Bli kvitt en psykisk diagnose

[AnonymBruker]

Hopper rett på sak.

Da jeg var gravid mistet jeg på ett tidspunkt helsekortet mitt. Jeg fikk ett nytt og tilbød meg å sette kryss på sf-mål og den slags selv siden jeg hadde vært så vimsete.

Legen printer ut hele journalen fra starten av graviditeten til dagens dato og jeg tar det med hjem.

Inne blandt kontrollene ligger en epikrise fra da jeg ble lagt inn på sykehuset med lungebetennelse i graviditeten, jeg leste gjennom den og fikk smått sjokk da en ganske heftig psykisk sykdom lyste opp mot meg fra arket.

Jeg identifiserer meg overhodet ikke med den personen jeg en gang var og føler på ingen måte at diagnosen er noe som følger meg den dag i dag, jeg synes det er ganske ekkelt at den blir satt på en epikrise på en helt alminnelig lungebetennelse, da jeg virkelig ikke skjønner hvorfor det er relevant.

Er det noen som vet om det er mulighet for å bli utredet på nytt og å få fjernet diagnosen på den måten?

Anonymous poster hash: cee31...9d3

[AnonymBruker]

Diagnosen har nok ligget inne i sykehusets journal, og da har det automatisk blitt oppført selv om legene ikke har gjort noen psykiatrisk vurdering. Jeg har hatt flere ulike diagnoser som psykisk syk, og når en diagnose har vist seg å være feil/jeg ikke lengre oppfyller kriteriene, har den blitt endret. Men dersom du nå er frisk, ser jeg ikke hvorfor du skal bruke både egne og helsevesenets ressurser for å få fjernet en diagnose når du ikke er i en situasjon der denne diagnosen byr på noen problemer.

Anonymous poster hash: 35487...59e

[AnonymBruker]

Her står det litt om det:http://www.psykol.no/Loenn-og-arbeidsvilkaar/Jus/Juridiske-spoersmaal/Retting-og-sletting-av-psykologens-journalopplysninger

Bedre å lese hva psykologer har som utgangspunkt.

Anonymous poster hash: ae821...617

[AnonymBruker]

Jeg har ett kronisk sykt barn og jeg er livredd for at om en eller annen grunn min journal skulle bli sjekket i forbindelse med barnet, så ville det blitt reagert på.

Borderline personlighetsforstyrrelse er ikke noe man tenker går godt sammen med barn.

Det kan være jeg er paranoid nå, men jeg har ikke lyst til at gammelt rusk skal dras inn når vi har nok å konsentrere oss om.

Bare for å ha det sagt, jeg er en god og kjærlig mor som gjør alt for mine barn, men enkelte ser kun ord på ett papir.

Anonymous poster hash: cee31...9d3

[AnonymBruker]

Jeg har ett kronisk sykt barn og jeg er livredd for at om en eller annen grunn min journal skulle bli sjekket i forbindelse med barnet, så ville det blitt reagert på.

Borderline personlighetsforstyrrelse er ikke noe man tenker går godt sammen med barn.

Det kan være jeg er paranoid nå, men jeg har ikke lyst til at gammelt rusk skal dras inn når vi har nok å konsentrere oss om.

Bare for å ha det sagt, jeg er en god og kjærlig mor som gjør alt for mine barn, men enkelte ser kun ord på ett papir.

Anonymous poster hash: cee31...9d3

Kan egen journal dras frem om barna våre får sykdommer som krever ekstra oppfølging,??

Anonymous poster hash: ec408...690

[Stiani]

Å bli kvitt diagnoser er bare å gi opp, de kan bare bli utskiftet med en annen diagnose og diagnosen 'normal' kan ikke settes.

[Auri]

Jeg har ett kronisk sykt barn og jeg er livredd for at om en eller annen grunn min journal skulle bli sjekket i forbindelse med barnet, så ville det blitt reagert på.

Borderline personlighetsforstyrrelse er ikke noe man tenker går godt sammen med barn.

Det kan være jeg er paranoid nå, men jeg har ikke lyst til at gammelt rusk skal dras inn når vi har nok å konsentrere oss om.

Bare for å ha det sagt, jeg er en god og kjærlig mor som gjør alt for mine barn, men enkelte ser kun ord på ett papir.

Anonymous poster hash: cee31...9d3

 

Tull, det er ikke noe problem å være borderline og å ha barn. Har du fått satt en diagnose betyr det at du har vært gjennom behandling, og det er ubehandlet borderline som er farlig ift barn. Jeg har det selv (blandet personlighetsforstyrrelse med dominanse fra borderline), og selv om jeg ikke har barn, er jeg fritidskontakt for en 16åring gjennom barnevernet, vært det i halvannet år. Når jeg var på samtale på BV for å bli godkjent, spurte jeg om det var er problem med diagnosene mine (borderline, depresjon, angst), og det var det ikke i det hele tatt. De har hele journalen min der (etter at jeg meldte min egen mor inn for å sikre broren min, da fikk de alle papirene mine fra DPS for å bekrefte hva min mor har gjort med meg, hun er nemlig ubehandlet borderline og dét er ikke godt å vokse opp hos) så de visste allerede "hva" jeg var før jeg kom på det møtet. Jeg har også spurt om det kom til å være et problem senere i livet for oss som ønsker å være fosterhjem senere, og det ble også bekreftet at ikke var noe problem i det hele tatt. Tvert imot kan historikken min gjøre oss enda bedre rustet til å være fosterhjem.

 

Du kan selvfølgelig ta kontakt med en privat psykolog for å gå gjennom skjemaet en gang til, og få slettet diagnosen din (bare tull det Stiani sier). Men det kommer ikke til å være noe problem for deg ift til barna dine sånn det er nå.

[AnonymBruker]

Tull, det er ikke noe problem å være borderline og å ha barn. Har du fått satt en diagnose betyr det at du har vært gjennom behandling, og det er ubehandlet borderline som er farlig ift barn. Jeg har det selv (blandet personlighetsforstyrrelse med dominanse fra borderline), og selv om jeg ikke har barn, er jeg fritidskontakt for en 16åring gjennom barnevernet, vært det i halvannet år. Når jeg var på samtale på BV for å bli godkjent, spurte jeg om det var er problem med diagnosene mine (borderline, depresjon, angst), og det var det ikke i det hele tatt. De har hele journalen min der (etter at jeg meldte min egen mor inn for å sikre broren min, da fikk de alle papirene mine fra DPS for å bekrefte hva min mor har gjort med meg, hun er nemlig ubehandlet borderline og dét er ikke godt å vokse opp hos) så de visste allerede "hva" jeg var før jeg kom på det møtet. Jeg har også spurt om det kom til å være et problem senere i livet for oss som ønsker å være fosterhjem senere, og det ble også bekreftet at ikke var noe problem i det hele tatt. Tvert imot kan historikken min gjøre oss enda bedre rustet til å være fosterhjem.

Du kan selvfølgelig ta kontakt med en privat psykolog for å gå gjennom skjemaet en gang til, og få slettet diagnosen din (bare tull det Stiani sier). Men det kommer ikke til å være noe problem for deg ift til barna dine sånn det er nå.

Takk for godt, beroligende og utfyllende svar.

Jeg har ikke vært til behandling, det vil si jeg gikk fast til psykolog etter selvmordsforsøk, men jeg hadde lite penger så da jeg var på opptur sluttet jeg å gå... Noe jeg i ettertid har lest er typisk for borderline.

Jeg hadde en vanskelig barndom og ungdomstid, og stengte av alt som het følelser. Jeg måtte se på mennesker rundt meg for å se hva som var passende reaksjoner, det eneste jeg kunne føle var de ekstreme ytterpunktene som euforisk glede eller brennende raseri.

Da jeg ble gravid første gang og fikk alle ekstrahormonene ble jeg "normal"jeg gråt for første gang på flere år og da barnet ble født elsket jeg der av hele mitt hjerte og gledet meg over små milepæler og bekymret meg for småtteri. Jeg hadde også fått en samboer som ga meg respekt og behandlet meg som en dronning.

Jeg har vært bekymret over hvordan min psyke skulle reagere på å bli mor og om alle følelsene som flommet kun var hormoner og at det ville gå over. Spesielt da vi fikk utredet vår eldste og ting var veldig tunge.

Det har ikke skjedd, jeg har fått flere barn og har aldri sett meg tilbake.

Tomhetsfølelsen of de voldsomme opp og nedturen har glimret med sitt fravær i 4 år. Jeg føler meg endelig menneskelig og er livredd for at dette spøkelset fra fortiden skal ødelegge noe.

Anonymous poster hash: cee31...9d3

[AnonymBruker]

Ja, du kan bli utredet på nytt og eventuelt få bekreftet at du ikke har diagnosen. Men det blir vanskelig å få slettet den i gamle journaler, dersom det ikke er direkte feil opplysninger. Det kan bli lagt inn et notat om at du ikke har diagnosen i dag. Dersom du fungerer såpass bra både som mor og kanskje også i yrkeslivet (ser ikke at du skriver noe om det, men bare antar at det er sånn), så er det vel tvilsomt om du har diagnosen i dag, i hvert fall ikke i særlig sterk grad. Selv er jeg ufør pga dette, og har derfor også valgt å ikke få barn.

Anonymous poster hash: 68343...535

[AnonymBruker]

Det som vil skje er vel at en psykolog vurderer og kan skrive at ts ikke lenger fyller kriteriene for aktuell diagnose.

De fleste diagnoser er ferskvare og de skal være det som best beskriver pasienten der og da, ikke noe som varer livet ut.

Anonymous poster hash: ae821...617

[AnonymBruker]

Det som vil skje er vel at en psykolog vurderer og kan skrive at ts ikke lenger fyller kriteriene for aktuell diagnose.

De fleste diagnoser er ferskvare og de skal være det som best beskriver pasienten der og da, ikke noe som varer livet ut.Anonymous poster hash: ae821...617

Et av kriteriene for personlighetsforstyrrelser er nettopp at trekkene er stabile og vedvarende over tid. Men noen får mindre symptomer med tiden (for eks etter behandling) fyller ikke nødvendigvis kriteriene lenger.

Anonymous poster hash: 68343...535

[AnonymBruker]

Jeg fikk fjernet en schizofreni diagnose når jeg ikke lenger viste noen tegn. Jeg tok det opp med psykologen at jeg ikke følte jeg på noen måte passet til den diagnosen, og så vurderte han meg på nytt og var egentlig enig så da ble den fjernet.

Anonymous poster hash: 3b42e...3ee