Kjære Vampen

[AnonymBruker]

Etter å ha lest de siste blogginnleggene dine ville jeg bare sende deg en klem. Innleggene er vakre og vonde og jeg håper det går bra med deg. Takk for at du deler! Du er modig. Håper vi ser deg her inne igjen snart. Klem fra meg Anonymous poster hash: 2694b...50e

[AnonymBruker]

Stor klem til deg Vampen <3

Anonymous poster hash: 368d7...28d

[AnonymBruker]

Hva er skjedd med Vampen? Hun er min favorittbruker her inne.

Anonymous poster hash: 06643...253

[AnonymBruker]

Hva er skjedd med Vampen? Hun er min favorittbruker her inne.

Anonymous poster hash: 06643...253

Hun har blant anna mistet broren sin og går gjennom en tøff tid.

Anonymous poster hash: 368d7...28d

[AnonymBruker]

Klem til deg Vampen Du har så mange kloke,velfunderte innlegg,og dine råd har hjelpt meg mye.

Anonymous poster hash: 00816...c43

[Gjest 123Sol]

Kondolerer, Vampen.

Endret 18. oktober 2015 av 123Sol

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for spekulasjoner

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: b6539...a82

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for persondebatt og rykter.

Bond, forumansvarlig

[Vampen]

Tusen takk alle sammen, jeg setter pris på omtanken.

[Perelandra]

Jeg leste nettopp et av de siste innleggene på bloggen din, og kjente at tårene presset seg på i øyekroken. Vet ikke om det er noen trøst for deg nå, men sorgen vil bli bedre etter hvert. Det har vært min trøst når dagene har vært fæle. Tida leger ikke alle sår, men sakte blir det litt mindre vondt.

Ønsker deg alt godt, det er så vondt å miste en av de nærmeste!

 

[Vampen]

Jeg leste nettopp et av de siste innleggene på bloggen din, og kjente at tårene presset seg på i øyekroken. Vet ikke om det er noen trøst for deg nå, men sorgen vil bli bedre etter hvert. Det har vært min trøst når dagene har vært fæle. Tida leger ikke alle sår, men sakte blir det litt mindre vondt.

Ønsker deg alt godt, det er så vondt å miste en av de nærmeste!

 

Tusen takk Perelandra, det betyr mye for meg.  Jeg vet jo at du også har opplevd et stort tap og har fulgt litt med på det du skriver her inne. Og det er sant som du sier, tiden gjør det lettere å leve med det. Tapet føltes så massivt og uhåndterlig i starten at jeg ikke klarte å forholde meg til det i det hele tatt. Men jeg har endelig kommet dit at jeg har tatt et aktivt valg om at jeg skal tørre å føle på sorgen. Og selv om det ikke er direkte behagelig, så er det et steg i riktig retning.  

[Perelandra]

Ja, jeg tror det er viktig å føle på sorgen og ikke fortrenge den. Samtidig er det ikke bra å grave seg for mye ned i grubling og vonde følelser. Det har vært det største problemet for meg. Å finne den rette balansegangen er viktig, men kan være vanskelig.

Har du noen fortrolige du kan snakke med? Hva med sorggruppe?

[Vampen]

Ja, jeg tror det er viktig å føle på sorgen og ikke fortrenge den. Samtidig er det ikke bra å grave seg for mye ned i grubling og vonde følelser. Det har vært det største problemet for meg. Å finne den rette balansegangen er viktig, men kan være vanskelig.

Har du noen fortrolige du kan snakke med? Hva med sorggruppe?

Jeg er helt enig, balanse er viktig. Og det er den jeg har brukt litt tid på å finne. Den første tiden føltes det som om å være fanget i en boble, hvor man både pustet og levde sorg. Ingen ting annet slapp inn. Deretter var det en lang periode hvor jeg prøvde hardt å begrave alt og ikke ta det inn over meg i det hele tatt. Nå er jeg mer der at jeg er bevisst på å ikke tillate meg selv å skyve alt unna, men faktisk føle på det og ri det av når noe dukker opp. Samtidig dominerer det ikke, jeg fungerer i hverdagen og har det bra, sånn tross alt. Nå er trikset bare å komme seg gjennom en rekke merkedager og jula, samt klare å forholde meg til at han har en grav, så begynner ting å falle litt på plass. 

Jeg har flere jeg kan snakke med, heldigvis. Jeg har bla god kontakt med kjæresten hans, så det har hjulpet mye.