatt til seg mitt barn som sitt eget ♡

Alt i alt angrer jeg ikke på barnet mitt, jeg vokste svært mye på det å få et barn, og det var en øyeåpner for forholdet mitt til pappaen, og jeg så at både jeg og barnet fortjente bedre. Pappaen har et bedre forhold til barnet nå som han bare har helgesamvær. Skulle selvfølgelig ønske at barnet mitt hadde foreldre som bodde sammen og elsker hverandre, men det er ikke alt man kan styre her i livet.

Vi går en spennende tid i møte, da vi skal flytte sammen med kjæresten min neste år. Det skal bli godt å være to igjen, om opp og nedturer, og en hektisk hverdag ☺

Anonymous poster hash: c2dfe...2fd

[AnonymBruker]

Fødte to måneder før jeg ble 22 år, pappaen har bursdag et par dager før meg og ble 28 år like etter barnet vårt kom til verden. Samboere i 2 år, kjærester i 2,5 år. Han var utdannet, jeg hadde jobbet og bodd utenlands et par år fra jeg var 17 år. Har ikke utdannelse, men jobber fulltid. Skal studere innen et par år. Vi ble huseiere for 1,5 år siden, og går nå inn i vårt femte år sammen.

Jeg er selv datter av en ung mor, hun fikk søsteren min når hun var 17 år og meg når hun var 23. Forskjellige fedre og alenemor fra før vi ble født. Men så møtte hun mannen som er min far i dag når jeg var nyfødt, og han har oppdratt meg hele livet. Mamma studerte i voksen alder og er i dag sykepleier. Hun angrer selv mer enn hun burde på valgene hennes i fortiden, men hun er et beintøft kvinnemenneske som har gått gjennom ild for oss barna og for å gi oss alt vi trengte. Uansett hvor tøft livet var, ga hun aldri opp og kjempet alltid for å gjøre ting best mulig. Så jeg har hatt et flott forbilde av en mamma, uansett hva man må mene om unge mødre.

Anonymous poster hash: 32f53...298

[AnonymBruker]

21, ikke planlagt..Var ferdig utdannet Hudpleier når jeg fant ut jeg var gravid..men slet veldig med å få jobb mens jeg gikk gravid..Hadde bare vært sammen med mannen min i 1 år da vi fikk barn. Han hadde flere jobber og ble veldig godt betalt, og var akkurat ferdig med utdanningen sin litt før barnet kom. Gikk veldig fint til slutt selv om det ikke var planlagt og litt vanskelig den første tiden i og med at vi ikke klarte å flytte ut sammen før barnet kom. Men nå har vi det veldig bra

Anonymous poster hash: f607d...a53

[AnonymBruker]

Fikk første da jeg var 18. Det var slitsomt og jeg angret i mange år 😭 Andremann kom da jeg ble 31 og det var noe helt annet. Ikke få barn tidlig. Du vil gå glipp av så mye og det er urettferdig overfor det barnet som ikke har valgt å bli født

Anonymous poster hash: 3fcbe...03a

[AnonymBruker]

Jeg er barn av en 15 åring. Min mor anbefaler ingen å bli mor så ung bare så det er sagt.

Hun jobbet på gård, hvor jeg var med. Hun ble voldtatt og oppdaget for sent at hun var gravid. Hun har gjort all jobben selv uten mer hjelp fra foreldrene sine enn noen helger I måneden.

Jeg har aldri savnet noe I min barndom og har verdens beste mamma. Hun er en klok dame og en person mange ser opp til.

Så ikke dømme alle for at dine foreldre ikke taklet det, for det finnes mange som har gjort en flott jobb.Anonymous poster hash: 35a3f...fb7

Det er en grunn til at din mor ikke anbefaler det. Du har muligens ikke savnet noe, men det er fordi din mor har forsaket og satt deg først. Din mor er beintøff, ingen tvil om det, men du er naiv hvis du tror hun ikke sitter med noen følelsesmessige arr. Bare fordi hun har valgt å ikke belaste deg med de betyr ikke at de ikke eksisterer.

Forresten så var kommentaren om tenåringsmødre mest myntet på de som planlegger ungt med et elendig utgangspunkt fordi alt ordner seg for snille piker.

Anonymous poster hash: b70e9...28f