Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne

[AnonymBruker]

Går i terapi, gjort det i mange år, opprettet anonyme blogger, tråder på forum, alt mulig tull. 

 

Jeg sliter så vanvittig. Jeg hater meg selv og jeg hater kroppen min. Det har gått bra en lang periode ettersom jeg bare har ignorert meg selv. Gitt faen i hvordan jeg ser ut. Ikke akseptert meg selv, bare gitt regelrett faen. Jeg trodde jeg hadde akseptert meg selv, men det viser seg at det har jeg ikke. Jeg har bare ignorert meg selv for mye og latt meg falle totalt. 

 

Det gjør så forbaska vondt, jeg har vært "syk" i 7 år og jeg har skreket og klaget over det forbanna utseende mitt helt siden, men ingenting har skjedd, tankemønsteret har endret seg fra å være fanatisk til å bare ignorere alt, så til fanatisk igjen, så ja. Dere skjønner mønsteret. Hvorfor gjør jeg ingenting med det? Hvorfor trener jeg ikke, spiser sunnere? 

Fordi jeg føler der ikke er HÅP. Jeg føler at jeg er dømt til å være stygg og slapp resten av livet, at jeg er et misfoster av natur og at ingen vil noen sinne ha meg. Hvorfor skal jeg da trene, når jeg bare kan spise sjokolade og sitte på PCen og ikke gjøre nytte av meg? Jeg sliter på jobb, jeg sliter på skolen, for to år siden måtte jeg droppe ut av skolen fordi jeg følte meg for stygg. Nå greier jeg meg såvidt, jeg føler meg tvunget til å måtte gå på skole og jobb, så da går jeg på skole og jobb. Det sliter enormt, men det hadde ikke gjort saken bedre om jeg ikke var der, annet enn at jeg får dyrke de negative tankene mer. 

 

Matlysten min er laber. Likevel blir jeg ikke tynn. Jeg spiser jo nesten ikke, men vekten rikker seg ikke, er fortsatt 74 kg og har vært det i evigheter. Er forøvrig 170 cm høy. Tung som ei ku. Jeg spiser kanskje en stor plate sjokolade på en dag, og det er noen ganger det eneste jeg spiser. Hvorfor spiser du ikke mat, tenker dere. Nei, jeg vil ikke ha mat. Jeg vil ikke ha sjokolade heller, men det smaker greit og jeg må ikke steke eller koke eller bake det. Hvorfor ikke potetgull da kanskje, nei, har ikke lyst på det. Sjokolade fungerer som oftest. Jeg kjenner nå at jeg er sulten, men ingenting frister. All den sunne maten jeg brukte mye penger på for noen uker siden er myglet og utgått på dato. Ligger i kjøleskapet, har ikke energi til å rydde der.

 

De gangene jeg har prøvd å spise sunt har jeg blitt kvalm og dårlig, energien har iallefall ikke blitt bedre. 

 

Det gjør bare så vondt. Å se alle de trente kvinnene som kan gå kledd i hva enn de vil, se hvor glade de ser ut, jeg hadde også vært glad hadde jeg sett så bra ut. Jeg er ikke misunnelig, jeg unner alle å være vakre, jeg blir bare lei meg fordi jeg ble utvalgt til å være den styggeste og jeg skulle ønske jeg ikke var det. Hvem valgte meg undrer dere, nei hvem faen vet, djevelen om han eksisterer. Noen ganger tenker jeg hvor triste foreldrene mine må være som har en så udugelig og stygg datter. Dør litt innvendig når jeg tenker på at ingen menn snur seg etter meg og at ingen ville tatt i meg om de så fikk penger engang. Og ja jeg mangler kjærlighet også. Det er et selvfølge når man ser slik ut. Jeg har jo menn som kaller meg mye vakre ting, men enten så 1) er de desperate 2) kun kjent med meg over nettet så de får bilder som ikke gjenspeiler hvor stygg jeg er 3) et eller annet galt med. 

 

Jeg har flat rumpe, hengepupper, helt merkelig mage, hårete kropp (jeg har seriøst lange hår på rumpa og på ryggen, det er grusomt stygt, synd de ikke er mørke nok til laser), ridebukselår, dobbelthake, valker på ryggen, valker overalt. Jeg bruker allerede to timer om morgenen på å gjøre meg klar med sminke og stell, skal jeg begynne å barbere kroppen kommer det til å ta enda lengre tid. Og fy, så den kommer til å se ut dagen etterpå, for hårene mine vokser vanvittig fort også! Det verste er at jeg overreagerer ikke, det er SÅNN jeg ser ut! Ansiktet mitt er enda verre! Stor, klumpete nese, tynne lepper, fettete ansikt, tynt hår, jeg ser ikke ut. 

 

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd alt mulig. Alle de selvhjelprådene, "fake it until you make it". Jeg går i terapi som sagt. Jeg går på en medisin, men en medisin kan ikke ta bort slike tanker. Jeg prøver for harde livet selv. 

 

Det var det. Aner ikke hvor jeg ville med dette innlegget. At noen har det slik som meg hjelper meg ikke, det gjør meg trist og syns synd i dem som tenker slik om seg selv for jeg syns ikke noen andre fortjener det. Det er ingen som er så stygge som meg. Er jeg egoistisk nå? Javel. 

 

Anonymous poster hash: 3d23a...dfe

[mijaa]

Først og fremst; klem til deg!  Det er utrolig vondt å ha det sånn. Og du er i alle fall ikke tung som ei ku; du er 0.6 poeng unna normalvekt. Det første du må gjøre er å ta tak i tankemønsteret ditt. Nå virker det som absolutt alt er et ork, og ingenting gir deg glede og mestringsfølelse, og da er det klart at alt blir tungt. Har psykologen din snakket noe om røde og grønne tanker? Hvis ikke, synes jeg du burde ta det opp med vedkommende og jobbe aktivt med det.

 

Også til mat og fysisk aktivitet; trikset med å endre ting, er å begynne helt i det små. Orker du ikke trene, kan du begynne å gå en halvtimes tur en-to dager i uka. Orker du ikke mat, så spis i alle fall heller frukt enn sjokolade. Sjokolade inneholder ikke akkurat mye næring, men mye mettet fett (som ikke er bra for deg) og mye energi per 100 gram. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med en ernæringsfysiolog, forklarer hvordan du har det med mat, og får vedkommende til å sette opp en matplan for deg.

 

Jeg skjønner at det virker litt overveldende når det er så mye man skulle ha tatt tak i, men husk at det er bedre å ta en ting av gangen og å begynne helt i det små. Jo mindre endringen er fra normalen, jo lettere er det å holde på til lengre/evig tid. Ønsker deg masse lykke til, TS! Jeg tror du kommer til å klare det her helt fint!

[AnonymBruker]

Går i terapi, gjort det i mange år, opprettet anonyme blogger, tråder på forum, alt mulig tull.

Jeg sliter så vanvittig. Jeg hater meg selv og jeg hater kroppen min. Det har gått bra en lang periode ettersom jeg bare har ignorert meg selv. Gitt faen i hvordan jeg ser ut. Ikke akseptert meg selv, bare gitt regelrett faen. Jeg trodde jeg hadde akseptert meg selv, men det viser seg at det har jeg ikke. Jeg har bare ignorert meg selv for mye og latt meg falle totalt.

Det gjør så forbaska vondt, jeg har vært "syk" i 7 år og jeg har skreket og klaget over det forbanna utseende mitt helt siden, men ingenting har skjedd, tankemønsteret har endret seg fra å være fanatisk til å bare ignorere alt, så til fanatisk igjen, så ja. Dere skjønner mønsteret. Hvorfor gjør jeg ingenting med det? Hvorfor trener jeg ikke, spiser sunnere?

Fordi jeg føler der ikke er HÅP. Jeg føler at jeg er dømt til å være stygg og slapp resten av livet, at jeg er et misfoster av natur og at ingen vil noen sinne ha meg. Hvorfor skal jeg da trene, når jeg bare kan spise sjokolade og sitte på PCen og ikke gjøre nytte av meg? Jeg sliter på jobb, jeg sliter på skolen, for to år siden måtte jeg droppe ut av skolen fordi jeg følte meg for stygg. Nå greier jeg meg såvidt, jeg føler meg tvunget til å måtte gå på skole og jobb, så da går jeg på skole og jobb. Det sliter enormt, men det hadde ikke gjort saken bedre om jeg ikke var der, annet enn at jeg får dyrke de negative tankene mer.

Matlysten min er laber. Likevel blir jeg ikke tynn. Jeg spiser jo nesten ikke, men vekten rikker seg ikke, er fortsatt 74 kg og har vært det i evigheter. Er forøvrig 170 cm høy. Tung som ei ku. Jeg spiser kanskje en stor plate sjokolade på en dag, og det er noen ganger det eneste jeg spiser. Hvorfor spiser du ikke mat, tenker dere. Nei, jeg vil ikke ha mat. Jeg vil ikke ha sjokolade heller, men det smaker greit og jeg må ikke steke eller koke eller bake det. Hvorfor ikke potetgull da kanskje, nei, har ikke lyst på det. Sjokolade fungerer som oftest. Jeg kjenner nå at jeg er sulten, men ingenting frister. All den sunne maten jeg brukte mye penger på for noen uker siden er myglet og utgått på dato. Ligger i kjøleskapet, har ikke energi til å rydde der.

De gangene jeg har prøvd å spise sunt har jeg blitt kvalm og dårlig, energien har iallefall ikke blitt bedre.

Det gjør bare så vondt. Å se alle de trente kvinnene som kan gå kledd i hva enn de vil, se hvor glade de ser ut, jeg hadde også vært glad hadde jeg sett så bra ut. Jeg er ikke misunnelig, jeg unner alle å være vakre, jeg blir bare lei meg fordi jeg ble utvalgt til å være den styggeste og jeg skulle ønske jeg ikke var det. Hvem valgte meg undrer dere, nei hvem faen vet, djevelen om han eksisterer. Noen ganger tenker jeg hvor triste foreldrene mine må være som har en så udugelig og stygg datter. Dør litt innvendig når jeg tenker på at ingen menn snur seg etter meg og at ingen ville tatt i meg om de så fikk penger engang. Og ja jeg mangler kjærlighet også. Det er et selvfølge når man ser slik ut. Jeg har jo menn som kaller meg mye vakre ting, men enten så 1) er de desperate 2) kun kjent med meg over nettet så de får bilder som ikke gjenspeiler hvor stygg jeg er 3) et eller annet galt med.

Jeg har flat rumpe, hengepupper, helt merkelig mage, hårete kropp (jeg har seriøst lange hår på rumpa og på ryggen, det er grusomt stygt, synd de ikke er mørke nok til laser), ridebukselår, dobbelthake, valker på ryggen, valker overalt. Jeg bruker allerede to timer om morgenen på å gjøre meg klar med sminke og stell, skal jeg begynne å barbere kroppen kommer det til å ta enda lengre tid. Og fy, så den kommer til å se ut dagen etterpå, for hårene mine vokser vanvittig fort også! Det verste er at jeg overreagerer ikke, det er SÅNN jeg ser ut! Ansiktet mitt er enda verre! Stor, klumpete nese, tynne lepper, fettete ansikt, tynt hår, jeg ser ikke ut.

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd alt mulig. Alle de selvhjelprådene, "fake it until you make it". Jeg går i terapi som sagt. Jeg går på en medisin, men en medisin kan ikke ta bort slike tanker. Jeg prøver for harde livet selv.

Det var det. Aner ikke hvor jeg ville med dette innlegget. At noen har det slik som meg hjelper meg ikke, det gjør meg trist og syns synd i dem som tenker slik om seg selv for jeg syns ikke noen andre fortjener det. Det er ingen som er så stygge som meg. Er jeg egoistisk nå? Javel.

Anonymous poster hash: 3d23a...dfe

Herregud nå fikk jeg vondt av deg..

Men du, først av alt, du er ikke tung som en ku. Iallefall om du ser på bmi din.

Det må være fullstendig grusomt å ha sånne tanker om seg selv.

Nå kan vel egentlig ikke jeg gi noen råd sånn sett, men hva med å endre ting i musesteg?

Eks. Begynne med å Ha som mål å spise feks en frukt om dagen, lage middag annenhver dag og å gå 2 turer i uka? Å ta det gradvis? Du må få i deg næring!

Samme med kompleksene dine. Musesteg. Eks. Begynn å vokse håret du har komplekser for, deretter kanskje Konsentrer deg om å bli fornøyd med håret eller øyebryn osv. Altså litt av gangen. Om ikke annet så føles det iallefall mere overkommelig enn å ta å gjøre alt på en gang

Anonymous poster hash: bfd3b...b99

[AnonymBruker]

 

Går i terapi, gjort det i mange år, opprettet anonyme blogger, tråder på forum, alt mulig tull. 

 

Jeg sliter så vanvittig. Jeg hater meg selv og jeg hater kroppen min. Det har gått bra en lang periode ettersom jeg bare har ignorert meg selv. Gitt faen i hvordan jeg ser ut. Ikke akseptert meg selv, bare gitt regelrett faen. Jeg trodde jeg hadde akseptert meg selv, men det viser seg at det har jeg ikke. Jeg har bare ignorert meg selv for mye og latt meg falle totalt. 

 

Det gjør så forbaska vondt, jeg har vært "syk" i 7 år og jeg har skreket og klaget over det forbanna utseende mitt helt siden, men ingenting har skjedd, tankemønsteret har endret seg fra å være fanatisk til å bare ignorere alt, så til fanatisk igjen, så ja. Dere skjønner mønsteret. Hvorfor gjør jeg ingenting med det? Hvorfor trener jeg ikke, spiser sunnere? 

Fordi jeg føler der ikke er HÅP. Jeg føler at jeg er dømt til å være stygg og slapp resten av livet, at jeg er et misfoster av natur og at ingen vil noen sinne ha meg. Hvorfor skal jeg da trene, når jeg bare kan spise sjokolade og sitte på PCen og ikke gjøre nytte av meg? Jeg sliter på jobb, jeg sliter på skolen, for to år siden måtte jeg droppe ut av skolen fordi jeg følte meg for stygg. Nå greier jeg meg såvidt, jeg føler meg tvunget til å måtte gå på skole og jobb, så da går jeg på skole og jobb. Det sliter enormt, men det hadde ikke gjort saken bedre om jeg ikke var der, annet enn at jeg får dyrke de negative tankene mer. 

 

Matlysten min er laber. Likevel blir jeg ikke tynn. Jeg spiser jo nesten ikke, men vekten rikker seg ikke, er fortsatt 74 kg og har vært det i evigheter. Er forøvrig 170 cm høy. Tung som ei ku. Jeg spiser kanskje en stor plate sjokolade på en dag, og det er noen ganger det eneste jeg spiser. Hvorfor spiser du ikke mat, tenker dere. Nei, jeg vil ikke ha mat. Jeg vil ikke ha sjokolade heller, men det smaker greit og jeg må ikke steke eller koke eller bake det. Hvorfor ikke potetgull da kanskje, nei, har ikke lyst på det. Sjokolade fungerer som oftest. Jeg kjenner nå at jeg er sulten, men ingenting frister. All den sunne maten jeg brukte mye penger på for noen uker siden er myglet og utgått på dato. Ligger i kjøleskapet, har ikke energi til å rydde der.

 

De gangene jeg har prøvd å spise sunt har jeg blitt kvalm og dårlig, energien har iallefall ikke blitt bedre. 

 

Det gjør bare så vondt. Å se alle de trente kvinnene som kan gå kledd i hva enn de vil, se hvor glade de ser ut, jeg hadde også vært glad hadde jeg sett så bra ut. Jeg er ikke misunnelig, jeg unner alle å være vakre, jeg blir bare lei meg fordi jeg ble utvalgt til å være den styggeste og jeg skulle ønske jeg ikke var det. Hvem valgte meg undrer dere, nei hvem faen vet, djevelen om han eksisterer. Noen ganger tenker jeg hvor triste foreldrene mine må være som har en så udugelig og stygg datter. Dør litt innvendig når jeg tenker på at ingen menn snur seg etter meg og at ingen ville tatt i meg om de så fikk penger engang. Og ja jeg mangler kjærlighet også. Det er et selvfølge når man ser slik ut. Jeg har jo menn som kaller meg mye vakre ting, men enten så 1) er de desperate 2) kun kjent med meg over nettet så de får bilder som ikke gjenspeiler hvor stygg jeg er 3) et eller annet galt med. 

 

Jeg har flat rumpe, hengepupper, helt merkelig mage, hårete kropp (jeg har seriøst lange hår på rumpa og på ryggen, det er grusomt stygt, synd de ikke er mørke nok til laser), ridebukselår, dobbelthake, valker på ryggen, valker overalt. Jeg bruker allerede to timer om morgenen på å gjøre meg klar med sminke og stell, skal jeg begynne å barbere kroppen kommer det til å ta enda lengre tid. Og fy, så den kommer til å se ut dagen etterpå, for hårene mine vokser vanvittig fort også! Det verste er at jeg overreagerer ikke, det er SÅNN jeg ser ut! Ansiktet mitt er enda verre! Stor, klumpete nese, tynne lepper, fettete ansikt, tynt hår, jeg ser ikke ut. 

 

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd alt mulig. Alle de selvhjelprådene, "fake it until you make it". Jeg går i terapi som sagt. Jeg går på en medisin, men en medisin kan ikke ta bort slike tanker. Jeg prøver for harde livet selv. 

 

Det var det. Aner ikke hvor jeg ville med dette innlegget. At noen har det slik som meg hjelper meg ikke, det gjør meg trist og syns synd i dem som tenker slik om seg selv for jeg syns ikke noen andre fortjener det. Det er ingen som er så stygge som meg. Er jeg egoistisk nå? Javel. 

 

Anonymous poster hash: 3d23a...dfe

 

Nå skal ikke jeg være festbrems for pity partyet her, men du er klar over at de aller fleste av disse kvinnene jobber, mest sannsynlig ganske hardt, for å sånn ut? De sitter i alle fall ikke foran pcen din og spiser sjokolade.

Anonymous poster hash: 3df92...b69

[AnonymBruker]

 

Nå skal ikke jeg være festbrems for pity partyet her, men du er klar over at de aller fleste av disse kvinnene jobber, mest sannsynlig ganske hardt, for å sånn ut? De sitter i alle fall ikke foran pcen din og spiser sjokolade.

Anonymous poster hash: 3df92...b69

 

Ja, dette er jeg klar over. Du følte det var nødvendig å påpeke det en ekstra gang for at jeg skulle føle meg verre? Det greide du ikke, ble faktisk litt provosert. Selvfølgelig er jeg klar over dette. 

Anonymous poster hash: 3d23a...dfe

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske slike som deg klarte å løfte nesetippen og innse hvor heldig du faktisk er.

 

Mest sannsynlig har du et sted å bo, du har penger til mat, du har det du trenger.

Anonymous poster hash: 9de46...5fb

[AnonymBruker]

 

Jeg skulle ønske slike som deg klarte å løfte nesetippen og innse hvor heldig du faktisk er.

 

Mest sannsynlig har du et sted å bo, du har penger til mat, du har det du trenger.

Anonymous poster hash: 9de46...5fb

 

Og jeg skulle ønske andre mennesker hadde forståelse for at vi alle er ulike og tenker forskjellig, samme gjelder følelser. Jeg har det materialistiske jeg trenger, men for mange er det viktig med psykisk glede og en følelse av å bety noe. Det er faktisk ganske viktig, at mennesker skal føle seg verdifulle. Jeg føler meg ikke verdifull, jeg føler meg uønsket og vil mange ganger dø. Da bryr jeg meg ikke om at jeg har penger til mat eller har et sted å bo, det betyr ingenting når jeg er verdiløs. 

 

Det er dog unyttig å kverulere med noen som har et slikt menneskesyn. Et slikt syn er svært vanskelig å snu med mindre personen selv virkelig ønsker det. 

Anonymous poster hash: 3d23a...dfe

[AnonymBruker]

Du trenger jo å fokusere mer på andre ting utenom deg selv, ikke fokusere mer eller mindre på deg selv.

For de fleste er utseende(I allefall med årene) en rutine, ikke noe de overfokuserer på, uansett hvordan de ser ut. 

Anonymous poster hash: 4c8b0...236

[AnonymBruker]

Skjønner at dette bunner i dårlig selvbilde og lav selvverdi i forhold til andre, men du har jo objektvisert både andre og deg selv.

Du kunne vært den vakreste personen i verden og enda hatt elendig selvverdi. 

Man bygger selvverdi ved å vektlegge andre ting, andre mennesker, å være noen for andre, noen som kan lytte, noen om bryr seg, noen som hjelper andre. 

At man blir dyktig i forskjellige ting man lærer seg, noe man gjør ved å bygge erfaring. 

Du løper i ring med deg selv som objekt istedenfor å strekke deg ut mot annet og andre. 

 

Med årene blir vi bare styggere og styggere..det er livets gang. Men vi kan være snille, gode, smarte og nyttige. De heldigste av oss, som lever lengst, ender opp med å se ut som the crypt keeper. 

Anonymous poster hash: 4c8b0...236

[AnonymBruker]

 

Ja, dette er jeg klar over. Du følte det var nødvendig å påpeke det en ekstra gang for at jeg skulle føle meg verre? Det greide du ikke, ble faktisk litt provosert. Selvfølgelig er jeg klar over dette. 

Anonymous poster hash: 3d23a...dfe

 

 

Du velter deg i selvmedlitenhet.

Anonymous poster hash: 3df92...b69

[AnonymBruker]

 

Du velter deg i selvmedlitenhet.

Anonymous poster hash: 3df92...b69

 

Du aner ikke hva du snakker om. Jeg har ingen medlidenhet for meg selv, men jeg ønsker ikke å ha det vondt. Man skal ikke kommentere ting man ikke har greier på, både for sin egen del og for de andres. 

Anonymous poster hash: 3d23a...dfe

[AnonymBruker]

Kjære ts

Dette var vondt å lese. Nå har jeg ikke sett deg, men jeg har vanskelig å tro at du er så stygg som du selv føler deg. Håper du ikke lar de negative kommentarene du har fått her går innpå deg. 

For ja, det vil alltids være noen som har det verre, men det betyr ikke at ingen andre kan ha det ille. Selv om man har et sted å bo og penger til mat, er det lov å være misfornøyd med andre deler av livet. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, synes det er så trist at du føler deg slik og jeg håper du en dag føler deg bedre.

 

Angående den sjokoladespisingen. Jeg har også vært der. Mitt tips til deg er å kutte det ut HELT. Ikke litt, ikke halvveis. Ikke ha én dag i uka hvor du kan "kose deg". For mange gjør det nemlig bare vondt verre. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å klare meg uten sjokolade/usunn mat generelt. Og det var helt grusomt de første dagene/ukene, hadde  abstinenser og det var like før jeg ga opp. Men det gjorde jeg ikke, og det er jeg utrolig glad for i dag. Jeg klarte å bryte ut av den onde sirkelen, og det tror jeg du også klarer om du virkelig setter deg inn for det. Det er tungt, men verdt det.

 

Ønsker deg alt godt. 

Anonymous poster hash: bfc3c...f23

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Kanskje har du møtt meg. Joggende forbi deg, i en slank kropp. Kanskje har du til og med sett meg smile. Kanskje du tenker at jeg er pen. Vet du hva?

Jeg HATER meg selv!!! Hater det jeg ser i speilet! Hater at jeg nettopp har døttet i meg en stor milkshake, potetgull og sjokolade. Jeg kutter meg til tider opp til blodet sildrer. Kaster opp med vilje.

Jeg har en jobb. Fin bil. Fint hus. Flotte barn. Sitter i FAU. Har respekt. Men inne i meg har jeg ingen respekt. Jeg HATER meg selv! Sliter hver dag med å holde ut i meg selv og mine egne tanker!!!

Ville bare sette fokus på de tilsynelatende blide, joggende og slanke kvinnen du tidvis møter på. Behøver ikke å være lykkelig av den grunn...

Anonymous poster hash: b2305...173

[BlendaSensitive]

Forsøkte Google, men fant det ikke. Men đet finnes en psykisk lidelse der pasienten tror h*n ser ut som misfoster, men ser egentlig helt vanlig ut. (litt som ved spiseforstyrrelse, tro at en er overvektig) Kanskje det er det du lider av, ts?

 

Klem til deg, ts!

[wintergirl]

Klem til deg,ts.❤ Å ha vonde tanker om seg selv er forferdelig. Tror ikke du er så ille som du selv tror du er. Håper du en dag blir litt fornøyd med deg selv ihvertfall.

Endret 19. oktober 2015 av wintergirl