Vil ikke jobbe

[AnonymBruker]

Ok, så jeg skjønner om noen kan bli provosert nå, men.. Jeg vil ikke jobbe.

Jeg orker ikke (er konstant trett og sliten i kroppen og utredes for dette),

jeg får angst før jeg skal på jobb (uansett hvilken type jobb jeg har, har prøvd flere) og gruer meg hele helgen før det er mandag igjen. Det ødelegger livslysten min, rett og slett.

Når jeg er på jobb, føler jeg meg aldri bra nok, føler meg redd for å gjøre feil og er konstant nervøs og ser på klokka om jeg snart kan gå hjem.

 

Jeg liker å være hjemme på dagene, føler ikke jeg mistet noe sosialt ved å ikke jobbe, siden jeg ikke har så mange venner uansett og trives med å være hjemme alene og stelle i huset. Kunne ønske det var mer akseptert det å ikke ville jobbe, sånn det var før i tiden, da kvinnene stelte hjemme og mannen jobbet. 

 

Hadde mannens lønn vært høyere, ville jeg absolutt ha levd på en inntekt i stedet for å jobbe. 

 

Noen flere som har det sånn? Noen råd? Jeg trenger jo pengene, men gruer meg enormt for å gå på jobb... 

Anonymous poster hash: 42557...b24

[Gjest Evans]

Kan du finne en jobb som er annerledes enn de du har hatt nå, som tydeligvis ikke passer for deg? 

[AnonymBruker]

Finn deg en sugardaddy.

Anonymous poster hash: f7da0...cbb

[AnonymBruker]

Kan du finne en jobb som er annerledes enn de du har hatt nå, som tydeligvis ikke passer for deg? 

 

Jeg har jobbet innenfor helsesektoren, restaurantbransjen og i barnehage.. 

Anonymous poster hash: 42557...b24

[Gjest C'est la vie:)]

Kan det være noe med jobben du har som gjør at du føler det slik?

[AnonymBruker]

Finn deg en sugardaddy.

Anonymous poster hash: f7da0...cbb

 

He He.. Ja, skulle nok ha funnet meg en mer velstående mann

Anonymous poster hash: 42557...b24

[Glitnir]

Ingen tvinger deg til å jobbe om du ikke vil, så har du råd til å gå hjemme er det bare å gjøre det - men du får jo selvsagt ikke stønader for det. Eventuelt skaff deg en deltidsjobb som gir akkurat så mye penger som du klarer deg på, så blir det i alle fall mindre "gruing".

[AnonymBruker]

Kan det være noe med jobben du har som gjør at du føler det slik?

 

Nå for tiden er jeg arbeidssøker og trives veldig godt med å ikke jobbe. Men det kreves at jeg må ut i jobb igjen, og jeg har fått tilbud om en annen jobb i restaurantbransjen. Føler at jeg MÅ takke ja, men alt i meg skriker nei. Drømmejobben er å ha en rolig kontorjobb, dagtid. Men jeg har absolutt ingen utdannelse for å jobbe med det.. 

Anonymous poster hash: 42557...b24

[AnonymBruker]

 

 Drømmejobben er å ha en rolig kontorjobb, dagtid. Men jeg har absolutt ingen utdannelse for å jobbe med det.. 

Anonymous poster hash: 42557...b24

 

Kan du ikke ta en slik utdannelse?

Anonymous poster hash: 02207...b4e

[AnonymBruker]

Ingen tvinger deg til å jobbe om du ikke vil, så har du råd til å gå hjemme er det bare å gjøre det - men du får jo selvsagt ikke stønader for det. Eventuelt skaff deg en deltidsjobb som gir akkurat så mye penger som du klarer deg på, så blir det i alle fall mindre "gruing".

 

Har dessverre ikke råd til å gå hjemme, jeg og mannen min klarer oss ikke på hans lønn. Han skjønner dessuten ikke at jeg ikke vil jobbe, og mener det er latskap, siden han har en holdning om at alle må bidra (noe jeg egentlig er enig i..). Jeg tror nok deltidsjobb er veien å gå jeg også. 

Anonymous poster hash: 42557...b24

[AnonymBruker]

Nå for tiden er jeg arbeidssøker og trives veldig godt med å ikke jobbe. Men det kreves at jeg må ut i jobb igjen, og jeg har fått tilbud om en annen jobb i restaurantbransjen. Føler at jeg MÅ takke ja, men alt i meg skriker nei. Drømmejobben er å ha en rolig kontorjobb, dagtid. Men jeg har absolutt ingen utdannelse for å jobbe med det..  Anonymous poster hash: 42557...b24

Ta deg en utdannelse da:)

Anonymous poster hash: 7e7d4...d50

[AnonymBruker]

 

Kan du ikke ta en slik utdannelse?

Anonymous poster hash: 02207...b4e

 

 

Jo, det er klart. Vet ikke helt hva slags utdannelse man trenger da? 

Anonymous poster hash: 42557...b24

[Gjest Evans]

 

Jeg har jobbet innenfor helsesektoren, restaurantbransjen og i barnehage.. 

Anonymous poster hash: 42557...b24

 

 

Hva med kontorjobb, hvor du ikke forholder deg til så mange mennesker? Kanskje du kan snakke med en karriererådgiver for å finne ut hva du faktisk passer som? 

 

Jeg hadde en periode en jobb jeg mistrivdes sterkt i. Følte jeg ikke mestret oppgavene, ble deppa og lei - og så bare på klokka for når jeg kunne komme meg hjem. Nå har jeg en jobb jeg elsker, fordi den passer meg perfekt. Ikke alle passer til alt - håper du finner noe du kan like og passer til  

[Gjest Evans]

 

Jo, det er klart. Vet ikke helt hva slags utdannelse man trenger da? 

Anonymous poster hash: 42557...b24

 

 

Hvis det er type saksbehandling du ønsker, så tror jeg det er noen NAV kontorer som tilbyr kurs i forvaltningsrett -eller forvaltningsoppgaver, så man skal kunne jobbe som feks. saksbehandler. Men jeg vet ikke noe om kravene som stilles for å få være med på et slikt kurs. Og det skal sies at det finnes mange ulike saksbehandlere også! 

 

Kontorjobb er et vidt begrep. Du kan ha alt fra et kurs til flerfoldige år med utdannelse for å ha en kontorjobb

Endret 11. oktober 2015 av Evans

[AnonymBruker]

Kanskje du kan jobbe litt mer for deg selv? Levere post? Pizza? Jobbe på et lager?

Anonymous poster hash: d1fbe...6f0

[Mearrasámi]

Snakk med NAV eller karriererådgiver som også er nevt over. NAV kan nok kanskje bidra til å hjelpe deg ut i en roligere jobb som passer bedre for deg. Det viktigste er jo at du er i arbeid som ikke går utover helsa og at du kan bidra i samfunnet.

 

Det er mange utdannelser du kan ta som fører til en rolig kontorjobb. Er du god med tall kan du f.eks bli økonom, sekretær for mindre firmaer. Det er mange muligheter. Om du ønsker utdanning anbefaler jeg deg å snakke med en karriereveileder før du søker studie.

 

Vil også nevne at med rett utdannelse kan du også jobbe hjemmeifra. Om du er litt kreativ kan du skape ditt eget firma med hjemmet som arbeidsplass

Endret 11. oktober 2015 av Mearrasámi

[vivana]

Hvis du gruer deg på grunn av det sosiale, da er det ikke latskap. Som andre sier, finne en passende jobb

[Ginny]

Så lenge du ikke forventer å kunne leve på div stønad er det jo ingenting galt med at du går hjemme. Hvis det er det du vil her i livet, så er jo det en ærlig sak. Det er først når folk forventer at staten og andres skattepenger skal dekke latskap at det blir et problem. 

 

Men som er nevnt her kan jo utdanning være et alternativ. Hva med regnskap? Det fins vel alt fra fagutdanning til master innenfor feltet, så da er det jo bare å velge det som passer deg. Kanskje noe over nett og, hvis du trives best hjemme? 

[AnonymBruker]

 

Jeg har jobbet innenfor helsesektoren, restaurantbransjen og i barnehage.. 

Anonymous poster hash: 42557...b24

 

Kanskje du trives bedre i en jobb med mindre menneskekontakt? Der du ikke jobber så tett "på" og "for" andre? Ikke blir så "synlig"? 

 

Anonymous poster hash: 1aead...ed3

[AnonymBruker]

Hva med arkivjobb?

 

Anonymous poster hash: 55efb...7bb