Jobb uten menneske-kontakt ?

[AnonymBruker]

Finnes det noen jobb, hvor man ikke behøver å ha noen særlig kontakt med andre mennesker ?

Anonymous poster hash: 04b93...dca

[AnonymBruker]

Noen typer vaskejobber. Vurderer faktisk selv å jobbe som vasker bare pga det. Alt i samfunnet er jo lagt til rette for at hvis du ikke er veldig utadvendt og sosial, så er du annerledes og ikke en som passer til jobb.

Anonymous poster hash: ff147...41b

[AnonymBruker]

Kontorjobb i det offentlige. Ingen kontakt med omverden. Kun en sjelden telefon. Har kontakt med kollegaer, men kan sette meg alene et sted også.

Anonymous poster hash: 02218...510

[AnonymBruker]

Jeg har deltidsjobb som renholder. Arbeider rundt mennesker, men sier stort sett bare hei til de. Er for det meste inne i min egen lille boble.

Anonymous poster hash: 0eea3...93d

[Sandie]

-Renholder

-Avisbud

-Postbud

-Slike IT-relaterte yrker der man sitter for seg selv og programmerer kanskje?

-Vaktmester?

-Folk som jobber i industrien kanskje?Der det er mye støy og man går med hørselvern hele dagen.

-Bonde

[Gjest Keikolina]

Kom deg ut blandt folk og jobb med det istedenfor. Det er det eneste som hjelper,ikke gjemme seg bort.

[AnonymBruker]

Kom deg ut blandt folk og jobb med det istedenfor. Det er det eneste som hjelper,ikke gjemme seg bort.

Alle må da ikke eksponeres for mennesker i arbeidslivet. Det er jo nettopp dette enkelte her prøver å påpeke. Samfunnet er tilrettelagt for de som er utadvendte og trives med mange mennesker rundt seg, men det er fullstendig greit å ikke ønske en jobb med mye menneskekontakt. Det finnes faktisk svært mange som trives med å arbeide alene, og det trenger ikke være noe galt i dette. 

 

Når det er sagt finnes det flust av jobber der man ikke trenger å være utadvendt og sosial, men disse jobbene er ofte litt mer "bak i kulissene" og muligens ikke like fremtredende som de andre. Selv er jeg medisinstudent og kan godt tenke meg å spesialisere meg innen et felt med lite pasientkontakt. Selve studiet er lagt opp med mye og tidlig pasientkontakt, så det er nok ikke den rette utdanningen til noen som overhodet ikke interesserer seg for det, men poenget er at det finnes mange muligheter, selv innenfor en gren man gjerne forbinder med mye kommunikasjon og menneskekontakt. Du bør vel først og fremst se på hva du interesserer deg for og hva du kunne tenke deg å jobbe med. Deretter kan du avgrense i forhold til menneskekontakt. Man tenker gjerne litt snevert når man avgrenser helt fra starten av. 

 

Anonymous poster hash: 05c28...af1

[Gjest Keikolina]

Alle må da ikke eksponeres for mennesker i arbeidslivet. Det er jo nettopp dette enkelte her prøver å påpeke. Samfunnet er tilrettelagt for de som er utadvendte og trives med mange mennesker rundt seg, men det er fullstendig greit å ikke ønske en jobb med mye menneskekontakt. Det finnes faktisk svært mange som trives med å arbeide alene, og det trenger ikke være noe galt i dette.

Når det er sagt finnes det flust av jobber der man ikke trenger å være utadvendt og sosial, men disse jobbene er ofte litt mer "bak i kulissene" og muligens ikke like fremtredende som de andre. Selv er jeg medisinstudent og kan godt tenke meg å spesialisere meg innen et felt med lite pasientkontakt. Selve studiet er lagt opp med mye og tidlig pasientkontakt, så det er nok ikke den rette utdanningen til noen som overhodet ikke interesserer seg for det, men poenget er at det finnes mange muligheter, selv innenfor en gren man gjerne forbinder med mye kommunikasjon og menneskekontakt. Du bør vel først og fremst se på hva du interesserer deg for og hva du kunne tenke deg å jobbe med. Deretter kan du avgrense i forhold til menneskekontakt. Man tenker gjerne litt snevert når man avgrenser helt fra starten av.

Anonymous poster hash: 05c28...af1

Har slitt med sosialangst, er nærmest kvitt det nå. Oppskriften er folk folk folk, ikke gjemme seg for de.

[AnonymBruker]

Har slitt med sosialangst, er nærmest kvitt det nå. Oppskriften er folk folk folk, ikke gjemme seg for de.

Man trenger absolutt ikke ha sosial angst selv om en ønsker en jobb uten menneskekontakt. Dersom man har sosial angst finnes det også andre arenaer for eksponering annet enn arbeidsliv. Terapien legger gjerne vekt på gradvis eksponering, noe som sjeldent er å se i arbeidslivet der man gjerne stuper ut med hodet først. Dette kan muligens virke avskrekkende, og dermed mot sin hensikt, for mange.

 

 

Anonymous poster hash: 05c28...af1

[Gjest Keikolina]

Man trenger absolutt ikke ha sosial angst selv om en ønsker en jobb uten menneskekontakt. Dersom man har sosial angst finnes det også andre arenaer for eksponering annet enn arbeidsliv. Terapien legger gjerne vekt på gradvis eksponering, noe som sjeldent er å se i arbeidslivet der man gjerne stuper ut med hodet først. Dette kan muligens virke avskrekkende, og dermed mot sin hensikt, for mange.

Anonymous poster hash: 05c28...af1

Ja, bedre å begrave hodet i sanden og bli trygdet. Der hadde jeg selv vært nå. Noen ganger må man bare tvinge seg selv til ting

[AnonymBruker]

Ja, bedre å begrave hodet i sanden og bli trygdet. Der hadde jeg selv vært nå. Noen ganger må man bare tvinge seg selv til ting

Det er absolutt ikke det jeg har skrevet. Å ha en jobb uten menneskekontakt er ikke det samme som å "begrave hodet i sanden og bli trygdet". En jobb uten menneskekontakt er en jobb på lik linje med en jobb med menneskekontakt. Eventuell terapi, dersom dette er relevant, kan selvsagt også foregå utenfor arbeidsplassen. 

Anonymous poster hash: 05c28...af1

[AnonymBruker]

Kom deg ut blandt folk og jobb med det istedenfor. Det er det eneste som hjelper,ikke gjemme seg bort.

Du bør respektere at noen ikke ønsker spesielt med kommunikasjon/kontakt.

Anonymous poster hash: e2a16...05e

[AnonymBruker]

Ja, bedre å begrave hodet i sanden og bli trygdet. Der hadde jeg selv vært nå. Noen ganger må man bare tvinge seg selv til ting

Ja det var det jeg gjorde, nå har jeg en utdannelse som krever mye kontakt og er svært krevende og drømmer bare om en kontorjobb. Alle passer ikke til alt.

Anonymous poster hash: 2bd47...3b4

[AnonymBruker]

Patolog, hvis døde mennesker er ok.

Anonymous poster hash: 4267e...9ee

[AnonymBruker]

Lagerjobb?

Tenker du kontakt med kollegaer er ok, elle vil du helst sitte helt for deg selv?

Anonymous poster hash: 58b2c...2da

[AnonymBruker]

 

Patolog, hvis døde mennesker er ok.

Anonymous poster hash: 4267e...9ee

 

Obduksjoner er kun et lite område av hva en patolog gjør. 

Anonymous poster hash: 05c28...af1

[AnonymBruker]

Ja, bedre å begrave hodet i sanden og bli trygdet. Der hadde jeg selv vært nå. Noen ganger må man bare tvinge seg selv til ting

Nå er jo faktisk ikke alle som deg,og noen har såpass sammensatte problemer at det ikke bare er å hoppe i det eller presse seg.

Man bør kanskje tenke seg litt om før man skriver slike ting.

Jeg har sosial angst selv,og for meg er det øving og eksponering som gjelder. Men jeg har ingen problemer med å skjønne at for andre så er det ikke slik og noen blir jo ufør av angst. Da tenker jeg at de er blitt uføre fordi de ikke fungerer godt nok i arbeidslivet.

Vet ikke om det er noen sammenheng,men omtrent uansett hvilken jobb man søker på så er det krav om å være utadvendt. Man skal sitte i åpent kontorlandskap og omgi seg med mennesker dagen lang. Det fungerer ikke for alle.

Jeg har sett stillingsannonse for renholder der de etterlyser utadvendte mennesker og jeg forstår ikke hvorfor man skal være utadvendt i et yrke der du stort sett går alene eller sammen med en eller to hele dagen.

Lurer noen ganger på om samfunnet er blitt besatt av det å være utadvendt

Anonymous poster hash: 2fb81...790

[AnonymBruker]

Definitivt industrien  Mye støy, du går med hørselvern med radio hele dagen og holder på med ditt. 

Enkel og helt ok jobb. 

Anonymous poster hash: e2e16...64c

[Florence]

Nå er jo faktisk ikke alle som deg,og noen har såpass sammensatte problemer at det ikke bare er å hoppe i det eller presse seg.

Man bør kanskje tenke seg litt om før man skriver slike ting.

Jeg har sosial angst selv,og for meg er det øving og eksponering som gjelder. Men jeg har ingen problemer med å skjønne at for andre så er det ikke slik og noen blir jo ufør av angst. Da tenker jeg at de er blitt uføre fordi de ikke fungerer godt nok i arbeidslivet.

Vet ikke om det er noen sammenheng,men omtrent uansett hvilken jobb man søker på så er det krav om å være utadvendt. Man skal sitte i åpent kontorlandskap og omgi seg med mennesker dagen lang. Det fungerer ikke for alle.

Jeg har sett stillingsannonse for renholder der de etterlyser utadvendte mennesker og jeg forstår ikke hvorfor man skal være utadvendt i et yrke der du stort sett går alene eller sammen med en eller to hele dagen.

Lurer noen ganger på om samfunnet er blitt besatt av det å være utadvendt

Anonymous poster hash: 2fb81...790

Jeg har jobbet som stuepike hvor vi gjerne var to sammen og det er fryktelig kjedelig å jobbe med en som ikke snakker med deg i det hele tatt. Det er en fysisk tung jobb så man tar endel pauser i løpet av dagen. Det er deilig å slippe unna kunder og gjester (for det meste), men å ikke si noe til kollegaen hele dagen er utrolig tungt.

 

Tillegg: Jeg er ingen skravlebøtte jeg heller, men liker jo å snakke med kollegene mine.

Endret 13. oktober 2015 av Florence

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som stuepike hvor vi gjerne var to sammen og det er fryktelig kjedelig å jobbe med en som ikke snakker med deg i det hele tatt. Det er en fysisk tung jobb så man tar endel pauser i løpet av dagen. Det er deilig å slippe unna kunder og gjester (for det meste), men å ikke si noe til kollegaen hele dagen er utrolig tungt.

 

Tillegg: Jeg er ingen skravlebøtte jeg heller, men liker jo å snakke med kollegene mine.

Selv om man ikke er utadvendt vil det jo ikke si at man aldri sier et ord. En kan fint være innadvendt og ta del i sosiale kontekster. 

Anonymous poster hash: 05c28...af1