Skal jobbe redusert nå i småbarnsfasen. Hvor mye ville dere valgt?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en sønn på 18 mnd og en jente på 2 mnd. Jeg skal tilbake i jobb når babyen er 12 måneder, og hun skal begynne i barnehage ved 13 mnd. Jeg tenker jeg skal jobbe redusert så de får kortere barnehagedag. Tenker dere 80% vil holde eller ville dere ha valgt enda mindre? Hvordan har dere andre løst det?

Jeg har også dårlig samvittighet av å ha eldste mye i barnehagen nå som jeg likevel er hjemme med baby, men det er veldig vanskelig nå i starten å ha begge to hjemme. Eldste har lite språk, og ønsker mye kos på morgenen og nærhet, og babyen vil også ha sitt i form av hyppig amming og ro for å sove. Det har endt med at eldste er i barnehagen 7,5 timer enn 5 som jeg hadde tenkt. Tror det blir lettere når babyen er større, og at det vil bli enklere da å ha de to hjemme sammen en del alene. Noen som har erfaringer med dette?

Anonymous poster hash: d428e...486

[AnonymBruker]

Dersom jeg kunne jobbet redusert ville jeg hatt barna med på kjerneaktivitetene, og ikke levert seint(best med rolig start).

Så kan man jo beregne prosentdel utfra det og beregne inn reisetid til/fra jobb.

Anonymous poster hash: debb3...67b

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en sønn på 18 mnd og en jente på 2 mnd. Jeg skal tilbake i jobb når babyen er 12 måneder, og hun skal begynne i barnehage ved 13 mnd. Jeg tenker jeg skal jobbe redusert så de får kortere barnehagedag. Tenker dere 80% vil holde eller ville dere ha valgt enda mindre? Hvordan har dere andre løst det?

Jeg har også dårlig samvittighet av å ha eldste mye i barnehagen nå som jeg likevel er hjemme med baby, men det er veldig vanskelig nå i starten å ha begge to hjemme. Eldste har lite språk, og ønsker mye kos på morgenen og nærhet, og babyen vil også ha sitt i form av hyppig amming og ro for å sove. Det har endt med at eldste er i barnehagen 7,5 timer enn 5 som jeg hadde tenkt. Tror det blir lettere når babyen er større, og at det vil bli enklere da å ha de to hjemme sammen en del alene. Noen som har erfaringer med dette?

Anonymous poster hash: d428e...486

Jeg har 3 tette og ingen av dem var i barnehagen mer enn 50%. Veldig hektisk i starten da jeg som regel hadde to til tre barn hjemme. Jobbet 50 % i noen år også. 80 syns jeg blir altfor mye. Kanskje ikke for deg.

Anonymous poster hash: 71fa2...b29

[AnonymBruker]

Jeg synes 3 dager i bhg er bra. Da får barna litt kontinuetit i bhg livet og klarer og kombinere det uten at bhg blir ukjent hver gang.

Anonymous poster hash: dbf1e...056

[AnonymBruker]

Spørs jo hvordan faren jobber, om han kan hente eller levere, og hvor lang reisetid du har til jobb, om 80% er passe eller ikke? Og hva du mener er kort barnehagedag. Hvis du kan dra tidlig på jobb, faren levere, så er du ferdig tidlig og kan hente. Da er 80% passe.

Anonymous poster hash: 56224...981

[Rotemor]

Pass på at dette pensjonstapet kompenseres for av mannen din Det er bare rett og rimelig at dere sparer litt ekstra til din pensjon ettersom du gjør dette for egne barn.

[AnonymBruker]

Pass på at dette pensjonstapet kompenseres for av mannen din Det er bare rett og rimelig at dere sparer litt ekstra til din pensjon ettersom du gjør dette for egne barn.

Helt ærlig så er jeg ikke så opptatt av det. Jeg vil bare det beste for barna våre.

Har 35 min reisevei hver vei til jobb, så bruker litt mer enn 1 time til sammen. Tenker å ha de i barnehagen hver dag, men kortere dager. Med 80% vil jeg kunne levere 9 og hente 15, men det er jo ikke akkurat kort dag. Mannen jobber 08-16. Kanskje 60% eller 70% vil være bra, noe mer enn det tror jeg ikke vi har råd til.

Anonymous poster hash: d428e...486

[AnonymBruker]

Vi har to tette, jeg syntes det var skikkelig krevende å være alene med dem i starten! Tror det gikk et halvt år før jeg ble noenlunde komfortabel med det. Heldigvis jobber mannen min veldig fleksibelt, så han var mye sammen med oss.

Nå er ungene 2 og 3år. Jeg jobber 70%. En fridag i uka og fire litt kortere dager.

Leverer 8.15 og henter 15.15. Det er jo ikke så veldig korte dager, men fungerer veldig fint. Å levere senere har aldri blitt noe suksess her uansett, og de rekker å leke ute litt før jeg henter.

Fridagen er gull verdt, deilig med en morgen hvor man kan sløve litt, og få unna litt i huset mens ungene styrer dagen selv. Evt. legge fridagen til helga og dra bort.

Anonymous poster hash: 83606...1c5

[AnonymBruker]

Vi har to tette, jeg syntes det var skikkelig krevende å være alene med dem i starten! Tror det gikk et halvt år før jeg ble noenlunde komfortabel med det. Heldigvis jobber mannen min veldig fleksibelt, så han var mye sammen med oss.

Nå er ungene 2 og 3år. Jeg jobber 70%. En fridag i uka og fire litt kortere dager.

Leverer 8.15 og henter 15.15. Det er jo ikke så veldig korte dager, men fungerer veldig fint. Å levere senere har aldri blitt noe suksess her uansett, og de rekker å leke ute litt før jeg henter.

Fridagen er gull verdt, deilig med en morgen hvor man kan sløve litt, og få unna litt i huset mens ungene styrer dagen selv. Evt. legge fridagen til helga og dra bort. Anonymous poster hash: 83606...1c5

Det var et veldig godt svar, tusen takk. Sitter med svart samvittighet som må ha eldste så lenge i barnehagen, men det blir bare trassig og grining når vi er alene uten pappaen på morgenen. Han er også liten til å forstå at babyens behov må komme først, så da blir det også en del sjalusi som kunne vært unngått (eldste vil feks sitte på den andre siden av fanget der baby ammes). Håper virkelig det går å ha de mer alene etterhvert.

Anonymous poster hash: d428e...486

[Leo]

Helt ærlig så er jeg ikke så opptatt av det. Jeg vil bare det beste for barna våre.

Anonymous poster hash: d428e...486

Du tuller? Dette gir jo deg redusert inntekt ikke bare når du blir pensjonist men også om du skulle være så uheldig å bli ufør eller arbeidsledig. Alle ytelser, med unntak av ren sosialhjelp, er inntektsbasert! Og hva da hvis du og mannen skiller lag?

 

Å være hjemme med barn er vel og bra, men de er (Eller bør i hvert fall være...) et felles prosjekt hvor den som bruker tid på barna ikke taper på det økonomisk.

[AnonymBruker]

Du tuller? Dette gir jo deg redusert inntekt ikke bare når du blir pensjonist men også om du skulle være så uheldig å bli ufør eller arbeidsledig. Alle ytelser, med unntak av ren sosialhjelp, er inntektsbasert! Og hva da hvis du og mannen skiller lag?

 

Å være hjemme med barn er vel og bra, men de er (Eller bør i hvert fall være...) et felles prosjekt hvor den som bruker tid på barna ikke taper på det økonomisk.

Det er jo bare for 2 år. Mannen min vil ikke redusere sin stilling, så dette er mitt ønske. Da kan ikke jeg tvinge han til å betale for det i tillegg når det ikke er et felles ønske.

Anonymous poster hash: d428e...486

[Rotemor]

Du tuller? Dette gir jo deg redusert inntekt ikke bare når du blir pensjonist men også om du skulle være så uheldig å bli ufør eller arbeidsledig. Alle ytelser, med unntak av ren sosialhjelp, er inntektsbasert! Og hva da hvis du og mannen skiller lag?

 

Å være hjemme med barn er vel og bra, men de er (Eller bør i hvert fall være...) et felles prosjekt hvor den som bruker tid på barna ikke taper på det økonomisk.

[Leo]

Det er jo bare for 2 år. Mannen min vil ikke redusere sin stilling, så dette er mitt ønske. Da kan ikke jeg tvinge han til å betale for det i tillegg når det ikke er et felles ønske.

Anonymous poster hash: d428e...486

Så å ta vare på barna er ikke et felles ønske? Og de to årene kan bli skjebnesvangre. Hva om du blir arbeidsledig eller syk i løpet av disse to årene og du og mannen skiller lag? Stiller han opp og betaler da?

 

Om ikke annet må du da spare selv slik at du har en buffer til å møte slike eventualiteter. Har du råd til det på 80% lønn?

[Rotemor]

TS: Det er riktig som Leo skriver. Det kan ha alvorlige konsekvenser.

 

Dersom mannen din ikke vil gå ned i stilling så er det naturlig å tenke at økonomi er en motivator der. Med andre ord så skal du ofre og ikke han. Han skal tjene på dette både økonomisk i tillegg til at barna hans får det bedre. 

 

Slike ofre* bidrar også til at likestilling bli uoppnåelig.

 

*Kvinnefella!

[AnonymBruker]

Så å ta vare på barna er ikke et felles ønske? Og de to årene kan bli skjebnesvangre. Hva om du blir arbeidsledig eller syk i løpet av disse to årene og du og mannen skiller lag? Stiller han opp og betaler da?

Om ikke annet må du da spare selv slik at du har en buffer til å møte slike eventualiteter. Har du råd til det på 80% lønn?

Arbeidsledig blir jeg ikke. Jeg har fast stilling i et veldig trygt yrke. Sykdom kan jeg selvfølgelig ikke forutsi, men håper jo at jeg skal være frisk som i dag.

Jeg føler det blir feil av meg å kreve penger av han når han mener at barna våre fint kan være der 8-1530. Han synes det er greit at jeg jobber redusert, men synes ikke barna har behov for det. Vi ser nok veldig ulikt på hvor lenge det er å være i barnehagen for så små.

Vet at vi ikke kommer til å gå fra hverandre, selv om en sikkert kan si der også at det ikke er noen garanti. Han ville uansett stilt opp økonomisk.

Vi har felles økonomi.

Anonymous poster hash: d428e...486

[Leo]

Arbeidsledig blir jeg ikke. Jeg har fast stilling i et veldig trygt yrke. Sykdom kan jeg selvfølgelig ikke forutsi, men håper jo at jeg skal være frisk som i dag.

Jeg føler det blir feil av meg å kreve penger av han når han mener at barna våre fint kan være der 8-1530. Han synes det er greit at jeg jobber redusert, men synes ikke barna har behov for det. Vi ser nok veldig ulikt på hvor lenge det er å være i barnehagen for så små.

Vet at vi ikke kommer til å gå fra hverandre, selv om en sikkert kan si der også at det ikke er noen garanti. Han ville uansett stilt opp økonomisk.

Vi har felles økonomi.

Anonymous poster hash: d428e...486

 

Finnes det virkelig ingen grenser for hvor naiv det er mulig å bli?

[Rotemor]

Finnes det virkelig ingen grenser for hvor naiv det er mulig å bli?

 Sukk

 

TS:

 

Ettersom dere aldri kommer til å gå fra hverandre eller miste jobber eller bli syke så har du jo en sterk garanti der i grunn.

Det finnes noen svært, svært få småbarnsforeldre i dette landet som har "blitt litt slitne", men det skjer nok ikke deg. Og om dere skulle bli skilt - mot alle odds - så vil han jo DA erstatte pengene du nå skal tape.

Bak deg en kake

[AnonymBruker]

Hvor mye mener dere jeg bør spare i mnd da for å dekke opp for tapet? Jeg tjener 382000.

Spørsmålene mine her er egt i forhold til prosent og redusert stilling, ikke hva jeg vil lide økonomisk.

Anonymous poster hash: d428e...486

[Leo]

Det ble lagt ut en artikkel her for noen dager siden som du kan starte med å lese: http://www.klikk.no/kvinneguiden/penger/article1623758.ece

 

Og hva du kan komme til å lide økonomisk bør jo være svært interessant for dette vil jo i neste omgang kunne gå ut over barna dine.

[AnonymBruker]

Jeg jobber ca 60% -stort sett tre dager i uken.

Trives veldig godt med det, har fri torsdag og fredag

Jeg har faste arbeidstider mens mannen min kan flexe litt mer, derfor pleier han å levere i åtte tiden og jeg henter i tre tiden.

Jeg valgte å ta noen mnd permisjon uten lønn så barna har begynt ved ca 18mndr, har da sendt de andre barna i barnehagen som normalt fordi vi føler det skaper mest stabilitet også får de utfoldet seg litt mer enn det de får hjemme med meg.

Vi lever ikke akkurat fett økonomisk men har det vi trenger og klarer oss godt synes jeg

Anonymous poster hash: 0dd14...8e1