Det å se hverandre for mye.

[MorningStar]

Når jeg leser om en god del forhold som skranter/er ustø, er som regel der det blir beskrevet at de ser hverandre nesten hele døgnet hver dag. Det er jo ikke så rart når man bor sammen. Men jeg syns det faktisk har noe sammenheng med at det å se hverandre for mye kan være noe negativt. Hva med å skaffe flere hobbyer som f.eks. dra på trening, finne mer på ting på egenhånd? Nå bor jeg ikke sammen med partneren min ennå, men vi har dog regnet ut hvor mye tid hadde max sammen selv om vi bodde sammen. Han vil være ute med jobb og jeg studerer og regner med begge ikke kommer hjem før ca 15 eller 16. Så har vi ca 2 timer på å spise middag og slappe av og se hverandre før det bærer ut til trening for begge (og vi trener på forskjellige steder). Når vi er hjemme igjen er det ca 21 eller 22 og da er vi noenlunde trøtte og må nesten legge oss snarest for å klare dagen som kommer. Når vi sover så kan vi ikke se hverandre så å si

Men jeg tror at man blir lei av hverandre av å se trynet på hverandre altfor ofte. Det er som oftest det jeg hører om forhold som er i ubalanse. Når man ser hverandre mindre så får man lettere savne-følelse.

[~sikka~]

Jeg er glad jeg ser mannen min mer enn usle 2 timer hver dag. Selv om vi ikke sitter oppå hverandre og holder hender når vi er sammen, så er vi ihvertfall i samme rom og pusler med hvert vårt. Vi er nok sammen ca 5 timer gjennomsnittlig hver dag i våken tilstand og jeg synes ikke det er nok, kunne tenkt meg mer tid sammen ham jeg.

Vi var mye mer sammen de første 1,5 årene, da så vi hverandre nesten 24 timer i døgnet og ble ikke lei på en flekk. Vi passer bare så godt sammen, kanskje vi er veldig like og at det er årsaken, jeg vet ikke.

Tror det kommer mer an på personlighetene enn antall timer man er sammen om man blir lei av hverandre.

[Gjest Gjesta]

Jeg opplever det helt motsatte av deg, MorningStar - men jeg tror du har noen poenger.

Jeg tror ikke det finnes ett fasitsvar for alle par - men det som er viktig, er at begge parters forventninger tilsvarer hverandre.

Hvis en av partene i et forhold har behov for mye tid for seg selv/med andre, mens den andre parten aller helst vil være mest mulig sammen, så oppstår det problemer!

Tror det er viktig å prøve å finne en gylden middelvei for par som har ulike ønsker - ellers kan det fort bli misnøye.

K

[MorningStar]

Jeg er glad jeg ser mannen min mer enn usle 2 timer hver dag. Selv om vi ikke sitter oppå hverandre og holder hender når vi er sammen, så er vi ihvertfall i samme rom og pusler med hvert vårt. Vi er nok sammen ca 5 timer gjennomsnittlig hver dag i våken tilstand og jeg synes ikke det er nok, kunne tenkt meg mer tid sammen ham jeg.

Vi var mye mer sammen de første 1,5 årene, da så vi hverandre nesten 24 timer i døgnet og ble ikke lei på en flekk. Vi passer bare så godt sammen, kanskje vi er veldig like og at det er årsaken, jeg vet ikke.

Tror det kommer mer an på personlighetene enn antall timer man er sammen om man blir lei av hverandre.

Usle 2 timer hver dag er bedre enn nå. Nå ser vi bare hverandre hver helg. Når vi bor sammen er det 2 t * 5 + helgen hvor vi har fri. Det er stor forskjell.

[~sikka~]

Usle 2 timer hver dag er bedre enn nå. Nå ser vi bare hverandre hver helg. Når vi bor sammen er det 2 t * 5 + helgen hvor vi har fri. Det er stor forskjell.

Okei, hvis dere er fornøyd med det så er jo det bra. Men vi ville ikke vært fornøyd, men det er vel der vi er forskjellige da.

[Nabodama]

Tror ikke det at man ser mye til hverandre er problemet, men heller det at hverdagen blir den samme rutinen.

Og også, som Kverula sier, at et par kanskje har forskjellig behov for tid alene/uten partneren.

Jeg tror også at savne-følelsen er viktig. Den gjør at en ikke så lett tar partneren for gitt.

[Laban]

Tror nabodama er inne på noe viktig der, med hensyn til rutiner. Veldig lett å falle inn i, veldig lett å kjede seg av - og veldig vanskelig å bryte ut av!

[Shagya]

Å tilbringe all ledig tid sammen kan väre drepen på et forhold, fordi man risikerer å bli lei hverandre.

Litt tid for seg selv og sine egne venner/interesser bör alle ha selv om man er i et forhold.

Men hvor mye er jo opp til hva som passer hver enkelt person og hver enkelt forhold.

[Lala]

Det er godt med litt alene-tid også!

Det har hvertfall jeg erfart.

Nå har jeg fått hybel ved studiestedet og min kjære (som jeg også bodde "heltid" med før) bor i hjembyen vår.

Jeg bor jo hos han også. Det er jo vårt hjem med felles innkjøpte ting osv, men jeg er nå alene på hybelen to dager i uka.

En dag midt i uka og helgene er vi begge i hjembyen. Av og til er han hos meg.

Fungerer strålende!!!! Hvertfall i den livssituasjonen vi er i nå.

Vi er begge veldig opptatte på hverdagene med jobb og skole, men nå som vi er alene et par dager i uka, får vi gjort ekstra mye, slik at den tiden vi har sammen kan brukes til å bare kose oss..

[Melissa Gioberti]

Når jeg leser om en god del forhold som skranter/er ustø, er som regel der det blir beskrevet at de ser hverandre nesten hele døgnet hver dag. Det er jo ikke så rart når man bor sammen. Men jeg syns det faktisk har noe sammenheng med at det å se hverandre for mye kan være noe negativt. Hva med å skaffe flere hobbyer som f.eks. dra på trening, finne mer på ting på egenhånd? Nå bor jeg ikke sammen med partneren min ennå, men vi har dog regnet ut hvor mye tid hadde max sammen selv om vi bodde sammen. Han vil være ute med jobb og jeg studerer og regner med begge ikke kommer hjem før ca 15 eller 16. Så har vi ca 2 timer på å spise middag og slappe av og se hverandre før det bærer ut til trening for begge (og vi trener på forskjellige steder). Når vi er hjemme igjen er det ca 21 eller 22 og da er vi noenlunde trøtte og må nesten legge oss snarest for å klare dagen som kommer. Når vi sover så kan vi ikke se hverandre så å si

Men jeg tror at man blir lei av hverandre av å se trynet på hverandre altfor ofte. Det er som oftest det jeg hører om forhold som er i ubalanse. Når man ser hverandre mindre så får man lettere savne-følelse.

Enig i mye av det.

Det kan bli galt begge veier...balanse er vel stikkordet i alt. Og at begge synes det er greit å være så mye borte fra hverandre/sammen med hverandre.

[Arkana]

Helt enig med sikka, og vi er også sånn. Det har mer med personlighet å gjøre. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold hvis man aldri skal se hverandre.

[Loolaa]

Jeg er enig med de som skriver her at det kanskje har mer med personlighet å gjøre enn tid. Mannen min og jeg jobber på samme sted (men i hver vår etasje). På fritida trener vi (på samme studio) og vi har felles vennekrets. Vi har litt ulike vakter for tida på jobb, og jeg savner mannen min når vi er mye borte fra hverandre på en dag. I noen sine øyne er vi sikkert veldig mye sammen, men for oss funker det bra

[Gjest petzl]

Tror ikke det går an å generalisere her, tror heller det kommer an på personlighet.

[Gjest gjest1]

Siden jeg møtte mannen min for 3 år og 11 måneder siden, har vi vært sammen 24/7 nesten hele tiden, med noen få unntak. Vi er borte fra hverandre maks 5-6 timer ut av ukens 168 timer, men det er vanligvis bare 3 timer. Vi er lykkelig, uten sprekker og mye mer sammensveiset en de fleste av våre vennepar. Så ja, som noen her sa: det er vanskelig å generalisere og det er mye avhengig av personlighetene i forholdet.

[Arkana]

mye mer sammensveiset en de fleste av våre vennepar.

Dette har jeg også merket. Jeg og samboeren min er sammen stort sett hele tiden, bortsett fra i arbeidstiden, og et par timer når han trener. Vi har stort sett bare felles venner så når vi er med dem så er vi også sammen. Og jeg har inntrykk av at vi også er mer sammensveiset og nærmere hverandre enn vennepar som ser hverandre bare av og til fordi de er så fryktelig aktive med jobb, ørten fritidsaktiviteter o.l..

[Philosophia]

Jeg tror det er viktig å finne en balanse mellom tid man bruker sammen og tid man bruker på andre ting. Man må oppleve andre ting for å utvikle seg selv, og det tar man med i forholdet.

[Nabodama]

Dette har jeg også merket. Jeg og samboeren min er sammen stort sett hele tiden, bortsett fra i arbeidstiden, og et par timer når han trener. Vi har stort sett bare felles venner så når vi er med dem så er vi også sammen. Og jeg har inntrykk av at vi også er mer sammensveiset og nærmere hverandre enn vennepar som ser hverandre bare av og til fordi de er så fryktelig aktive med jobb, ørten fritidsaktiviteter o.l..

Det kommer vel litt an på hvordan man er som person, og hvordan man er mot hverandre.

Selv trenger jeg litt tid alene av og til, og vinker mannen min glad av gårde til sin hobby. Er veldig glad i være sammen med ham, men det hadde blitt for mye for oss å gå oppi hverandre hele tida. Han føler det også sånn.

Likevel opplever jeg også at vi er veldig sammenspleiset, og har et utrolig nært forhold, så jeg er ikke helt med på at man er MER sammenspleiset og nær hverandre fordi man er sammen stort sett bestandig.

Tror faktisk mange kan gå litt lei da, selv om det ikke gjelder for alle.

Og savnefølelsen er faktisk god iblant, det er så utrolig godt å være sammen igjen.

Nå er han i utenlandstjeneste, og skal være borte i seks mnd, med to hjemreiser underveis. Når han kommer hjem neste gang, er det tolv uker siden sist vi så hverandre. Og vi savner hverandre veldig!!!

For å se det positive i det; vi blir ikke så fort lei, vi har IKKE lett for å ta hverandre for gitt, vi blåser i bagateller, den grå hverdagsrutinen får ikke innpass hos oss.

(Uten at det dermed er sagt at det blir sånn for andre)

[Linselus]

Selv trenger jeg litt tid alene av og til, og vinker mannen min glad av gårde til sin hobby. Er veldig glad i være sammen med ham, men det hadde blitt for mye for oss å gå oppi hverandre hele tida. Han føler det også sånn.

Likevel opplever jeg også at vi er veldig sammenspleiset, og har et utrolig nært forhold, så jeg er ikke helt med på at man er MER sammenspleiset og nær hverandre fordi man er sammen stort sett bestandig.  

Tror faktisk mange kan gå litt lei da, selv om det ikke gjelder for alle.

Henger meg på her..Jeg har også behov for å være "bare meg" innimellom.

En annen ting: er vennene deres like begeistret for at dere alltid dukker opp på ting sammen!? Det hender faktisk at jeg har lyst til å være "bare" Linselus sammen med Linseluse venninner/venner, og slippe å være en halvdel av Linselus og kameramannen sammen med venner!? (og hender også jeg gjerne vil at venner skal være sammen med meg uten sin bedre halvdel).

Nå bor ikke jeg sammen med kjæresten min enda, men likevel føler jeg at det er greit å gjøre litt ting uten han. Selvom vi bygger forholdet på mange gode opplevelser sammen og flere og flere minner å prate om så er det innimellom veldig godt å kunne fortelle noe nytt som har hendt i _mitt_ liv, og han kan fortelle om noe fra _sitt_ liv, at ikke alt er _vårt_ liv. Om noen i det hele tatt forsto dette!

[Nabodama]

Ingen problemer med å forstå