Påkledning

[AnonymBruker]

Når er det vanlig at barn klarer å kle på seg selv. Jenta mi er akkurat blitt fire år, og kan ta på seg en del selv. Men tykke gensere og ytterklær er vanskelig for henne.

Jeg har forsøkt å kreve at hun skal prøve å ta på de klærne hun syns er vanskelig, men det ender i sinne og tårer, og resten av dagen er ødelagt. Jeg lurer nå på å bare la det ligge litt og bare hjelpe henne med de klærne en periode også heller oppfordre til at hun øver igjen om en stund.

Hva tenker dere er best?

Har også et lite annet problem. Jeg har dessverre en tendens til å snakke om samme saken igjen og igjen og igjen og igjen. Noe som har resultert i at hun snur seg vekk og nekter å høre etter. Det gjør meg irritert og det har gjort at jeg har gjentatt ting enda mer. Jeg vil ut av det mønsteret, for det er jo min feil og ikke hennes. Noen tips til å komme ut av det?

Anonymous poster hash: 51c43...8c4

[AnonymBruker]

1: La det ligge eller prøv i hvertfall å gjøre påkledningen lystbetont.

2: Slutt å snakke om ting igjen og igjen.

Anonymous poster hash: 061a7...d88

[AnonymBruker]

1: La det ligge eller prøv i hvertfall å gjøre påkledningen lystbetont.

2: Slutt å snakke om ting igjen og igjen.

Anonymous poster hash: 061a7...d88

Nr 2. Ja, men hvordan skal jeg gjøre det og samtidig få henne til å høre etter?

Anonymous poster hash: 51c43...8c4

[AnonymBruker]

Nr 2. Ja, men hvordan skal jeg gjøre det og samtidig få henne til å høre etter?

Anonymous poster hash: 51c43...8c4

Hun hører i hvertfall ikke mer etter jo flere ganger du sier en ting. Da blir det bare masing uten innhold.

Jeg gir ikke beskjeder uten at jeg virkelig mener det, og ungene vet at det lønner seg å høre etter. Positiv forsterkning, konsekvenser og ikke minst forklar hvorfor det du sier er viktig.

Anonymous poster hash: 061a7...d88

[AnonymBruker]

Hun hører i hvertfall ikke mer etter jo flere ganger du sier en ting. Da blir det bare masing uten innhold.

Jeg gir ikke beskjeder uten at jeg virkelig mener det, og ungene vet at det lønner seg å høre etter. Positiv forsterkning, konsekvenser og ikke minst forklar hvorfor det du sier er viktig.

Anonymous poster hash: 061a7...d88

Vil du komme med noen konkrete eksempler? Positivt forsterkning forstår jeg. Men hvilke konsekvenser får det dersom de ikke pusser tenna når de får beskjed om det? Ikke går på badet når de får beskjed om det? Ikke kommer inn etter leking når de får beskjed om det?

Anonymous poster hash: 51c43...8c4

[AnonymBruker]

Vil du komme med noen konkrete eksempler? Positivt forsterkning forstår jeg. Men hvilke konsekvenser får det dersom de ikke pusser tenna når de får beskjed om det? Ikke går på badet når de får beskjed om det? Ikke kommer inn etter leking når de får beskjed om det?

Anonymous poster hash: 51c43...8c4

Når de blir med badet og pusser tenner greit, leser vi en bok på senga, før sang. De elsker bøker.

Hvis de tuller og drar ut stellet dropper vi boka, synger de vanlige sangene og så etr det natta. Har vel skjedd en gang med hver. Nå vet de at jo kjappere vi får unna de kjedelig tingene, jo mer tid har vi til lesing.

Ingen sure miner, bare forklarer at nå bruker vi all tiden på å tulle med tannpuss, så da blir det ikke tid til bok. Dere må sove nå, ellers blir dere så trøtte i morgen og det er ikke godt.

Tar dem en og en slik at om den ene tuller går det ikke ut over den andre.

Anonymous poster hash: 061a7...d88