Gå til innhold

Vil ikke ha ham der ved fødselen


Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg vil ikke at mannen min skal være tilstede under selve fødselen. Jeg vil ikke at han skal oppleve blod, slim, evt.avføring. Jeg vil ikke at han skal oppleve at fremmede undersøker meg der nede i hytt og vær.

Jeg ønsker å bevare underlivet mitt som noe intimt og privat - har lest mye litteratur om menn som har slitt med ettervirkninger av fødselsopplevelsen: Vemmelse, avmakt mindreverdighetsfølelse av å se kvinnen være så tapper i en smertesituasjon, sjalusi mot at andre enn nettopp ham får tilgang på hans kvinnes underliv.

Jeg vil selvsagt ikke nekte ham å være der, om han virkelig vil det!!!!!!!!! Men min erfaring er at menn ofte er tilstede fordi det er politisk korrekt, og de føler seg presset av sine kvinner. I perioden med rier, og like etter fødselen, vil jeg selvsagt ha ham hos meg som støtte.

Noen her som kan dele deres erfaringer med meg? Noen som har synspunkter på dette? Råd å gi meg? Er jeg helt på bærtur?

(PS: Nei, jeg er ikke enig i påstander av typen "fødsel og blod, osv er helt naturlig, og han vil tåle det".)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vil ikke at mannen min skal være tilstede under selve fødselen. Jeg vil ikke at han skal oppleve blod, slim, evt.avføring. Jeg vil ikke at han skal oppleve at fremmede undersøker meg der nede i hytt og vær. 

Jeg skjønner ikke helt om du ikke vil ha han der

-av hensyn til han selv

-av hensyn til deg

Han vet uansett at du blir undersøkt, og han trenger jo ikke akkurat titte ned mellom beina dine og se hva som skjer.

Har vel igrunnen aldri hørt om menn som er blitt sjalu eller noe sånt etter å ha vært med på fødsel.

Skrevet

Han trenger ikke se deg opp i rattata, han kan jo stå ved hodet ditt så ser han ikke mye til avføring og blod og slim..

Gjest Madam Felle
Skrevet

Jeg sitter med en følelse, av at du ikke ønsker å ha han tilstede for din skyld.

Mannen behøver jo ikke sitte og stirre deg mellom beina da. Men kan være oppe med hodet ditt, og være en støtte der.

Jeg hadde virkelig blitt betenkt, om min kjære hadde blitt sjalu midt under fødselen. For da vil jeg kalle det sykelig sjalusi.

Til sist: Tror kanskje du bør lese litt litteratur, om alle de positive opplevelsene, menn har under fødselen. :wink:

Gjest Anonymous
Skrevet

Hei igjen,

For å avklare: Dette er av hensyn til mannen. Jeg vil ikke at han skal presses til å være med på noe han ikke behøver.

Det er forskjell på å "vite om" gynekologiske undersøkelser, og å være tilstede på dem og se med egne øyne.

Eksempler på menn som ikke har taklet fødselsopplevelsen bra:

-Faren min besvimte ved min fødsel, ved min søsters fødsel, og min brors. Det var fælt og ydmykende for ham.

-Mannen til min kusine ba om å få slippe å være tilstede, da han hadde blitt dårlig (kastet opp og nesten besvimt - holdt det hemmelig i flere år etterpå) på fødselen til et barn fra tidligere ekteskap. Hans nye kone, min kusine, ble svært såret og sint for at han ikke ville være tilstede. De kranglet mye om det, og endte med at han ble presset til å være tilstede. Han kastet opp igjen, og følte seg så dårlig at sykepleieren måtte ta ham ut på gangen og legge ham på gulvet.

En kamerat av min mann fortalte min mann at han ikke hadde hatt lyst på sex med konen etter fødselsopplevelsen på godt og vel et år. Han hadde "gjennomført" for å være greit, og ikke sagt noe om dette til konen for ikke såre henne.

Gjest Anonymous
Skrevet

sorry meg....men jeg syns du er egoistisk når du helst ikke vil ha mannen din der.

Greit nok at det er ditt underliv og alt det der....

Når jeg fortalte min mann at jeg var gravid....så var det første han sa at han gledet seg til å være med fødselen...vel og merke hadde vi da et vennepar som nettopp hadde fått barn....og mannen i det forholdet snakket veldig mye om fødselen,han syns det var fantastisk å overvære en fødsel....

Hvis mannen det viser seg at mannen din ikke vil være med så er jo saken grei.....

Jeg kjenner noen som fikk "sperret av" underlivet under fødselen....akkurat slik de gjør når man tar keisersnitt....det var for at mannen ikke skulle se blod ,slim og alt det der men allikevel få være med på fødselen.....kansje det er noe for dere?...

Håper iallefall dere blir enige om noe dere begge blir fornøyd med :) ....lykke til :wink:

Skrevet

Men har du spurt han hva han vil da?

Hvis han vil være med så er det vel greit.

Han kan jo dessuten gå ut om han synes det blir for sterk, det er vanskelig å vite hvordan man reagerer i en slik situajson før man er der.

Jeg har sagt til min samboer at han får velge helt selv om han vil være med på fødselen. (Han vil være med)

Men, vi har også snakket om hva som kan skje under fødselen, blant annet at det kan komme ut litt andre ting enn bare baby.

Vi er også enige om at om han kjenner seg svak, eller bare vil ta en tur ut på gangen så får han bare gå ut.

Det kan han bare vurdere da, for det er jo bare da man merker hvordan man reagerer.

Gjest Anonymous
Skrevet

Mannen min var tilstede på fødselen av vår felles sønn, men han fikk beskjed på forhånd at han var der for min skyld, og hadde med å holde seg oppe ved hodet.

Gikk helt fint det, midt oppe i fødselen brydde deg meg igrunn veldig lite hvor han var og hvem som var der... og jeg er igrunn gaske sjenert av meg sånn ellers. Mannen min har ikke fått noen traumer av det...og nå med andremann så tenker jeg ikke på samme måten i det hele tatt.

Men folk er forskjellige, og om dette er noe som får deg til å grue deg til fødselen, så synes jeg dere skal snakke om det og avtale hvor lenge han evt skal være med, og hvilke "regler" dere skal ha. Men ha muligheten åpen for at dere kan ombestemme dere.

Det var veldig godt å ikke være alene om fødselen.

Gjest Anonymous
Skrevet

Det var meg rett over her...

Nå spurte jeg mannen min hva han tenker helt ærlig...

Han sier at han vil være med på fødselen fordi han ikke vil se barnet noe senere enn meg.

"Å ikke være med ville jo være som å vente på resultatet av fotballkampen uten å få være med på den"

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg var også litt usikker på om jeg ville ha med mannen min sist. Og jeg tror ikke han udelt gledet seg. Jeg sa at han kunne være med i begynnelsen for det blir jo ofte mange laaaange timer på sykehuset før det skjer noe. Og jeg sa at han kunne gå ut når det nærmet seg utpressingen hvis han ville. Jeg er veldig glad for at han ble med. Det var en god støtte å ha han der mens vi var på sykehuset. Tror jeg hadde følt meg litt ensom uten. Han hold hånda på korsryggen min og masserte. Vi pratet om forskjellige ting for å få tiden til å gå. På slutten var det veldig vondt og jeg mistet kontrollen. Mannen satte seg da bare i en stol i hjørnet til ungen var ute. Så fikk han klippe navlesnoren. Tror han er kjempeglad og stolt i dag fordi han ble med. Og jeg kunne prate masse med han om opplevelsen i ettertid fordi han faktisk var med. Jeg er helt enig i at man ikke skal presse noen hvis man absolutt ikke vil. Jeg synes måten vi avtalte det på var veldig fin. Det er som sagt ofte lang ventetid og det er godt med noen som steller for deg. Jordmødrene er jo ikke inne hos deg hele tiden, men stikker hodet inn for å se til deg en gang imellom. Mannen din er jo helt og holden på din side og kan snakke for deg hvis de nøler med å gi deg smertestillende ol. Helt på slutten er det ikke sikkert du enser hvem som står rundt deg engang og da kan han jo gå en tur på gangen hvis han ønsker det.

Skrevet
Men har du spurt han hva han vil da?

Dette var det første som poppet opp i hodet på meg også...

(Jeg fikk litt inntrykk av at du ikke vil ha han der for din egen skyld,..?)

Skrevet
Jeg vil ikke at han skal oppleve at fremmede undersøker meg der nede i hytt og vær.

.....

I perioden med rier, og like etter fødselen, vil jeg selvsagt ha ham hos meg som støtte.

Vel, du blir vel undersøkt der nede "i hytt og vær" både under åpningstiden og etterpå da.

Dårlig argument.

Du må nok spørre mannen din om hva han vil før du bekymrer deg noe mer

Gjest Anonymous
Skrevet

Hyggelig at forlk engasjerer seg...men jeg føler meg litt misforstått: Så altså, for å "forsvare meg":

-Jeg er klar over at man blir undersøkt før selve pressingen begynner, men da kan jo mannen gå ut i mellomtiden, Chiquita :wink: Det kan jo ta en hel masse timer med venting, og i denne perioden vil jeg selvsagt ha mannen min hos meg. Også i tilfelle komplikasjoner, osv, vil jeg ha ham nær meg. Og han vil selvsagt være nær meg, og barnet, på sykehuset. Dette er klart. Jeg er bare veldig usikker på om jeg vil at han skal se på mens jeg blir undersøkt, og om det er bra for ham og oss sånn i ettertid, med tanke på et sexliv, osv, at han skal se underlivet mitt så sølete...for å si det rett ut. :oops:

- Selvsagt, selvsagt selvsagt har vi snakket masse om dette. Jeg har gjort det helt klart, at jeg ikke har tenkt å nekte ham full adgang til hele opplevelsen, hvis det er det han ønsker. Saken er at mannen min hater blod og gørr. Når han ser på bilder fra baby/fødsels-bøker blir han blek og skjelvende. Jeg kjenner ham godt. Jeg ser på hans kroppsspråk og i hans blikk, at han er usikker på dette her - og det har han sagt også. Han hater sykehus, og når vi er på kontroller, vil han ikke bli med inn, men sitte for seg selv i gangen.

Så sånn er det. Jeg er bare interessert i å høre om kvinners erfaringer med fødsler, i forhold til deres menn og samlivet etterpå - slik at jeg kan forberede meg best mulig. :wink:

Skrevet
Jeg er bare veldig usikker på om jeg vil at han skal se på mens jeg blir undersøkt, og om det er bra for ham og oss sånn i ettertid, med tanke på et sexliv, osv, at han skal se underlivet mitt så sølete...for å si det rett ut. :oops:

Dersom han holder seg ved hode-enden din så ser han vel ikke så mye griseri, som de andre her sier.... (har jo magen i veien) :wink::ler:

Hvorfor ikke ta det litt som det kommer - om han har lyst til å gå ut underveis, så gjør han bare det. Må jo ikke planlegge alt heller, vet du :wink:

Skrevet

Jeg var redd for å ha med samboern mn sist jeg fødte men når fødselen endelig kom ville jeg ikke vært ham foruten.

Vi var begge enige om at han kun skulle være i hodeenden og der var han hele tiden.

Han er også typen som ikke takler gørr og blod og sånne ting...

Jeg ville ikke at hans inntrykk av meg skulle endres og at han skulle se på meg som mindre sexy etter en fødsel. Har sett filmer hvor spillet nakne damer fødert og mennen sitter å titter inn i åpningen.... jeg valgte å ha på meg den store t-skjorta jeg hadde på ,eg da jeg kom inn hele tiden!! Den rakk langt nedefor rumpa så jeg følte meg ikke så naken og "ubeskyttet" og han så meg ikke som noe annet enn det ha alltid har gjort - kjæresten hans!!!

Skrevet

Min mann var med på første fødsel, dvs helt til pressriene kom og da måtte han ut, og det respekterte jeg. Har spurt om han vil være med denne gang, men det vil han ikke. Og det er greit. Selvfølgelig ville jeg gjerne ha han der, men så lenge han ikke takler det skal jeg ikke true han.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt med meg mannen min på fødselen dersom vi skulle hatt flere barn. Mamma, søsteren min og venninden min skulle vært med i stedet.......

Skrevet

Hvis han ikke tåler blod og gørr, men vil være der under fødselen råder jeg deg til å gi beskjed til jordmor eller doktor at de ikke skal vise frem morkaka når den er ute,...

Gjest Anonymous
Skrevet

Når du blir undersøkt nedentil kan han jo bare gå ut. Mannen min fikk beskjed om å gå ut av jordmor. Vi reagerte faktisk på det.

Ellers stod han oppe ved hodet mitt under første fødsel. Under fødsel nr 2 spurte jordmor om han ville ta i mot barnet. Grunnen til dette, er at jeg har hatt 2 styrtfødsler og hun mente at hvis vi noen gang skulle ha nr 3, burde han vite hva han skulle gjøre.

Så det er han som tok imot nr 2! Han sier det var en fantastisk opplevelse og at han IKKE fokuserte på noe annet enn barnet.

Han er heller ikke i utgangspunktet noe spes glad i blod osv. Han svimer nesten av bare av en liten sprøyte!

Ikke lag for mange meninger før fødselen. Det blir aldri sånn du har tenkt uansett.

Skrevet

Jeg forstår deg veldig godt. Og det er bra at dere snakker sammen.

Og jeg synes ikke at du er det minste egoistisk. Dersom du føler at din mann kan ha problemer med å takle en normal fødselsopplevelse, så er det vel ikke nødvendig å presse han inn i den?

Hvorfor ikke ha en "ta det som det kommer"-holdning? Når den store dagen er der, så blir ofte alt annerledes. Selv om mannen din ikke er i samme rommet som deg når det står på som værst, så er han jo like i nærheten. Kanskje det er godt nok for dere begge??

Hilsen Ella

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...