DPS

[AnonymBruker]

Fått henvisning dit, noen som vil dele erfaringer? Gruer meg så ille

Anonymous poster hash: 0e957...2b9

[thorax]

Dette lurer jeg også på!

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på!

Da holder vi emnet oppe sammen!

- Ts

Anonymous poster hash: 0e957...2b9

[AnonymBruker]

Hva nøyaktig er det du gruer deg til? Å møte et fremmed menneske som vet at du sliter? Å måtte fortelle et fremmed menneske det du sliter med? At psykologen skal dømme deg på noe vis?

 

Det er ikke farlig i det hele tatt. Du har fått et verktøy til å hjelpe deg videre i livet, og det skal du være glad for. Stol på behandleren og fortell alt, ikke hold noe tilbake. For at behandleren skal kunne hjelpe deg på best mulig måte trengs det ærlighet, ikke at du skjuler noe. Det kommer til å gå så bra, garantert. Lykke til, og stor klem til deg. En til deg også, thorax.

Anonymous poster hash: 93adf...0e4

[AnonymBruker]

 

Hva nøyaktig er det du gruer deg til? Å møte et fremmed menneske som vet at du sliter? Å måtte fortelle et fremmed menneske det du sliter med? At psykologen skal dømme deg på noe vis?

 

Det er ikke farlig i det hele tatt. Du har fått et verktøy til å hjelpe deg videre i livet, og det skal du være glad for. Stol på behandleren og fortell alt, ikke hold noe tilbake. For at behandleren skal kunne hjelpe deg på best mulig måte trengs det ærlighet, ikke at du skjuler noe. Det kommer til å gå så bra, garantert. Lykke til, og stor klem til deg. En til deg også, thorax.

Anonymous poster hash: 93adf...0e4

 

Alt det der, ja. Synes også det er skummelt å ikke vite helt hva jeg går til, på en måte.. Synes det er skummelt å dele tanker og følelser med andre da jeg føler meg "dum" og flau over at jeg er syk..

 

Takk for klem!

Anonymous poster hash: 0e957...2b9

[Fantastica]

Jeg er AB over, skjønner ikke hvorfor den kom som anonym. Skjønner at du gruer deg til alt dette, det gjorde jeg også da jeg først begynte i terapi. Men å føle seg dum og flau? Du har ikke valgt å være syk, det er livet som har fart hardt med deg og du trenger noen strategier til å takle livet når det biter deg i ræva. Det er det du skal få hjelp til på DPS. Husk at du ikke er alene, statistikk viser at en tredjedel av Norges befolkning har psykiske problemer en eller annen gang i livet (og jeg tipper at mørketallene er STORE). Det kommer til å være kjemperart å skulle fortelle om seg selv den første timen, så det kan være lurt å øve litt. Kanskje du kan lage deg en huskelapp? Skrive ned det viktigste du mener terapeuten trenger å vite? Da trenger du ikke være redd for å gå i stå, og hvis det skjer kan du rett og slett gi fra deg lappen.

 

Det går så bra så.

[AnonymBruker]

For min del var ikke DPS det jeg trengte. Jeg fikk aksept for mine utfordringer (min måte å takle ting på) der jeg egentlig trengte noen som kunne pushe meg til å bli bedre. Jeg hadde nok delvis hatt bedre nytte av en ernæringsfysiolog, men det kommer jo an på hvilke utfordringer man sitter med. 

Anonymous poster hash: 95451...dc4

[Gjest Gjest_Erica]

På DPS-er jobber det psykiatriske sykepleiere, psykologer og leger/psykiatere. Alle er der fordi de ønsker å hjelpe mennesker som trenger det. Det er ikke første gang de ser nervøsitet, engstelighet, vanskelig å fortelle ting, flauhet, føle seg skamfull, se tårer osv. Vær åpen. Om du holder noe skjult vil du ikke få fult utbytte av behandlingen og den du til syvende og sist skjuler noe for er deg selv.

De er ute etter å gi deg den beste behandlingen. Derfor arbeider de i team hvor de kan få dele tanker med andre terapeuter om hvordan de best mulig skal hjelpe en pasient videre om de skulle være i tvil. Alle har en lovpålagt taushetsplikt og om denne brytes kan du klage dette inn til rette instans.

De som jobber der er helt vanlige mennesker. Du blir møtt med åpenhet. Selv har jeg ofte benyttet meg av å skrive ned tanker eller det jeg vil ta opp i samtalen. Jeg har flere ganger blitt spurt om det kan bli scannet inn i journalen min og det syynes jeg er positivt. Da kommer mine ord og mine meninger med i journalen. Det behandler skriver i journalen er ut fra hva h*n observerer, tolker og tenker.

Lykke til!

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

Hold deg langt unna DPS...du skal gjennomføre en utredning hvor du vil få en rekke diagnoser som vil følge deg videre. Hadde jeg visst hva jeg gikk til og hvilke konsekvenser det ville få, både for min egen sjelefred og selvoppfatning, men også for tilbud hos f.eks NAV, dialog med fastlege. Det fantes lite omtanke og medmenneskelighet, et maskineri hvor du er et case. Omtrent som å sitte i fengsel vil jeg tro, men det har jeg aldri gjort.

Anonymous poster hash: 930f7...4c4

[AnonymBruker]

Du må være forberedt på at hos DPS så blir alt du sier analysert som om det skulle være symptomer. Så du må hele tiden vokte hva du sier til psykolog/psykiater for hvis ikke så risikerer du å sette dem på vilspor når det kommer til utredning. Da tar ting ekstra lang tid.

 

Kort sagt hvis du tror du er schizofren, bipolar eller hva som helst så er det viktig at du sender disse type signalene. Etter jeg 'knakk koden' om hvordan man skulle snakke til DPS så akselererte behandlingsprossesen voldsomt.

Anonymous poster hash: 7d753...024

[AnonymBruker]

Du må være forberedt på at hos DPS så blir alt du sier analysert som om det skulle være symptomer. Så du må hele tiden vokte hva du sier til psykolog/psykiater for hvis ikke så risikerer du å sette dem på vilspor når det kommer til utredning. Da tar ting ekstra lang tid. Kort sagt hvis du tror du er schizofren, bipolar eller hva som helst så er det viktig at du sender disse type signalene. Etter jeg 'knakk koden' om hvordan man skulle snakke til DPS så akselererte behandlingsprossesen voldsomt. Anonymous poster hash: 7d753...024

Hva med å bare være den man er og la utredningen være opp til psykolog/psykiater?

Anonymous poster hash: 78a18...898

[AnonymBruker]

 

Du må være forberedt på at hos DPS så blir alt du sier analysert som om det skulle være symptomer. Så du må hele tiden vokte hva du sier til psykolog/psykiater for hvis ikke så risikerer du å sette dem på vilspor når det kommer til utredning. Da tar ting ekstra lang tid.

 

Kort sagt hvis du tror du er schizofren, bipolar eller hva som helst så er det viktig at du sender disse type signalene. Etter jeg 'knakk koden' om hvordan man skulle snakke til DPS så akselererte behandlingsprossesen voldsomt.

Anonymous poster hash: 7d753...024

 

 

 

Æh, nei, nå overdriver du en del her. Kan godt være din egen erfaring, men da har du havnet på en mer strengere institusjon vil jeg si, eller hatt en en annerledes kommunikajson med din behandler.

 

Så lenge man er åpent og direkte om sine tanker og bekymringer, så setter man en plan sammen for å gjennomgå utredninger. Man trenger ikke "knekke koder" for å få riktig behandling, men heller si ting som de er.

 

Nå snakker jeg selvsagt for min del og egen erfaring. Jeg har gått på DPS siden januar og hatt 4 behandlere hittil (pga deres rutiner, har ikke med meg å gjøre) og med alle har det vært gjensidig kommunikasjon på mine bekymringer (angst, suicidial, håpløshet, asperger, osv) og gjort noen tester for å se hvor jeg ligger hen. Har ikke hatt noen direkte behandling da jeg er en spesiell sak og litt komplisert. Tror mest sannsynlig jeg "bruker opp" denne behandleren også og får ny en etter nyttår.

Anonymous poster hash: 27744...ea7