Dere som har blitt sviktet av en dere datet....

[AnonymBruker]

Vel, dater man er man jo strengt tatt ikke i et forhold. Hele hensikten med dating er som regel å se om personen man treffer er forholdsmateriale. At noen ikke ser visse mønstre før de er godt inne i forholdet er jo klart. Men så har du jo de som er gode på å spille interessert og da. Noen er bedre til å lese andre mennesker enn andre rett og slett. Noen er over gjennomsnittet naive, romantiske eller desperate. Noen er mestre i manipulasjon. Etc. Life!

Anonymous poster hash: 35533...99b

[Nettinettet]

 

Jeg er hun som sendte deg PM om han jeg endte opp med å få et seksuelt forhold med, jeg er så enig i det du skriver her og jeg forstår (tror jeg) veldig godt hva du vil frem til med tråden. Det hadde vært mest praktisk om man alltid klarte å ta ansvar for sine egne handlinger og følelser der og da, når man står i en situasjon hvor man vet at det er dømt til å feile, man vet innerst inne at han/hun egentlig ikke har noe interesse av deg og man tviholder på noe som aldri kan bli en realitet. Problemet er vel at de fleste ikke er skapt sånn

 

Jeg har de siste par dagene virkelig innsett hvor elendig det opplegget jeg og han drev med var, men jeg velger å ikke "skylde" på han, men på meg selv som ikke har klart å se klart de siste månendene fordi jeg har latt meg blende av utseendet hans, at han er sjarmerende og at vi hadde en sinnsykt bra seksuell kjemi.

 

På en måte kan jeg føle litt at han burde ha satt ned foten når han innså at jeg var betatt (og ville mer enn sex), bare fordi jeg vet at det hadde jeg selv gjort om situasjonen var omvendt, men til syvende og sist var det jo mitt valg å fortsette. 

Anonymous poster hash: 96f9f...fdd

 

 

Nei alle er ikke født sånn, og det er egentlig bare bra. Fordi de som avverger farer med automatikk ofte ikke tør prøve nye ting eller involvere seg med noen i det hele tatt.

 

Det som er så bra er at man kan lære seg å lese signalene og ta hensyn til egne følelser og egne grenser. Det krever øving og det krever disiplin men det er mulig. 

 

Litt etter litt blir man flinkere til å kjenne på følelsene og ta ansvar for de. Jeg er sikker på at du har lært masse av den siste relasjonen din og jeg synes det er så fint at du vrir ansvaret over på deg selv til slutt. For ja, han kunne satt ned foten, men hvem vil vel egentlig sette ned foten på noe som er veldig behagelig og tilfredstillende. På samme måte som det krever øving og ta ansvar for egne følelser, krever det også øving å ta ansvar for andre følelser. Han har en jobb å gjøre der, men det hans valg når det kommer til stykke  

 

Du skal bare være glad for at du kom deg ut av dette såpass raskt! 

[Nettinettet]

 

Hva er det du vil oppnå med disse trådene Nettinettet? Syns ikke du fremstår som en positiv person altså. Folk har forskjellig bagasje og som sagt er det mange som ikke er seg selv og lyver. Man kan kun ta ansvar for seg selv har psykologen sagt til meg. 

Anonymous poster hash: ac459...cc9

 

 

Psykologen din har jo helt rett. Det er jo nettopp det jeg sier med denne tråden. Man har selv ansvar for de tingene man opplever i livet, og man kan ikke ta ansvar for noen andre - ei heller skylde på dem. Man må ta lærdom av det man opplever som er sårt og trist slik at man ikke opplever det igjen.

 

At jeg ikke fremstår som noen positiv person har ikke noe betydning for meg, jeg er ikke her inne for å bli likt og applaudert (som jeg vet mange andre er) jeg er her for å bidra med den kunnskapen jeg har, til de som ønsker det. De andre kan bare lukke øya og fortsette med det som føles rett for dem.